DET ER VONDT

Categories Personlig

igår var jeg på kino å så på en film som fikk meg til å grine som en liten baby. Filmen gikk fra å gi håp, til at det plutselig ble en brå endring med at en av hovedpersonene tok selvmord. Det var så uforventet og brutalt, for jeg tror vi alle satt med et håp om at det endelig skulle ordne seg. Det endte brutalt, men det er jo faktisk sånn livet er. Livet er ikke som de aller fleste filmer, for det er ikke alltid en lykkelig slutt. 

Selv om det selvfølgelig var veldig trist film, så er det så mye som ligger bak reaksjonen min. Det er sinne, savn og sorg. Jeg har det kjipt for tiden, for det som jeg så lenge har løpt fra har begynt å ta meg igjen. Det har fylt hele Oslo, så uansett hvor jeg går eller snur meg så er det der. Noe av det verste som har skjedd meg har havnet under kategorien “populært nå” på Netflix. 

Jeg starter dagen min med kommentarer rundt filmen, for hva tenker egentlig jeg? Har jeg sett den? Kommer jeg til å se den? Hvorfor er jeg så respektløs at jeg ikke svarer på kommentarene rundt Utøya? Det er ikke det at jeg ikke forstår hvorfor filmen har havnet under populær kategorien, men det vil likevel ikke si at det er vondt for meg å daglig måtte håndtere en hendelse som enda plager meg i form av angst, smerte og stress. 

På fredag møtte jeg et menneske som har betydd mye for meg etter 22.juli. Hun mistet det kjæreste hun har, et barn. Jeg kan ikke tenke meg hennes smerte engang, likevel har hun tatt vare på meg som jeg skulle vært hennes eget. Hun har vært veldig viktig for meg, og hun er vel kanskje en av de menneskene som kjenner meg best. Hun kjenner meg så godt at ved å bare tilbringe en time med meg kunne hun avsløre en hemmelighet jeg ikke har fortalt noen. 

Jeg kan se at du ikke har det bra Sofie, du må ta vare på deg selv“. Jeg klarer enda ikke å forstå hvordan hun kunne forstå, for ingen andre har sett eller lagt merke til det. Jeg er veldig flink til å skjule ting om jeg først går inn for det, men for henne var jeg tydeligvis en åpen bok. 

Jeg har forstått de siste dagene at jeg faktisk må ta vare på meg selv når jeg har det så tøft som det jeg har det nå. Jeg har skjønt at jeg ikke kan prestere like bra på bloggen og at jeg trenger et lite pusterom. Jeg trenger å få kjenne på følelser som får meg til å grine i godt over en time på grunn av “noe” jeg så på en film. Jeg trenger å jobbe med hatet jeg har rundt døden og hvordan det får meg til å føle. Jeg trenger å jobbe med alt jeg bærer på inni meg som jeg aldri forteller noen. Jeg trenger å sette helsen min først. 

Jeg håper derfor alle kan forstå og respektere hvorfor jeg ikke ønsker å kommentere rundt film og tanker. Jeg trenger å håndtere dette utenfor sosiale medier. Jeg trenger tid til å tenke og fordøye. Jeg trenger tid til å få det bedre. 

20 kommentarer

20 thoughts on “DET ER VONDT

  1. Jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det pga Utøya. Du er kjempe sterk og enda står du og kjemper. Ta noen dager med pause fra alt og vær sosial med folk som gjør deg glad. ❤️

  2. Hei fine fine deg!<3 Syns du er flink jeg! Du håndtere mye, du må nok bearbeide litt. Få det opp i lyset, bearbeide, for så å prøve å legge det litt bak deg. Det er alltid lettere sagt en gjort, men jeg tror DU får det til. Du får til sååå mye! Jeg leser bøker om å leve mer i nået for tiden! Det kan hjelpe en del! Da blir man flinkere til å ikke angre,men "glemme" det som har vært og å ikke gruve seg for det som kommer<3 Stooore klemmer til deg<3<3<3

  3. Trist å lese hvordan du har det for tiden. Og selv om jeg personlig ikke helt er i stand til å sette meg inn i din situasjon, så har jeg ingen problemer med å forstå at dette mildt sagt må være ganske jævlig til tider.
    Og en annen ting.. Jeg kan også på sett og vis forstå at folk er nysgjerrig på om du har sett de forskjellige Utøya-filmene, hva du mener og den slags, men.. Ja, nå har ikke jeg vært alt for mye innom denne bloggen, er innom bare sånn nå og da. Men mitt inntrykk er ihvertfall at HVIS du hadde hatt et behov for å dele dine meninger om disse forskjellige filmene, diskutere det med folk også videre, ja så hadde du laget en video eller skrevet et blogg-innlegg om det.
    Og frem til du eventuelt velger å gjøre gjøre det en dag, så håper jeg at folk kan tenke seg litt om, vise respekt og forstå.
    Klem <3

  4. Var det “A star is born” du så? Jeg så den selv på fredag på kino, og den satt en skikkelig stuck i meg. Men herregud for en rørende film <3

  5. Du er sterk Sofie! Ingen av oss klarer og forstå hvordan du har det, men vi føler med deg! Ta deg en pause fra bloggen når du trenger det, så kommer du tilbake når du føler for det. Gjør ting som får deg blid:) Vi heier på deg<3

  6. Var ikke selv på Utøya, men mista mange bekjente, deriblant en jeg trodde kom til å bli noe stort en dag. Det var ett mareritt å sitte hjemme og følge med på alt på TV om det som skjedde samtidig som man fulgte med på SM og så at flere på øya skrev at de gjemte seg og var trygge. Noe de ikke var 🙁 Forstår deg så inderlig godt at du ikke vil snakke om det og respekterer deg for det. Det er bare du som som kan bestemme om du vil fortelle, ikke leserne dine. Stå på Sofie, du er ei herlig jente ❤️

  7. Du er så utrolig sterk og ikke minst modiig!❤️ Sofie du kommer deg gjennom dette, du er ikke alene og det blir bedre, jeg lover!❤️ Ta deg en velfortjent pause om du trenger det, ingen kan prestere 100% hele tiden..💛 vi venter på deg her❤️.. gla i deg💞

  8. Håper du kan få det bedre i framtiden, selv om kanskje det skulle ta noen psykologtimer kanskje? Og håper du klarer å snakke med de rundt deg om det som ikke er så lett.❤️

  9. før blogg, før instagram, før jobb- så er det viktigste deg selv ! det og ikke svare på kommentarer ang utøya, er riktig om ikke du føler du vil. INGEN kan sette seg inn i hvordan du hadde det der, INGEN kan sette seg inn hvordan du har det i ettertid. hvordan du har det når du ser navnet utøya. eller ser det kommer filmer og serier om det. jeg elsker bloggen din, jeg leser den, ofte, jeg elsker instagrammen din, du er vakker og flink . MEN jeg vil heller se at du har det bra, enn at du tar vare på bloggen. jeg vil heller du tar en pause, ikke prioriterer så mye og heller tar vare på deg selv. for det viktigste er akuratt det, deg selv , dine følelser og at du har det bra. ! ikke bloggen din, ikke oss lesere, DINE behov. ta vare på deg selv sofie, da deg litt pauser, <3 du fortjener bare det beste og ett fantastisk liv. prioriter deg selv, ikke oss lesere .

  10. Uff, så også filmen du snakker om på kino igår og grein gjennom hele filmen. For en sterk film.
    Vi så også den andre filmen du snakker om her hjemme forrige uke, men første del av filmen ble for vanskelig å se på. Jeg har tidligere ikke i det hele tatt innsett hvordan denne dagen må ha vært, men nå har jeg en liten anelse. Jeg klarte ikke se på første halvtime, og jeg gråt meg igjennom denne og. Jeg skjønner veldig godt hvor vanskelig det må være å bli minnet om det på denne måten, for det er en brutal og grafisk film.
    Samtidig tror jeg det er viktig at folk kan få en slags forståelse, for å kunne være en bedre støtte for pårørende og de som opplevde dette. Jeg er glad jeg så filmen, selv om det var forferdelig å se på, fordi det åpnet øynene mine veldig – og det var også fint at de fikk fram historien til ungdommen. Stor klem til deg <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *