ANGRER JEG PÅ TATOVERINGENE MINE?

Categories Personlig

Det som er litt morsomt er at hver gang jeg forteller at jeg har en tatovering så kommer det nesten som et sjokk. Hvorfor kan jeg ikke forstå, for jeg føler ikke man må ha et spesielt utseendet eller stil for å ha tatovering. Jeg føler tatovering er noe de fleste har. Jeg kjenner flere med tatovering enn uten, litt morsomt egentlig. For dere som ikke visste at jeg har tatovering så har jeg både på ankelen og skulderen. Den første tatoveringen tok jeg da jeg var 16 år gammel, og den andre tok jeg da jeg var 18 år gammel. Litt for ung til å bestemme noe som skulle være på kroppen min for resten av livet if you ask me. Den jeg har på ankelen hadde jeg egentlig tenkt å ta på underarmen, TAKK gud for at jeg aldri gjorde det. Jeg var livredd for å angre, og da hadde det vært kjipt å ha en så synlig tatovering. Jeg vet ikke hvor kult det hadde vært å gått rundt med “Utøya 2011” på armen min nå. En veldig “privat” del av livet mitt som jeg ikke ønsker å vise frem så tydelig. 

UTØYA 22.07.11
Som veldig mange andre valgte jeg å ta en tatovering etter Utøya. På dette tidspunktet følte jeg at jeg ville ha noe som minte meg om denne hendelsen på både godt og vondt. Skal jeg være ærlig med dere var dette en lite gjennomtenkt tatovering som jeg bestemte meg for å ta på under et døgn. Jeg hadde ingen anelse om hvordan den skulle se ut eller hvor den skulle være, det eneste jeg var sikker på var at den skulle være enkel. Det er ingen hemmelighet at denne tatoveringen betyr mye for meg, men jeg hadde absolutt ikke tatt den igjen om jeg hadde fått muligheten nå. Jeg angrer ikke, men jeg har rett og slett ikke behov for å ha en tatovering på kroppen mer. Jeg skulle gjerne ønske at jeg kanskje hadde ventet noen år til, for det er utrolig vanskelig å vite om du tar det rette valget eller ikke når man bare er 16 år. 

HEROES
Denne tok jeg da 18 år gammel. Jeg mistet pappa da jeg var 14 år gammel, så mistet jeg Sondre på Utøya. Jeg hadde derfor lyst på en tatovering som var til minne for dem. Det morsomme er at de fleste tror dette er en harry tatovering jeg har tatt i fylla på grunn av “heroes”, det er den absolutt ikke. Det var utrolig vanskelig å skulle finne en tatovering som passet til to mennesker som hadde så forskjellig betydning i livet mitt. Jeg bestemte meg for å tatovere “heroes” da begge var og fortsatt er helter i mine øyne. Dette er en tatovering jeg aldri kunne angret på da har en så spesiell betydning for meg, MEN jeg angrer på at jeg ikke tok noe annet. Tatoveringen er veldig stor og ikke minst synlig, noe jeg ikke er så fan av. Jeg skulle heller ønske jeg tatoverte forbokstavene, S&S for eksempel. Det er uansett ikke jeg kan få gjort noe med nå, den er og vil for alltid være på kroppen min. 

19 kommentarer

19 thoughts on “ANGRER JEG PÅ TATOVERINGENE MINE?

  1. Har du skrevet ett innlegg om utøya?
    Og hvem var Sondre?
    Synes du er sykt tøff som tør å være åpen om så mye og faktisk stå for den du er 100%. Også er du latterlig pen, girlcrush nr 1

  2. Hei. Likte deg ikke så veld8g godt på ph.. Men når eg begynte å lese bloggen din, endret det seg. Du virker faktisk som en veldig ok jente! Kan du lage et innlegg om topp 5 eller 10 ting du verdsetter høyt?
    Og hvem er Sondre?
    Stå på, Sofie.

  3. Jeg liker begge tatoveringene dine veldig god og du har en forklaring på hvorfor du har tatt dem, og det liker jeg❤️
    Det er bra at du tør å åpne deg å snakke om det☺️
    Du er flink og stå på videre 👍🏼
    KLEM

  4. jeg skjønner ikke helt hvorfor du angrer på noen av tatoveringene dine.. Jeg syns begge er kjempe fine og enkle! Du sier du ikke ville gjort det “om igjen”, men hvis jeg var deg ville jeg tenkt det STIKK motsatte. Du tok de tatoveringene der og da fordi det er et minne og noe du så på som viktig i ditt liv. Det vil for alltid være et godt/vondt minne for deg, men et minne som betyr noe. Ta det videre å bær det med stolthet! ikke annet..

  5. Min bror, som driver stort som tattoo-kunstner etter mange år i bransjen, har fra dag én konsekvent avvist alle under 18 år. Om det så er en på 17 1/2 i følge med foreldre, så er det ikke snakk om at han gjør noe unntak når det kommer til den aldersgrensen. Han forklarer det med at en som 16 åring ikke er moden nok til å avgjøre om den eller den tattoveringen er noe en ønsker å gå rundt med for resten av livet, og et foreldresamtykke er helt irrelevant når det kommer til hjernens utviklingstadie. For ham, er det en ekstrem greie at ingen skal angre på en tattoo fra ham.
    For meg har det imidlertid virket litt sært, siden det ifølge gjeldende praksis i bransjen forøvrig er tillates for 16 åringer med foreldresamtykke, men når jeg leser hva du har skrevet her, er det kanskje ikke så dumt alikevel..(?)

  6. Kristine: Så hyggelig å høre at du har endret mening om meg 🙂 Jeg er egentlig en veldig OK person. Hvordan man er inne på hotellet føler jeg ikke kan sammenlignes med virkeligheten, da det vi er med på et spill og et reality program. Det er meningen at det skal være mye drama, kontrollering og at de setter oss opp mot hverandre.

    Sondre er en kompis jeg mistet på Utøya!

    Tusen takk <3

  7. Bare tips for fremtiden hvis du vurderer å tatovere S&S: de som kjempet for jødeutryddelsen i tyskland under 2. verdenskrig forkortes til SS, så det kan fort bli mye misfortåelser rundt det hehe:)

  8. Kleint beklager…utøya 2011. Off for et trist og ikke minst kjedelig såkalt minnetatovering. Tenk om alle som kom fra krig til Norge hadde tatovert krigen navnet på hjemmelandet i byen?!
    blæh mye klent med den tatoveringen tror det blir første og siste gang jeg besøker denne bloggen flaaaut…ellers virker du som ei fin jente ble bare så flau over det jeg så..

  9. Det er litt morsomt egentlig, vi er litt like. Jeg er en slik person som kan knytte meg til litt rare,spesielle ting. Jeg vurderte om jeg skulle skrive det eller ikke, for jeg har ville hatt det for meg selv, men hvis det er 1% sjanse for at Sofie (deg) kanskje kan se dette skal jeg skrive det allikevel.❤️
    Da jeg valgte å tatoo, valgte jeg å skrive “M A”. Det sto for “Mitt Alt”, for det betydde alt som betydde noe for meg, som fortsatt bare jeg kan si hva betyr for meg. Mitt Alt er alt som jeg har mistet og fortsatt holder fast i❤️Akkurat som du valgte å skrive “heros”, som er for faren din og Sondre, og bare du kan si hvem de “heros” er. Alle vet kanskje hva “heros” betyr, men akkurat den som står på skuldra di, betyr Sondre og faren din❤️
    Klem

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *