Det er ikke meg du tar med hjem til svigermor og far. Det er ikke meg du planlegger en fremtid med. Det er ikke meg du vil stifte en familie med. Det er ikke meg du kjøper en leilighet sammen med. Det er sånne som meg du burde holde deg unna.
“Du kan ikke elske noen før du har lært å elske deg selv” Vondt, men sant. Jeg elsker ikke meg selv. Hvordan kan jeg egentlig elske meg selv etter alt? Jeg elsker ikke angsten min, nervene mine, tankene mine eller redselen min. Jeg elsker ikke fortiden min, Utøya, pappas død eller rastløsheten min. Jeg hater det. Jeg virkelig hater det.
Så hvordan kan jeg egentlig forvente at noen andre skal elske det? Hvordan skal et annet menneske elske det jeg hater mest? Hvordan skal noen kunne elske temperamentet mitt som kommer uforventet? Hvordan skal noen kunne elske det at jeg er sliten hver eneste dag? Hvordan skal noen kunne elske en som daglig sliter med angst og stress? Jeg er vanskelig å elske og jeg er vanskelig å forstå. Det er vanskelig å forstå seg på angst og traumer om en ikke har opplevd det selv. Det er også vanskelig å være med en som ikke forstår.
“Morten kommer til å gjøre det slutt med meg” sa jeg til Andrea her om dagen. For hvem kan elske en som ikke elsker seg selv?
Jeg føler meg så.. naken
du er så sterk <3
Sant det du sier ifh til at man burde klare å elske seg selv. Men jeg tror det er mye mere enn hva du tenker som Morten seg i deg, enn angsten, tanker, nerver også vidre! Han ser ei utrolig sterk jente, som er vakker på både innsiden og utsiden. Jeg tror ikke han kommer til å slå opp. Fordi han kommer til å takle det, og det gjør du også❤️ Du er nydelig på alle måter sofie! Digger måten du er på!
du er Sterk 😀
Du er sterk❤️ Men prøv å tenke meir posetivt, så kanskje livet ditt blir meir positivt? Eg tviler på at ein så god gutt/mann som Morten ikkje vil slå opp med deg…dokker er liksom eit perfekt par😍
<3 <3
Jeg forstår deg. Selv om jeg ikke har gjenomgått noe av det du har gått igjennom.Men jeg vet hvordan det er å føle en redsel.å ikke føle seg trygg og se på st noen har d vondt at du blir truet med livet.jeg skjønner det❤️💔 jeg skjønner deg så jævla godt.Jeg er så syykt glad for at du klarer og dele dette med hele verden.Du skal huske dette Sofie..Du skal være stolt av deg selv uansett og vite det at du er perfekt på din måte.ingen skal bryte deg ned.Bare fordi de er sjalu på deg.Det er DU som er FANTASTISK,PEN,MORSOM,Å SYYKT SNILL.💖 elsker bloggen din!❤️
Jeg er enig med deg at du ikke kan elske noen andre før du elsker deg selv, men jeg tror nok ikke Morten hadde valgt deg fremfor millionesvis med andre jenter hvis han ikke hadde visst at du kommer til å elske han en dag, kanskje ikke i dag, kanskje ikke i morgen, men det kommer til å skje❤️ Du er sterk og jeg har troen på deg💪 Det må du også ha, du kan gjøre hva du vil💗 Hilsen en som har troen på deg😘
Kanskje ikke helt kreativt å bruke bboktittelen til Anna så kort tid etter avgjørelsen? Du kunne jo skrevet avkledd eller noe i den dur 🙂
❤️
Kjenner meg så alt for godt igjen😳 Klem til deg❤️
Fineste deg, Morten kommer til å elske deg så lenge du fortsetter å være deg selv. Du er sterk, og en dag vil du lære å elske deg selv også❤️
Liker når du sjelden gang kommer med ærlige og “nakne” innlegg. Det er tøft! Jeg tror at du sliter veldig mye med dårlig selvbildet, kanskje etter alt som har skjedd deg. Men du må enten akseptere det og ikke la det gå utover Morten eller vente på at han slår opp. Konstant behov for oppmerksomhet og bekreftelse sliter ut selv de beste gutta. Du må finne verktøy som du kan ta fram når du har dårlige dager enn å være avhengig av Mortens kjærlighet for å bli glad i igjen. Du velger selvsagt helt selv om du vil ta kommentaren min som kritikk eller som et godt råd. 🙂
Vi alle har røde og grønne tanker. De røde er de som trykker oss ned, som bare er negativt.
Men de grønne er de viktige som holder positiviteten oppe! Prøv å finn de, og ikke la de røde ta over helt. Du klarer det! Du er sterk! Ikke gi opp med å finne de grønne tankene. Husk at du har mange som støtter deg, selv hvis du ikke tenker over det <3
Jeg har hatt det slik i mange år. Jeg har vært deprimert og hatt angst. Ikke sånn angst at jeg ligger på gulvet og skjelver, men sånn at jeg har sett meg i speilet og tenkt “herregud, enn at jeg er stuck med dette utseendet”, og virkelig ikke greide å leve normalt med det. På det verste har jeg hatt depersonalisering/derealisasjon, altså en følelse av at jeg ikke passer inn i utseende mitt. Sånn er det når man er så misfornøyd med seg selv, og har et bilde i hodet av et ideal du heller ville matchet.
Morgenene var verst, jeg greide ikke å stå opp og starte dagen. Jeg tenkte at jeg ikke orket å leve en dag til med meg selv. Det hjalp ikke å sminke meg og ordne meg, da fikk jeg bare enda mer angst fordi jeg skjulte det jeg var misfornøyd med. Jeg hadde angst fordi jeg visste hva som befant seg under sminken, den nakne meg som jeg hatet så sterkt synet av.
Folk sier at man må ta seg sammen, komme seg ut, så glemmer man det. Men når det er så ille, så hjelper ikke det. Det blir bare verre. Man risikerer å bryte sammen, strigråte, legge seg ned på gulvet og riste – ja, presser man seg når man har angst så skjer det. Man har vært sterk psyksik for lenge. Til slutt greier man ikke mer. Hjernen kollapser.
Jeg har gjort mye dumt som følge av depresjonen. Jeg har vært veldig lettpåvirkelig, sammenlignet meg mye med andre, og jeg har prøvd å bli en annen. Jeg har jobbet så hardt de siste årene for å være noe annet enn det jeg er. Litt mer sånn. Litt mer sånn. Bla bla bla. Det er skummelt, for det er ikke utseende som endres. Utseende er permanent. Den ekte hårfargen vil vokse ut igjen og ansiktet under sminken er som det alltid har vært. Det eneste som virkelig endrer seg er tankene. Man blir ødelagt. Hjernen blir ødelagt permanent. Det er faktisk helt sant, psykisk lidelse endrer hjernen.
I dag jobber jeg med å akseptere meg for den jeg er naturlig. Jeg jobber med de helt grunnleggende tingene som fin hud i ansiktet (går til legen og får produkter og kurer), og jeg gjør ting som gjør meg glad. Jeg fester ikke mye lenger, for jeg er ærlig med meg selv og vet at jeg drar ikke på byen for å ha det gøy – men for oppmerksomheten. Den oppmerksomheten er ikke sunn. Den oppmerksomheten er fake. Intensjonene er fake. Alt er fake med byen. Isteden tilbringer jeg tid hjemme sammen med bestekompisen min og venninner om kveldene, tar meg av hunden min, vasker og pynter i leiligheten (kjøper inn nye freshe håndklær, f eks) og duller med meg selv.
Det aller viktigste er å ta imot kjærlighet fra de som vil gi deg det. Sånn som Morten, han liker deg kjempegodt som du er. Da må du la han gjøre det, og du må lære å se det samme som han ser. At du er nydelig! Det var sånn jeg greide å akseptere meg. Jeg ville egentlig farge håret svart, for eksempel, men en god kompis av meg har “fetisj” for blondiner, og han fikk meg til å føle meg som en prinsesse akkurat som jeg var. Det har fått meg til å like meg selv mye bedre. Å gi og ta imot kjærlighet er nøkkelen for å ha det godt med seg selv, virkelig. Ta godt vare på og sett pris på Morten, for ekte reale gutter er ikke ofte å finne. Ikke skyv han vekk fordi du ikke tenker at han kan elske deg, for selvfølgelig kan han det – og han kan hjelpe deg å elske deg også.
Lykke til kjære deg <3
Hvorfor skulle han ikke elske en som deg? Du er vakker, ung, smart, klok, skriver veldig flotte innlegg og kan gjøre hva enn du vil for å shape fremtiden din! Du ser det kanskje ikke selv, men for oss lesere lever du drømmen :)! Stå på! Legg fortiden bak deg og lev. Tenk når du står opp om morgenen at du skal klare en ting idag og når du legger deg, legg deg med god samvittighet for at du har gjort nettopp det. Det trenger ikke å være noe stort. Ta en dag om gangen og du vil se at alt blir bedre 🙂
Så sant så sant!
To mennesker som ikke elsker seg selv vil sammen finne ut at de elsker seg selv gjennom hverandre og at de blir selvbevisst på hverandres kjærlighet.
Uansett hvor mørk natten er Sofie,så aldri glem at natten trenger stjernene for å lyse og at stjernene trenger natten til å lyse.
Ekte kjærlighet er det vakreste og gir aldri opp.
Skjønner hva du mener. Jeg tror jeg aldri kommer til å finne noen som kan elske meg siden jeg sliter både psykisk og fysisk med masse sykdommer.. Jeg kommer ALDRI til å elske meg selv, så hvordan kan jeg forvente at noen andre vil gjøre det?
gråt av å lese dette
Får så innmari lyst til å gripe tak i deg igjennom telefonen å gi deg en stor klem. Du må ikke elske alt ved deg selv ❤️ For hvem elsker tanken på å ha mistet noen de er glad i og ikke minst, tanken på det du var igjennom på Utøya? Mistet pappa når jeg var 12, og nå er jeg 22. Håper det kan være en liten trøst at du ikke er den eneste som får utbrudd. Det er viktig å vite at man ikke er alene om ting 💗 Sender deg noen varme tanker og ønsker deg en fin dag! Ordner seg alltid for snille jenter 💎
det du ikke elsker med deg selv er det noen andre som elsker ved deg <3 ting du har opplevd har gjort det til den du er, den Morten elsker 🙂 jeg kan ikke begynne og sette meg inn i ting du har opplevd engang 🙁 ikke kjenner jeg deg heller.. men Morten hadde ikke vært sammen med deg om han ikke elsket deg, så det som har skjedd i ditt liv har formet deg til den du er, og den du er, er den Morten elsker ! <3
Digger deg Sofie❤️ Kjenner meg veldig igjen i alt du skriver her! Men du klarer virkelig å sette inn rette ordene❤️ Morten elsker deg nok for mer enn dette❤️ Det du ikke liker ved deg selv, liker noen andre❤️ Bare vær deg selv så vil de rette menneskene være der❤️❤️
Selvfølgelig kan du elske deg selv Sofie. Du er en fantastisk jente, og det vet du egentlig 🙂 Det er ikke problemene dine som bestemmer om du er verdt å elske eller ikke. Du – er – ikke – problemene dine! Problemene dine definerer ikke deg, og kommer aldri til å gjøre det❤️ Du kan elske deg selv fordi du kom deg gjennom de vanskelige tidene. Du kan elske deg selv fordi du fortsatt kjemper. Du kan elske deg selv fordi du har inspirert tusenvis av mennesker gjennom bloggen.
Du er et godt menneske, men du bærer på en tung bagasje, og da kan ikke folk forvente bare det beste av deg hele tiden. Du gjør så godt du kan, og det er mer enn godt nok❤️ Bagasjen blir ikke lettere, men DU blir sterkere!
“If they took back the pain they caused, you´d lose the strength you gained”
Vondt å lese dette. Kan sikkert være lurt å gå til psykolog, det trenger ikke bety at du er syk. Alle har jo sine problem og om du velger å søke hjelp synes jeg bare det viser styrke 🙂
Jeg kjenner meg så igjen i det du sier. Sliter med mye skyldfølelse når min natteskrekk (hallusinasjoner, voldsom skriking og panikk på natten) skremmer kjæresten min. Jeg har til og med kloret henne i ansiktet fordi jeg i mitt hode så rett inn i øynene på min angriper, og ikke inn i hennes. Har mange ganger tenkt at jeg bare må leve et liv alene, fordi mine traumer, min iboende frykt og mine søvnproblemer vil bare være ødeleggende. Så jeg skjønner deg så inderlig godt.
Så fint innlegg❤️ Heier på deg Sofie! Elsker at du er så åpen og ærlig❤️
hvorfor faen sa bestevenninna di noe sånn?
Håper du og Morten gifter dere😍 kjenner meg igjen i mye av dine innlegg, så vet hvordan ting føles. Men du er fryktelig sterk 🙂
Linn: Tusen takk <3
Anonym: Hun sa ikke det, jeg sa det 🙂
Mina: Tusen takk <3
Det ble veldig mange kommentarer på dette innlegget, og jeg er ekstremt dårlig på å svare på fine kommentarer. Ordene stopper i munnen på meg.. Dere skal uansett vite at det betyr utrolig mye. Dere er helt fantastiske alle sammen <3 i love you
Hei Sofie. Først vil jeg bare si at jeg synest at det er flott at du snakker om psykisk helse her, for det må vi virkelig få mer oppmerksomhet mot, og gjøre mindre tabu å snakke om. Men en ting må jeg bare få sagt, og det er at du må passe veldig på hvordan du ordlegger deg. At du selv ikke klarer å forstå hvordan noen kan være kjæresten din pga dine egne psykiske problemer er en ting, men at du skriver generelt om slike ting er faktisk ikke greit. Da kan du såre så utrolig mange som sitter med samme “problem”, er redde og har tenkt nøyaktig de samme tankene. At du skriver “Hvordan kan noen kunne elske en so daglig sliter med angst og stress?” gjør at i alle fall jeg blir både sint og lei meg. For du snakker da ikke lenger kun om deg selv, men alle som sliter med samme greiene. Og det er så grusomt vondt å lese de tankene man selv har, og da blir det med fokus på psykisk helse feil, og det skaper enda mer usikkerhet.
Jeg er ganske sikker på at du ikke mente det slik, men jeg måtte si ifra, og håper at du ikke tar det for ille opp, for jeg ønsker virkelig å ha mer fokus på slike tema, men det er veldig viktig å trå forsiktig, og være obs på hva man skriver og hvordan man ordlegger seg. For her faller poenget ditt vekk, desverre.