hits

februar 2015

Bikini fitness er satt p vent

Da kan jeg endelig komme med beskjeden som har vrt i tankene mine de siste 4 ukene. Jeg har kommet til et punkt der jeg skal vre s rlig si at jeg ikke klarer mer, jeg orker rett og slett ikke mer for denne gangen. Mange vil sikkert tenke " hvorfor gi opp 4 uker fr mlet?" jo, det skal jeg fortelle dere. Jeg ser ingen grunn til gjre noe jeg ikke vil lengre. Jeg har mistet all lysten p stille, og det har blitt s ille at jeg sliter med st opp om morgenen for jeg har ikke lyst mte en ny dag. Jeg er rett og slett dritt lei, og kroppen min er helt utslitt. Etter 6 mneder med ekstremt lite mat og mye trening s sier kroppen min stopp, og det var uheldigvis rett fr ml. Helsa mi betyr mer for meg enn st 10 minutter p scenen, s derfor ble dette valget tatt. Jeg har heller ikke gitt opp visst dere tror det, for dette er noe jeg vil gjre. Men jeg vil gjre det nr jeg fler meg klar for det, og har ftt motivasjonen min tilbake. Jeg orker ikke fullfre noe bare for tilfredsstille alle andre enn meg selv.

Jeg var mtte treneren min idag, og dette var et mte jeg hadde gruet meg til lenge. Jeg var redd for at han ikke skulle forst meg, jeg var rett og slett redd for ikke bli respektert fordi jeg har tatt et valg sikkert ikke mange tar. Men s har jeg igjen en fantastisk flott trener som sttter meg uansett valg. Jeg fortalte han hvordan de siste ukene mine hadde vrt, og fr jeg i det hele tatt hadde nevnt noe sa han "hvorfor stille n? du kan jo bare vente". Jeg flte meg 10 kg lettere av det han sa, og flte at endelig noen forsto meg. Men igjen, jeg tror man m ha drevet med dette selv for skjnne hvorfor noen velger gi opp rett fr ml. Jeg fler rett og slett at jeg ble syk av det her, de siste ukene har virkelig vrt ille. Jeg har blitt syk uten vre syk, hadde aldri trodd det skulle vre mulig men det var faktisk det. Jeg har vrt ekstremt drlig uten ha feber eller andre symptomer p noen andre sykdommer. Jeg har hatt ekstremt hodepine, ingen energi, bytta p vre varm og kald, vrt kvalm og rett og slett helt forferdelig drlig. Noen dager har det vrt s ille at jeg s vidt kom meg opp av sengen. Jeg har skjnt at dette var signaler fra kroppen min som har hatt en hard kamp i 6 mneder n. Jeg tror rett og slett at kroppen min har kommet til et punkt der den ikke vil samarbeide mer. For uansett hvor mye jeg har fortalt meg selv at dette skal jeg klare, n skal jeg komme i ml s har ikke kroppen fulgt etter. Jeg har ikke klart prestere som jeg egentlig skulle gjort de siste ukene. Nr jeg har vrt p trening har det nesten vrt snn at jeg s vidt klarer lfte en vekt, iallfall snn jeg har flt det. Jeg har bare gtt rundt p treningssenteret, og egentlig ikke skjnt hva jeg har gjort der. En annen ting som har gjort dette veldig tft, er som jeg nevnte i tidligere innlegg s har dette endret helt syn p kropp og helse hos meg. Jeg har gtt fra vre en jente som ikke brydde meg noe srlig om dette, til st p vekta hver eneste morgen. Hva jeg veier p morgenen ogs har alt si p humret mitt resten av dagen. Jeg har hatt dager der jeg har flt jeg har veid alt for mye, og har rett og slett kjrt meg selv helt ned i kjelleren med tankene som kommer etterp. Det er et ekstremt press for g ned i vekt, og bli tynn nok. For man skal bli s utrolig tynn. Nr man gr p en diett s er det utrolig mye sunn og bra mat som plutselig blir nei mat. Spiser jeg et eple en dag s har jeg skeia helt sykt ut, og hvor sykt er egentlig ikke det? Et eple er da virkelig ikke skeie ut. Her en dag hadde glemt lage meg mat til jobben, s jeg endte opp p butikken der jeg kjpte meg en skyr og et eple, og da hadde jeg virkelig skeia ut ikke holdt meg til dietten. Dette er jo egentlig en kjempe sunn lunsj, og i mine yne en alt for liten lunsj. Hadde jeg vrt en "normal" person som skulle kjpt meg en lunsj, s hadde det vrt litt mer enn et eple og en skyr, for det var ikke akkurat en mettende lunsj, Men jeg mtte vre forsiktig med hva jeg spiste for ikke overstige kaloriene mine, eller "legge" p meg, som har blitt min strste frykt.








S skummelt nok s har dette tatt meg i en retning jeg ikke vil vre i. Jeg vil ikke g rundt fle meg overvektig nr jeg egentlig er undervektig. Jeg vil ikke tenke over alt jeg spiser, og jeg vil iallfall ikke ha vekta som min verste fiende. S dette er ogs en av grunnene til at jeg stopper n, jeg vil ikke dra dette for langt. Akkurat n er alt jeg nsker vre er en sunn jente, med masse energi og treningsglede, for dette er noe jeg s absolutt ikke har hatt i det siste. Jeg elsker trene, og syntes dette er utrolig morsomt. Men det har ikke vrt det p en liten stund n. Jeg m rett og slett tvinge meg selv p trening, og nr jeg frst kommer dit s har jeg ingenting gi. Det bare bli svakere og svakere for hver uke er heller ikke spesielt motiverende. Det vkne hver morgen vite at jeg m ut g cardio, tok ogs knekken p meg. Ikke en morgen p 3 mneder n har jeg kunnet st opp av senga rett og slett bare kose meg p morgenen. Jeg m ha hoppet rett i treningsklrne kommet meg ut. Jeg har vrt ute gtt cardio mens jeg har vrt syk ogs, rett og slett fordi jeg fler at jeg legger p meg av ikke gjre det. Jeg gr 14 cardiokter i uka, og fler at jeg legger p meg visst jeg mister en eller to. Hvor sykt er ikke det? 14 cardiokter er overdrevent mye allerede, og kommer jeg ned til 12 skulle det egentlig ikke ha hatt noe si. Men det er igjen tankene som tar over, og fr meg til tenke tanker som ikke stemmer i det hele tatt. Jeg drar p trening uansett form, kroppen min har ikke ftt noe hvile p 6 mneder, maks 2 dager i uka. Jeg har egentlig 5 styrkekter i uka, men jeg velger ta enda en for g ned mer. Jeg har kommet dit at jeg overdriver alt, og det er absolutt ikke bra. Kroppen trenger virkelig og hvile, og det har ikke kroppen min ftt gjort p en utrolig lang tid n. Som dere ser, er det mange grunner til at jeg velger ikke stille n til vren, men hovedgrunnene er at jeg fler meg ikke klar, og jeg har mistet motivasjonen til gjre det. Jeg ser absolutt ingen vits til gjre noe man selv ikke vil, hva er vitsen med det? Det skal vre morsomt stille, det skal vre noe jeg virkelig brenner for nr jeg frst skal gjre det. Dette er noe jeg har syntes vrt utrolig gy helt fram til de siste ukene, og jeg trenger n hvile for komme meg tilbake dit igjen. Jeg vet ikke nr jeg blir stille, det skal jeg se litt an. Men jeg har funnet ut at jeg orker ikke stresse med det, for hva er vitsen med det egentlig? Jeg vil vre den beste versjonen av meg selv nr jeg skal st p scenen, jeg vil fle at jeg kan knuse alle rundt meg. For jo, jeg sikter faktisk etter en finaleplass. S n skal jeg bygge litt mer muskler, og komme tilbake som enda bedre.

Sikkert mange som kommer til kalle meg pyse eller svak n, det for dere bare gjre. Jeg er kanskje svak som "gir" opp rett fr ml. Men jeg vil ikke gjre noe jeg ikke fler meg klar for. En dag skal jeg st p scenen jeg ogs, og da skal jeg virkelig elske det jeg gjr.

Svar p sprsml om bikini fitness

Jeg m bare starte innlegget med at jeg er utrolig sjokka over hvor mange som har sett og lest innlegget jeg skrev her om dagen. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at det kom til bli s interessant for andre lese om det. Grunnen til at jeg skrev innlegget var mer for min egen del, for f letta p tanker ikke mange visste om. Jeg hadde aldri trodd at det skulle vre s interessant for andre lese. Over 1000 visninger og 93 delinger, var for meg utrolig morsomt. S tusen takk til alle som tok seg tid til lese det.





Jeg fikk sprsml om jeg kunne skrive et innlegg der jeg utdypet min diett og trening mot Bikini fitness litt mer, og det skal jeg selvflgelig gjre. Jeg tok med sprsmlene som kom med, og skal prve svare s godt jeg bare kan.


Hva spiser du og hvor mye?
Jeg spiser havregryn til frokost, kylling til lunsj, middag og etter trening, og shake og ntter til kvelds. Jeg har et mltid med kylling og litt ris, ellers er det bare kylling og salat som str p menyen. S tar jeg ogs shake 3 ganger om dagen. Jeg har ogs et lite mltid etter trening der jeg skal spise 3 riskaker, en banan og shake.
Hvor mye jeg spiser kommer jeg ikke til legge ut p bloggen eller noen andre steder. Det jeg kan si er at jeg spiser veldig lite mat. Jeg har 6 mltider om dagen, men det er ikke mye kalorier jeg fr i meg. Det er bare sunn og ren mat jeg spiser, og da kan du spise ganske "mye" av det uten at kaloriene skyter opp. Inntaket mitt er delt inn i mye protein, lite karbohydrater, litt fett og lite kalorier. Hvorfor jeg ikke velger fortelle nyaktig kaloriinntak er for at det jeg driver med er en ekstremsport, og ingen "vanlige" mennesker som trener for ha en sunn og fin kropp skal spise s lite. Det er aldri noe jeg ville anbefalt iallfall, og jeg kommer aldri til spise s her lite igjen med mindre jeg er p en konkurransediett som n.

Hva trener du og hvor mye?
Jeg trener styrke og cardio. Jeg har satt opp 5 styrkekter i uken, da har jeg en stor muskler hver dag + en litt mindre en. S p disse 5 dagene fr jeg trent alle musklene mine. Jeg er storfornyd med styrkeprogrammet mitt, da jeg har merket utrolig forskjell p kort tid. I tillegg trener jeg aldri mer enn 45-60 minutter, og jeg er dobbelt s sliten n som den tiden jeg trente mellom 60 til 120 minutter. Jeg pleier som oftest legge til en til kt i uka, gjerne p sndager da jeg trener litt ben og litt rygg. Grunnen til dette er vel for at jeg er verdens mest stressa person, og vil prestere best mulig. Hadde s absolutt ikke trengt den siste styrkekta men det er jo bare snn jeg er da. Jeg har 14 cardiokter i uka. Halvtime fr frokost og halvtime etter trening, hver eneste dag. Dette er utrolig mye, og ikke normalt visst dere tror det. Dette hadde jeg ALDRI gjort frivillig. Nr jeg er ferdig med dette kommer jeg til ha max 3 cardiokter i uka, noe mer enn det ser ikke jeg p som ndvendig.

Hva syntes du om Bikini fitness?
Hm, dette var et litt vanskelig sprsml egentlig. Det er jo ingen hemmelighet at Bikini fitness er en ekstrem sport, og langt ifra en sunn sport. Fr jeg bestemte meg for prve ut dette s flte jeg selv at jeg hadde lest meg godt nok opp p det, og innhentet nok kunnskap. Det fant jeg fort ut at det hadde jeg s absolutt ikke gjort. Alt jeg tenkte var " hvor vanskelig kan det vre g p en diett, og trene?" Jeg har alltid likt spist sunn mat, og trent mye s jeg trodde s absolutt ikke trodd det kom til vre noe tft. Men det er s mye mer enn bare det, og jeg tror nesten man bare m prve det selv for skjnne det. Du skal g p kaloriunderskudd i en lengre periode, noe som for mange (ikke for alle) kan vre utrolig tft. For meg ble dette utrolig tft. P slutten av min frste diett, som varte i 10 uker var jeg helt delagt. Jeg var en annen person, jeg var helt utslitt og flte ikke at jeg klarte mestre de enkleste ting i hverdagen. Alt jeg ville var bare sove. Jeg hadde ikke lyst p mat, jeg hadde ikke lyst p trening, og jeg hadde s absolutt ikke lyst p jobb eller skole. Det var en kamp hver morgen komme seg opp av sengen, og jeg s alt annet enn lyst p livet. Etter disse 10 ukene fikk jeg endelig litt mer mat for kunne bygge litt muskler, og da kom energien sakte men sikkert tilbake. Men det var fortsatt dette ha det s utrolig strengt som plaget meg s mye, for jeg kunne jo fortsatt aldri gjre noe, og jeg levde jo etter en plan. N er jeg tilbake p lite kalorier igjen, og etter 6 mneder s blir man lei, enkelt og greit. s jo, jeg syntes dette er en ekstremsport som man m tenke seg godt gjennom fr man velger prve det ut. Jeg vet det er mange som har gitt opp, og jeg skjnner alle disse utrolig godt. Jeg har vrt nede i kjelleren et par ganger fr da jeg har flt at dette m jeg slutte med n. Men s m dere ogs vite at der mange som virkelig har elsket dette, og virkelig brenner for gjre det. det er snn det burde vre visst man frst skal stille. Jeg har vrt der jeg ogs, men mista litt gnisten i det siste. S det er veldig forskjellig fra person til person.

Fler du kropppress ?
S absolutt. Som jeg nevnte i tidligere innlegg s har det med kropp aldri vrt noe jeg har brydd meg noe srlig om, men etter jeg begynte med bikini fitness s kom det sakte men sikkert. Jeg har bestemt meg for vre helt rlig her p bloggen, s jeg skal innrmme at kropppresset er stort. Ser jeg at noen andre har likt et bilde p instagram av en jente som ogs skal stille i bikini fintess som ser s mye bedre ut enn meg, fler jeg p det. Jeg fler stadig dette presset om at andre er bedre enn meg, og jeg har utrolig lett for sammenligne meg med andre. Men det jeg har fortalt meg selv mange ganger, er at alle jenter som har tydelige muskler har lite fett, s enkelt er det. Nr jeg kommer ned p x-antall lite fett s kommer mine muskler ogs frem, og man ser automatisk mye mer trent ut. Alle som trener har jo muskler, men det er fett som ligger over det. Jeg vet at det sikkert er mange som tenker at jeg er med p skape kropppress, og jeg kan skjnne hvorfor folk tenker snt. Det kan godt vre en sannhet bak det ogs. Selvflgelig kan jeg skjnne at er tynn kropp med muskler kan gjre at andre fler seg uvel. Men det som er viktig huske er at snn som bikini fitness jentene ser ut p scenen, det er ikke en helrsform. Iallfall for svrt f. Det er ikke sunt g med s lite fett p kroppen som du har nr du er i konkurranseform. S det er det som er s viktig huske nr dere ser bilder av disse jentene, det er ikke snn de ser ut til vanlig. Det er en scenekropp, ikke en helrskropp. Jeg ville aldri gtt rundt snn ret rundt heller. Jeg syntes det ser mye bedre ut med litt fett p kroppen.

Spiser du bare etter en plan?
Jeg har en matplan jeg flger, s ja jeg spiser jo etter en plan. Jeg har en dag i uka der jeg kan spise et valgfritt mltid, s dette er jo en dag jeg gleder meg til hver eneste uke. Det har vrt uker og dager jeg ikke har fulgt planen, dager jeg har sprukket spist alt annet enn planen min. Men ja, jeg spiser jo etter en plan. Treneren min har satt opp hvor mye kalorier, fett, karbohydrater og proteiner jeg skal spise, s har han satt opp hva jeg skal spise.

Fler du at du har endret deg som person?
Haha ja, s absolutt. Jeg er jo ikke meg selv lengre, jeg er egentlig bare ei sur grinte kjerring. Neida, dette var jo ta litt i. Men som jeg har nevnt tidligere, jeg fler virkelig at jeg har mistet en del av meg til fitnessen. Jeg fler selv at jeg har blitt mye mer negativt, jeg har s lett p se negativt p ting. Jeg har ogs plutselig begynt ta meg lett nr av ting. Jeg har aldri vrt en person som har tatt meg nr av ting, men lite mat og mye trening har virkelig trt p. Jeg kan ogs bli lett sur, og dette er gjerne for ingenting. Men dette er jo selvflgelig ikke noe jeg viser til andre, men mine nrmeste. S de har mtte tlt litt de siste 6 mnedene, s takk for at dere holder ut. For meg har dette vrt en tung overgang. For jeg har aldri vrt srlig negativ, og jeg er iallfall ikke mye sur. S det plutselig f noe kasta over seg som man ikke kan kontrollere eller gjre noe med, har vrt tungt. S ja, jeg GLEDER meg til vre ferdig komme tilbake til meg selv igjen. Men igjen s setter jeg ting litt p spissen, for jeg ikke sur 24/7 eller negativt. Men jeg har begynt tle mindre enn fr, men dette er helt normalt. Vet jeg ikke er alene med dette.

Fler du at du lever som du gjorde fr, og er det noe du savner?
Nei det gjr jeg ikke, men det sier seg jo egentlig selv. Nr man velger en snn her livsstil s er det andre ting man m velge bort. Jeg er jo aldri ute spiser lengre, for jeg kan jo ikke gjre det. Jeg er nesten aldri p kino, jeg kan ikke drikke alkohol ( men dette er ikke et stort behov uansett) men det er jo kjedelig sitte edru mens alle andre drikker og koser seg. Det er vanskelig reise bort, jeg kan selvflgelig reise bort, men jeg m ta med meg dietten og treningen uansett hvor jeg drar, s derfor har jeg valgt ikke reise s mye. For det er mye som m planlegges, og nr jeg frst skal bruke penger p en ferie s skal jeg kose meg. Det er mye planlegging bak dette, og derfor har det blitt snn at jeg er mest hjemme eller drar besker venner en liten tur. Jeg har ikke sovet over hos en venninne siden jeg startet med dette nesten, fordi jeg syntes det er s utrolig stress mtte pakke med meg hele kjkkenet mitt for dra overnatte hos noen, og da blir jeg heller hjemme. Selvflgelig er det hva man gjr det til selv, men jeg er rett og slett for lat til orke planlegge og pakke s mye for noe s lite. h ja, det er utrolig mange ting jeg savner. Jeg savner det ha muligheten til bare dra p en roadtrip, eller det dra p besk til noen kunne ta imot middagen de har laget, det vre med venner eller kjreste ut spise. Jeg savner rett og slett bare det ha muligheten, og fle seg fri til gjre akkurat det man vil. S ja, jeg gleder meg til dette blir hverdagen min igjen.








Er det verdt det?

For dere som ikke vet hvem jeg er s er jeg en jente p snart 20 r som er bosatt i Trondheim. Jeg bestemte meg for prve ut Bikini fitness for rundt 6 mneder siden, og hoppet rett p min frste diett mot mitt ml. Jeg har lenge vrt motivert gitt 100% for virkelig gi alt jeg har for dette. Jeg har dratt p trening p dager jeg egentlig burde ha holdt meg hjemme, jeg har vrt ute gtt cardio uansett vr, jeg har spist etter en matplan hver dag i 6 mneder. Jeg har gitt opp mitt sosiale liv med venner og kjreste, jeg har virkelig satset alt jeg har. 

Det kjipeste med alt dett er at de to siste ukene har jeg flt et stort behov for bare gi opp alt. Jeg har flt et behov for stappe i meg alt som heter mat og godteri. Jeg har flt at all jobben og innsatsen jeg har lagt i dette ikke har vrt verdt det. Jeg skal vre s rlig si at jeg er 6 uker unna mlstreken, og tanken p gi opp alt er skremmende nr. Det at det bare er snart 5 uker igjen, bare litt over en mned til min frste konkurranse gir meg ingen motivasjon. Jeg har alltid vrt en jente som har gitt alt nr jeg m, jeg gir nesten aldri opp, og fullfrer det jeg har bestemt meg for fullfre. Men kan man noen gang komme til et punkt der kroppen bare sier helt stopp? Selv om du prver kjempe imot, og bare vil fortsette gi alt du har s er det noe som holder deg igjen. Det er akkurat snn jeg fler det n. Det er enda en del av meg som fortsatt vil gi alt, jeg vil komme meg i ml. Men s har jeg tankene mine som forteller meg at det er ikke verdt det, jeg har ofret nok n, kroppen m f hvile. Mens kroppens sier ifra med vre konstant sliten, fler meg drlig form, er helt utmattet egentlig bare sur med ingen energi. Hva gjr man egentlig da? Alle rundt meg prver motivere meg p sin beste mte, og tusen takk til alle dere som prver hjelpe til s godt dere bare kan. Jeg skjnner godt hvorfor dere ikke skjnner hvorfor jeg vil gi opp n, og takk for at dere presser meg! men s har jeg mine nrmeste som mter meg nesten hver dag, som jeg deler alle mine tanker med, som har sett sider av meg som ingen andre har sett. Mine nrmeste som virkelig har kommet innp meg under denne reisen. De har delte meninger om hva jeg skal gjre. Jeg har ftt hre det der om at jeg m bare fortsette, men nr de har ftt sett og hrt hvordan jeg har det har de ogs vrt i tvil. Jeg har alltid vrt personen som har klart hente masse motivasjon bare ved se p bilder, videoer og lest tekster. Jeg hadde virkelig trodd at det se framgangs bildene mine ville f meg til ville forsette gi 100%, men det gjr det ikke lengre. 


 





Dette er det jeg har klart p 6 mneder, og jeg kan ikke si annet enn at jeg er utrolig stolt over hva jeg har ftt til. Den tunge veien har s absolutt vrt verdt det i det lange lpet. Men igjen, kunne jeg oppndd denne kroppen uten mtte stille i bikini fitness. Grunnen til at jeg valgte stille i bikini fitness var for at dette var jenter som virkelig inspirerte meg, og jeg var utrolig imponert over hva de hadde ftt til. For det er faktisk en jvlig hard jobb, og du m virkelig jobbe rvva av deg gi alt du har. dette er faktisk ikke alle som klarer, s det er utrolig imponerende til de som faktisk greier det. Uansett plassering man fr p en konkurranse, s er det en stor seier i seg selv det bare komme seg i god nok form til stille seg p en scene. Men de siste ukene nr tankene og kroppen har tatt helt over motivasjonen min, da  har det kommet tanker som   " er dette virkelig verdt det? " Nr jeg tenker tilbake p alt jeg har ofret for dette, blir jeg mildt sagt sjokket. Jeg fler serist at jeg ikke har noen venninner eller venner igjen. Jeg fler at jeg har valgt fitness over venner, og jeg er redd noen av vennene mine fler at jeg har valgt dem bort ogs. Men dette var jo aldri meningen. Jeg m jo ogs tilfye at det s absolutt ikke stemmer at jeg ikke har venner igjen, men jeg har nesten ikke sett dem de 6 siste mnedene. De jeg har sett mest er mine to nrmeste venninner, ellers har jeg vrt alt for drlig til mte de andre. Og hvorfor har det blitt snn? Jo, rett og slett for at jeg ikke har viljestyrken til mte opp p jentekvelder, restauranter, kinoer, og generelt sosiale sammenkomster for det er alt for mange fristelser der. I starten gikk det helt fint, for da var dette s nytt for meg, og det bare spise dietten var enkelt. Men etter 6 mneder med bare diettmat s er det umulig ikke bli lei, og nske noe annet. Er det ikke snt med alt her i verden? gjr du for mye av samme , vil du nske noe nytt. Snn er det for meg iallfall. Jeg er verdens mest rastlse person, jeg elsker dra p spontanturer, jeg elsker vre med venner, jeg elsker vre sosial rett og slett. Jeg skal vre s rlig innrmme at det siste halvret har jeg vel vrt alt annet enn sosial. Jeg har vrt med mine to nrmeste venninner og kjresten. Jeg har en sjelden gang mtt mine andre venninner, og dette er virkelig en sjelden gang.



Jeg fler egentlig at hele livet mitt har blitt satt p vent. Det er s utrolig mye jeg har mtte takke nei til, jeg har egentlig bare isolert meg hjemme. Her er det trygt for meg vre for her vet jeg at jeg klarer holde dietten, her vet jeg at jeg kommer meg ut p cardio, her vet jeg at jeg kommer meg p trening uansett. Med engang jeg reiser bort kommer hele kroppen min i feriemodus, som er normalt hos oss mennesker. Hva forbinder vi med ferie egentlig? Jo, det kose oss slappe av skikkelig. Men uansett hvor jeg reiser bort, s m jeg ta med meg dietten og treningen min. Jeg kan ikke legge den igjen hjemme, for da delegger jeg for meg selv. Jeg har sluttet reise bort, for jeg vet at med engang jeg reiser bort s forsvinner dietten. Det kan vre jeg som har viljestyrke p 0, men det er snn jeg er. Jeg var i Troms forrige helg beskte mamma, og dere kan jo gjette en gang hva som skjedde da? Jeg spiste masse godteri, spiste alt annet enn dietten koste meg skikkelig masse. Jeg har ikke flt meg s lykkelig p lenge, og det er utrolig hva det unne seg noe godt i blant kan gjre med en. Men nr jeg velger dette valget s delegger jeg for meg selv, jeg er n 6 uker fr en konkurranse, og langt ifra konkurranse form sitter stapper i meg sjokolade og is? Det er ogs dette kropppresset som flger  med denne fitnessen. Hver gang jeg har spist noe utenom dietten eller kost meg som alle normale mennesker gjr i helgen fler jeg meg helt jvlig. Jeg fler meg oppblst og fr verdens verste skyldflelse. Jeg fler meg rett og slett drlig, og at jeg taper mot meg selv nr jeg bestemmer meg for kose meg. Dette er jo egentlig helt sykt, for alle mennesker koser seg i helgene. Man skal kunne nyte livet, og det kose seg med god mat og drikke er en stor del av det. Jeg spiser mindre enn utrolig mange, og trener mer enn utrolig mange, likevel sitter jeg igjen med denne flelsen? Jeg husker nr jeg startet med dette s sa folk til meg " ikke la det g innp deg n" Jeg svarte et helt klart nei, selvflgelig kom det jo ikke til gjre det. Jeg har aldri vrt en person som har brydd meg ekstremt mye om hvordan kroppen min ser ut. Mitt hovedfokus har alltid vrt spise sunt, trene og nyte livet. Derfor var det en uvirkelig tanke at dette noen gang kom til g innp meg, og endre syn p kropp. 



Men jeg skal faktisk vre s rlig med dere si at det har det faktisk. Jeg har blitt s alt for opptatt av bli tynn nok. Bli tynn nok til at musklene kommer fram, vre den jenta som kan legge ut bilde p instagram vise fram kroppen sin vre s stolt over den. Men for f fram magemuskler for eksempel, s skal du vre ganske s tynn. Disse kommer bare fram med x-antall lite fett p kroppen. Sist formsjekk hadde jeg 13,1 i fettprosent, og dette er under gjennomsnittet p en jentekropp. Likevel har jeg dager der jeg ser meg i selv i speilet blir direkte uvel av det jeg ser. Jeg fler meg utrent, for mye fett, for liten rumpe, for sm muskler, alt du kan finne p pirke p. Jeg har mange ganger flt meg FEIT, og hvor sykt er ikke dette? Her str jeg med 13 % fett p kroppen, garantert mindre n i og med at det er 2 uker siden forrige formsjekk jeg kan fle meg feit? Vr s snill ikke misforst meg n, for jeg vet godt at jeg IKKE er feit, men av og til tar tankene over. Og det er det som er s sykt skummelt med det hele. For jeg vil ikke ende opp med spiseforstyrrelser, eller det med at jeg aldri fler meg bra nok. S til dere som var bekymret da jeg startet, jeg skjnner dere godt n. Jeg som bare tenkte "herregud" nr dere var bekymret over meg, jeg skal legge meg flat si at dere har helt rett. N vil jeg ikke at dere skal tro at jeg har ftt spiseforstyrrelser av dette, eller sliter med min kropp, for det gjr jeg s absolutt ikke. Men jeg har hatt dager som har vrt skikkelig ille, og det for meg er skremmende. Iallfall nr jeg aldri har brydd meg om dette fr. Derfor vil jeg gjerne at alle som vurderer bikini fitness, tenk dere godt om fr dere velger stille. Jeg har bare dratt fram det negative n, og det er s absolutt ikke bare negativt med dette. Jeg har mye positivt fortelle ogs. Jeg har satt meg et ml jeg snart har klart f til, og hva er ikke bedre enn mestringsflelse? Jeg har mtt mennesker jeg aldri hadde mtt ellers, jeg har lrt utrolig mye om kosthold og trening, jeg har tatt treningen min til et helt nytt niv. Jeg har ftt en kropp jeg aldri trodde jeg skulle klare f. S det er s absolutt mye positivt ogs, men alt har sine fordeler og ulemper, det er derfor viktig vre helt sikker nr man velger noe snt. Jeg visste ikke hva jeg bega meg utp, og for meg var egentlig dette alt for tft. Men jeg kommer nok ikke til gi meg n, ikke s nre mlstreken. En annen ting som ogs er viktig ! les deg opp finn mye ut om en eventuelt coach du har tenkt velge ! for det har utrolig mye si. Jeg er utrolig fornyd med min coach, og kunne aldri tenkt meg noen andre. Han har virkelig motivert meg p en mte ingen andre kan, han hjelper meg med alt, og har gitt meg visdomsord nr ting har vrt tungt.  Han er mye av grunnen til at jeg ikke gir opp, for jeg vet han har troa p meg, og det hjelper utrolig mye p motivasjonen som nesten er borte. 



Flg meg gjerne p instagram for flere oppdateringer, sofiecnils1



 

 

 

 

 

 

 

 



 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Follow