I går etter å ha sett et par episoder av bloggerne satt igjen med en vond men samtidig god følelse. Hvorfor? På grunn av et uforventet møte med meg selv. Hun så ikke ut som meg, men hun oppfører seg helt likt. Jeg fikk plutselig se min egen angst og oppførsel på TV. Kjære Anniken, hadde jeg ikke slitt med angst selv hadde jeg tenkt at du var en skikkelig bitch. Jeg hadde tenkt at kjæresten din fortjener bedre.
MEN, jeg sliter med angst selv. Jeg vet godt at det ikke er han som er problemet. Jeg vet også at det ikke er sokkene hans eller rotet. Det er noe mye større. Det er noe så vondt og så dypt at det å faktisk føle på det er for vanskelig. Det er lettere å skylde på han. Det er lettere å bli sur for litt rot enn angst. Jeg får vondt av han, men jeg får ekstra vondt av deg. Jeg vet at du ikke mener det. Jeg vet så godt følelsen av å føle seg urettferdig og slem mot et menneske man bryr seg så mye om. Det som er enda vondere er at man ikke klarer å gjøre noe med det. På innsiden har du det vondt, men på utsiden er du bare en bitch.
Jeg hadde en gang en veldig snill kjæreste, han minner meg litt han vi kan se på TV. Omsorgsfull, hjerte av gull og tålmodig. Han var også min irritasjon. Han kastet bokserne sine utenfor skittentøyskurven. Han ryddet aldri. Han kunne ikke noe så enkelt som å rydde opp etter han hadde spist. Han sovnet mens vi lå å snakket. Men verst av alt, han var bare snill. Han laget alltid mat. Lånte meg bilen hans. Lot meg bestemme musikk hver eneste gang. Han trøstet meg. Passet på meg. Jeg gikk alltid først, uansett hva det var. Det var likevel ikke bra nok, for han kastet ikke bokserne sine i skittentøyskurven.
Jeg derimot? Jeg var sint. Redd. Frustrert. Stresset. Forbanna. Såra. Knust. Jeg var et jævlig menneske, uten å mene det. Jeg har fulgt deg lenge, og du har aldri gitt uttrykk for å være noe annet enn et godt menneske. Du er et godt menneske med en tung bagasje. Denne bagasjen kan noen ganger ta kontroll. Den tar kontrollen man er livredd for å miste. Derfor skaffer man seg vaner og rutiner, for å føle at man har kontroll over noe. Dere kan derfor tenke dere hvor utfordrende det er når noen kommer å utfordrer dine vaner og rutiner når kontroll er ditt trygge punkt. Du trenger kontroll for å være rolig. For å holde angsten i sjakk. Jeg MÅ ha det ryddig, og klikket derfor når han tuklet med mine rutiner. Ikke ta fra meg kontrollen du også, vær så snill. Angsten vår har kommet av forskjellige grunner, men likevel er den så lik.
Kjære Annikken, du er ingen bitch. Du er tøff. Du er tøff som viser livet fra denne siden så åpent, til så mange mennesker. Jeg vet hvor tøft det er, og jeg vet hvor mye mot det krever. Jeg er nok ikke den eneste med angst satt igjen med masse følelser etter noen episoder av bloggerne. For første gang siden jeg fikk angst møtte jeg et menneske jeg kan kjenne meg igjen i. For første gang på veldig lenge føler jeg meg ikke unormal eller bitch. Jeg tror ikke jeg er den eneste som satt igjen med disse følelsene. Takk.
❤️❤️❤️ Godt skrevet!
Veldig fint skrevet!!
Så fint skrevet! Synes det er fint å se at det endelig er noen som støtter hverandre og ikke bare slenger dritt til hverandre.
Er så lei av at alle bloggere skal fronte angst og andre psykiske lidelser hele tiden. Det er ikke trendy å ha angst. Det gjør deg heller ikke mer unik og mer interessant. Greit nok at det ikke skal være tabubelagt, for det er tross alt mange som sliter. Men må innrømme at jeg rett og slett blir litt irritert når du som Paradise deltager fronter angt. Du er neppe særlig psykisk plaget når du ble vurdert som stabil nok til å være med på pærra. Det finnes faktisk folk som virkelig sliter, og innlegg som dette er et hån til folk som dem.
Enig !!👆
Bet ! Altså jeg blir iritert , jeg har aldri slitt med angst ! Men jeg slet med depresjon etter bestevennen min døde , men ingen andre så det , hvorfor ? Fordi jeg skjulte det bra, hva vet du om Sofie ! Hva hun skjuler , tenker ? Selv om hun var med på pH og Anniken er med på bloggerne , hvorfor kan ikke Sofie slite ? Fordi hun var med i ett program! Altså jeg har lovet meg selv og ikke hisse met så men altså, hva vet du om andre sine liv? Nei huff jeg blir sint! Ordentlig forbanna !! Stå på Sofie <3 du virker som ett fantastisk menneske
Vett du hva, jeg kjenner jeg blir irritert av «Bet»! Jeg sliter mye! To angst diagnoser og jeg har tre personlighetsforstyrrelser. To som ikke er så veldig ille. Engstelig og avhengig den alvorlige å den jeg skåra høyest på er «Borderline» det er søren meg ikke lett å leve med. Men det som gjør meg forbanna er de som skal si til andre mennesker at det bare er tull at de sliter! Tenk deg om 10 ganger før du skriver noe uten å tenke. Sofie, jeg har sagt det før, jeg sier det igjen. Du er god stå på, det er kun du som vet hva som er best for deg! Sterk er du<3
enig m bet
<3
En ting til: det er sånne mennesker som deg Bet, som får oss med psykiske diagnoser til og føle skam og at det er ?galt? og være syk. Får oss til og føle oss mindre verdt. Prøv heller å få forståelse og kunnskap isteden for å dømme andre!
“bet” den kommentaren kunne du ha spart deg for. Det er vel ingen som har sagt at det er trendy å ha angst, og nå har vel ikke akkurat Sofie kalt seg selv unik pga angsten sin heller. Nå finner du på din egen fakta.. Tror Sofie vet litt bedre selv hvordan hun har det både fysisk og psykisk.
Og forresten. Å mene at slike innlegg er til hån for dem som virkelig sliter. Må si at jeg heller syns kommentaren din var det.
SOFIE. Det er var et bra skrevet innlegg. Er fint at noen legger frem dette temaet og snakker om det<3
Jeg har en rekke ganger hatt angstanfall, og går regelmessig til psykolog, pga generelle psykiske plager. Så jeg har full forståelse, noe jeg skulle ønske at alle andre også hadde. Stå på!<3
bet: Unnskyld meg, men når ble angst en trend? Personlige erfaringer og bekjentskaper så vet jeg at de aller fleste synes det er vanskelig å snakke om angst. Det er flaut. Jeg har i mange år selv synes det har vært flaut å snakke om angst. Det burde kanskje ikke komme som et sjokk for deg at jeg sliter med dette når jeg har opplevd terror? Tror du helt ærlig man kan komme unna terror uten å føle det på kroppen? Det er nå 6 år siden, så selvfølgelig har jeg det mye bedre nå.. Jeg ligger ikke i sengen i fosterstilling lengre. Jeg hyler ikke å løper i panikk av høye lyder mer. Jeg klarer 99% av tiden å befinne meg i store folkemengder. Jeg har blitt MYE bedre, men jeg sliter fortsatt. Du kan jo prøve å melde deg på pærra sjæl, så skal du se hvor vanskelig det er å komme gjennom. Jeg ble spurt et enkelt spørsmål, “hvordan har du det nå?” De ba aldri om noe som helst bevis fra lege eller psykolog på min tilstand. Så det å komme med på pærra med angst er ikke et problem 🙂 Det er nok helt spørs hvor ille berørt du er.
For å gi deg et svar, så er det kommentarer som dine som er et hån til folk som sliter med angst. For du sier at med mindre man ikke sliter mye og synlig, så har man ikke angst. Skam deg.
Anonym: Takk for det kjære deg <3
Det gjør vondt å lese, jeg håper virkelig du har det bedre nå! Det er synd å si, men man må nok ha slitt med det samme for å kunne forstå seg på noe slikt. Sånn som vi gjør. Masse lykke til <3 jeg krysser fingrene for deg.
Monja: <3 <3
Monja: Takk Monja <3 du virker utrolig sterk du også!
Nå ble jeg faktisk ganske irritert. Hvem som helst kan ha angst, og selv om man har angst så betyr det IKKE at man ikke er i stand til å gjøre diverse ting. Det BESTE man kan gjøre er å presse på angsten, utfordre seg selv og å prøve helt nye ting. Jeg elsker å se på PH, men kunne personlig aldri meldt meg på selv (kanskje hvis det handler om veddemål hahah), men jeg tror det å melde seg på et slikt program med angst, UANSETT HVILKEN TYPE ANGST, så vil man på en eller annen måte kommer lenger i livet og kunne face angsten bedre. Jeg er 100% sikker på at man lærer ekstremt mye om seg selv ved å være med på PH, man møter nye mennesker, er innesperret og har ikke tilgang til internett. Her går vi igjen inn på angst, inne på PH er det ikke bare bare å gjemme seg bak mobilen så fort man føler seg litt stressa og kanskje kjenner angsten strømme innpå kroppen. Man lærer noe av slike situasjoner.
Jeg er 19 år og har hatt angst siden 8. klasse, og spesielt sosial angst. Synes det? Nei. Kjemper jeg mot det? Ja. Jeg kan møte nye mennesker, jeg kan snakke forran mange mennesker samtidig og jeg kan ta ordet først. Derfor synes det ikke så lett at jeg sliter, men jeg vil vinne over den angsten – noe jeg føler jeg egentlig har klart. Selv om jeg bare vil gå i et hjørne å sette meg eller bare dra hjem når det blir litt mye, så fortsetter jeg å prøve. Jeg har også «feilet» ekstremt mange ganger, jeg kan lett begynne å stamme når jeg prater, skjelve, gråte, zoone ut, og ingen skjønner hva som skjer. Men skal jeg si «sorry har sosial angst, det her e vanskelig for mæ»? Nei. Da er man plutselig ikke sosialt akseptert, men oppmerksomhetssyk. Det er en grunn til at de fleste velger å skjule angsten sin, rett og slett fordi når man først sier face to face til noen (som man kanskje ikke kjenner noe særlig heller) da er man plutselig oppmerksomhetssyk. Så hvorfor det dr tabubelagt er absolutt ikke rart på noen måter.
Dette ble en lang og rotete kommentar, men vi aner ikke hvor mye personene rundt oss EGENTLIG sliter. Det er lett å lyve om at man har det helt fint. Det er lett å lyve om at man skjelver fordi man ikke har drukket nok vann den dagen, men egentlig skjelver av angst og redsel. De som sliter ønsker ikke er negativt press fra andre, man ønsker ikke å bli dømt ut ifra sine psykiske problemer, men det er så lett at det skjer når man står fram om det som er vanskelig.
ååå helt ening!! folk skjønner ikke hvor vondt det gjør, og hvor mye energi det tar. Det er så vanskelig å forklare til andre.. til de spørsmålene til deg og moren din: Har dere noen tips til hva man kan si til andre når de spør hva som er galt, til venner som ikke er så nærme deg osv…
Greit at hun har angst osv, selv har jeg også angsdiagnose og mange flere, men synes hun ofte behandler Anders veldig dårlig. Mye små unødvendig ting å bli sur for synes jeg
Enig m bet
Veldig bra skrevet! Takk for at du skrev dette og forklarer det så bra som du gjør. Det er virkelig vanskelig å ha det slik og vertfall når andre ikke forstår. Felte noen tårer når jeg leste dette fordi jeg kjenner meg igjen, og jeg føler at du klarte å få frem hvordan det er, noe jeg ikke har klart selv. Takk! Klem <3
Du er fantastisk❤️ Er sjokkert over enkelte mennesker som i det hele tatt klarer å skrive noe sånt, som personen over her gjør. Du er et utrolig godt forbilde, Sofie❤️
Utrolig flott skrevet <3 og veldig enig med deg! Det er godt å se at man ikke er alene, samtidig som man får veldig mye sympati for den man ser har det sånn.. stå på 🙂
Alle mennesker er forskjellig bro!! Selvom du mener at det er riktig eller føler det sånn betyr ikke det at det er fasiten!! Det er en grunn for at vi er forskjellige, har forskjellige meninger og føler forskjellig!!! Det er bare å akseptere med EN GANG!! Du som enkelt person sitter ikke med fasiten på alt og andre sine meninger. Vi er forskjellig;))
Så utrolig flott skrevet!
Hva gjør man ikke for klikk på bloggen
Alida: Tusen takk <3
mygaylife: Tusen takk <3
Hvorfor blogger alle med angst?!?! Alt du skriver om angst er det ingen som leser! Bloggere må lære seg å skrive om det som folk liker å lese og ikke gjøre narr av de som faktisk har angst!!!
Vic: Tusen takk Vic <3
Marie: <3 <3 <3 <3
Stine: <3 <3 <3 <3
Bet fan: Ok 🙂
Så om man har angst får man ikke lov til å blogge? Det er det dummeste jeg har hørt! Jeg har ikke hatt noe særlig angst, men jeg har slitt mye med depresjoner. Jeg må si meg enig med mange andre her, det er kommentar som “Bet” skriver som er et hån mot de som sliter. Psykiske sykdommer er veldig tabulagt i Norge, der alt skal være så perfekt hele tiden. Jeg synes det er kjempebra at store bloggere er åpen om dette, da det bidrar til at det skal bli mer aksept for det.
Sofie, jeg synes det er så bra ta du tar opp disse temaene. Skriv gjerne mer om det! 🙂
Anonym: Kunne ikke vært mer enig med deg! Tusen takk <3
Noe så bra skrevet! helledussan, jeg har skikkelig sansen for deg ass, Sofie! stååå på, og ikke vær i tvil om deg selv, du er virkelig flott! Og jeg vil referere til alt det andre som de over har kommentert, utenom “Bet”. Jeg har selv en far som ikke har forståelse for psykisk helse, og akkurat det er noe jeg ikke kan snakke høyt om siden det er min egen far som snakker ned om folk med psykiske lidelser.. noe jeg selv har slitt med – spiseforstyrrelser, depresjon og mye svingninger opp og ned. Men som de andre sier – jeg synes det er BRA at du skriver om det du gjør! All ære til deg <3
Jeg beklager for at jeg skriver dette her(eller spørr om det her) men vet ikke hvor jeg skal skrive det. Jeg søkte nettopp etter noe på nettet, og kom over innlegget til Rene Klevland (ellernosånt) og innlegget jeg kom over, handlet om at folk som er litt større enn andre ikke er deilige osv. At de bør slanke seg og alt det der. Har du lest det? Beklager for at jeg spør om det hehe. Men kan du lese det? Vet innlegget ble skrevet for 4 år siden, men vet ikke om noen bloggere har tatt opp det som ble skrevet.
Digger deg forresten! Du er et forbilde folk kan se opp til
dette gjorde dagen min, endelig er det noen som skriver det som vår kjære Annikken fortjener å høre <3 <3 <3 lovelovelove
Eg bare lurer, når måtte man få en diagnose for å få hjelp? Kan vi ikkje bare hjelpe å støtte dem som trenger hjelp å støtte? Hvorforhandler alt om hvor høyt du snakker om å få hjelp men kan folk ikkje bare spørre venninna i blant om de er Ok? Du må ikkje ha angst for å snakke me noen, du kan bare gå igjennom en tøff periode, kanskje du ikkje er fornøgd me karekteren du fikk på den biologi prøven. Alle har rett å snakke med noen.
Anonym: Hei! Leser ikke bloggen hans, og har aldri gjort det heller. Vet derfor ikke noe om detten innlegget.
Tusen takk <3 <3
Alexandra Skjørstad: Så veldig hyggelig å høre! Tusen takk <3 <3
Jeg er helt enig. Anniken er ikke en bitch. Hun er en bartsj.
Jeg kjente meg så igjen i dette! Du satte liksom ord på hvordan jeg har det, og nå skal min kjæreste få lese dette, slik at han kanskje forstår hvordan jeg har det, for det har jeg ikke klart å forklare med egne ord! Tusen takk Sofie, for at du deler noe så viktig!! ❤️
Maria: Så godt å høre <3 <3
Så bra skrevet!
Dette er MOT!
Å ha angst er da ikke noe å ver flau over?
Er så å si ganske naturligt for mangen.
Anonym: <3