PAUSEN REDDET FORHOLDET VÅRT

I går fikk jeg et spørsmål om jeg kunne skrive litt om pausen til Morten og meg. Jeg forstår at det er mange der ute som lurer på hvordan vi fikk det til å fungere igjen, så jeg bestemte meg derfor for å være helt ærlig med dere å fortelle historien vår. 

Jeg husker ikke nøyaktig når det begynte å gå dårlig med oss, men det var vel før juletider engang. Vi har snakket om i ettertid at vi begge var innstilt på at Bali ville bli vår siste ferie sammen. Bali gikk overraskende bra, noe som jeg tror kanskje ga oss et nytt håp på at dette ville fungere likevel. Det gikk dessverre ikke lang tid fra vi kom hjem til det begynte å gå dårlig igjen. Under premierefesten til årets sesong av Paradise Hotel begynte vi å krangle over noe helt unødvendig. Det var nesten sånn at vi kranglet bare for å krangle. 

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Dagen etterpå kjente jeg rett og slett at jeg hadde fått nok, jeg klarte ikke det her mer. Det morsomme er jo at veldig mange trodde det var Morten som ønsket pause, men sannheten er at det var meg. Vi tok en prat og vi begge var enige om at en pause kanskje kunne være det beste for oss. Jeg tror nok både han og jeg var innstilt på at en pause betydde slutten, så vi kom på en måte aldri i gang. Morten sov hos meg og vi var sammen hver dag, samtidig som vi liksom hadde denne “pausen”. 

Vi ble til slutt enige om at vi kunne ikke holde på slik om vi skulle klare å kjenne på hvordan livet uten hverandre var. Vi kuttet derfor all kontakt i nesten to uker. Det var noen unntak sånn som den episoden med Jodel, der et stakkarslig menneske brukte all sin tid og energi til å skriver usanne rykter om forholdet til Morten og meg. Det var selvfølgelig ikke noe kult da det var ekstremt mange som trodde på det han/hun skrev, spesielt da alt var veldig negativt rettet mot meg. Jeg husker blant annet at vedkommende mente at jeg hadde tryglet Morten til å gi meg en ny sjanse og at han derfor gikk med på en pause for å være snill, ha ha. Offentlig forhold er det beste <3 

Vi hadde med andre ord nesten null kontakt og vi møttes heller ikke. Den eneste “kontakten” vi hadde var at vi fulgte med på hverandre gjennom Snapchat og Instagram. Jeg fikk også et spørsmål om vi fikk lov til å gjøre noe med noen andre, noe vi IKKE fikk. Spør du meg så vil det ikke hjelpe på forholdet om man i en liten periode for lov til å flørte og ligge med andre. Jeg hadde ikke klart å bli sammen med Morten igjen om jeg hadde visst at han hadde vært på andre jenter samtidig som han skulle finne ut om han ønsket noe videre med meg. 

Under pausen tror jeg egentlig vi begge følte på at vi to ikke kom til å fortsette sammen, og da vi møttes igjen var det vel egentlig det vi begge hadde bestemt oss for. Problemet var bare at ingen av oss klarte å ta steget med å si “det er over”. Jeg husker at jeg prøvde å presse Morten til å si det, noe som er veldig typisk meg i sårbare situasjoner. Jeg har dessverre en dum uvane med å dytte vekk mennesker jeg bryr meg om når ting blir vanskelig, rett og slett for at jeg er livredd for å bli såret. 

Etter mye frem og tilbake fikk jeg plutselig en følelse på at vi ikke kunne gi opp, ikke helt enda. Jeg spurte derfor Morten om vi skulle gi forholdet vårt en siste sjanse, der vi virkelig ga 100% begge to. Han var enig om at det var en god ide, og noen måneder senere flyttet vi sammen. Jeg er så evig takknemlig for at vi ikke ga opp, for nå kan jeg virkelig ikke tenke meg et liv uten han. Jeg har alltid tenkt at det å ha en pause er ødeleggene for forholdet, men pausen vår var det som reddet oss. 

Det er aldri lett å komme til et punkt der man ikke vet om man skal gi opp eller om man skal kjempe videre. Vår generasjon har kanskje litt for lett med å gi opp med tanke på alle mulighetene vi har. Det er bare å logge seg på Tinder eller følge en kjekkas på Instagram, så ordner det meste seg. MEN jeg mener også at livet er for kort til å sløse det bort på en kjærlighet du innerst inne vet aldri vil fungere, så hadde jeg vært deg så ville jeg spurt meg selv “ser jeg en fremtid med h*n?“. Er svaret ja så er det jo verdt å prøve det man kan for å fikse forholdet, og for vår del var det pausen som hjalp. Vi trengte å kjenne på hvordan livet uten hverandre var, både på godt og vondt.