NÅR VENNINNENE DINE SÅRER DEG

Categories Samfunn

Rett etter pappa døde skrev en venninne til meg “jeg vet hvordan du har det, for jeg mistet hunden min for noen dager siden“. Jeg husker enda at jeg tenkte “fuck you“, for hvordan kunne hun sammenligne det å miste en far med en hund? Samme dagen ringte bestevenninnen min. Hun hadde fått høre fra fetteren min at pappa var død, men hun trodde det var en dårlig spøk. “Det er ikke sant at pappaen din er død?”, “jo det er han“. Det var noen sekunder med stillhet før hun sa at hun måtte løpe og la på. Jeg husker enda hvor sint, skuffet og lei meg jeg var og hvor alene jeg følte meg i sorgen. Er dette liksom vennene mine? 

Noen erfaringer og år senere klarte jeg faktisk å forstå hvorfor de oppførte seg slik som de gjorde. Har du aldri mistet en foreldre før så kan du faktisk ikke forstå hvordan det føles. Du kan selvfølgelig tenke deg til det, men det vil aldri være slik som du så for deg. Nå som jeg selv har fått en hund som jeg bryr meg uendelig mye om, så kan jeg forstå at hun følte at sorgen over hunden sin var den samme sorgen som jeg kjente på. Det kan selvfølgelig ikke sammenlignes å miste Celine og pappa, men så tenker jeg at sorg er sorg om det gir mening? 

Selv om jeg vet hvordan det er å miste en av foreldrene sine, så vet jeg aldri hva jeg skal si til noen som går gjennom akkurat det samme som jeg gjorde. Så hvordan kunne jeg forvente at en 14-år gammel jente skulle vite hva hun skulle si til meg, når snart 24 år gamle Sofie fortsatt ikke vet hva hun skal si? Er det noe jeg har lært de siste årene som jeg selv synes har vært veldig viktig, så er det å forstå andre. Forstå hvorfor de gjør som de gjør og sier det tingene de sier. 

Det at du har hatt det vondt er ikke en unnskyldning for at du oppfører deg sånn som du gjør, men det kan være en forklaring. Jeg tror kanskje vi alle har opplevd å dømme et menneske helt frem til vi lærer oss å kjenne, så føler vi plutselig en forståelse istedenfor sinne eller irritasjon. Jeg tror vi alle (inkludert meg selv) må bli flinkere til å se mennesket bak handlingene før vi dømmer eller peker finger. Det er helt ok å være uenig, men kan man være uenig men likevel forstå? 

Jeg har virkelig fått erfare den siste tiden at forståelse har vært viktig for meg. Jeg føler jeg ser både mennesker og verden på en litt annen måte, og jeg har også klart å gi slipp på mye av sinnet jeg har hatt inni meg. Det å forstå andre og ikke bare se meg selv og min situasjon er kanskje noe av det viktigste jeg har lært meg. 

25 kommentarer

25 thoughts on “NÅR VENNINNENE DINE SÅRER DEG

  1. Dette er det beste innlegget du noensinne har skrevet! Så utrolig reflektert og godt! Veldig sant det du skriver, det å miste hunden var jo den største smerten hun hadde følt i sitt liv, og en klarer ikke sette seg inn i en smerte en selv ikke har følt på selv. Selv om det er en utrolig klønete ting å si.
    Du viser en ekstrem dybde og modenhet ved dette innlegget. <3

  2. For et fint innlegg! Det er så sant , og SÅ viktig å se bak hvorfor folk handler som de gjør. Jeg prøver i mitt eget liv å tenke at “alle gjør sitt beste og tar valg ut fra sitt utgangspunkt”. Det hjelper meg å prøve og forstå FØR jeg dømmer, blir lei meg , skuffa eller sint.
    Du er et godt forbilde😊
    Hilsen meg.

  3. Ett fint innlegg Sofie!
    Det er helt klart at folk reagerer forskjellig når noe slikt som ett dødsfall skjer, enten om det er nær slektning eller kjæledyret som har gått bort. Jeg synes det er trist å vite at du har mistet din far. Det må ha vært grusomt. Men at du følte deg alene i kanskje mest sårbare tid er ikke bra. Du fortjener venner som bryr seg om deg. Venner skal være der alltid uansett. Greit nok at dere kun var 14 år, men for meg skal man være der for vennene sine.
    Jeg synes du er utrolig sterk Sofie. Stå på! 🙂

  4. Jeg mistet moren min da jeg var 9. Jeg er nå 15 og jeg har sliter fortsatt med angst og mange psykiske problemer. Jeg husker at jeg følte akkurat det samme som deg. Jeg ble sint da folk sa at de visste hvordan jeg hadde det, for det gjorde de ikke. Jeg har i ettertid skjønt at folk som ikke har gått igjen om det klarer ikke å kjenne hvor vondt det faktisk er og de vet ikke hvordan de skal reagere på en slik situasjon. Bra du skriver dette innlegget. Kanskje flere vil forstå at man burde være litt forsiktig med hva man sier. Jeg selv, har opplevd veldig mange stygge kommentarer om det. Som for eksempel «drepte moren din seg selv» «jeg trodde hun tok overdose». Hun døde jo av at hun ble kvalt. Det er ganske forferdelig.

  5. Jeg kan si jeg vet hvordan du har det sofie. Jeg mistet pappaen min i sommer. Han døde i en arbeids ulykke. Den eneste jeg kan snakke med om det er mamma. Ingen klare sitte seg inn i den smerten og sinne jeg sitter inne med. Pappa var et av de mest unike menneskene jeg noensinne har møtt. Jeg klarer ikke se for meg heller hvordan jeg skal klare leve videre med en slik smerte og et slikt savn.
    Jeg hadde også venner som valgte meg vekk fordet jeg hadde sørget for lenge « det er jo 3 mnd siden»
    Du er sterk, Sofie. Etter alt du har vært igjennom. Skulle ønske jeg hadde den styrken.

  6. Anonym: Masse klemmer til deg <3 <3

    Veldig trist å lese, men det er dessverre ikke alle mennesker som klarer å sette seg inn i andre sin situasjon.

    Det er du også!Du må bare grave den frem <3

  7. Anonym: <3 <3 <3 <3 <3 masse masse klemmer til deg.

    PS; Uansett hvor vanskelig det er, bare prøv å steng ute de stygge kommentarene og menneskene som kommer med slike. Jeg vet det er vanskelig, men det er nesten enda vanskeligere å gå å tenke på det!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *