Det er noe jeg ikke har fortalt dere angående denne turen til Trondheim. Jeg valgte å ikke si noe i tilfelle jeg ikke skulle klare det likevel, men de siste dagene har jeg bestemt meg for at jeg ikke har noen andre valg. Jeg må slutte å rømme fra ting som er vanskelig, det har jeg dessverre gjort i alt for mange år nå. Jeg reiser ikke til Trondheim bare for å feste og kose meg, jeg skal også se 22.juli filmen.Nei, den har ikke kommet på kino enda. Vi som er pårørende får se den før den sendes på kino.
Jeg skal være så ærlig å si at jeg er livredd. Jeg er livredd for de sterke scenene jeg kommer til å måtte se. Jeg er livredd for et tilbakefall. Jeg er livredd for at jeg ikke skal takle det. Det er lett å si ” det er lenge siden, dette kommer til å gå bra”, men hvordan kan man vite hvordan man egentlig vil reagere? Jeg har ingen anelse, og det er akkurat det som skremmer meg.
Under rettsaken mot Breivik bestemte jeg meg for å høre på et telefon-opptak fra en av de overlevende som ringte politet under skytingen 22.07. Jeg trodde dette ville gå fint, men endte med et panikkanfall og hyperventilering noen sekunder senere. Jeg kan ikke forklare følelsen, men det var akkurat som å bli dratt tilbake i tid. Det var så forbanna skummel og vondt. Jeg kunne plutselig kjenne på redselen jeg kjente under skytingen. Jeg fikk tilbake absolutt alle følelsen. Sorgen, tårene, dødsangsten, panikken og skuddene.
Jeg er livredd for å komme tilbake hit, men likevel føler jeg det er viktig å presse meg selv. Jeg må se denne filmen, uansett hvor vondt det måtte være. Kanskje jeg trenger å kjenne på følelsene. Kanskje det er akkurat dette jeg trenger for å komme meg videre. Kanskje denne filmen vil være avslutningen på akkurat dette kapittelet? Hvem vet. Jeg skal se den i morgen klokken 13.00, og jeg tenkte faktisk å snappe før og etter filmen. For dere som vil følge med hvordan dette går, legg meg til på Snapchat: sofieeec
Røde kors sin omsorgsgruppe skal være der, og de er veldig lette å prate med etter min erfaring❤️
Hei du! Håper alt ordner seg. Uansett, høres jo litt ut som at du har PTSD? Har diagnosen selv skjønner du. Men du kommer deg gjennom dette❤️ Lykke til❤️
Kan du pls slutte å skrive om utøya? jeg takler ikke lese sånt, blir bare lei meg. Tenker på de som faktisk sliter og ikke skriver blogginnlegg om det for å få klikk og deretter avslutte innlegget med snappen sin. Synes det er ubeskrivelig trist, det du har gått gjennom. Beklager for at du måtte gjennom det. Men pls, mange kan bli skikkelig lei seg av å lese dette.
vil gi deg en god klem <3 får så vondt når jeg leser dette.
Lykke til fineste <3
❤️❤️
Husk at han heter Fjotolf Hansen nå.
Hvor lenge skal du være i Trondheim?💛
Anonym: Det vet jeg ikke 🙂 <3
Ingrid: <3 <3
Malinodegard: <3 <3
Dette kommer til å gå VELDIG bra! Jeg tror på deg! Jeg tror at som du sa kommer dette til å bli “slutten på kapittelet”. Jeg så YT videoen din om opplevelsen din og jeg tror jeg gråt ;( Men jeg vil bare si at jeg tror på deg, og vi vil støtte deg!:D
Anonym: På måten du skriver på skjønner jeg at du ikke er så gammel, så jeg skal la være å si hva jeg tenker om denne kommentaren, MEN plager det deg at jeg skriver om Utøya ville jeg ikke vært inne på bloggen min. Jeg kommer til å skrive om det når jeg føler for det 🙂
Kaya: Lykke til selv <3 <3
Ida: <3
Lykke til, du er sterk og kommer til å klare deg bra❤️ Du er en fantastisk person som har opplevd mye vondt😓 håper at denne filmen kan gjøre at du kan slippe noe av det❤️❤️ Jeg er ønsker deg alt bra❤️
Ønsker deg masse lykke til! Jeg håper at filmen vil hjelpe deg fremover og ikke dra frem for mange vonde følelser. ❤
Blir nok en sterk opplevelse. Skal selv se den, gruer meg men samtidig får man nok noen svar får de som ikke var der.
Bør vel ta opp ABB sin mor var AP og venstreradikale som angrep sin sønn og ønsket ham død. Hun måtte legges inn på anstalt for sin venstreradikal feministiske oppførsel. Pluss ABB sin far var AP og stakk fra ABB når han var liten. Han så aldri ham igjen, men dro til sine nye AUF barn på Utøya.
Du er sterk <3
Lykke til fine du <3
Syntes det er utrolig bra st du skriver om dine følelser rundt denne helt forferdelige hendelsen. Det kommer til å bli tøft å se denne filmen, men jeg er nesten sikker på at du kommer til å føle en lettelse etter den.
Jeg syntes at du skal glemme å oppdatere Snapchat. Jeg ville mye heller anbefalt å logge av alt av sosiale medier et par timer, litt før og litt etter filmen. Det er mye mye viktigere å konsentrere seg om seg selv 100% i en slik vond situasjon. Ta alle følelsene innover deg, gråt som en liten unge om du vil, og prøv så godt du kan å komme videre. Skriv heller et innlegg på bloggen senere om din opplevelse av å se filmen. Vær dær 100% for deg selv en stund, og glem oss andre i et parr timer. Vi vil fortsatt være her når du er klar for å fortsette. Jeg har ikke opplevd det du har, men har selv vært gjennom noe som har preget meg utrolig mye. For meg funker det utrolig bra og ta et parr timer i uken hvor jeg logger av alt og kun fokuserer på meg og mine følelser. Jeg vil virkelig anbefale det. Stå på, du er sterk ❤️
<3
man vet aldri hvordan man vil reagere. du er sterk uansett reaksjon <3 jeg skal tenke på deg imorgen kl 13.00 sofie <3
❤💜❤
S: <3 <3
fomle: <3 <3 <3 <3
Anonym: <3 <3 <3 <3
Ida Grunnfoss: Takk <3 <3
Jeg er enig med anonym ang. å ta tid til seg selv og reflektere ordentlig over hva du føler noen timer før og etter filmen..
Følelser er lett å blande sammen når en ikke kjenner ordentlig etter.
“I learned that courage was not the absence of fear, but the triumph over it. The brave man is not he who does not feel afraid, but he who conquers that fear.” – Nelson Mandela
Du er kjempe modig, ønsker deg lykke til!
Masse lykke til på filmpremiere eller ja <3 håper det går bra
3: Tusen takk <3 <3
Som andre har nevnt over, trenger en ikke være psykolog for å kunne slå fast at du fremdeles har symptomer på posttraumatisk stress (-Noe som vel ville vært rart om du IKKE hadde..)
Her hadde det jo passet jævlig bra om jeg hadde sittet på en el annen mirakelkur i så henseende (he, he). Den har jeg desverre ikke, men det er iallefall ikke til å komme unna at denne kuren innebærer at dette traumet MÅ bearbeides! -Hvilket neppe lar seg gjøre uten å måtte ta noen temmelig ubehagelige turer ‘down the memory lane’, for å si det sånn, -og det er ved den beslutningen du nå har tatt som du har tatt et ENORMT skritt for å vinne over dette her.
Mitt inntrykk av hvordan du har taklet, og fremdeles takler dette her, er all verdens respekt og beundring, for du er rett & slett tøff som faen.
– So go in there and kick some demons’ ass! <3