Behov for å bli akseptert

Jeg har alltid vært en person som har brydd meg mye om hva andre tenker og mener, noe jeg vil si er både positivt og negativt. Jeg synes det er viktig å høre på hva andre har å si, for konstruktiv kritikk tror jeg alle mennesker bare har godt av. Jeg sliter likevel mye med å ikke bry meg om de tingene som faktisk ikke er viktig. Som hva mennesker som ikke kjenner meg sier om meg og hvilken oppfatning de har av meg. Jeg vet selv at ikke alle kan like meg, for akkurat nå er det rundt 500.000 mennesker som har forskjellig oppfatning av meg. 

Jeg har spurt meg selv et par ganger om jeg egentlig har skjønt hva jeg har vært med på. Jeg blottlegger meg selv på TV der jeg blir filmet 24/7. Jeg viser mine gode og dårlige dager. Jeg har vært både stresset, sur, lei meg og skuffet, og disse sidene skal vises til så utrolig mange mennesker. Jeg har også vært full på TV, og hvor mye rart kan man ikke finne på å si å gjøre når man har litt alkohol innabords? Jeg vet selv at jeg alltid har vært meg selv mens jeg har vært i Mexico, og det er selvfølgelig det viktigste. Jeg vet ikke selv hvorfor jeg har et behov for å bli “godtatt”, det er nok bare usikkerheten min som snakker. Når jeg tenker tilbake så har jeg vært usikker så lenge jeg kan huske, så kanskje jeg egentlig bare har godt av denne utfordringen. For jeg kan faktisk ikke bry meg om hva alle tenker og mener nå mer, for da kommer jeg til å slite meg selv ut. 

Jeg tror nok ikke jeg er alene med å føle det sånn som jeg gjør. Vi lever tross alt i et samfunn der antall likes og følgere på instagram har alt å si. Der vi har et sterkt behov for å vise frem et perfekt liv til følgerne våre. Der det er flaut å snakke om følelser i tilfelle vi blir avvist. Det er egentlig ganske trist. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå