AVISENE OG MINNE ETTER 22.JULI

For noen dager siden ryddet mamma på loftet vi har i Tønsberg, der jeg tydeligvis hadde veldig mye liggende. Jeg er en sånn person som aldri orker å gå gjennom gamle ting, og ba derfor mamma om å kaste det. HELDIGVIS er mamma et sånt menneske som bare MÅ gå gjennom ting, og hun forsto fort at dette ikke var noe jeg ville kaste. Takk gud for at hun ikke bare kastet det. For jeg hadde mye av verdi i denne eksen. Jeg har tatt vare på alt etter 22.juli, begravelsen til Sondre og pappa. TENK om alt det hadde blitt kastet? Det vrenger seg i magen bare jeg skriver dette, for det hadde vært helt katastrofe. 

Mange av disse avisene er fra dagene etter 22.juli. Jeg har også alt av papirer fra minnesermonien som var et par uker? etterpå. Jeg var også med i ganske mange aviser, så om dere ønsker å se intervjuene mine kan jeg godt dele det på bloggen? Jeg skal ærlig innrømme at det var både godt og vondt å lese gjennom avisene, for det er mye jeg har glemt. Men jeg kan likevel huske smerten som jeg så hardt prøvde å skjule i intervjuene. Jeg trodde helt ærlig at Breivik fikk lese aviser (kanskje han gjorde det?), og det var derfor viktig for meg å vise at han IKKE hadde ødelagt livet mitt. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Sannheten er jo at han ødela store deler av livet mitt. Jeg har ingen problemer med å innrømme det nå, og det hadde heller ikke plaget meg om han hadde fått vite om dette. For det er sannheten, og noe annet ville vært merkelig. MEN han skal også vite at jeg har klart meg utrolig bra. Jeg har dårlige dager og perioder, jeg føler ofte for å gi opp, men se hvor utrolig langt jeg har kommet. Han tok fra meg så mye, men han klarte aldri å ta fra meg alt.