ALT ER BARE KAOS

Categories Ikke kategorisert

Hva gjør man når man ikke klarer å uttrykke følelsene sine? Prøver å ringe mamma, men som vanlig så gikk det ikke. Det er så mye jeg vil si, men jeg klarer ikke. Det er som om ordene bare stopper opp, og uansett hvor hardt jeg prøver så får jeg ikke til å si hva det er. Det eneste som hjelper er å skrive, men skal jeg virkelig dele dette med dere? Hva skal jeg dele egentlig? For helt ærlig så vet jeg faktisk ikke hva problemet er. Alt jeg vet er at jeg er ulykkelig og forvirret. 

Du har vært rastløs helt siden Utøya, Sofie” Faen som jeg hater 22.juli. Faen som jeg hater å høre at Utøya er problemet, for det er et problem jeg aldri føler jeg klarer å gjøre noe med. Hva faen skal jeg si da? “Hei, jeg har angst, depresjoner, er redd for alt i verden og plages enda med blod og døde mennesker”? Jeg kunne godt å ha sagt det, men det er det som ligger bak jeg ikke klarer å snakke om. Hva gjør angsten med deg? Hva er du redd for? Hvorfor tror du at du er deprimert? Hva gjør deg deprimert? Hva skremmer deg? Det vrenger seg i hele kroppen bare ved å skrive disse ordene. 

For vet du hva? Det er så jævlig mye som gir meg angst. Det er mye som gjør meg deprimert. Det er enda mer som gjør meg redd. Men akkurat hva det er, nei det kommer jeg nok aldri til å si. Hvordan skal jeg klare å åpne meg om det som er mest vondt? Jeg har prøvd så mange ganger, men det virker som om at dette er noe kroppen vil holde for seg selv. Jeg håper og tror at man en dag kan bli frisk av å bare bearbeide i stillheten. Jeg håper det

Hvorfor er det sånn at alt dette blir så forsterket akkurat nå? Det har selvfølgelig noe med denne dumme mørketiden å gjøre. Jeg vet jeg ikke er alene, og jeg synes oppriktig synd på alle dere som sliter med det samme. Jeg var mye sykemeldt i disse månedene da jeg jobbet. Det er kanskje ikke lov å si, for gud forby de menneskene som sykemelder seg. Stakkars oss skattebetalere. Jeg er evig takknemlig for at dette er jobben min nå, for jeg vet hvor tøft det er å komme med sykemeldingen på jobb. For å ikke tenke på alle som snakker om deg dagen etterpå. 

Dette var meg i det jeg begynte å skrive dette innlegget. Jeg tror ikke dere vet hvor mye jeg gråt. Jeg har holdt så mye inni meg de siste ukene, og alt bare kom ut nå når jeg begynte å skrive. Jeg er bare føler meg så utrolig lost, noe som er utrolig vondt og frustrerende. Jeg er plutselig havnet i en situasjon der jeg har vanskeligheter med å vite hvor jeg ønsker å bo, og helt ærlig hadde jeg aldri trodd jeg kom til å være i denne situasjonen så tidlig. Det er vanskelig for Morten ikke ønsker å flytte, noe jeg forstår så godt. Jeg vil ikke at han skal føle seg like ensom som jeg ofte gjør i Oslo. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skulle gjort uten Andrea, Martine og Morten. TENK hvordan Oslo-livet ville vært da. Jeg har mye å finne ut av, og mange valg jeg må ta. Til syvende å sist så er det meg selv jeg må tenke på, men Morten og jeg må selvfølgelig komme til enighet. Jeg har uansett verdens beste jobb, noe som gjør at det å bo i forskjellige byer ikke er et problem, bare se på Martine og Aleks. 

Dette er meg akkurat NÅ. Vet dere hva som fikk tårene til å slutte å trille og smilet på plass? DERE. Jeg har åpen Snapchat (sofieeec), og for å distrahere meg selv litt fra alle tankene som kom mens jeg skrev dette innlegget, åpnet jeg snaps fra dere. Herregud så mange flotte mennesker jeg har som følger meg, dere helt fantastiske. Jeg trodde helt ærlig ikke at noe skulle gjøre denne dagen bedre, men dere reddet meg. Jeg fikk høre alt fra at jeg var så pen, fin uten vipper, forbilde og at jeg hang dorullen den riktige veien. Dorull kommentaren fikk meg til å begynne å le så mye at jeg ikke klarte å være lei meg mer. Takk dere. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skulle gjort uten så mange fantastiske mennesker ♥ PS, dette er det siste deppeinnlegget på en stund. Måtte bare få det ut.

80 kommentarer

80 thoughts on “ALT ER BARE KAOS

  1. Du griner hele tiden etter du tok av vippene dine..
    SÅ krise å ikke ha lange vipper liksom!👌🏽

  2. Fine Sofie! Stå på gurl! Du viser ekte girl power, du er et ekte forbilde! Love you❤️❤️

  3. Anonym; hvis du tror det her handler om vipper så har jeg lyst til å trille noen tårer for deg, for da skjønner du lite da. Må være fantastisk å ha levd et så enkelt liv at du ikke skjønner hvordan traumer kan påvirke på alle mulige rare måter i ettertid.

  4. Du som er anonym bare drit i Sofie er sterkere enn deg spesielt når du prøver å trykke henne ned for å komme høyere selv og Sofie ikke ta deg nær av hatets de har det vondt inni seg bare og håndterer det dårlig

  5. Dette er en av grunnene til at favoritt quoten min er «evryone fights a battle you know nothing about. Be kind, always» Har opplevd utrolig mange ganger at folk har misforstått meg og vært slemme fra første gang jeg møtte de. Men de skulle bare visst…

  6. Høres vondt ut, føler m deg 😉
    Har du prøvd hypnose?
    Har du eks vært tilbake på øya i etterkant, tror du det kan hjelpe? Skjønner også om det er det siste du kunne tenke deg, men noen kan ha godt av å oppsøke stedet som forårsaker traumer som en del av behandlingen.
    Stå på Sofie! Du er så flink som klarer dele dette på bloggen din. Ingen forventer at du skal vise styrke hele tiden etter det du har opplevd, ta små steg og len deg på dine nærmeste.

  7. Du er sterk Sofie!! Dette høres litt rart ut, men du kan jo prøve å skrive dagbok.. Haha i know, dagbok liksom.. Men altså da får du skrevet ned alle følelsene du har, og du kan uttrykke følelsene dine. Dette hjalp meg etter at mamma døde, så anbefaler det, selv om det høres teit ut!
    Hilsen ei på 15 år

  8. Sofie du er fantastisk! Du fortjener ikke all den drifta du har fått nå i det siste❤️ DU FORTJENER SÅ MYYYYYEEEEEE BEDRE!!!!

  9. Jeg digger deg så sterkt Sofie! Du er mitt største forbilde. Det er lov å gråte, og jeg er helt enig i at det hjelper å skrive! Håper jeg får en like fin jobb som deg om noen år. Jeg ønsker deg en fin fremtid sofie❤️❤️❤️❤️

  10. Du er sterk Sofie!
    Utrolig flott at du skriver om angst og depresjon, sliter med dette selv og hater at det er så tabulagt (føler det ihvertfall sånn).
    Så utrolig kult at du klarer å åpne deg sånn!!

  11. Det er vondt å ha det vondt, det skjønner jeg, men du MÅ finne deg en profesjonell å snakke med! Du har vært igjennom mer enn det er mulig å takle på egenhånd. Jeg er litt bekymret for at du kommer til å slite enda mer i fremtiden om du ikke får hjelp til å sortere tankene dine. Klem:)

  12. Okey, først må jeg starte med at jeg har vært inne i den fasen du har før. Man blir stressa og klarer ikke takle ting så bra. ❤️Denne fasen er over for meg, og jeg har det helt fantastisk nå og livet kunne ikke blitt bedre. Jeg har fått meg jobb i en cafe og har en veldig fin leilighet. Jeg tror du bare må slippe deg løs og leve livet som du vill💋Og en ting til er at du er helt ufattelig pen og nesa de er langt ifra stygg, du har et så pent fjes og hele deg er en fantastisk person. Bare ta vare på deg selv og lev livet akkurat nå før du ikke kan det❤️You go girl!!!

  13. Du er så sterk Sofie! Stå på!❤️❤️ Du er et stort forbilde for mange og du har holdt deg så sterk, fortsett med det!!❤️❤️

  14. Ååh, kjære deg det er godt å få slike følelser ut! Og jeg forstår deg så utrolig godt, at det er vanskelig å formulere følelser! Jeg er så utrolig enig med at det er enklere å skrive det uavbrutt på bloggen, så får man sagt det man føler, uten at noe skal komme i veien for å bli tatt på alvor!
    Du er sterk! <3

  15. Heidu..
    høres ikke ut som du har det så bra, jeg har selv slitt med ptsd, og var veldig rastløs pga redselen for å være på samme plass over lengre tid 😕 Var også livredd for å gå i terapi, for jeg tenkte at jeg aldri kom til å få pratet ut om det. Og vet du hva? Nå angrer jeg fryktelig på at jeg ikke gjorde det tidligere, traumeterapien var det tøffeste jeg noen gang har vært igjennom..
    men så ABSOLUTT verd det! Har endelig fått tilbake livet mitt, og rastløsheten er ikke like tydelig lengere!
    Jeg var selv fryktelig langt nede, men klarte å reise meg igjen!
    Og jeg vet at du også kommer til å få til det! Men dette er ikke noe man klarer på egen hånd!
    Husk at det er styrke i å be om hjelp❤️
    Jeg har trua på deg!

  16. Er så stolt over at du klarer å sitte å dele dette med flere 1000 mennesker, du er mitt forbilde åh takk Gud for det❤️❤️ At du har klart å kjempe så langt og enda ikke har gitt opp håpet er utrolig rørende. Hva skulle jeg gjort uten deg? Lyser opp dagene mine med et smil eller en kommentar, hver eneste gang det kommer et nytt innlegg på bloggen din blir jeg starstrucked og har ikke tid til noe annet før det er lest.. hvordan klarer du å gjøre så mange mennesker lykkelige? Så kjære sofie jeg vill bare si at du er utrolig herlig, du er fin uansett hvor stygge bilder du prøver å legge på bloggen din, du er også kjempesterk etter det du har opplevd.. du fortjener så alt for mye tilbake.. jeg har så lyst å møte deg, men det er så langt til Oslo herfra.. men ahh jeg vill gi deg en stor god klem for en så ubeskrivelig jente/dame er ikke lett å finne❤️❤️❤️ Håper du fikk et smil rundt munnen mens du leste dette og vi setter så stor peis på deg.. værsåsnill å husk dette❤️❤️❤️❤️

  17. Ååå fineste du :?( nå fikk jeg et sterkt ønske om å gi deg en stor klem! Jeg håper jeg møter på deg en gang, da skal jeg seriøst stoppe deg og spørre om det går fint at jeg gir deg en stor klem…
    stå på Sofie<3 ikke vær redd for å vise følelser. Alle oppegående mennesker vil forstå deg til 100! Ikke fortrengt noe som helst, bare få ut alt akkurat når du føler for det<3
    STOR KLEM!

  18. Jeg forstår frustrasjonen din angående at 22 Juni fortsatt skaper problemer for deg så inderlig godt. Brukte mange år på å direkte nekte at mine traumer skulle ha noe som helst innvirkning på livet mitt. Jeg stoppet å gå til terapi, og rett og slett prøvde å “leve traumene bort” ved å fokusere 100 prosent på studier. Men tro meg det tar deg igjen uansett, og det er først nå etter fullførte studier og ett år med terapi at jeg plages mindre av det. Min voldsomme paranoia er mye svakere, jeg våkner ikke ropende og skrikende midt på natten, og jeg har ikke lengre perioder hvor jeg føler at alt er håpløst. I fjor på denne tiden hadde mine traumer total kontroll over livet mitt og styrte det akkurat dit de ville. Nå har jeg kontroll over traumene, og jeg har ikke vært nedstemt på flere måneder. Vær så snill å oppsøk hjelp og ikke tillat deg selv å slutte å gå selv om du føler at det er til ingen nytte. Jeg trodde det, men jeg ga et løfte til familien at jeg skulle fortsette, og det har seriøst reddet min situasjon.
    Jeg ønsker deg alt godt, og det er en grunn til at du har disse periodene med voldsom tristhet, og du kan bli kvitt det!

  19. Kanskje du føler deg deprimert og får angst de gangene har det gøy med vennene sine uten deg? Redd for å miste han? Jeg har bare lagt merke til at hver gang du føler deg nede, gjør Morten noe morsomt uten deg. Håper du finner ut av det så det ikke tærer på forholdet deres.

  20. Vettu ka, eg synes det e bra at du tørr å skrive så åpent å ærlig på bloggen å faktisk vise Koss ting e for deg og for du og e bare et menneske. Eg synes du e tøff som faktisk e så ærlig, og forresten så ser du kjempe bra ud uden vipper! Og den nasen din e det ingenting gale med! Du ser kjempe bra ud!

  21. Sofie, ja, jeg skjønner du er forvirret. Du plages med angst og depresjoner. Men hva vet du egentlig om det?? Du jobber hver dag, går ut m venner, reiser og vet ikke hva? Tror du det er å ha problemer. De er så små ift til meg og mange andres situasjon. Det er et i lands problem. Jeg har ligget til sengs av angst i fleeeere år. Seksuelt misbruk, , psykisk syke foreldre som hata barnet sitt. Dyretragedier i hjemmet. Bare en brøkdel. Snill mann som holder ut, selv ute av stand til å ta vare på vår datter, gå på butikken er utelukket. Er høyt utdannet med tidligere lederstilling. Tenk deg litt om hvordan du bruker disse diagnosene, det blir feil for oss som virkelig har det. Take care

  22. Mørketiden er helt forferdelig for meg og.. alt blir så utrolig vanskelig uten at jeg helt vet hvorfor .. jobber selv i helsesektoren og hater hver gang jeg må ringe inn å si at jeg er “syk” for jeg vet hva de på andre enden tenker. Men samtidig så kan di umulig forstå noen ting.. det er ingen som gjør det. Kun meg selv.
    Du er utrolig sterk, et helt fantastisk menneske og jeg skulle gjerne kjent deg i virkeligheten.. tror du er en fantastisk venn som alle trenger i sitt liv.
    Stå på videre og lukk ørene for di fæle folkene for di er ignorante mennesker som ikke forstår. Er ikke deres skyld engang. Men folkens ; spre kjærlighet, ikke hat.
    Håper du får en nydelig dag Sofie, og husk dette er din kamp og hold deg rundt mennesker som får deg til å smile. Du er nydelig❤️ Klem

  23. jeg vet ikke hvordan det er og slite med angst, men jeg vet hvordan det er når det kommer til depresjon…
    jeg får helt vondt av deg når jeg leser dette, jeg får så vondt av deg, for dette er ikke noe du fortjener <3 du fortjener ikke slite med dette, tenke på så mye og være så redd... <3 jeg håper tiden blir bedre og livet lysere <3

  24. Hei 🙂
    Vet du ikke ønsker å snakke så mye om trening og kost på bloggen. Men lurer veldig på hvordan det er best å trene lårene (helst forbrenne fett isteden for å bygge store musker, har ganske store lår i utganspunktet forholdt til resten av kroppen), jeg er 21 år og har aldri trent før (utenom gym timer på skolen osv) og har en helt grei kropp. Vet ikke hva greia er, men etter jeg begynte å følge deg så har jeg også fått lyst til å begynne å trene for å holde meg i form og få en sunn kropp. Men jeg har virkelig ikke peiling på trening, og har dysleksi, så hver gang jeg prøver å Google meg frem kommer jeg ingen vei. Så hadde sottet veldig stor pris på om du har noen tips 🙂

  25. Kjære Sofie! Når jeg var 4uker gammel hadde jeg min første operasjon. Men det stoppet ikke der. Måtte ha mange flere, hele 28 stykker,igjennom flere år. Jeg skriver ikke dette for å få sympati. Men mere forståelse, kanskje 😊
    Mine operasjoner var livsnødvendige,som også etterlot store arr. Spesielt på magen. Og misforstå meg rett. Noen ganger liker jeg arrene,mens andre dager hater jeg de. Det jeg hater med de er at,når jeg foreksempel er på stranden med datteren min,stirrer folk. Noen stirrer fordi de rett og slett synes det er stygt,noen stirrer fordi de er nysgjerrige og noen stirrer fordi de synes synd på meg.
    Men likevel,på mine mørkeste dager. Kunne jeg aldri byttet mitt liv med noen andres. For det jeg har vært igjennom har lært meg så utrolig mye og jeg føler meg som en “gammel” sjel som setter pris på de minste tingene. Jeg er da altså IKKE en blogger,så beklager at mitt innlegg er veldig rotete😅 Men for å komme hit jeg er idag,har jeg gått mange runder med meg selv,gått til psykolog,lest bøker og pratet med venner/familie. Og jeg har troa på deg! Du ER bra. Om det er med sminke,uten sminke,med joggis eller fett hår✌

  26. Marie M: Så hyggelig å høre at jeg inspirerer 🙂 Jeg har dessverre ingen spesifikke tips, for jeg bare trener på en måte som funker for meg. Men jeg trener mye styrke som går på hele kroppen. Hva med kontakte en personlig trener ? 🙂

  27. Ramona: Uff.. Vet selv hvor kjipt det er, så jeg føler virkelig med deg. Men som du sier, ingen forstår! Så man må nesten bare prøve å stenge ut hva alle andre tenker, for de har ingen anlese.
    Ellers, tusen takk for en veldig fin kommentar <3 Det betyr mye!

  28. Linnea: Veldig trist å lese om situasjonen din, men det er en utrolig dårlig egenskap å være opptatt av å være “den som har det verst”. Jeg tror du får det mye enklere om du slutter å irritere deg over mennesker for du selv føler du har det verre. Man vet ikke hva mennesker går gjennom. Noen takler vonde situasjoner bedre enn andre, men det vil fortsatt ikke si at man ikke trenger å ha problemer. So be kind 🙂

  29. Noe av det verste med å gjennomgå noe sånt er ikke de første ukene, men alle ukene etter det. Fordi det blir glemt, du blir glemt. Folk glemmer smerten, folk glemmer at smerten varer for evig og det er helt grusomt. De første dagene/ukene så får du masse omsorg, hjelp, trøst og kjærlighet- men så blir det liksom “nok”. Jeg håper du har noen nære og kjære som tar vare på deg for alltid, Sofie. Fordi etter noe sånt, så vil man alltid trenge det ” lille ekstra “. Tusen takk for at du er du og takk for alle dine fine innlegg. Gleder meg til mange fler! Stor klem ❤️

  30. siden jeg er like stabil som nitroglyserin for tia så kommer det ingen dyp greie herfra nå, bare:
    klem <3

  31. “Jeg håper og tror at man en dag kan bli frisk av å bare bearbeide i stillheten.”
    Problemer har nesten alltid et opphav i en relasjon. Disse må også løses i en relasjon. Ikke nødvendigvis i den samme, men i en relasjon som kan gi den samme opplevelsen du skulle hatt i den første.

  32. Jeg har vært der du er nå. Den indre uroen, spørsmålene, usikkerheten, frustrasjonen, smerten.
    Den eneste veien ut er å søke sannheten, nådeløst.
    Så lenge du løper rundt inne i labyrinten de sosiale arkitektene har lagd vil du aldri være fri.
    Den finnes en svært liten elite i verden som eier så godt som alle ressurser i verden. Så hvorfor fjernes ikke fattigdom? Det er fordi systemet er designet.
    Sjekk ut f.eks bilderberggruppen.
    På samme måten som folk ble hjernevasket under 2 verdenskrig så lever nå vesten i en tilnærmet lik transe basert på frykt og redsel.
    Tro meg det eksiterer, jeg trodde det ikke selv før jeg “våknet” opp fra det.
    Skjønner at dette høres søkt ut, men det du opplever er helt naturlig.
    Din egen underbevissthet får en slags allergisk reaksjon.
    Ønsker deg alt godt videre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *