ET FREDFULLT STED

Categories Samfunn

Klokken 02.00 natt til søndag gikk jeg gjennom regjeringskvartalet. Det er rart å tenke på at en dag for 6 år siden ble livet mitt snudd på hodet. Beviset på hva som har skjedd er fortsatt synlig. Akkurat som et arr, som alle kan se. Jeg har også arr, det er bare ikke like synlig. Mine arr gjemmes ikke bak knuste vinduer og papp som dekker til vinduene. Mine arr gjemmes bak smil, latter, humor og glede. Hadde mine arr vært like synlig som bygningen, ville dere sett tårer, redsel og frustrasjon. 

Av en eller annen merkelig grunn finner jeg fred et sted jeg ikke burde kjenne uro. Det er et eller annet med akkurat dette stedet som gir meg ro. Det er ikke første gangen jeg velger denne ruten hjem, kun for å reflektere litt. Det er deilig å kunne legge bort tanker som blogg, stress og livet. Det er deilig å kunne kjenne litt på følelsen som gir meg smerte. Jeg trenger å kjenne denne følelsen. Det er min terapi. Jeg trenger ikke snakke, bare føle. Noen ganger er det nok. 

I dag våknet jeg til en video dagbladet hadde lagt ut 22.juli for 5 år siden. Jeg fikk se bilder og videoer fra det mest fredfulle stedet jeg kjenner i Oslo. For 5 år siden var det alt annet enn fredfullt. Det var blod, tårer, redsel og tapte liv. Når videoen kom til Utøya måtte jeg stoppe. Jeg klarer ikke se hva jeg faktisk har vært gjennom. Jeg husker likene, redselen, sårene og blodet. Jeg husker følelsen av døden. Følelsen av og aldri skulle se mamma igjen. Hvordan kan jeg føle fred et sted der friheten ble brutalt revet vekk? Kanskje for at jeg ikke var der. Kanskje for at jeg ikke kjente redselen dere kjente. Kanskje for at jeg ikke kjente trykket av en bombe. Kanskje for at jeg ikke kjente glasskårene på kroppen min. 

Jeg tenker ofte på dere, for dere ble glemt. Det var ikke brutalt nok, det var ikke vondt nok. Terroren er omtalt som “det som skjedde på Utøya”. Hva med dere ? Hvor ble dere av? Dere som var på jobb. Dere som gikk i gata. Dere som uheldigvis befant dere på feil sted til feil tid. Hvem tok vare på dere? Vi var ungdommer og barn. Vi ble skutt på og drept. Det var brutalt, og det er brutalt. Men det var en bombe også. Dere kjente også på terror. Dere mistet livet, samtidig som dere også mistet noen dere bryr dere om. Dere har slitt med angst. Dere har vært lei dere. Dere har vært sint. Akkurat som oss. 

Kanskje det er derfor jeg føler fred på et sted jeg ikke burde. For jeg har glemt. Glemt hva som egentlig skjedde. Glemt at samfunnet har glemt dere. For det ikke var brutalt nok..

28 kommentarer

28 thoughts on “ET FREDFULLT STED

  1. Kan ikke en gang forestille meg hvordan du har det, skal på 22. Juli senteret i morgen med klassen og jeg kommer nok ikke til å forstå hvor forferdelig det var like mye som deg, men jeg håper jeg vil forstå det bedre. ❤️❤️

  2. Veldig bra skrevet <3 men ser du har skrevet feil, for det står 5 år siden, men det er jo 6 år siden det skjedde..

  3. Veldig fint skrevet😍 Men jeg lurer på en ting; hvor er den hvite boblejakken din fra? Jeg har lett overalt etter den og når du hadde den jeg bare omg

  4. Du er en av de mentalt sterkeste jeg vet om, og et stort forbilde for meg. Du skriver så utrolig godt, og det er lett og forestille seg det du forteller om, selv om jeg vet at det ikke er mulig å skjønne det du har vært i gjennom. Fortsett med det du gjør, du er fantastisk!<3

  5. Så stolt av deg som kommer deg videre i livet!! Etter alt du har vært gjennom er du sykt stærk!! Du er et stort forbildet😍😍😍

  6. Er ofte inne å besøker bloggen din, og jeg berundrer ståpå-motet ditt!! Du er utrolig sterk som står opp for dine meninger og klarer å skrive om den mest vonde opplevelsen din.. Stå på videre sofie❤️❤️

  7. Husker 22 juli så godt, bor like ved regjeringskvartalet og skulle ta en buss som har stoppested rett utenfor, akkurat i det bomben gikk av.
    Rakk ikke denne bussen og bestemte meg for å ta neste, satt på rommet mitt og så mot vinduet, akkurat i det bomben gikk av..
    Skikkelig skummel opplevelse, helt annerledes enn jeg hadde sett for meg. Skikkelig trykk og alt ble stille, kunne se vinduet bøye seg..
    Du er sterk Sofie, bra du på en måte kan bruke skriving som en slags terapi 💕

  8. Kjempefint skrevet! Det er veldig fint at du som har dine egne opplevelser knyttet til 22 Juli velger å rette blikket mot de vi hører aller minst om. De som døde, mistet noen eller overlevde ved Regjeringskvartalet. Det er helt sant at vi hører desidert mest om Utøya, samt dere som omkom eller overlevde der. Mens at såret i hjertet av Oslo ofte blir sotte til siden.

  9. Når jeg leser det du skriver om dine opplevelser, når jeg får komme inn i hodet ditt å være så nær tankene og følelsene dine er det utrolig sterkt! Du har et talent for å skrive, dette innlegget minnet meg oppriktig om bøkene til Jo Nesbø, du har en evne til å fange leseren akkuratt slik som ham. Du er sterk, men ikke minst et medmenneske som gjør den brutale virkeligheten ekte, håper du aldri lar noen stoppe deg, fordi jeg tror du kan nå langt!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *