Den siste tiden har jeg åpenbart hatt det kjipt av mange forskjellige grunner. Det er lenge siden jeg har hatt en så tøff periode som det den siste måneden har vært for meg. Jeg traff veggen, skikkelig også. Jeg har på mange måter ikke følt for å stå opp engang, for det beste hadde bare vært å sove meg gjennom dagen. Jeg har tatt tog og buss istedenfor fly, for angsten har virkelig plaget meg som verst. Heldigvis har jeg kunne skyldt på Celine, for da vil ingen vite at det er jeg som er redd. Alle som kjenner meg godt vet at jeg ikke tar fly i dårlige perioder. Hvorfor? Jeg ønsker ikke å oppsøke døden.
Jeg har ikke snakket med noen og heller ikke skrevet noe, for at jeg er redd. Hver gang jeg åpner meg her på bloggen så får jeg beskjed om å komme meg videre i livet, legge ting bak meg å slutte å skrive om Utøya kun for å få klikk. Det er vanskelig for meg å forstå at selv om så mange har sett Utøya-filmen så kan de likevel lire av seg sånne kommentarer. Noen mennesker kan dessverre ikke vise empati eller forståelse, noen er bare veldig selvsentrerte.
Jeg er “ferdig” med Utøya. Den delen har jeg lagt bak meg på lenge siden. Det er ikke Utøya som plager meg, den historien forteller jeg kun for at jeg vil at dere skal vite. Det er en del av historien vår og jeg er så heldig/uheldig? at jeg kan skrive den ekte delen. Jeg er ikke en lærer eller en privatperson som har sett dokumentarer eller lest bøker, jeg var der. Jeg har sett, følt og overlevd. Ingen kan fortelle historien så bra som meg, så hvorfor skal jeg holde kjeft?
Det jeg ikke har lagt bak meg derimot er angsten og depresjonen som treffer som bølgene på havet. Du kan se og føle at det nærmer seg, men du vet aldri når det kommer. Plutselig smeller det og du blir dratt under vann. Det tar tid å komme seg opp igjen og da må du kjempe mot saltvannet som svir i øynene og desperat prøve å hoste opp alt vannet du har klart å svelge i de sekundene du var under vann. Det er akkurat sånn det er med angsten og depresjonen min.
Selvfølgelig er Utøya og pappas død årsakene til alle plagene mine, men det er ikke slik at når angsten oppstår så tenker jeg på Utøya. Det er heller ikke slik at jeg tenker på Utøya når depresjonen kommer snikende. Jeg tenker på livet, frykten for å dø, frykten for at noen skal ta meg, frykten for å miste kontroll. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli redd for å fly for at jeg overlevde terror. Gir det mening? Nei. MEN kanskje det gir mer mening når jeg forteller dere at jeg mister alt av kontroll i jeg setter meg på flyet. Jeg legger livet mitt i noen andres hender og det gir meg angst. Jeg mistet kontroll over livet mitt en gang tidligere og det er en kontroll jeg aldri vil miste igjen. Angst er ikke bare det man ser utad, angst er så mye mer.
Dette bildet ble tatt et par timer før skytingen. Se hvor lykkelige og uvitende vi var.
Jeg vet det er mange der ute som sliter med angst og depresjoner, så jeg tenkte derfor at jeg skulle gi dere mine beste tips som pleier å funke for meg <3
♥ Om du ikke orker å stå opp, sett på en god film eller serie. Du gjør det bare vondt verre av å ligge i sengen å kun tenke på det som allerede drar deg ned.
♥ Fortell noen om problemene dine. Jeg er kanskje den verste som kan gi dette tipset, da jeg ALDRI snakker om problemene mine. MEN har hørt fra veldig mange andre at det å snakke ut om hvordan man har det til noen man er glad i er veldig godt.
♥ Tenk på alle de fine tingene i livet ditt. Jeg har veldig lett for å grave meg enda lengre ned om jeg sliter, noe som virkelig gjør problemet mye større. Jeg har derfor begynt å tenke på alle de fine tingene i livet mitt. Mamma, vennene mine, Celine, leiligheten min, jobben min og alle de fantastiske mulighetene jeg har. Skriv gjerne ned en liste der du noterer ned ALT du liker i livet ditt. Det kan omså være klesskapet ditt, ingenting er for lite eller for teit.
♥ Det er lov å ikke ha det bra. Jeg vet det er mange mennesker der ute som dessverre har alt for mange fordommer rundt angst og depresjon, men drit i de. De vet ikke hva de snakker om, da ville de aldri uttalt seg på en sånn måte.
♥ Spis noe godt. Jeg mister ofte matlysten når jeg er lei meg, men da det er uaktuelt å ikke spise handler jeg alltid inn favorittmaten min. Har jeg lyst på burger fra Max? da kjøper jeg det. Frister det med litt sjokolade? Da kjøper jeg det også. Jeg mener absolutt ikke at man skal trøstespise, men det er ofte ganske deilig å glemme alle problemene sine i en digg burger.
Du er sterk og jeg ser virkelig opp til deg. Sliter også med angst og depresjon så takk for at du skrev dette innlegget <3
Jeg vil anbefale å lese en bok faktisk, da må man fokusere på en helt annen måte enn når du ser en film og dermed er det lettere å få tankene på noe annet.
<3
du er sterk! tusen takk for fine tips <3
veldig fint innlegg, du er sterk!
❤️❤️
Jeg kjenner meg skikkelig igjen i det du skriver, til tross for at jeg ikke har opplevd noe traumatiserende som du har. Takk for at du setter ord på tankene dine. Det er godt å vite at det er ikke bare jeg som har det slik!
Sterkt å lese❤Stay strong ⚘
<3 dette er så viktig. takk
Sterk å lese.
Stay strong <3
Hvem er det som er på bildet ved siden av deg?
Herre Gud! Når skal du slutte å melke Utøya-episoden ??? Vi VET at du har vært der. Vi VET at du lider, samt at du har flashbacks. Du har tatt oss lesere. Frem og tilbake, på ny og på ny.Dette vil jo ingen ende ta, Sofie! Du må gi deg å blogge om dette.
Peace out, og et lite gjesp over deg, faktisk…
Anonym: Da anbefaler jeg at du sletter å lese bloggen min 🙂 Dette er min blogg og jeg bestemmer nøyaktig hva jeg skriver om selv. Snakkes !
Anonym: En venn 🙂
Charlotte: <3 <3
a: <3 <3
western78: <3 <3
Anonym: <3 <3 <3
Anonym: <3 <3
anonym: <3 <3 <3
Hege Kristin: <3 <3 <3
Stine: Takk for tips <3
Nicole: Masse lykke til kjære deg <3
Til deg “peace out” over her: hvordan kan du si noe sånt? Har du lest kommentarene til de over her! Det hun skriver om er et viktig tema som trenger å se dagens lys, og som tydelig er til god hjelp for mange! Så selv om det ikke hjelper akkurat deg, kan du vel unne lesere som faktisk sliter med det samme som Sofie å få tips til hvordan håndtere det? Du kan jo heller finne deg en annen blogg å lese da hvis du er så lei?
Jeg synes innlegget ditt var veldig viktig, Sofie! Du er innmari sterk og tøff, ikke bare for å håndtere angst og depresjon, men for å skrive om tabu-tema! Stå på❤ du er mitt forbilde!
Hva faen!?.. Er dere virkelig så jævla blåst at dere tror Sofie ripper opp i de traumene som følger det hun har opplevd, og bruker sin ‘status’ som Utøya-overlevende som CLICK-BAIT!!?.. – Eller er dere bare så forbanna patetiske så dere er pokka nødt til å gå ‘all in’ for å såre andre mest mulig av ren misunnelse, -og da helst ødelegge dem fullstendig, eller enda værre, tråkke de ned til deres eget lavmål?? Alternativet er dere rett & slett at dere må være en gjeng psykopater som får kick av å lage kvalm for andre!.. Alle alternativene er faktisk like ille, og jeg skjemmes så jævlig over å tilhøre samme art som dere at det gjør fysisk vondt!
For hva det er verdt, setter i allefall jeg, og garantert svært mange andre ekstremt stor pris på å bli gitt en innsikt i hvordan det opplevdes å være der ute på den øya med verdenshistoriens(!) værste massemorder. jeg har ikke ord for hvor verdifull jeg anser den innsikten jeg har fått gjennom å lese og høre om Utøya fra deg her på bloggen, Sofie. Dette er en innsikt som i likhet med førstehåndsberettelser fra krigen utvider horisonten til de som blir det fortalt, slik at en vokser som menneske. Førstehåndberettelser gjør menneskeliggjør historien og tallene. Uten disse, får en ikke innblikk i følelser & tanker som gjør at en relaterer seg til det som har skjedd, og dermed er en oxo langt dårligere rustet til å forhindre at det skjer igjen. Jeg håper virkelig ikke disse idiotene gjør noe fra eller til for hvordan du driver bloggen din, og ikke minst hvordan du er som menneske, og at du faktisk velger å trosse alt det vonde å dele erfaringene dine med oss, Sofie <3
Synes det virker som om du er kjempe flink til å takle de vanskelige stundene! Digger deg og bloggen din! Masse kjærlighet din vei 😍
Drit i å skriv uhyggelige og stygge kommentarer på hva dere synes Sofie ikke skal gjøre og at hun skal slutte å skrive om depresjonen hennes, hvis dette her er viktig for hun å fortelle og føler seg bedre kanskje
Drit i å skriv uhyggelige og stygge kommentarer på hva dere synes Sofie ikke skal gjøre og at hun skal slutte å skrive om depresjonen hennes, hvis dette her er viktig for hun å fortelle og føler seg bedre kanskje bedre å få snakket litt om det, få det ut. Det må dere skjønne. Du er helt Fantastisk Sofie, Stå på og ikke la noe/noen holde deg tilbake fra hva du vil gjøre, du er sterk, selvstendig og har en personlighet som stråler, takk for at du er deg <3 PS: Du er kjempe pen! og elsker å se på vloggen din å <33
Jeg må bare si at måten du skriver på, treffer virkelig inn i hjertet. Du er så sterk og tøff som skriver som du gjør! Respekt. Og ikke minst også tipsene, som du også skriver på en måte som faktisk går inn. Man vet liksom ofte hva som hjelper, men klarer bare ikke. Så tusen takk <3 Du er flott!
Hvorfor bruke tid på å ødelegge andre? Når du slipper å lese det i d hele tatt? Om du synes hun deler så ille ting, hvorfor ser du på da? Jeg skjønner det ikke! Sofie fortjener ære og støtte for at hun klarer å dele sine vanskelige perioder med noen her ute! Jeg har selv både angst og depresjon og det å få høre sånne ting av andre går ikke inn på en, men det er veldig umotiverende og stygt gjort! E meina at du ikke burde krenke ned på andre for å føle d sjøl mer verdt, ikke skrive stygge kommentara bare for å få oppmerksomhet.
Sofie du gjør en strålende jobb, du e sterk, du tørr å dele vanskelige ting og du åpna d opp til flere 1000 menneske, d e d som gjør d så fantastisk som du e. Du fortjene d beste og stå på videre!❤️ Ikke glem menneska du har rundt d, som støtta d og e der for d! Vi e stolt over d❤️
Du må absolutt ikke svare på dette, men jeg lurer bare veldig på hvor du oppholdte/gjemte deg unner skytingen? Om du har fortalte dette i tidligere innlegg, kan du evt linke til innlegget? ❤️
Kjempe fint innlegg Sofie, du er så sterk! Men jeg må bare spørre om noe, var det ikke regn den 22. juli? Og sol dagen før? Syns jeg kan huske det, men kan hende jeg tar feil. No hate! <3
Tusen takk (!!!) for det du skriver. Det er så viktig.
Du e vældig stærk Sofie!❤️
Veldig sterkt og fint innlegg, Sofie❤️Du er sterk❤️
Ta vare på deg selv Sofie❤ Det er lov å ta pauser fra bloggen når ting blir vanskelig. Vi er her for deg!🙌🏼
Anonym: <3 <3
Julie mc: <3 <3
Saraa: Var sol først 🙂
Lilly: Har fortalt alt i Utøya-videoen som ligger på Yotube <3
Erica: Tusen takk kjære deg <3 <3 <3
Victoria Larsen: Veldig veldig hyggelig å høre! Tusen takk <3 <3
Oda: Tusen takk Oda, du er fin du <3
Ingrid: Takk Ingrid <3 <3
Gry Henriksen: <3 <3 <3 <3 <3 så utrolig godt å høre!
T: <3 <3 <3 Takk, T