NAV, SPISEVEGRING, ANGST OG FLYTTEKAOS

Categories Personlig

Jeg har gått på NAV av og på siden jeg var 18 år gammel. Ikke fast, men av og på. Som dere vet har jeg slitt med mye, og noen ganger ikke klart å jobbe. Jeg tror den lengste perioden jeg har vært hjemme er vel 5 måneder, der jeg bare lå i sengen. Jeg er i en slik periode nå igjen, men bloggen får meg opp. Eller opp og opp, akkurat nå ligger jeg på sofaen. MEN dere forstår hva jeg mener. Jeg prøver så godt jeg kan å fungere, selv om det er utrolig tungt. Jeg går ikke på NAV nå lengre, om dere måtte tro det.

Jeg har slitt masse med mat, faktisk begge veiene.Jeg har vært i perioder der jeg nesten ikke spiste for å bli tynn nok, og jeg har vært i perioder der jeg spiste så mye at jeg lå i fosterstilling å kastet opp. Takk gud for at jeg ikke er der mer. 

Jeg tror helt ærlig ikke at noen kan elske meg. Jeg får vel kritikk for at jeg sier dette, men jeg føler bare at det er helt umulig å elske meg. Jeg har så mange problemer, og det er alltid noe nytt med meg. Hadde noen filmet min hverdag å vist dere, så ville dere nok forstått. Det er uansett en utrolig ubehagelig følelse, og nesten sånn at jeg venter på at jeg skal bli forlatt. Jeg hadde ikke dømt han, for jeg vet med 100% sikkerhet at jeg ikke hadde klart å vært sammen med en som meg. 

Selv om jeg høres ut som verdens mest negative menneske nå, så klarer jeg nesten alltid å finne en løsning. Tenk alt jeg har vært gjennom, og hvor langt jeg har kommet meg. Det har aldri vært et alternativ å gi opp, uansett hvor mye det har fristet. Uansett hvilket problem jeg har hatt så har jeg funnet en løsning på det. Som dere sikker forstår så har jeg enda mange løsninger å finne, men ikke alt kan ikke komme på en gang. Man må bare være tålmodig. 

Jeg har flyttet 15 ganger i løpet av livet mitt, er ikke det VELDIG mye? Jeg fikk sjokk nå som jeg satt meg ned for å telle, haha. For et kaos, ikke rart jeg er rastløs. 

Min største drøm er å etterhvert kunne flytte på en gård der jeg skal ha to hunder, to hester og en geit. 

Dette tror jeg faktisk jeg aldri har fortalt, men jeg har bodd på en gård i mange år. Den perioden jeg hadde hest bodde jeg på gården som besteforeldrene mine har. Jeg har vært en skikkelig stalljente, for dere som ikke tror det 🙂 Jeg hadde faktisk veldig mye ansvar til at jeg var så ung, litt morsomt å se tilbake på. 

Jeg takler ikke ørevoks og buser. Jeg vet at det har blitt snakket om hvor redd jeg er for å ha buse i nesa, og at jeg sjekker speilet minst 30 ganger om dagen for å vite at jeg ikke har buse. MEN jeg tror faktisk ikke dere vet hvor ekstremt det er. Jeg er livredd for å ha buse i nesa, og de gangene jeg har det blir jeg direkte uvel og kjempeflau. Noen ganger blir jeg så flau at jeg går i dusjen for å unngå mennesker som kanskje har sett busa mi, slik at de IKKE kommenterer det når jeg kommer ut igjen, haha. Jeg vasker også ørene mine fire ganger om dagen, noen ganger fem. Jeg hater ørevoks, det er så ekkelt.

Jeg sliter med angst, selv om jeg er flink til å skjule det. Det verste jeg vet er mennesker som skal komme å kommentere angsten min, og fortelle meg at jeg ikke har angst for at jeg var med på Paradise Hotel. Bare en ting dere, det er ikke sånn at jeg på død og liv ønsker å ha angst. Kunne jeg våknet opp i morgen å vært kvitt den for alltid ville det virkelig vært den beste dagen i mitt liv. Angst kommer i mange forskjellige varianter, og det er ikke sånn at man MÅ være sengeliggende for at man har angst. Man kan fungere så og si normalt, noe jeg gjør. Fortell meg en ting, hvordan kan man IKKE ha angst etter alt jeg har vært gjennom? Bare et lite spørsmål. 

33 kommentarer

33 thoughts on “NAV, SPISEVEGRING, ANGST OG FLYTTEKAOS

  1. Har litt lyst til å gå igjennom det som du har vært igjennom bare for å se hvordan jeg selv takler det. Bytte?😂
    BTW gå all natural og røyk litt hasj/marijuana. Lover det hjelper på matproblemene ;))

  2. Jeg har selv slitt masse med mat og spiseforstyrrelser.. Jeg vet så altfor godt hvor vondt og vanskelig det er! Det er rett og slett helt forferdelig. Heldigvis har jeg skjønt at verden er så himla mye mer enn kropp og utseende <3 Jeg har lagt på meg, jeg har faktisk lagt på meg ganske mye også! Men det gjør ingenting <3 Og jeg håper at alle som sliter å bli glad i kroppen sin en gang klarer å komme så langt at dere ser selv at dere er så forbanna perfekte AKKURAT som dere er, helt uavhengig av hvordan kroppen deres ser ut! Klem til deg Sofie <3

  3. 15.11.2017 kl.13:26
    Skjerp deg. Hva er dette for en syk kommentar???
    Sofie: du burde slette den komentaren!

  4. Til deg som skriver “røyk litt hasj/marijuana, for å bli “kvitt” matproblemene: Jeg håper virkelig at du tuller? Ikke at det passer seg å tulle under et sånt innlegg heller, men folk sjokkerer meg faktisk ikke lengre. Uansett så viser det ganske tydelig hvor lite du kan om spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser er en slags form for selvskading, og for mange en måte å takle vonde følelser på. Spiseforstyrrelser skjer når kropp og mat tar for stor plass i livet. Man kunne like gjerne ha “flyktet” fra virkeligheten via rus, men da flytter du bare problemet over til noe annet. Jeg kunne godt fortalt deg masse om spiseforstyrrelser, men det virker det ikke som om du er så interessert i.
    Når det kommer til at du klarer å få deg selv til å si at du ønsker å se hvordan du hadde taklet hennes situasjon, gjør meg kvalm. Etter alt hun har vært i gjennom, er det sinnsykt respektløst å si. Men du må jo faktisk være syk, om du ønsker å gå igjennom slike ting.

  5. Vi har alle vårt, så at andre skal kommentere og slenge dritt om det du skriver, må du bare ignorere.
    Du er bra nok, akkurat som du er. Og selvfølgelig er det mange som elsker deg…som venn, kjæreste, familie osv 🙂

  6. Du skriver om din angst. Det er grusomt å stå i hver dag. Jeg vet!
    Selv er jeg sengeliggende på 17 året. Tror du ikke jeg blir lei mg når angst kastes ut i hytt og pine? Stopper angsten deg i å gjøre noe?? Du lever i en drømmeverden! For alle oss andre med traumer større enn dine tror jeg du klarer deg ganske fint at all.

  7. Linnea: Angsten gjør meg absolutt ikke sengeliggende hver dag, men den har ofte gjort meg sengeliggende. Det er ikke absolutt ALT jeg deler på bloggen. Veldig trist å høre om deg, og jeg er helt enig med at det er irriterende at angst blir kastet rundt som om hele verden skulle hatt det. Men du som har angst burde vite at angst kommer i mange varianter. Det at jeg lever i en drømmeverden er ditt syn på ting, men det er for at du ikke vet!
    MEN det er viktig å kunne akseptere at andre har det vondt, selv om du har det verre!

  8. Herregud, skjer med at folk skal føle seg berettighet til å eie lidelsen angst? Angst kommer i mange former, og er en helt vanlig lidelse som det er fullstendig mulig å bli frisk fra, men det krever stor egeninnsats, og hvis du Linnea har ligget sengeliggende i 17 år så er DU unntaket ikke Sofie.. De aller fleste med angst lever et tilsynelatende normalt liv, meg inkludert. Og med kognitiv-atferdsterapi blir de aller fleste friske, og de som ikke blir det slutter vanligvis behandlingen for tidlig eller gjør ikke som psykologen sier. Nå vet jeg ikke konkret hva som feiler deg Linnea, men hvis du har vært sengeliggende i 17 år med angst så viser det at du har misforstått behandlingsterapien for angst totalt, eller gitt opp. Den beste kuren for angst er eksponering, eksponering, eksponering. Man må lage seg et angst-hierarki med det man frykter mest på toppen og jobbe seg i retning av det. Jeg har selv panikkangst og har nylig startet i behandling, og det er helt forferdelig når det føles som om hele kroppen hyler og ikke vil gå ut døra, men det er kun det som kan få meg frisk igjen. Samtidig jobber jeg med å normalisere angst, det er en følelse alle kan ha, den er laget for å hjelpe oss og ikke skade oss, er ikke farlig og man må kjenne angst for å bli kvitt angst. Stå på Sofie, og søk hjelp hos en dyktig kogntiv terapeut! 🙂

  9. jeg syns du skal søke deg opp på noe som heter emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse / borderline personlighetsforstyrrelse.. Jeg har det, og har mange ganger tenkt utifra innleggene dine at du kanskje kan slite med det samme.. Jeg er ikke noe psykolog og kjenner deg ikke, men søk på det og se om du kjenner deg igjen. Klem <3

  10. Hvorfor hinter du til «naver jeg»? «Skattepengene går hit» osv for og få folk til å tro at du naver, slik at de klikker seg inn på bloggen. Lurer på hvor hjernen til folk er som spør om du naver. Selvfølgelig naver du ikke når du reiser hver måned haha. Mange som leser blogger har ikke common sense. Spennende og langt innlegg forresten, Sofie.

  11. Jeg kjenner meg så igjen av mye av det du sier om at du venter på å bli forlatt, og mye av det andre du sier! Har det faktisk akuratt sånn selv og jeg kjenner deg ikke, men jeg skjønner deg! <3 Det at du sier at ingen kan elske deg var trist å lese, fordi du er helt klart en person som kan bli elsket!
    stå på <3

  12. Ikke helt til tema, Men kjære vene Sofie, HVORFOR fortsetter du og gi, prakke på, og utsette Celine for klementiner og andre sterke sitrus lukter, når du tydelig ser hvor mye hun misliker det! Husk at sånne lukter er mye sterkere for de enn oss😳😥

  13. Google: Borderline eller emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved at de er impulsive, har svingende og sterke affekter, har dårlig selvbilde, er selvdestruktive og inngår ustabile relasjoner. De utviser konstante stemningssvingninger og har ofte sinneutbrudd.

  14. Anonym: Kjenner meg ikke igjen i så mye av det som skrives over her. I tillegg måtte jeg igjennom mange tester på grunn av erstatning etter 22.juli. Der fikk aldri påvist dette, men PSTD derimot. Noe som er veldig normalt når man går gjennom slike ting jeg har måtte gå gjennom 🙂

  15. Til de som lurer. Ja det siste jeg skrev var tull. Er ikke for ulovelige rusmiddler. Jeg synes det er utrolig synd at Sofie har hatt det slik som hun har hatt det. Jeg kan ikke selv forestille meg hvordan det har vært, men det jeg menter var at jeg har på en måte lyst til å skjønne hvordan det er for jeg lurer å det. Var ikke meningen å fornerme noen med kommentaren :/ sorry vist jeg gjorde det

  16. Nå er jeg så drit lei av st hver gang jeg går inn på denne bloggen og leser kommentarfeltet her, så er det jo ikke annet enn negativitet! Hva er det som gjør dolk så forbanna trange i nøtta, som gjør at de ikke forstår at de ødelegger folk med ordene de skriver! Er det så vanskelig å gi et jævla kompliment, istede for å være sjalu å skrive stygge ting?!
    Så utrolig barnslig, og så utrolig leit for Sofie som har skrevet et utrolig fint innlegg, og ikke minst trist!
    For Sofie- du er verdt mer enn du noen gang kan vite, og gjør det som er best for deg! Om noen år vil du slå deg til ro og tenke tilbake på denne tiden!
    Stå på, jeg heier på deg! 🙂

  17. Kjære vakre Sofie Caroline <3 Tusen takk for at du som faktisk er en så ung blogger legger ut alt det viktige du gjør!! Du ER virkelig et forbilde for dine unge lesere! Du viser at hva enn man opplever i livet (du har vært gjennom det værste av det værste) men viser at det faktisk finnes en måte å gå videre på. På godt og vondt! Livet er jo på godt og vondt? Der er gode dager, der er triste dager, det er oppturer og nedturer, men er det ikke det som er livet? Å leve og måtte ta hva som kommer. Jeg er langt eldre enn deg men den måte du skriver om dine voldsomme tap, ja det er som det bor en gammel sjel i deg som forstår mye mer enn hva du klarer å få ut i ord. Ta så godt vare på deg selv og dine og glem aldri at du faktisk selv er den viktigeste personen i ditt liv. Når du forstår hvor god du er så vil du og forstå hvem som er god for deg. Jeg heier så masse på deg og ønsker deg bare alt det gode du fortjener i livet ditt fremover <3

  18. Lise: Dette må være den fineste kommentaren jeg har fått på lenge, så tusen takk Lise <3 Jeg tror det bor en gammel sjel i meg, for jeg merker jeg ofte er mer reflektert enn mange rundt meg. Det har nok mye med at jeg måtte bli så "voksen" så fort, på grunn av alt som har skjedd!
    Igjen, tusen takk <3 <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *