Blogg

Jeg siktet på topplisten

Hahah igår fant jeg fram min gamle pc, og der hadde jeg en mappe som het "blogg". Jeg hadde en blogg før denne som het "sofieeec.blogg.no", som jeg endte opp med å slette til slutt for jeg syntes det ble for flaut haha. Det morsomme var at når jeg startet denne bloggen fikk jeg kommentarer om at de hadde fulgt med på gamle bloggen, og var glad for at jeg hadde startet en ny en. Såå utrolig koselig å høre ♥ Men når jeg fant disse gamle bildene, så syntes jeg det var VELDIG rart at jeg ikke kom på topplisten. Jeg var kjempe flink med mote, sminke, jeg festet mye og jeg var sikkert kjempe god til å skrive også. Vi kan vel si at ingenting av dette stemte, uten om festingen. Når vi var 15-16år festet vi utrolig mye, det er den perioden i livet mitt jeg har festet mest. Det var ALLTID noe som skjedde, og det var alltid noen som hadde fest hjemme. Hvor ble det av ? Det er ingen som har fest hjemme lengre, og vi er nesten aldri ute mer heller haha. 



HAHAH. Vi hadde OFTE photoshoot på stranden, og her har dere resultatet. Som dere ser var jeg plukket rett ut av et motemagasin. Legg merke til den flotte bhen og den knall rosa toppen. Se også hvordan jeg redigerte bildene mine. Dere alle skjønner vel at de hvite tenna er ekte? IKKE MINST, hvorfor laget jeg ikke et innlegg om hvordan dere kunne få de perfekte bryna? Dette var virkelig min beste brynperiode, haha. Hvor lang tror dere bryna er? Heldig om jeg kan si så mye som 1cm kanskje.



Her har dere festperioden vår, hva syntes dere om outfiten min på siste bildet? Jeg tror nok Jan-Thomas ville gitt antrekket min en klar sekser, hadde lett slått Marna på den 2ern hu fikk. Jeg tror jeg også hadde fått et bonuspoeng på sminken min, iallfall på de første bildet der alt du kan se er rush. Øyenskygge må man også ha, bedre med litt for mye enn litt for lite ikke sant?


Jeg tok også ofte sånne her bilder, rett og slett for at jeg syntes jeg var kjempe søt. Vet ikke hvor søtt jeg syntes det er nå lengre. Men det er morsomt å se tilbake på sånne tider, for det er utrolig gøy å se hvor mye man faktisk har forandret seg på årene som har gått. Jeg husker at når jeg var 15 år, tenkte jeg ofte på hvordan jeg kom til å se ut som 20åring, og jeg var kjempe redd for at jeg ikke skulle være fornøyd. Vi kan vel heller si at jeg er mer fornøyd med utseendet mitt, sminken min og klærna mine nå enn for 5 år siden. Men det er vel sånn det skal være, ikke sant? Tror ikke jeg er alene om å hatt sånne perioder i livet. Litt kjipt at jeg måtte lage en blogg i denne perioden, haha. 



 

Idag er det lov til å ikke bry seg




Er det virkelig allerede søndag? Jeg føler at denne helgen har gått så utrolig fort, jeg skjønner virkelig ikke at det er mulig. Imorgen er det mandag igjen,og da er plutselig hverdagen tilbake. Er det bare jeg som føler at tiden flyr av gårde? det er faktisk ikke lenge til vi er i desember, og snart et nytt år. Jeg kan faktisk ikke tro at 2015 snart er over, for det føles ikke ut som det snart er et år siden nyttårsaften. Jeg syntes ikke at 2015 har vært et skikkelog wow år, så jeg håper på at 2016 blir myyye bedre. Men jeg får bare gjøre det beste ut av de siste ukene, og jeg skal starte allerede idag. For det som er så herlig med søndager at dette er dagen det virkelig er lov til å ikke gidde å bry seg om noe som helst. Du kan gå i de styggeste klærna du har, og du kan se ut som et dass visst du ønsker det. Idag er trening det eneste fornuftge jeg har gjort, og det er så utrolig deilig. Søndager er virkelig den perfekte dagen til å lade opp til en ny uke, og virkelig nyte den siste fridagen. Det eneste som mangler nå er god mat og godteri, så hadde søndagen min vært perfekt haha


Jeg hater virkelig hvor mye jeg elsker godteri, det er så irriterende. Jeg går å tenker på godteri hver eneste dag, og det frister seriøst hele tiden haha. Hadde det ikke vært for at jeg hadde brydd meg om kroppen min så hadde jeg spist det hver dag. Jeg kunne gjerne spist det både til frokost, lunsj og middag. Jeg blir utrolig nok frista av å sitte å skrive om godteri her, haha. Tror jeg skal slutte nå, og satse på at det gir seg snart. Håper alle dere får en super søndag ♥ nyt farsdagen! 

Fake it til you make it




Jeg syntes det er så morsomt å se hvor mye vi bloggere gjør for at ting skal se bra ut. Vi rydder rommet, vi sminker oss litt ekstra, vi stopper et sted der vi føler det er perfekt for å ta bilde, vi tar kanskje 100 bilder for å være heldig å få et bra bilde, og ikke minst VI RIGGER til for å ta bilde. Jeg skjønner godt hva toppbloggere mener med at det tar tid å blogge, for det gjør det. Det er så mye som skal ordnes før innlegget kan postes. Bilder skal bli tatt, teksten skal skrives, og bildene skal redigeres. ALT dette tar utrolig lang tid, og jeg kan gjerne holde på i et par timer før jeg er ferdig, haha. Men det jeg syntes er mest fascinerende med dette, er når man rigger til for å ta bilde. SPESIELT alle disse frokostbildene som blir tatt, wow sier jeg bare. Spiser dere virkelig sånn frokost hver eneste dag? Da er alt jeg kan si at jeg er utrolig imponert over dere, for det hadde jeg aldri hatt tid til eller orket. Frokosten min er et par tørre knekkebrød, med litt ost og skinke på. Vet ikke helt om dette hadde vært noe å lagt ut bilde av? haha, for en inspirasjon det hadde vært. 

Sånn som de bilde jeg har lagt ut nå, er vel ikke typisk bloggerbilde? For de bildene skal bli tatt med speilrefleks, og bakgrunnen skal være perfekt. Jeg må bare si med engang at dette var tatt med selvutløseren på mac, og som dere ser var jeg ikke helt heldig med bakgrunnen. Jeg tenkte først at jeg kunne ikke legge ut noen av disse bildene, men jeg gjorde det likevel. Litt selvironi må man ha, og alt trenger vel ikke å være så perfekt hele tiden? Jeg har ingen problem med å innrømme at jeg sminker meg litt ekstra før bildene skal tas, jeg rydder litt, og jeg planlegger. MEN det er for at jeg syntes dette er utrolig gøy, og jeg vil gjøre det bra. Men jeg syntes også disse bildene som ikke er rigga til er utrolig flotte å se av og til, for det minner meg på at vi bare er mennesker. Alle har rot, alle har sine dager der man helst ikke vil bli tatt bilder av, og bare ligge i sofaen å slappe av. 

#blogg #høst #hverdag #mote

Hva som skjuler seg

Tenkte jeg skulle vise dere hvordan programmer jeg har på mobilen min, da jeg har fått noen spørsmål om det. Jeg er egentlig utrolig kjedelig når det kommer til mobil, og har ikke så veldig mange apper. MEN de appene jeg har blir brukt godt, og er gull verdt. Er helt avhengig av noen av de, og kan gjerne sjekke de flere ganger i timen, haha. Jeg har selv funnet ut at jeg sitter alt for mye på telefonen, så prøver å kutte ned litt. Så som dere sikkert skjønner så er det SYKT morsomt å være sammen med meg, umulig å oppnå noe kontakt når mobilen er tilstedet. Haha neida, så ille er det ikke. 


Så dette er det som skjuler seg på telefonen min, ikke veldig spennende akkurat. De programmene som ligger framme er det jeg bruker absolutt mest.♥Instagram♥ får en klar førsteplass hos meg. Tro det eller ei så kommer google maps på andre plass, haha. Da jeg jobber i hjemmetjenesten, og retningssansen min er lik 0 er denne gull verdt! 

Instagram er vel det jeg bruker mest. Henter så utrolig mye inspirasjon fra andre brukere, og jeg syntes det er en super måte å følge med hverdagen til de man ikke ser så ofte mer. 

Her er jeg ikke så alt for aktiv. MEN syntes du kleine lørdagssnap er morsomme, så er det bare å følge i vei. 

Denne appen brukes ofte! Det å gå på blogg.no på nettleser syntes jeg er helt håpløst, så jeg er evig takknemlig for denne appen. Gjør hverdagen min så mye enklere, haha. 

En liten ferieuke

Hei alle sammen ♥

Hadde en fantastisk morsom kveld igår med G-max gjengen. Er lenge siden jeg har hatt en så bra kveld ute. Det endte opp med en skikkelig hodepine idag, og en litt dårlig form. Men kvelden igår gjorde det verdt det idag. Det verste med hele opplegget var jo at jeg måtte tidlig opp idag, da jeg skulle til min ekstra familie å passet huset og hundene deres mens de er i syden. Det er så fantastisk her ute, de har seriøst verdens fineste hus med verdens beste beliggenhet. Eneste ulempen er at det er en time fra jobb, så det blir litt lang reisevei denna uka, men det er så absolutt verdt det. Føler at jeg har fått meg en liten ferie uke her ute, så det er utrolig deilig. Her er det stor hage med grill og uteplass, i tillegg til jaccuzi. Så jeg kunne faktisk ikke fått det bedre akkurat nå. 













Bikini fitness er satt på vent

Da kan jeg endelig komme med beskjeden som har vært i tankene mine de siste 4 ukene. Jeg har kommet til et punkt der jeg skal være så ærlig å si at jeg ikke klarer mer, jeg orker rett og slett ikke mer for denne gangen. Mange vil sikkert tenke " hvorfor gi opp 4 uker før målet?" jo, det skal jeg fortelle dere. Jeg ser ingen grunn til å gjøre noe jeg ikke vil lengre. Jeg har mistet all lysten på å stille, og det har blitt så ille at jeg sliter med å stå opp om morgenen for jeg har ikke lyst å møte en ny dag. Jeg er rett og slett dritt lei, og kroppen min er helt utslitt. Etter 6 måneder med ekstremt lite mat og mye trening så sier kroppen min stopp, og det var uheldigvis rett før mål. Helsa mi betyr mer for meg enn å stå 10 minutter på scenen, så derfor ble dette valget tatt. Jeg har heller ikke gitt opp visst dere tror det, for dette er noe jeg vil gjøre. Men jeg vil gjøre det når jeg føler meg klar for det, og har fått motivasjonen min tilbake. Jeg orker ikke å fullføre noe bare for å tilfredsstille alle andre enn meg selv. 

Jeg var å møtte treneren min idag, og dette var et møte jeg hadde gruet meg til lenge. Jeg var redd for at han ikke skulle forstå meg, jeg var rett og slett redd for å ikke bli respektert fordi jeg har tatt et valg sikkert ikke mange tar. Men så har jeg igjen en fantastisk flott trener som støtter meg uansett valg. Jeg fortalte han hvordan de siste ukene mine hadde vært, og før jeg i det hele tatt hadde nevnt noe sa han "hvorfor stille nå? du kan jo bare vente". Jeg følte meg 10 kg lettere av det han sa, og følte at endelig noen forsto meg. Men igjen, jeg tror man må ha drevet med dette selv for å skjønne hvorfor noen velger å gi opp rett før mål. Jeg føler rett og slett at jeg ble syk av det her, de siste ukene har virkelig vært ille. Jeg har blitt syk uten å være syk, hadde aldri trodd det skulle være mulig men det var faktisk det. Jeg har vært ekstremt dårlig uten å ha feber eller andre symptomer på noen andre sykdommer. Jeg har hatt ekstremt hodepine, ingen energi, bytta på å være varm og kald, vært kvalm og rett og slett helt forferdelig dårlig. Noen dager har det vært så ille at jeg så vidt kom meg opp av sengen. Jeg har skjønt at dette var signaler fra kroppen min som har hatt en hard kamp i 6 måneder nå. Jeg tror rett og slett at kroppen min har kommet til et punkt der den ikke vil samarbeide mer. For uansett hvor mye jeg har fortalt meg selv at dette skal jeg klare, nå skal jeg komme i mål så har ikke kroppen fulgt etter. Jeg har ikke klart å prestere som jeg egentlig skulle gjort de siste ukene. Når jeg har vært på trening har det nesten vært sånn at jeg så vidt klarer å løfte en vekt, iallfall sånn jeg har følt det. Jeg har bare gått rundt på treningssenteret, og egentlig ikke skjønt hva jeg har gjort der. En annen ting som har gjort dette veldig tøft, er som jeg nevnte i tidligere innlegg så har dette endret helt syn på kropp og helse hos meg. Jeg har gått fra å være en jente som ikke brydde meg noe særlig om dette, til å stå på vekta hver eneste morgen. Hva jeg veier på morgenen også har alt å si på humøret mitt resten av dagen. Jeg har hatt dager der jeg har følt jeg har veid alt for mye, og har rett og slett kjørt meg selv helt ned i kjelleren med tankene som kommer etterpå. Det er et ekstremt press for å gå ned i vekt, og bli tynn nok. For man skal bli så utrolig tynn. Når man går på en diett så er det utrolig mye sunn og bra mat som plutselig blir nei mat. Spiser jeg et eple en dag så har jeg skeia helt sykt ut,  og hvor sykt er egentlig ikke det? Et eple er da virkelig ikke å skeie ut.  Her en dag hadde glemt å lage meg mat til jobben, så jeg endte opp på butikken der jeg kjøpte meg en skyr og et eple, og da hadde jeg virkelig skeia ut å ikke holdt meg til dietten. Dette er jo egentlig en kjempe sunn lunsj, og i mine øyne en alt for liten lunsj. Hadde jeg vært en "normal" person som skulle kjøpt meg en lunsj, så hadde det vært litt mer enn et eple og en skyr, for det var ikke akkurat en mettende lunsj, Men jeg måtte være forsiktig med hva jeg spiste for å ikke overstige kaloriene mine, eller å "legge" på meg, som har blitt min største frykt. 








Så skummelt nok så har dette tatt meg i en retning jeg ikke vil være i. Jeg vil ikke gå rundt å føle meg overvektig når jeg egentlig er undervektig. Jeg vil ikke tenke over alt jeg spiser, og jeg vil iallfall ikke ha vekta som min verste fiende. Så dette er også en av grunnene til at jeg stopper nå, jeg vil ikke dra dette for langt. Akkurat nå er alt jeg ønsker å være er en sunn jente, med masse energi og treningsglede, for dette er noe jeg så absolutt ikke har hatt i det siste. Jeg elsker å trene, og syntes dette er utrolig morsomt. Men det har ikke vært det på en liten stund nå. Jeg må rett og slett tvinge meg selv på trening, og når jeg først kommer dit så har jeg ingenting å gi. Det å bare bli svakere og svakere for hver uke er heller ikke spesielt motiverende. Det å våkne hver morgen å  vite at jeg må ut å gå cardio, tok også knekken på meg. Ikke en morgen på 3 måneder nå har jeg kunnet stå opp av senga å rett og slett bare kose meg på morgenen. Jeg må ha hoppet rett i treningsklærne å kommet meg ut. Jeg har vært ute å gått cardio mens jeg har vært syk også, rett og slett fordi jeg føler at jeg legger på meg av å ikke gjøre det. Jeg går 14 cardioøkter i uka, og føler at jeg legger på meg visst jeg mister en eller to. Hvor sykt er ikke det? 14 cardioøkter er overdrevent mye allerede, og kommer jeg ned til 12 skulle det egentlig ikke ha hatt noe å si. Men det er igjen tankene som tar over, og får meg til å tenke tanker som ikke stemmer i det hele tatt. Jeg drar på trening uansett form, kroppen min har ikke fått noe hvile på 6 måneder, maks 2 dager i uka. Jeg har egentlig 5 styrkeøkter i uka, men jeg velger å ta enda en for å gå ned mer. Jeg har kommet dit at jeg overdriver alt, og det er absolutt ikke bra. Kroppen trenger virkelig og hvile, og det har ikke kroppen min fått gjort på en utrolig lang tid nå. Som dere ser, er det mange grunner til at jeg velger å ikke stille nå til våren, men hovedgrunnene er at jeg føler meg ikke klar, og jeg har mistet motivasjonen til å gjøre det. Jeg ser absolutt ingen vits til å gjøre noe man selv ikke vil, hva er vitsen med det? Det skal være morsomt å stille, det skal være noe jeg virkelig brenner for når jeg først skal gjøre det. Dette er noe jeg har syntes vært utrolig gøy helt fram til de siste ukene, og jeg trenger nå hvile for å komme meg tilbake dit igjen. Jeg vet ikke når jeg blir å stille, det skal jeg se litt an. Men jeg har funnet ut at jeg orker ikke å stresse med det, for hva er vitsen med det egentlig? Jeg vil være den beste versjonen av meg selv når jeg skal stå på scenen, jeg vil føle at jeg kan knuse alle rundt meg. For jo, jeg sikter faktisk etter en finaleplass. Så nå skal jeg bygge litt mer muskler, og komme tilbake som enda bedre. 

Sikkert mange som kommer til å kalle meg pyse eller svak nå, det for dere bare gjøre. Jeg er kanskje svak som "gir" opp rett før mål. Men jeg vil ikke gjøre noe jeg ikke føler meg klar for. En dag skal jeg stå på scenen jeg også, og da skal jeg virkelig elske det jeg gjør. 

Svar på spørsmål om bikini fitness

Jeg må bare starte innlegget med at jeg er utrolig sjokka over hvor mange som har sett og lest innlegget jeg skrev her om dagen. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at det kom til å bli så interessant for andre å lese om det. Grunnen til at jeg skrev innlegget var mer for min egen del, for å få letta på tanker ikke mange visste om. Jeg hadde aldri trodd at det skulle være så interessant for andre å lese. Over 1000 visninger og 93 delinger, var for meg utrolig morsomt. Så tusen takk til alle som tok seg tid til å lese det. 





Jeg fikk spørsmål om jeg kunne skrive et innlegg der jeg utdypet min diett og trening mot Bikini fitness litt mer, og det skal jeg selvfølgelig gjøre. Jeg tok med spørsmålene som kom med, og skal prøve å svare så godt jeg bare kan.


Hva spiser du og hvor mye?
 Jeg spiser havregryn til frokost, kylling til lunsj, middag og etter trening, og shake og nøtter til kvelds. Jeg har et måltid med kylling og litt ris, ellers er det bare kylling og salat som står på menyen. Så tar jeg også shake 3 ganger om dagen. Jeg har også et lite måltid etter trening der jeg skal spise 3 riskaker, en banan og shake. 
Hvor mye jeg spiser kommer jeg ikke til å legge ut på bloggen eller noen andre steder. Det jeg kan si er at jeg spiser veldig lite mat. Jeg har 6 måltider om dagen, men det er ikke mye kalorier jeg får i meg. Det er bare sunn og ren mat jeg spiser, og da kan du spise ganske "mye" av det uten at kaloriene skyter opp. Inntaket mitt er delt inn i mye protein, lite karbohydrater, litt fett og lite kalorier. Hvorfor jeg ikke velger å fortelle nøyaktig kaloriinntak er for at det jeg driver med er en ekstremsport, og ingen "vanlige" mennesker som trener for å ha en sunn og fin kropp skal spise så lite. Det er aldri noe jeg ville anbefalt iallfall, og jeg kommer aldri til å spise så her lite igjen med mindre jeg er på en konkurransediett som nå.

Hva trener du og hvor mye?
Jeg trener styrke og cardio. Jeg har satt opp 5 styrkeøkter i uken, da har jeg en stor muskler hver dag + en litt mindre en. Så på disse 5 dagene får jeg trent alle musklene mine. Jeg er storfornøyd med styrkeprogrammet mitt, da jeg har merket utrolig forskjell på kort tid. I tillegg trener jeg aldri mer enn 45-60 minutter, og jeg er dobbelt så sliten nå som den tiden jeg trente mellom 60 til 120 minutter. Jeg pleier som oftest å legge til en til økt i uka, gjerne på søndager da jeg trener litt ben og litt rygg. Grunnen til dette er vel for at jeg er verdens mest stressa person, og vil prestere best mulig. Hadde så absolutt ikke trengt den siste styrkeøkta men det er jo bare sånn jeg er da. Jeg har 14 cardioøkter i  uka. Halvtime før frokost og halvtime etter trening, hver eneste dag. Dette er utrolig mye, og ikke normalt visst dere tror det. Dette hadde jeg ALDRI gjort frivillig. Når jeg er ferdig med dette kommer jeg til å ha max 3 cardioøkter i uka, noe mer enn det ser ikke jeg på som nødvendig. 

Hva syntes du om Bikini fitness?
Hm, dette var et litt vanskelig spørsmål egentlig. Det er jo ingen hemmelighet at Bikini fitness er en ekstrem sport, og langt ifra en sunn sport. Før jeg bestemte meg for å prøve ut dette så følte jeg selv at jeg hadde lest meg godt nok opp på det, og innhentet nok kunnskap. Det fant jeg fort ut at det hadde jeg så absolutt ikke gjort. Alt jeg tenkte var " hvor vanskelig kan det være å gå på en diett, og trene?" Jeg har alltid likt å spist sunn mat, og trent mye så jeg trodde så absolutt ikke trodd det kom til å være noe tøft. Men det er så mye mer enn bare det, og jeg tror nesten man bare må prøve det selv for å skjønne det. Du skal gå på kaloriunderskudd i en lengre periode, noe som for mange (ikke for alle) kan være utrolig tøft. For meg ble dette utrolig tøft. På slutten av min første diett, som varte i 10 uker var jeg helt ødelagt. Jeg var en annen person, jeg var helt utslitt og følte ikke at jeg klarte å mestre de enkleste ting i hverdagen. Alt jeg ville var å bare sove. Jeg hadde ikke lyst på mat, jeg hadde ikke lyst på trening, og jeg hadde så absolutt ikke lyst på jobb eller skole. Det var en kamp hver morgen å komme seg opp av sengen, og jeg så alt annet enn lyst på livet. Etter disse 10 ukene fikk jeg endelig litt mer mat for å kunne bygge litt muskler, og da kom energien sakte men sikkert tilbake. Men det var fortsatt dette å ha det så utrolig strengt som plaget meg så mye, for jeg kunne jo fortsatt aldri gjøre noe, og jeg levde jo etter en plan. Nå er jeg tilbake på lite kalorier igjen, og etter 6 måneder så blir man lei, enkelt og greit. så jo, jeg syntes dette er en ekstremsport som man må tenke seg godt gjennom før man velger å prøve det ut. Jeg vet det er mange som har gitt opp, og jeg skjønner alle disse utrolig godt. Jeg har vært nede i kjelleren et par ganger før da jeg har følt at dette må jeg slutte med nå. Men så må dere også vite at der mange som virkelig har elsket dette, og virkelig brenner for å gjøre det. Å det er sånn det burde være visst man først skal stille. Jeg har vært der jeg også, men mista litt gnisten i det siste. Så det er veldig forskjellig fra person til person. 

Føler du kropppress ?
Så absolutt. Som jeg nevnte i tidligere innlegg så har det med kropp aldri vært noe jeg har brydd meg noe særlig om, men etter jeg begynte med bikini fitness så kom det sakte men sikkert. Jeg har bestemt meg for å være helt ærlig her på bloggen, så jeg skal innrømme at kropppresset er stort. Ser jeg at noen andre har likt et bilde på instagram av en jente som også skal stille i bikini fintess som ser så mye bedre ut enn meg, føler jeg på det. Jeg føler stadig dette presset om at andre er bedre enn meg, og jeg har utrolig lett for å sammenligne meg med andre. Men det jeg har fortalt meg selv mange ganger, er at alle jenter som har tydelige muskler har  lite fett, så enkelt er det. Når jeg kommer ned på x-antall lite fett så kommer mine muskler også frem, og man ser automatisk mye mer trent ut. Alle som trener har jo muskler, men det er fett som ligger over det. Jeg vet at det sikkert er mange som tenker at jeg er med på å skape kropppress, og jeg kan skjønne hvorfor folk tenker sånt. Det kan godt være en sannhet bak det også. Selvfølgelig kan jeg skjønne at er tynn kropp med muskler kan gjøre at andre føler seg uvel. Men det som er viktig å huske er at sånn som bikini fitness jentene ser ut på scenen, det er ikke en helårsform. Iallfall for svært få. Det er ikke sunt å gå med så lite fett på kroppen som du har når du er i konkurranseform. Så det er det som er så viktig å huske når dere ser bilder av disse jentene, det er ikke sånn de ser ut til vanlig. Det er en scenekropp, ikke en helårskropp. Jeg ville aldri gått rundt sånn året rundt heller. Jeg syntes det ser mye bedre ut med litt fett på kroppen. 

Spiser du bare etter en plan?
Jeg har en matplan jeg følger, så ja jeg spiser jo etter en plan. Jeg har en dag i uka der jeg kan spise et valgfritt måltid, så dette er jo en dag jeg gleder meg til hver eneste uke. Det har vært uker og dager jeg ikke har fulgt planen, dager jeg har sprukket å spist alt annet enn planen min. Men ja, jeg spiser jo etter en plan. Treneren  min har satt opp hvor mye kalorier, fett, karbohydrater og proteiner jeg skal spise, så har han satt opp hva jeg skal spise. 

Føler du at du har endret deg som person? 
Haha ja, så absolutt. Jeg er jo ikke meg selv lengre, jeg er egentlig bare ei sur grinte kjerring. Neida, dette var jo å ta litt i. Men som jeg har nevnt tidligere, jeg føler virkelig at jeg har mistet en del av meg til fitnessen. Jeg føler selv at jeg har blitt mye mer negativt, jeg har så lett på å se negativt på ting. Jeg har også plutselig begynt å ta meg lett nær av ting. Jeg har aldri vært en person som har tatt meg nær av ting, men lite mat og mye trening har virkelig tært på. Jeg kan også bli lett sur, og dette er gjerne for ingenting. Men dette er jo selvfølgelig ikke noe jeg viser til andre, men mine nærmeste.  Så de har måtte tålt litt de siste 6 månedene, så takk for at dere holder ut. For meg har dette vært en tung overgang. For jeg har aldri vært særlig negativ, og jeg er iallfall ikke mye sur. Så det å plutselig få noe kasta over seg som man ikke kan kontrollere eller gjøre noe med, har vært tungt. Så ja, jeg GLEDER meg til å være ferdig å komme tilbake til meg selv igjen. Men igjen så setter jeg ting litt på spissen, for jeg ikke sur 24/7 eller negativt. Men jeg har begynt å tåle mindre enn før, men dette er helt normalt. Vet jeg ikke er alene med dette. 

Føler du at du lever som du gjorde før, og er det noe du savner?
Nei det gjør jeg ikke, men det sier seg jo egentlig selv. Når man velger en sånn her livsstil så er det andre ting man må velge bort. Jeg er jo aldri ute å spiser lengre, for jeg kan jo ikke gjøre det. Jeg er nesten aldri på kino, jeg kan ikke drikke alkohol ( men dette er ikke et stort behov uansett) men det er jo kjedelig å sitte edru mens alle andre drikker og koser seg. Det er vanskelig å reise bort, jeg kan selvfølgelig reise bort, men jeg må ta med meg dietten og treningen uansett hvor jeg drar, så derfor har jeg valgt å ikke reise så mye. For det er mye som må planlegges, og når jeg først skal bruke penger på en ferie så skal jeg kose meg. Det er mye planlegging bak dette, og derfor har det blitt sånn at jeg er mest hjemme eller drar å besøker venner en liten tur. Jeg har ikke sovet over hos en venninne siden jeg startet med dette nesten, fordi jeg syntes det er så utrolig stress å måtte pakke med meg hele kjøkkenet mitt for å dra å overnatte hos noen, og da blir jeg heller hjemme. Selvfølgelig er det hva man gjør det til selv, men jeg er rett og slett for lat til å orke å planlegge og pakke så mye for noe så lite. Åh ja, det er utrolig mange ting jeg savner. Jeg savner det å ha muligheten til å bare dra på en roadtrip, eller det å dra på besøk til noen å kunne ta imot middagen de har laget, det å være med venner eller kjæreste ut å spise. Jeg savner rett og slett bare det å ha muligheten, og føle seg fri til å gjøre akkurat det man vil. Så ja, jeg gleder meg til dette blir hverdagen min igjen. 








Er det verdt det?

For dere som ikke vet hvem jeg er så er jeg en jente på snart 20 år som er bosatt i Trondheim. Jeg bestemte meg for å prøve ut Bikini fitness for rundt 6 måneder siden, og hoppet rett på min første diett mot mitt mål. Jeg har lenge vært motivert å gitt 100% for å virkelig gi alt jeg har for dette. Jeg har dratt på trening på dager jeg egentlig burde ha holdt meg hjemme, jeg har vært ute å gått cardio uansett vær, jeg har spist etter en matplan hver dag i 6 måneder. Jeg har gitt opp mitt sosiale liv med venner og kjæreste, jeg har virkelig satset alt jeg har. 

Det kjipeste med alt dett er at de to siste ukene har jeg følt et stort behov for å bare gi opp alt. Jeg har følt et behov for å stappe i meg alt som heter mat og godteri. Jeg har følt at all jobben og innsatsen jeg har lagt i dette ikke har vært verdt det. Jeg skal være så ærlig å si at jeg er 6 uker unna målstreken, og tanken på å gi opp alt er skremmende nær. Det at det bare er snart 5 uker igjen, bare litt over en måned til min første konkurranse gir meg ingen motivasjon. Jeg har alltid vært en jente som har gitt alt når jeg må, jeg gir nesten aldri opp, og fullfører det jeg har bestemt meg for å fullføre. Men kan man noen gang komme til et punkt der kroppen bare sier helt stopp? Selv om du prøver å kjempe imot, og bare vil fortsette å gi alt du har så er det noe som holder deg igjen. Det er akkurat sånn jeg føler det nå. Det er enda en del av meg som fortsatt vil gi alt, jeg vil komme meg i mål. Men så har jeg tankene mine som forteller meg at det er ikke verdt det, jeg har ofret nok nå, kroppen må få hvile. Mens kroppens sier ifra med å være konstant sliten, føler meg dårlig form, er helt utmattet å egentlig bare sur med ingen energi. Hva gjør man egentlig da? Alle rundt meg prøver å motivere meg på sin beste måte, og tusen takk til alle dere som prøver å hjelpe til så godt dere bare kan. Jeg skjønner godt hvorfor dere ikke skjønner hvorfor jeg vil gi opp nå, og takk for at dere presser meg! men så har jeg mine nærmeste som møter meg nesten hver dag, som jeg deler alle mine tanker med, som har sett sider av meg som ingen andre har sett. Mine nærmeste som virkelig har kommet innpå meg under denne reisen. De har delte meninger om hva jeg skal gjøre. Jeg har fått høre det der om at jeg må bare fortsette, men når de har fått sett og hørt hvordan jeg har det har de også vært i tvil. Jeg har alltid vært personen som har klart å hente masse motivasjon bare ved å se på bilder, videoer og lest tekster. Jeg hadde virkelig trodd at det å se framgangs bildene mine ville få meg til å ville forsette å gi 100%, men det gjør det ikke lengre. 

 





Dette er det jeg har klart på 6 måneder, og jeg kan ikke si annet enn at jeg er utrolig stolt over hva jeg har fått til. Den tunge veien har så absolutt vært verdt det i det lange løpet. Men igjen, kunne jeg oppnådd denne kroppen uten å måtte stille i bikini fitness. Grunnen til at jeg valgte å stille i bikini fitness var for at dette var jenter som virkelig inspirerte meg, og jeg var utrolig imponert over hva de hadde fått til. For det er faktisk en jævlig hard jobb, og du må virkelig jobbe rævva av deg å gi alt du har. Å dette er faktisk ikke alle som klarer, så det er utrolig imponerende til de som faktisk greier det. Uansett plassering man får på en konkurranse, så er det en stor seier i seg selv det å bare komme seg i god nok form til å stille seg på en scene. Men de siste ukene når tankene og kroppen har tatt helt over motivasjonen min, da  har det kommet tanker som   " er dette virkelig verdt det? " Når jeg tenker tilbake på alt jeg har ofret for dette, blir jeg mildt sagt sjokket. Jeg føler seriøst at jeg ikke har noen venninner eller venner igjen. Jeg føler at jeg har valgt fitness over venner, og jeg er redd noen av vennene mine føler at jeg har valgt dem bort også. Men dette var jo aldri meningen. Jeg må jo også tilføye at det så absolutt ikke stemmer at jeg ikke har venner igjen, men jeg har nesten ikke sett dem de 6 siste månedene. De jeg har sett mest er mine to nærmeste venninner, ellers har jeg vært alt for dårlig til å møte de andre. Og hvorfor har det blitt sånn? Jo, rett og slett for at jeg ikke har viljestyrken til å møte opp på jentekvelder, restauranter, kinoer, og generelt sosiale sammenkomster for det er alt for mange fristelser der. I starten gikk det helt fint, for da var dette så nytt for meg, og det å bare spise dietten var enkelt. Men etter 6 måneder med bare diettmat så er det umulig å ikke bli lei, og ønske noe annet. Er det ikke sånt med alt her i verden? gjør du for mye av samme , vil du ønske noe nytt. Sånn er det for meg iallfall. Jeg er verdens mest rastløse person, jeg elsker å dra på spontanturer, jeg elsker å være med venner, jeg elsker å være sosial rett og slett. Jeg skal være så ærlig å innrømme at det siste halvåret har jeg vel vært alt annet enn sosial. Jeg har vært med mine to nærmeste venninner og kjæresten. Jeg har en sjelden gang møtt mine andre venninner, og dette er virkelig en sjelden gang.



Jeg føler egentlig at hele livet mitt har blitt satt på vent. Det er så utrolig mye jeg har måtte takke nei til, jeg har egentlig bare isolert meg hjemme. Her er det trygt for meg å være for her vet jeg at jeg klarer å holde dietten, her vet jeg at jeg kommer meg ut på cardio, her vet jeg at jeg kommer meg på trening uansett. Med engang jeg reiser bort kommer hele kroppen min i feriemodus, som er normalt hos oss mennesker. Hva forbinder vi med ferie egentlig? Jo, det å kose oss å slappe av skikkelig. Men uansett hvor jeg reiser bort, så må jeg ta med meg dietten og treningen min. Jeg kan ikke legge den igjen hjemme, for da ødelegger jeg for meg selv. Jeg har sluttet å reise bort, for jeg vet at med engang jeg reiser bort så forsvinner dietten. Det kan være jeg som har viljestyrke på 0, men det er sånn jeg er. Jeg var i Tromsø forrige helg å besøkte mamma, og dere kan jo gjette en gang hva som skjedde da? Jeg spiste masse godteri, spiste alt annet enn dietten å koste meg skikkelig masse. Jeg har ikke følt meg så lykkelig på lenge, og det er utrolig hva det å unne seg noe godt i blant kan gjøre med en. Men når jeg velger dette valget så ødelegger jeg for meg selv, jeg er nå 6 uker før en konkurranse, og langt ifra konkurranse form å sitter å stapper i meg sjokolade og is? Det er også dette kropppresset som følger  med denne fitnessen. Hver gang jeg har spist noe utenom dietten eller kost meg som alle normale mennesker gjør i helgen føler jeg meg helt jævlig. Jeg føler meg oppblåst og får verdens verste skyldfølelse. Jeg føler meg rett og slett dårlig, og at jeg taper mot meg selv når jeg bestemmer meg for å kose meg. Dette er jo egentlig helt sykt, for alle mennesker koser seg i helgene. Man skal kunne nyte livet, og det å kose seg med god mat og drikke er en stor del av det. Jeg spiser mindre enn utrolig mange, og trener mer enn utrolig mange, likevel sitter jeg igjen med denne følelsen? Jeg husker når jeg startet med dette så sa folk til meg " ikke la det gå innpå deg nå" Jeg svarte et helt klart nei, selvfølgelig kom det jo ikke til å gjøre det. Jeg har aldri vært en person som har brydd meg ekstremt mye om hvordan kroppen min ser ut. Mitt hovedfokus har alltid vært å spise sunt, trene og nyte livet. Derfor var det en uvirkelig tanke at dette noen gang kom til å gå innpå meg, og endre syn på kropp. 



Men jeg skal faktisk være så ærlig med dere å si at det har det faktisk. Jeg har blitt så alt for opptatt av å bli tynn nok. Bli tynn nok til at musklene kommer fram, være den jenta som kan legge ut bilde på instagram å vise fram kroppen sin å være så stolt over den. Men for å få fram magemuskler for eksempel, så skal du være ganske så tynn. Disse kommer bare fram med x-antall lite fett på kroppen. Sist formsjekk hadde jeg 13,1 i fettprosent, og dette er under gjennomsnittet på en jentekropp. Likevel har jeg dager der jeg ser meg i selv i speilet å blir direkte uvel av det jeg ser. Jeg føler meg utrent, for mye fett, for liten rumpe, for små muskler, alt du kan finne på å pirke på. Jeg har mange ganger følt meg FEIT, og hvor sykt er ikke dette? Her står jeg med 13 % fett på kroppen, garantert mindre nå i og med at det er 2 uker siden forrige formsjekk å jeg kan føle meg feit? Vær så snill å ikke misforstå meg nå, for jeg vet godt at jeg IKKE er feit, men av og til tar tankene over. Og det er det som er så sykt skummelt med det hele. For jeg vil ikke ende opp med spiseforstyrrelser, eller det med at jeg aldri føler meg bra nok. Så til dere som var bekymret da jeg startet, jeg skjønner dere godt nå. Jeg som bare tenkte "herregud" når dere var bekymret over meg, jeg skal legge meg flat å si at dere har helt rett. Nå vil jeg ikke at dere skal tro at jeg har fått spiseforstyrrelser av dette, eller sliter med min kropp, for det gjør jeg så absolutt ikke. Men jeg har hatt dager som har vært skikkelig ille, og det for meg er skremmende. Iallfall når jeg aldri har brydd meg om dette før. Derfor vil jeg gjerne at alle som vurderer bikini fitness, tenk dere godt om før dere velger å stille. Jeg har bare dratt fram det negative nå, og det er så absolutt ikke bare negativt med dette. Jeg har mye positivt å fortelle også. Jeg har satt meg et mål jeg snart har klart å få til, og hva er ikke bedre enn mestringsfølelse? Jeg har møtt mennesker jeg aldri hadde møtt ellers, jeg har lært utrolig mye om kosthold og trening, jeg har tatt treningen min til et helt nytt nivå. Jeg har fått en kropp jeg aldri trodde jeg skulle klare å få. Så det er så absolutt mye positivt også, men alt har sine fordeler og ulemper, det er derfor viktig å være helt sikker når man velger noe sånt. Jeg visste ikke hva jeg bega meg utpå, og for meg var egentlig dette alt for tøft. Men jeg kommer nok ikke til å gi meg nå, ikke så nære målstreken. En annen ting som også er viktig ! les deg opp å finn mye ut om en eventuelt coach du har tenkt å velge ! for det har utrolig mye å si. Jeg er utrolig fornøyd med min coach, og kunne aldri tenkt meg noen andre. Han har virkelig motivert meg på en måte ingen andre kan, han hjelper meg med alt, og har gitt meg visdomsord når ting har vært tungt.  Han er mye av grunnen til at jeg ikke gir opp, for jeg vet han har troa på meg, og det hjelper utrolig mye på motivasjonen som nesten er borte. 



Følg meg gjerne på instagram for flere oppdateringer, sofiecnils1




 

 

 

 

 

 

 



 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

hits