TIL MIN IKKE EKSISTERENDE PAPPA

Categories Personlig

Denne dagen er så spesiell. Den har nå vært spesiell i 8 lange år. Det er som en rar og vond påminnelse på at jeg ikke har en pappa. Eller jeg har en, men han er død. Han er ikke eksisterende. Det er alltid like spesielt å gå i butikkene dagene før farsdagen, for jeg blir alltid påmint at jeg ikke har noen å kjøpe til. Julie ringte pappaen sin i går, og dere kan tro jeg ble misunnelig der de planla hvordan dagen i dag skulle være. “Bare kom innom du, trenger ikke en gave. Det er selskapet som betyr noe” Han hadde så rett, det er selskapet som betyr noe. 

I fjor feiret jeg farsdag for første gang på 7 år, bare at det var en annen sin pappa. Jeg trodde det skulle være vondt, men egentlig var det bare godt. Det var godt å kunne delta på en dag jeg vanligvis ikke får være med på. Det var godt å føle seg inkludert i noe så mange tar som en selvfølge. For de betydde det kake og selskap, for meg betydde det alt i verden. Så hvordan feirer jeg farsdagens et år senere? Jo, det skal jeg fortelle dere. Fyllesyk på bussen hjem fra Trondheim, med en sovende Celine på fanget mitt. Selv om denne dagen er ganske kjip, og jeg hater dager og høytider som minner meg på at pappa faktisk er død, så går det likevel greit. Hvorfor? For jeg har lært meg å akseptere at han er død, og at livet på en eller annen måte må gå videre. Han vil jo alltid være her, selv om jeg ikke kan se han. Det som også er viktig å huske er at selv om jeg ikke kan delta på dager som dette, så hadde jeg i alle fall en pappa som elsket meg. Det er ikke en selvfølge for alle dessverre. Jeg har også mange gode minner å se tilbake til på dager som dette, noe som heller ikke er en selvfølge for alle.

Så må vi ikke glemme at jeg har verdens beste mamma, og hun får jeg feire. Tenk alle dere der ute som ikke får delta på morsdagen, noe jeg er så heldig å få gjøre. Jeg har mistet det umistelige, men likevel har jeg så mange grunner til å være glad. Så kjære pappa. Selv om ikke du er her. Selv om jeg ikke kan spise kake og kjøpe deg en gave, så vil alltid minne våre være her. Det som er så godt med minner er at ingen kan ta de fra meg, uansett hvor fjerne og gamle de måtte være. Du vil alltid være en del av meg, og det er godt å vite. Jeg håper dere feirer oppe i himmelen med kake og gaver. Så håper jeg at alle dere som har en far å feire i dag, husker å sette pris på han. Nyt dagen sammen, legg vekk telefonen og spis masse kake. Gratulerer med dagen til alle fedre der ute ♥

21 kommentarer

21 thoughts on “TIL MIN IKKE EKSISTERENDE PAPPA

  1. Jeg vet det ikke er det samme i det hele tatt, men jeg får heller ikke feiret faren min:( ikke fordi han er død, men fordi han jobber på sjøen. Han har vært borte i snart 2 uker og jeg syntes det er helt forferdelig hver gang han reiser! Syntes veldig synd på deg!!! Håper du kan kose deg ekstra på alle morsdager da!❤

  2. Du skriver så bra!! Sitter her med tårer i øynene, fordi jeg selv mistet pappaen min for 5 år siden. Det er veldig tungt og vondt å minnes om det, men som du sier livet går videre og han kommer alltid til å være i hjertene våre <3 masse klem til deg!

  3. Det er ikke ofte tårer triller nedover kinnene mine når jeg leser noe, men her gjorde det det! Jeg er stolt over deg Sofie- du er sterk!

  4. ❤️ Du er flott og sterk, og jeg har hatt det på akkurat samme måte i dag. Jeg er på din alder, og selv har jeg nylig «mistet» faren min; dvs., han lever, men han er en av få «unge» mennesker i Norge med Alzheimer. Sykdomsforløpet har utviklet seg raskt. For bare noen måneder siden satt jeg og lo med ham av tvserier slik vi alltid gjorde, og nå er han på sykehjem langt unna og husker knapt hvem jeg er. Sånn sett føler jeg ikke at jeg lenger har en far, noe som er ekstra vanskelig å bearbeide selv om han fortsatt «lever». Det føles rart å skrive dette her, men det hjalp å dele, og det hjalp å lese innlegget ditt, Sofie. Jeg håper at du og alle andre har en fin dag uavhengig av det man har og ikke har, og tenker på de fine menneskene vi har rundt oss! ❤️

  5. å gud så nydelig du var!!!😍😍
    faren min stakk for 9 år siden, og jeg synes det er litt rart at jeg ikke blir lei meg elrns på farsdagen elr når jeg ser jenter med faren deres

  6. Jeg får ikke feiret min far heller. Han døde for litt over 4 år siden det året jeg fylte 10 år.

  7. Vedlig fint og følsomt innlegg du har skrevet <3
    Jeg ville bare referere litt til mystoryen din på insta der du skriver "der -alle- andre koser seg med pappaen sin". Husk at det er mange andre som og ikke har pappaen sin lengre også. 🙁 <3

  8. Jeg synes selv både morsdag og farsdag er En vond ting, mamma døde for 15 år siden og pappa ville ikke ha noe med meg å gjøre når jeg flyttet i fosterhjem, når jeg var 15. Det var ikke jeg som var vanskelig, men pappa giftet seg med stemoren min som er psykisk syk. Jeg var i begravelse for litt over en uke siden til farfar (pappas far) han hadde heller ikke noe særlig kontakt med pappa, pappa møtte opp og ignorerte meg som jeg var luft.
    Uansett Sofie, jeg er eb fast leser av bloggen din, du skriver så utrolig mye bra og er veldig reflektert av deg😊

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *