juli 2015

Finally home

Da var vi kommet tilbake til Norge igjen. Vil si det er både godt og vondt. Jeg savner Santorini allerede, og kan nesten ikke vente med å komme meg tilbake dit. Santorini kommer til å bli et fast reisemål har jeg funnet ut, og jeg tror nok jeg må ta meg turen dit minst en gang i året. Selv om jeg savner varmen, maten, drinkene, stranden og ferie, så er det likevel godt å komme tilbake til hverdagen. Jeg syntes rutiner er godt å ha, og jeg kan fort bli lei av slaske livet også. Det var også skikkelig godt å dra på butikken å handle inn akkurat det jeg ville ha også. Reisen til Norge ble en lang dag og natt. Flyet vårt gikk 4 på natten, og vi sjekket ut av hotellet klokken 8 på morgenen samme dagen. Vi tok fergen fra Paros 11.45, og var i Santorini i 3 tiden. Vi leide oss bil og kjørte rundt øya, og kosa oss skikkelig. Rundt 10 tiden dro vi på resturanten der vi har blitt godt kjent med de som jobber der, og spiste middag/kvelds før vi dro til flyplassen. Jeg har ikke sjans til å sove på flyet, så når vi ankom Trondheim klokken 9 dagen etter, var jeg ganske utslitt. Så dagen min har gått til å sove og trene. Det var UTROLIG godt å trene igjen, herregud som jeg har savnet det. Så nå som motivasjonen er tilbake er alt perfekt. Nå skal jeg legge meg i sengen å se litt Mistresses før jeg tar kvelden. Imorgen er det nemlig tilbake til hverdagen, og jobb! 

















Breakfast and mistresses

Hei alle sammen♥

Da sitter vi i hotellsengen å har akkurat spist vår siste frokost her i Paros. Her om dagen fant vi et bakeri rett ved hotellet vårt, og de har så utrolig mye godt der. Det er helt ferske baguetter, ny presset juice, fruktsalat osv. Siden det ikke er frokost på hotellet har vi spist her ofte. Båten tilbake til Santorini går 11.45, så vi har enda litt tid til å se på mistresses. For dere som ikke har sett den serien enda, må virkelig se den. Det er produsentene av gossip girl som har laget serien, så dere kan jo skjønne hva dere har i vente. Det er en utrolig bra serie, og jeg har blitt helt hekta. Det har vært dager jeg ikke ville på stranda for jeg ville være på hotellet å se på serien, haha. Jeg skulle egentlig skrevet mer her, men jeg rekker ikke for jeg må se en til episode før vi må begynne å dra til båten, hehe ups










Boat trip

Hei alle sammen ♥

Igår kan jeg endelig si at jeg fikk et bedre inntrykk av Paros. Som den babyen jeg er gråt jeg to kvelder på rad for at jeg var så misfornøyd med at jeg hadde brukt så mye penger på å tilbringe en uke på denne øya, haha. Jeg hadde gruet meg så lenge til å dra hit, for Santorini var helt fantastisk, så jeg visste at det kom til å bli en "nedtur" å bytte øy. Så jeg hatet allerede stedet med engang jeg hadde tatt mine første steg ut av hotellet, alt var bare dritt her. Haha herregud så barnslig jeg kan være noen ganger. MEN, bare så det er sagt så er det her faktisk verdens kjedeligste øy. Men igår kjørte vi til en by som het Noussa, og det var det utorlig fint. Det var litt mer likt Santorini, og  det var MYE mer liv der. Det er utrolig rart egentlig, for jeg er ganske sikker på at Parika, som er her vi bor er sentrum? kan være jeg tar helt feil. Men der var det shopping, de hadde mange resturanter, og de hadde absolutt alt man trengte. Men fram til hva innlegget egentlig skulle handle om, så var vi på båttur igår. Vi bestemte oss for at vi måtte gjøre noe på 1års dagen vår. Vi tenkte egentlig først massasje, men det stedet vi hadde planlagt var stengt, og da var det ikke så mye utvalg. Så derfor ble det en båttur for å se på solnedgangen. Det var UTROLIG fint, og kjempe billig. Det koster bare 26 euro for to personer, da var drikke og litt snacks inkludert i prisen. Så visst noen av dere skal til Paros i nærmeste framtid, burde virkelig gjøre det. 










Haha, ser ut som jeg er 12 år på dette bilde. Er det noe jeg ikke er, så er det fotogen. Dere aner ikke hvor mange bilder jeg tar før jeg er fornøyd.











For et år siden

Idag er det 1 år siden jeg ble sammen med verdens beste gutt. Tiden har gått så utrolig fort, og det føles nesten ut som det bare er noen måneder siden. Det sies jo at kjærligheten kommer når man forventer den minst. Denne kjærligheten kom virkelig når jeg forventet det minst. Når jeg møtte Gabriel var jeg så absolutt ikke klar for noe forhold, og jeg var IKKE på utkikk etter noe kjæreste. Gabriel ville heller ikke ha noe kjæreste, og begge var vel egentlig klar over at ingen av oss ønsket noe forhold. Men uansett hvor hardt vi prøvde å ikke like hverandre, så ble vi kjærester. Det er egentlig så utrolig rart, at noen ting kan få et så annet utfall enn hva man trodde. Det var akkurat som at vi ikke hadde noe kontroll over det, og til slutt bare måtte godta det. 

Det rare med hele greia var at vi kun møttes når vi drakk, og jeg taklet ikke Gabriel når han drakk, haha. Han var alt annet enn sjarmende, hehe soorryy. I tillegg var han like full som en 14åring som prøver alkohol for første gang, og har null kontroll. Så denne alkoholen førte til at vi krangla ganske ofte når vi drakk. Første gangen vi drakk sammen, når vi ikke kjente hverandre engang krangla vi. Vi oppførte oss som et gammelt ektepar som hadde vært gift i 70 år.  Så som dere sikkert skjønner så har vi ikke noe romantisk kjærlighetshistoire å fortelle. Men det utviklet seg likevel til å bli noe veldig fint. For uansett hvor mye han irriterte meg eller hvor mye jeg irriterte han så var det et eller annet med han som gjorde meg så glad. Jeg savnet han med engang vi ikke var sammen, og vi klikket så godt sammen, det føltes virkelig ut som vi hadde kjent hverandre i mange år.  Så det er egentlig en liten sjarm over det hele likevel, for denne gutten som jeg så absolutt ikke så noe framtid med har plutselig blitt en så stor del av livet mitt. Han har fått en plass i hjertet mitt ingen andre kan ta, og jeg føler meg så utrolig heldig som har møtt en som han. Selv om han noen gang kan gå meg på nervene, så gjør han meg fortsatt så lykkelig. Det er vel ingen forhold som er feilfrie, og det er vel ingen forhold der man ikke krangler. Det er vel heller ingen forhold der man ikke irriterer seg over den andre. Det kan ikke bare være oppturer i et forhold, for det tror jeg hadde blitt utrolig kjedelig. Det å være i et forhold kan være utrolig vanskelig, for man har plutselig ikke bare seg selv å tenke på. Det er utrolig mange ting man på ta hensyn til, og det er utrolig mye man må finne seg i. Man må også lære det at man må svelge et par kameler, for man kan faktisk ikke bli sur for alt. Det er lett å irritere seg over småting, som egentlig ikke har noe betydning. Man kommer til å møte mye motstand, man kommer sikkert til å føle noen ganger at man har lyst til å gi opp. Men det er viktig å huske alle gode studene også. For er du sammen med en som passer deg, så er et forhold en utrolig fin ting. Man kommer innpå en person på en måte ingen andre vil komme innpå den personen, man har alltid en skulder å gråte på, man har alltid en å komme til. Man har en som elsker deg uansett, man har en som har sett alle dine ikke fult så attraktive sider, men likevel vil kun ha deg. Jeg har vært så heldig at jeg har fått alt det her, på både godt og vondt. Jeg håper det alltid kommer til å være oss to, for du er perfekt for meg. 



 

Tomato

Hei alle sammen ♥

Idag har vi ikke gjort så spesielt mye, vi har vært på stranden en tur, spist litt å kjørt rundt i området for å bli kjent. Ikke så mye mer å gjøre her vettu, hehee neida skal slutte med negativiteten min. Kommer sikkert til å passe mer inn her om 5 år når jeg har barn og familie. Jeg vet ikke hva det er som gjør det, om det er mer salt i vannet her enn i Santorini, men jeg har blitt så sykt brent. Jeg har gjort akkurat det samme som det jeg gjorde i Santorini. Smurt meg inn ofte, og har alltid brukt samme solfaktor. Jeg er så sykt rød at dere aner ikke. Det svir på armene mine, og jeg ligner på en tomat. Det er sykt irriterende at det skulle bli sånn her de siste dagene. Jeg håper VIRKELIG det er bedre imorgen. Smurt meg inn med masse aftersun. Nå skal vi snart ut å spise middag/kveldsmat. Så skal vi planlegge morgendagen, for imorgen har vi vært sammen i 1år. Da må vi gjøre noe mer enn å bare være på stranden å dra ut å spise. Visst noen har noen forslag, spytt ut.  















Lazy days

Hei alle sammen ♥

Da var dag 2 i Paros snart over. Vet ikke helt hva jeg skal si om stedet så langt. Det er ikke så bra som det jeg så for meg, og det er vel et mer familiested. Det er veldig rolig og kjedelig her, haha. Det eneste man kan gjøre er å være på stranden og spise. Vi leide oss scooter for å kjøre litt rundt, og hittil var det ikke så mye som imponerte meg. Nå føler jeg meg sykt negativ, og jeg er faktisk veldig negativ angående dette stedet. Er så utrolig teit av meg, men jeg kan faktisk ikke noe for det. Vi burde vel heller vært i Paros før vi dro til Santorini. For det er jo ingen hemmelighet at Santorini har mer å by på, og er en mye finere by. Itillegg fikk vi et litt kjipt hotell her i Paros, som så absolutt ikke stemte med bildene som ble lagt ut. Så når vi hadde det fine hotellet i Santorini så ble det en liten nedtur. Men en ting Paros har som er bedre enn Santorini så er det sannstrendene, for de er utrolig fine her. Nå skal vi ut å prøve en meksikansk resturant som vi har fått anbefalt her, så jeg er veldig spent på maten der. 






















22.07

De 3 siste årene har jeg vært utrolig god til å pynte på sannheten, kanskje litt for god. Jeg har aldri helt klart å fortelle noen hvordan jeg føler meg, og hvordan det føltes da. Det har tatt meg tid å komme hit jeg er idag, og det har tatt tid å skjønne det jeg har skjønt. Det tok meg faktisk 3 år etter Utøya å skjønne at jeg faktisk trengte hjelp. Alle probleme og angsten som dukket opp, var i mitt hode normalt. Jeg trodde det var hverdagsproblemer som alle andre også hadde. Jeg har lenge gått rundt å trodd at jeg kom meg unna terroren på Utøya uten en skramme. Jeg har ikke helt klart å skjønne hvordan man kan oppleve traume, og fortsatt ha det så bra. Jeg har i 3 lange år følt at alt er perfekt. Så plutselig slo det meg en dag, at alle disse små tingene som plager meg, er der for en grunn. 

Jeg begynte ganske kjapt å føle meg utilpass etter Utøya. Jeg følte at det ikke var rom for å ha det vanskelig, jeg følte rett og slett for at det var liten forståelse for at jeg hadde det tungt. Derfor begynte det ganske kjapt etterpå at jeg latet som ingenting hadde skjedd, jeg var på Utøya men hva så? Det kan godt være jeg som var trangsynt, og egentlig ikke så alle menneskene som prøvde å forstå. Men jeg fikk ofte høre at folk var drittlei, de var drittlei av å høre om Utøya å ønsket at media skulle slutte å skrive om 22 juli. Det er typisk media å skrive masse om 22 juli, dagene før 22 juli. Så er det så og si stilt året rundt. Så vi får høre om ondskapen i mange dager i strekk, før det blir stille. Så ja, jeg kan skjønne hvorfor folk blir lei. Men vet dere hva? Jeg er lei jeg også, jeg er faktisk dritt lei av alt. Men forskjellen er at jeg kan ikke bare skru av tven så er det borte, jeg må møte virkeligheten om jeg vil eller ikke. Ja, det har gått 4år, og verden har gått videre, men jeg står fortsatt litt igjen. Jeg føler jeg står fast, jeg føler at jeg ikke kommer meg videre. Å vet dere hvorfor? jo, det er akkurat fordi jeg har gått å latt som ingenting i 3 år. Jeg har bygd opp et skjold, som jeg tror oppstod da pappa døde. Han døde for 6 år siden. Så jeg har faktisk gått med et skjold som holder ute alle vonde følelser, minner og sorg. Et skjold som klarer å dytte vekk alle probleme når de strømmer på, som oftest. Jeg har hatt dager der jeg ikke har klart å dytte det vekk. Dager det har kommet over meg uten noe forvarsel, dager som har vært helt grusomme. Men som oftest har jeg klart å komme meg igjennom det. Jeg har holdt igjen klumpen i halsen og magen, holdt igjen tårene å tatt fram smilet. For vet dere hva? Jeg er utrolig god på det. 

Jeg kan ha hatt en skikkelig dårlig dag, følt at senga har vært min eneste venn, tårene har kommet ukontrollert, og jeg var vært så langt nede at det føles ut som jeg har truffet bunnen. Likevel har jeg tørket tårene, og latet som ingenting. Jeg har dratt i bursdager, selskaper, jobb, skole osv fordi jeg ikke klarer å fortelle hvordan jeg egentlig har det. Jeg har faktisk blitt skremmende god på denne utrolige dårlige uvanen. En uvane som gjør at jeg aldri klarer å komme meg videre, på grunn av at probleme aldri får kommet frem i lyset. Jeg begynte hos psykolog rett etter Utøya, men da var jeg iallfall ikke klar til å snakke om det. Hver eneste time jeg hadde snakket vi kun om skole, for jeg nektet å fortelle noe. Jeg var ikke klar til å la noen komme innpå meg, på min mest sårbare side. Jeg var heller ikke klar for å møte det jeg kom til å møte, for jeg vet hvor tungt det kommer til å bli. Det har på en måte blitt lettere å skyve det vekk, enn å rydde opp i det. Er det en ting jeg har vært mye plaget med etter Utøya, så er det angst. En angst jeg ikke har skjønt at jeg har hatt, eller en angst jeg ikke ville skjønne at jeg hadde. Jeg har flydd siden jeg var en liten baby, fordi jeg hadde mamma i Tromsø og pappa i Tønsberg. Jeg har alltid likt å fly, og aldri hatt noen problemer med det. Jeg husker jeg og mamma skulle ta fly til Tromsø etter Utøya, flyet "falt" litt ned, og jeg fikk så panikk at jeg begynte å hylgrine. Det kom så utrolig uventet, og jeg fikk kjenne på dødsangsten jeg satt med på Utøya. Etter den flyturen har jeg vært skikkelig redd for å fly. Jeg er livredd når jeg sitter på flyet, og tror nesten alltid at det er min siste dag hver gang jeg går på et fly. Når vi landet her i Santorini kom uventet Turbolens, og jeg var rett på gråten å sa til kjæresten min at vi kom til å dø. 

Det å fly er bare en av få ting som skremmer meg. Jeg er egentlig ikke redd for å fly, men jeg er redd for å dø. Jeg er redd for alt jeg tror kan føre meg inn i døden. Den dødsangsten jeg hadde på Utøya var så forferdelig, og jeg er så redd for å måtte møte den igjen. Det er akkurat den angsten som gjør meg så redd. Jeg hater å være alene også, fordi jeg er helt sikker på at hver gang jeg er alene så kommer det noen for å drepe meg. Jeg låser alt av dører, har på lys, gråter litt, og skvetter til en hver lyd. Jeg føler meg utrolig dum som skriver dette, og det er utrolig flaut å innrømme det, men det er sannheten. Jeg sliter med mye jeg ikke orker å skrive her, men jeg vil bare få fram poenget. Jeg har i alle de år trodd selv at jeg har hatt en konkurranse mot Breivik. Jeg ville vise han og alle hvor bra jeg har det, hvor langt jeg har kommet meg på disse årene. Det tok meg litt tid før jeg endelig klarte å skjønne at jeg har ingen konkurranse mot han. Jeg orker ikke lengre å late som at det Breivik gjorde mot Norge den dagen, ikke har påvirket meg på noen som helst måte. For sannheten er at det han gjorde har ødelagt så mye for meg. Det tok meg 100 skritt tilbake, og dro meg virkelig ned i gjørma. Breivik skal nå begynne å studere, jo gratulerer med det. Jeg måtte utesette skoleåret mitt et år på grunn av deg, og nå skal du få lov til å få en utdannelse. Jeg håper virkelig du gjør det bedre enn det jeg klarte. Men jeg er endelig ferdig med videregående, og jeg er utrolig stolt over meg selv Det har vært 4 jævlige år, men jeg har kommet meg igjennom det. Å vet dere hva? det er faktisk en stor seier, for jeg klarte å komme meg gjennom skolen istedenfor å gi opp.



Jeg får ofte høre " HÆ, har du vært på utøya?? det kunne jeg aldri trodd". Jeg har ofte fått høre at man ikke kan merke på meg at jeg har vært gjennom det jeg har vært gjennom. Men hvordan er egentlig en person som har gått gjennom en traume? er det egentlig noe fasit på det? Jeg har aldri vært den som viser til alt og alle at jeg har det vondt. Jeg later rett og slett som ingenting, og jeg unngår som oftest å snakke om det. For et år siden hadde jeg aldri klart å skrevet dette. Jeg har alltid vært så redd for hva folk skal mene og tenke om meg. Men nå bryr jeg meg ikke litt engang, jeg gir faen rett og slett. Jeg gidder ikke å pynte på ting mer, bare på grunn av at folk skal ha et bedre inntrykk av meg. Men bare så det er sagt så har jeg det faktisk bra, selvom jeg går rundt med alt dette. Jeg er så heldig at jeg har verdens beste mamma jeg kan komme til uansett, jeg har en kjæreste som får meg i godt humør uansett, og jeg har mange gode venner. Så har jeg en fantastisk familie, i tillegg til mine to bestevenninner som er der for meg uansett. Så jeg har det ikke bare kjipt, jeg har fått til utrolig masse på disse 4 årene. Jeg har tilogmed flyttet for meg selv til en helt annen by, noe som jeg selv aldri trodde jeg kom til å klare eller tørre. Selvom grunnen til at jeg flyttet til en annen by var for å komme meg vekk fra "Utøya stempelet", og starte et nytt liv. Som egentlig var en sykt teit måte å rømme fra problemene mine på, så er det faktisk en av de beste avgjørelsene jeg har tatt. Så Breivik, du har ødelagt utrolig masse for meg, du har satt en stopper for mye i livet mitt, du har gjort sånn at jeg plages med angst, du har tatt fra meg en jeg og veldig mange andre brydde oss veldig om. Du tok 77 menneskeliv, 77 uskyldige liv. Du har snudd livet til 77 familier på hodet, du tok fra 77 mennesker retten til å leve. Du har gjort store ødeleggelser, og mye av problemene kommer kanskje til å være her for alltid. Men jeg skal gjøre mitt beste for at jeg skal klare å ha det så bra som overhode mulig. Jeg skal stå oppreist å få til alt jeg vil få til, jeg skal gjøre det for de 77 menneskene som ikke fikk den sjansen jeg fikk. Jeg vet de ville prøvd sitt beste, og jeg skal prøve mitt beste for dem. Jeg har sluttet å konkurrere mot deg, og den dagen jeg sluttet med det fikk jeg det mye bedre. Du skal sitte på cella for resten av livet. Jeg skal gå i det fri, jeg kan reise verden rundt å oppleve alt det fine den har å by på. Jeg kan gjøre noe med utdannelsen jeg tar, jeg kan få meg familie og barn. Det er så uendelig mange ting jeg kan gjøre,som ikke du kan gjøre. Selvom du tok fra oss mye, så tok du også fra deg selv din egen frihet. 

Mine tanker går til alle vi mistet 22.07, dere kommer aldri til å bli glemt. Mine tanker går også til familiene som mistet det kjæreste de hadde, og vennene som mangler en i vennegjengen sin. 

Alesahne beach hotel

Hei alle sammen

 

Tenkte jeg skulle komme med en liten anbefaling til dere som tenker å reise Santorini, og til dere som ikke har tenkt på det enda burde virkelig gjøre det. Visst man googler Santorini kommer det kun opp bilder fra Fira og Oia. Det er de to byene her i Santorini der man har den sykt fine utsikten, og ser solnedgangen absolutt alle snakker om. Søker man på feks Kamari her vi bor, ser det ikke veldig imponerende ut. Men bilder lyver, fordi Kamari er helt fantastisk fint, og her har man alt man trenger. Vi var veldig usikker på hvor vi skulle bo når vi var her. Først booket vi oss på et kjempe fint hotell i Fira, men ombestemte oss. Jeg er utrolig glad for at vi ombestemte oss, for Fira er en utrolig fin by å oppleve, og man MÅ oppleve den mens man er her. Men det eneste Fira har er utsikten og masse butikker. Når jeg reiser til syden er det ikke for å traske rundt i byen for å se på butikker. Jeg vil veldig gjerne ha strandlivet også, da det er veldig viktig for meg. Skal du på stranden når du bor i Fira må man enten busse eller ta taxi. Her i Kamari har vi stranden rett utenfor hotellet, og det er en kjempe lang og fin strand. Etter at vi valgte å ikke bo i Fira valgte vi et sted som het Perissa på grunn av den kjente stranden Black beach. Vi var så smart å bestille hotellet før vi hadde lest på omtalene, og av 100 omtaler var det ingen som hadde skrevet noe positivt om hotellet. Noe som selvfølgelig gjorde til at jeg absolutt ikke ville sove der. Når vi skulle bytte hotell fant vi ingen til grei pris i Perissa, så da fant vi et hotell som så ganske fint ut her i Kamari, og valgte å bestille det. Vi har vært i Fira, Oia, Perissa og Kamari, og det er så absolutt Kamari som får min sekser. Oia og Fira har bylivet for de som liker det, mens Perissa og Kamari har strandlivet. Selvom stranden i Perissa er mye finere enn her i Kamari så er selve plassen så mye finere. Her i Kamari er det utrolig fint, og det er endel butikker. Det er MASSE gode resturanter med god mat. De har absolutt alt man trenger her. Vil man ut av byen så er det ingen problem å få leid seg bil eller scooter, for det er utrolig mange bilutleie her. Det tar heller ikke lang tid å kjøre til stedene rundt. Tar ca 10 min til black beach, 20 min til Fira og 40 til Oia. Så mulighetene er store. Så til alle dere som liker strandlivet bedre enn bylivet er Kamari perfekt. Da vil jeg også anbefale hotellet vi ligger på, for det er helt supert. Det er kjempe fint, virker som det er helt nyopppusset. Personalet er kjempe hyggelige og hjelpsomme, og maten og rengjøringen her er kjempe bra. I tilegg ligger det rett ved stranden, så det er bare å gå ut av hotellet så står man på stranden.

Sunset

Hei alle sammen ♥

Siden gårsdagens planer gikk i vasken på grunn av dårlig tid fikk vi gjennomført dem idag. Idag leide vi oss scooter, som heldigvis gikk MYE fortere enn firhjulingen vi leide igår. Den gikk så sakte at vi ble kjørt forbi av alt og alle, og kom oss så vidt opp i oppoverbakkene. Så idag gikk turen først til black beach igjen, da vi begge syntes den stranda er mye bedre enn den stranda vi har her i Kamari. Stranda på Kamari er veldig fin, det er bare utrolig mye steiner her, noe som er litt kjipt. Deretter kom vi oss inn til byen Fira, og alt jeg kan si er herregud for en flott by. Jeg har faktisk aldri sett noe så vakkert før i hele mitt liv. Byen er så spesiell, og den har verdens fineste utsikt. Etter at vi hadde vært i Fira dro vi videre tl Oia for å se solnedgangen. Vi fikk oss bord på en utrolig flott resturant, der man hadde usikt rett mot solnedgangen. Vi hadde fått beskjed at sola kom til å gå ned klokken halv 8, men solen var ikke nede før halv 9. Når vi skulle gå derfra var det seriøst STAPPFULT med mennesker, og vi sto i kø kjempe lenge. Derfor fikk vi det skikkelig travelt når vi skulle levere scooteren tilbake til klokken 10, helt på andre siden av øya. Men vi rakk det heldigvis. Nå er jeg kjempe sliten etter en lang dag i solen, så nå skal jeg faktisk legge meg, og forhåpentligvis få litt søvn. Jeg er utrolig dårlig til å sove i syden, og derfor blir jeg faktisk mer sliten av å være her enn å få hvilt ut som de fleste gjør. 







Dette er bare en liten del av alle de som hadde møtt opp for å se solnedgangen

Her var en liten del av køen vi måtte igjennom for å komme oss til parkeringen.









The black beach er en utrolig lang strand, og det er sikkert 100 forskjellige plasser å velge mellom. Idag prøvde vi et nytt sted, og der var det utrolig fint. Vi fikk også med en madrass? som vi kunne ligge på. Sykt digg

Day 3

Hei alle sammen 

Dagene her i Santorini går så utrolig fort, skulle virkelig ønske de gikk mye saktere. Vi har det så utrolig fint her, og jeg har så utrolig lyst å være her resten av sommeren. Det er så utrolig idyllisk her, og det er faktisk utrolig masse å gjøre på denne lille øya. Idag leide vi oss firhjuling for å kjøre litt rundt å se. Først hadde vi planer om å dra å prøve en ny strand, The black beach deretter dra en tur til Fira for å se i butikker for å så dra til Oia å se solnedgangen. Det eneste vi rakk var å dra på stranden, haha. Vi kjørte oss skikkelig vill, og det tok sin tid før vi kom oss dit vi egenltig skulle. Vi måtte sikkert spørre 10 stykker før vi endelig klarte å finne fram. Vi startet også med å kjøre en skikkelig omvei, da vi trodde vi kunne kjøre over det ene fjellet som var her, for da hadde turen kanskje tatt 10 minutter, men det kunne vi jo selvfølgelig ikke. Men vi fikk oss en skikkelig fin tur oppå fjellet. Vi hadde den utsikten utover Santorini. Så jeg er glad vi tok den omveien da vi fikk oss en skikkelig opplevelse. Imorgen skal vi leie oss scooter å kjøre inn til byen, så da får vi forhåpentligvis med oss solnedgangen. 















Begynte å skrive dette innlegget i 6 tiden. Klarte ENDELIG å laste opp bildene. 















 

 

Day 2

Hei alle sammen ♥

Jeg tror vi var veldig slitne etter gårsdagens litt slitsomme natt. Idag skulle vi stå opp 8, gå cardio, spise frokost, leie oss bil å kjøre rundt på øya. Istedenfor våknet vi klokken 11, rakk ikke frokost eller noe av det vi skulle. Hehee ups. Så vi måtte utsette dagens planer til imorgen. Derfor dro vi heller rett på stranda, før vi dro å spiste lunsj på en resturant som lå rett ved der vi solte oss. Det er sikkert 100 resturanter bortover stranden, så det er utrolig mye å velge i. Grekerne her er også veldig frampå, noe som gjør at samvittigheten min slår til, og jeg føler at jeg må spise på resturanten demmes. Jeg turte ikke å si nei til en istad, og måtte derfor snike oss bortover stranden sånn at han ikke skulle se oss. Haha, det er hyggelig å være med meg på tur som dere ser.

Kjøpte meg denne bikien her på Kamari. Trodde ikke de skulle ha noe shopping her, men det er faktisk endel. De har mange "ordentlige" butikker også. Koster bare 19 euro, så det var ikke så dyrt. 






Endelig framme

Hei alle sammen ♥
Da hadde jeg endelig tid til å sette meg ned å skrive et innlegg. Vi hadde faktisk en ganske så kjip start på ferien. Som selvfølgelig var vår egen feil. Flyet vårt landet klokken 3 inatt, og derfor tenkte vi at det var lurt å bestille rom fra 16 juli istedenfor 15 juli, siden vi landet på natten. Flyplassen var bare 10 minutter unna hotellet vårt så vi var på hotellet ganske kjapt. Når vi kom til hotellet var jo ikke rommet vårt ledig fordi de som hadde bodd der før oss måtte sjekke ut. Så det endte opp med at vi måtte sitte i resepsjonen fra klokken 3 på natten til 8 på morgenen. Jeg skjønner ikke hvordan vi kunne være så dumme å tro at det kom til å gå greit å bestille den 16 istedenfor 15. Da vi endelig fikk rommet klokken 8 var det bare å begynne å pakke ut, og gå rett til frokosten. Deretter var det rett i seng for å sove i litt over en time, pga at jeg ville stå opp tidlig å sole meg. Jeg har ingen tid å sløse bort mens jeg er her, så å sove lenge var uaktuelt. Så som dere sikkert skjønner så har det vært en utrolig tung natt, så jeg er egentlg bare klar for å legge meg å sove nå, men det går jo ikke. Men noe som var positivt med at vi måtte vente på rommet var at vi fikk med oss soloppgangen. HERREGUD det er noe av det fineste jeg har sett på mine 20 år. Hele plassen her er også helt fantastisk. Jeg har aldri sett et så fint sted før. Så til alle dere som ikke har vært i Santorini, dere må virkelig dra hit. Vi valgte å bo i Kamari da det er litt mer strandliv her. Kamari levde opp til alle forventninger, byen har virkelig alt man trenger her. 





















SANTORINI

Hei alle sammen ♥

Da er det ENDELIG min tur å dra på ferie. Herregud så lenge jeg har ventet på denne dagen. Det er faktisk snart et år siden jeg og kjæresten min bestilte denne turen. Utrolig hvor fort tiden går. Kan nesten ikke vente med 2 uker med lange late dager på stranden, god mat og god drikke. Santorini ser så utrolig fint ut på bilder, så jeg gleder meg utrolig masse til å komme fram å oppleve byen. Så visst noen har noen tips om hva man må gjøre eller oppleve der, rop ut. Flyet vårt går 17.40 fra Trondheim, og 22.000 fra Oslo. Så vi har en lang dag foran oss, men tiden er knapp. Så vi snakkes når jeg har landet i varmere strøk. 











Last day

Hei alle sammen ♥

Herregud for en fin dag vi har her i Trondheim nå. Ikke en sky å se på himmelen, og sola varmer skikkelig. Etter den dårlige sommeren vi har hatt, setter man virkelig pris på sånne her dager. Sykt å tenke på at det var sånn her hver dag i fjor sommer. Det er sikkert mange år til vi får en sånn sommer igjen her i Norge. Idag er siste dagen her ute på Orkanger. Kjenner det blir litt trist å komme hjem til rekkehuset igjen, med ingen hage eller terrasse. Vi har hatt det så utrolig fint her den uken vi har vært her. Blir virkelig bortskjemt med stor hage, uteplass og jaccuzi. Men nå er det bare 3 dager til vi reiser til syden, så det går greit. Idag skal vi i bursdag til onkelbarnet til kjæresten min. Tenkte derfor å vise dere hva jeg har på meg. 




Jakke ONLY; Kjole H&M, Vekse Michael kors. 

Sykebesøk

Hei alle sammen. 

Idag var jeg så heldig at jeg fikk besøk av mine to bestevenninner. Jeg har vært syk i en uke nå, men de to siste dagene nå har vært virkelig ille. Jeg har kanskje sovet i 2 timer til sammen inatt, da jeg har hostet i hele natt. I tillegg var jeg så heldig at jeg fikk feber også inatt. Formen har blitt litt greiere utover dagen, men fortsatt ikke helt topp. Så da kom mine flotte jenter med masse mat og godteri. Så nå sitter vi ute på terrassen å nyter sola mens vi har den. Igår fikk jeg shoppet litt før jobb også. Brukte litt for mye penger egentlig, men var utrolig godt å shoppe igjen. Har ikke shoppet ordentlig på et år nå, så hehe ups. 









Om et år

Jeg håper og tror at de aller fleste menneskene her i verden har drømmer og mål som man prøver å oppnå. Helt siden jeg var liten har jeg alltid hatt drømmer og mål som jeg virkelig har jobbet for å få til. Det er faktisk så utrolig gøy å oppnå noe man virkelig har ønsket, den følelsen når man har klart det er utrolig. Så til dere som ikke har noe å jobbe mot, finn noe. Det må være noe dere ønsker å få til, eller ønsker å ha. Det kan være alt fra en liten ting, til en stor ting. Er det noe som jeg virkelig tror på, så er det " vil du det nok, så får du det til" Jeg tror faktisk man kan få til ALT man ønsker, så lenge man vil det nok. Det må jo selvfølgelig være noe realistisk da. Jeg har funnet ut at vi mennesker har lett for å gi opp når vi møter motstand, eller at ting ikke alltid går som man vil med engang. Jeg er selv en av de, men jeg føler at jeg har blitt bedre med årene. Jeg har blitt flinkere til å jobbe mot det jeg vil. For øyeblikket har jeg tre mål og ønsker jeg  har lyst å ha oppfylt innen et år.

1. Jeg vil ha spart nok penger til å ha egenkapital nok til å kjøpe min egen leilighet. Jeg er så utrolig lei av å leie noe, jeg vil ha mitt eget hjem.


2. Jeg har utrolig lyst å flytte til oslo å studere. Bare sånn at dere vet det, så har jeg allerede bodd i 3 forskjellige byer på mine 20 år. Jeg har bodd i Tromsø, Tønsberg, og nå bor jeg i Trondheim. Jeg angrer ikke på noen av stedene jeg har bodd, og jeg har møtt så utrolig mange mennesker. Jeg har ikke fått noe annet enn positive opplevelser av å flytte så mye rundt som det jeg har gjort. Oslo har vært en favorittby veldig lenge nå, og jeg vil få smaken av hovedstaden før jeg får barn og familie, og må begynne å slå meg litt mer til ro.


3. Jeg har så SYKT lyst på en pomeranian. Det er den søteste hunderasen jeg vet om. Jeg har hatt lyst på en sånn hund hele livet. Så jeg har bestemt meg at jeg skal kjøpe meg en til hund med engang jeg kjøper mitt eget, så får jeg leilighet om et år så får jeg meg hund også. Selv om jeg syntes det er sykt å bruke 25.000 på en hund, så er jeg 100% sikker på at det kommer til å bli verdt det. Vet ikke helt om det kan bli for mye med to hunder, men jeg har også vært helt bestemt på at jeg skal ha en til hund før min nåværende dør. Grunnen til dette er for at jeg vil at min nåværende skal lære den nye hunden min å være akkurat som henne. Haha, høres jo helt sykt ut. Men hunden jeg har nå har virkelig verdens beste personlighet, hun er one of a kind.



Alle disse målene er noe jeg har planlagt å gjennomføre om et år, så det blir spennende å se tilbake om et år for å se om jeg har klart det. 

 

Fridag

Denne dagen har jeg venta lenge på. Etter mye jobbing har jeg gledet meg utrolig mye til denne dagen. Jeg hadde også gledet meg skikkelig til en god natt søvn, det fikk jeg jo da selvfølgelig ikke. Jeg er skikkelig husredd, og så smart som jeg er valgte jeg å se på åndenes makt før jeg skulle legge meg. Deretter våknet jeg av at den ene hunden her bjeffa skikkelig mye. Jeg  ble jo livredd å trodde med engang at det var et spøkelse eller en innbruddstyv. Så jeg klarte ikke å slappe særlig av den natta, noe som gjorde til at jeg våknet flere ganger. Måtte ta meg en powernap på sofaen istad, for at jeg var så utrolig trøtt. Men utenom natten så var så har jeg hatt en skikkelig fin dag. Jeg har sovet lenge, og jeg har kost meg med en god frokost. Så ble det en tur på trening, etterfulgt av grilling og jaccuzi. 










Working out.

Hei alle sammen ♥

Da sitter jeg endelig i sofaen etter en lang dag. Jeg er så heldig at jeg begynner å bli syk, så det var jo en perfekt start på uka. Jeg har faktisk ikke tid til å bli syk, for jeg har så mye å gjøre denne uken. Itillegg er det snart bare EN uke til jeg drar til syden, så det er bare å være frisk. Så rastløs som jeg er klarer jeg aldri å bli frisk. Skal jeg ligge på sofaen en hel dag å syntes synd på meg selv må jeg være skikkelig dårlig. Så idag ble det både jobbing og trening, og nå er jeg endelig ferdig med begge delene. Var gøy å prøve ut et nytt treningssenter idag. Syntes senteret her ute er bra. Det er ganske lite, men det har absolutt alt man trenger. Så er det godt å få trent litt på et annet senter, liker variasjon. Resten av dagen skal kun gå til å slappe av og grille. Det pøsregner her i Trondheim, men her griller man uansett vær. Jeg er alt for glad i grillmat, og sier ikke nei når jeg først har muligheten til å få det hver eneste dag. 

Hahaha, skulle ha et skikkelig koselig bilde med denne søte hunden. Dere ser jo hvordan det gikk. Han skulle så absolutt slikke meg i ansiktet, noe jeg ikke syntes var veldig fristende. 





En liten ferieuke

Hei alle sammen ♥

Hadde en fantastisk morsom kveld igår med G-max gjengen. Er lenge siden jeg har hatt en så bra kveld ute. Det endte opp med en skikkelig hodepine idag, og en litt dårlig form. Men kvelden igår gjorde det verdt det idag. Det verste med hele opplegget var jo at jeg måtte tidlig opp idag, da jeg skulle til min ekstra familie å passet huset og hundene deres mens de er i syden. Det er så fantastisk her ute, de har seriøst verdens fineste hus med verdens beste beliggenhet. Eneste ulempen er at det er en time fra jobb, så det blir litt lang reisevei denna uka, men det er så absolutt verdt det. Føler at jeg har fått meg en liten ferie uke her ute, så det er utrolig deilig. Her er det stor hage med grill og uteplass, i tillegg til jaccuzi. Så jeg kunne faktisk ikke fått det bedre akkurat nå. 













6 lange år.

Noen ganger ønsker jeg at man bare kunne spole over dager, spole over de dagene man føler selv man ikke klarer å møte. Idag har en jeg en av disse dagene. 3 juli er en helt grusom dato for meg, og jeg hater den datoen over alt på jord. Det er en dato som vekker vonde følelser i meg, en dato som får meg til å huske hvor urettferdig livet kan være noen ganger. 3 juli 2009, for 6 år siden mistet jeg en jeg egentlig skulle hatt i mange år til. Jeg mistet en av de viktigste personene jeg har, en som skulle passe på meg i mange år til, en som skulle beskytte meg fra slemme gutter, en som skulle stille opp uansett. Jeg mistet min pappa. 

Siden jeg fikk den grusomme beskjeden for hele 6 år siden, har jeg fått høre " ting blir bedre med tiden" og at "livet går videre". Ja, ting har blitt bedre med tiden, og ja livet mitt har gått videre. Livet mitt forsatte å gå videre den dagen pappa døde, selv om det ikke føltes sånn der å da. Livet går videre om man vil eller ikke. Livet stopper ikke opp uansett hvor vondt man har det. Men selv om livet mitt har gått videre, så vil det aldri bli det samme igjen. Jeg har lært meg å leve uten en av de viktigste i livet mitt, men savnet vil alltid være der. Savnet etter pappa er tyngre enn noen kan tenke seg, og det er kun de som har vært i samme situasjon som noen gang vil forstå. Jeg husker jeg møtte ei som sa at pappaen hennes hadde dødd for 6 år siden, og det som slo meg var " herregud det var lenge siden". Jeg kommer til å ha det bra når det har gått 6 lange år. Men er virkelig 6 år så lenge? Nei, det er faktisk ikke det. Jeg skulle egentlig ha vært på jobb idag, men jeg skjønte til slutt at jeg måtte slutte å kjempe mot meg selv, jeg måtte skjønne at denne dagen ble for tung for å stå hele dagen på jobb. Jeg var helt sikker på at jeg skulle klare det denne gangen, for det har faktisk gått hele 6 år. Jeg føler at jeg ikke har rettigheter til å sørge over det mer, og jeg kan vel skjønne hvorfor mange mener at det ikke var en god nok grunn til å ikke komme meg på jobb. Jeg vet selv at jeg ikke kan ta meg fri resten av livet på grunn av denne spesielle datoen, men denne gangen ble det for tungt. Jeg har klart det andre ganger, men idag var rett og slett ikke dagen for å dra. Jeg måtte ta halen mellom bena, og gå å forklare sjefen min hvordan jeg hadde det. Den verste følelsen i verden, er når jeg føler at jeg ikke får til noe jeg har bestemt meg for. Jeg har lenge tenkt på denne dagen, og jeg har lenge visst om denne vakten, men jeg klarte det bare ikke. Tapet av pappa er tungt, og det har faktisk blitt tyngre med årene. Jeg tror at hjernen og kroppen min har begynt å skjønne at han faktisk aldri kommer igjen. De siste 6 årene har jeg nektet å tro at han har vært død. Jeg har ikke klart tanken på det, for det er en grusom tanke. Døden er et grusomt ord, jeg hater alt som har med døden å gjøre. Jeg hater det for døden tar liv, og når vi mister et liv så er det borte. Det er faktisk borte for alltid

Jeg skal faktisk savne denne fantastiske mannen for alltid. Jeg skal aldri få se han igjen, jeg skal aldri mer få kjenne på klemmene hans, jeg skal aldri mer få høre stemmen hans, jeg skal aldri få være med han igjen. Det er tungt å skrive de setningene her, for det får meg til å skjønne at han kommer faktisk aldri tilbake. Pappa er død, og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Jeg har så lenge håpet at han bare har vært på ferie, at han rett og slett trengte en ferie fra livet, og måtte reise bort. Det er så vondt å gi slipp på dette, for det er en av mine største drømmer. Uansett hvor urealistisk det måtte være. Jeg har skjønt at jeg får ikke noe godt av å ikke møte sannheten. Det er bare det at sannheten er så tung, den er så utrolig vanskelig å måtte ta innpå seg. Jeg skulle gjort alt i hele verden for å hatt pappaen min her, jeg hadde ofret alt. Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en ny sjanse, en ny sjanse til å leve. Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en sjanse til å ta del i livene til barna dine, og dine fremtidige barnebarn. Jeg savner deg så utrolig mye, og savnet har bare blitt sterkere med årene. For hvert år som går, er det et år unna sist jeg så deg. Det er så sykt å tenke på at det er 6 år siden jeg så deg for siste gang, 6 lange år siden jeg fikk min siste klem fra deg. Jeg vet at livet må gå videre, livet må gå videre uten deg. Det er utrolig tungt, og jeg har ikke lyst å innse det. Jeg vil ta deg med på reisen, jeg har så utrolig lyst at du skal få ta del i livet til alle oss rundt deg. Men sånn ble det dessverre ikke, og det er ikke noe jeg kan gjøre med det. Jeg vil bare at du skal vite, at du ER verdens beste pappa. Jeg elsker deg av hele mitt hjertet, og savner deg utrolig mye. 

Grilling og bursdag

Hei alle sammen.

Har vært mye som har skjedd den siste tiden, så har ikke vært så flink på oppdateringen. På søndagen var jeg og kjæresten min å grilla, da vi fant ut at vi måtte nyte finværet mens vi hadde det. Vi dro ikke før på kvelden, og rakk ikke å være der noe lenge før det ble overskyet og kjempe kaldt. Elsker virkelig norsk sommer. Idag har jeg vært ute å spist med min fantastiske gjeng fra jobben. Mine to favoritt tvillinger ble 20 år idag, og måtte derfor feires.

hits