september 2016

Lærer kanskje neste gang

I dag har det virkelig regnet i Tromsø. Så optimist som jeg er kom jeg hit uten regnjakke, FOR DET REGNER VEL IKKE I TROMSØ? Jeg skal innrømme at jeg tok feil. Det begynte heldigvis ikke å regne før nå, så da er det greit. Jeg er helt udugelig når det kommer til å pakke, for jeg pakker kun klær jeg bruker når jeg skal ut på byen. Veldig logisk når det er en dag jeg skal ut og fem dager jeg ikke skal ut. Heldigvis er jeg heldig å ha en mor som bruker mye av de samme klærne som meg, så jeg var så heldig å få lånt meg en jakke. Jeg slet skikkelig når jeg var i Trondheim, for jeg hadde ingen hverdagslige klær å bruke haha! Regner med at jeg lærer etter denne gangen. 

Det beste med å være hjemme









Er når mamma baker <3 hjemmelagde boller, rundstykker og kaker ååh nam! Det er riktig nok bare boller på menyen i kveld, men jeg har allerede bestilt rundstykker til frokost i helgen. Jeg som ikke kan forstå hvorfor jeg veide 10 kilo mer når jeg bodde hjemme ;-) Jeg får lyst på absolutt alt når jeg er i Tromsø, heldigvis klarer jeg å kontrollere meg. Har bare spist tre boller å skal snart spise min fjerde, selvkontroll kalles det. Er det en ting jeg absolutt SKAL ha før jeg reiser hjem så er det landgang <3 Dette er noe de kun selger i Nord-Norge og er et must når jeg er i Tromsø. Det er ikke noe mer spesielt enn en baguette, som smaker helt fantastisk. Det minner meg skikkelig om barndommen min, noe som egentlig er så koselig!

Fra brunette til blondine

Jeg har fått veldig mange spørsmål etter jeg farget håret mitt blondt og tenkte derfor å svare på alle spørsmålene nå. Jeg farget håret mitt på Hår som ligger på Sirkus shopping i Trondheim. Frisøren jeg bruker heter Gøril. Hun er super dyktig og er virkelig til å anbefales. Jeg har lenge ønsket meg en kald blondfarge, noe som var lettere sagt enn gjort. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte stripe håret mitt blondt, noe som er veldig tidskrevende og ikke minst dyrt. Jeg stripet håret mitt to ganger uten å se noe særlig forskjell. Da jeg har utrolig langt og ikke minst tykt hår måtte jeg betale over 3000kr hver gang, noe som hadde blitt alt for dyrt til slutt. Gøril derimot fikk meg fra mørk til blond på noen få timer. Hun valgte å bleke det istedenfor å stripe det. Det er selvfølgelig mer skånsomt for håret å stripe istedenfor å bleke. Håret mitt tålte heldigvis en runde med bleking uten problem. 

Gøril bleket håret mitt en gang for å så bruke korrigering. Etter første runde med bleking så jeg mildt sagt helt jævlig ut. Jeg hadde en helt forferdelig gul/oransje farge, noe som ikke er helt min smak. Heldigvis reddet korrigeringen meg og ga meg fargen jeg har ønsket meg så lenge. Jeg betale ikke mer enn 2500 kr for behandlingen, noe jeg syntes var utrolig billig. Vi ble enige om at jeg skulle være mørk i bunnen for å beholde noen av mine naturlige trekk. Det er utrolig mange som har spurt om håret mitt har blitt ødelagt etter at jeg bleket det, noe det absolutt ikke har blitt. Håret mitt er ikke noe mer slitt nå enn hva det pleier å være. Det eneste er at jeg røytet utrolig mye rett etter jeg bleket det. Jeg følte meg nesten som et dyr som mistet vinterpelsen, det var utrolig irriterende. 



Som dere ser er det stor forskjell på før og etter bildene, så all creds til Gøril som fikk meg fra mørk til blond på noen timer. Jeg har hørt om utrolig mange som sliter med å få håret fra mørkt til blondt, så jeg er veldig glad jeg ikke er en av de. Når det kommer til hva jeg bruker for å pleie håret mitt skal jeg være så ærlig å si at jeg ikke bruker noe som helst. Jeg har alltid vært super dårlig til å ta vare på håret mitt, og er derfor ikke noe flinkere nå. Jeg bruker Fugde sin blåshampo ca 3-4 ganger i uken, for å beholde fargen min kald. Jeg er livredd for å få gult hår og har derfor et overdrevent brukt på blåshampo. De fleste jeg har snakket med bruker det 1-2 ganger i uken, hehe ups. 

Håper dette gjorde dere litt klokere <3 

Når skal du flytte tilbake?

Jeg våknet opp i dag å var helt sikker på at det var tirsdag. Jeg kan faktisk ikke forstå hvor tiden blir av? Det er allerede 3 dager siden jeg kom til Tromsø å enda har jeg ikke gjort noe fornuftig. Jeg føler uansett ikke at det er så veldig mye å gjøre i Tromsø, så jeg går vel ikke glipp av så mye. Til helgen skal jeg ut å drikke, noe jeg virkelig ser frem til da jeg aldri har testet utelivet i Tromsø. Jeg krysser fingrene for god stemning og morsomme mennesker. Jeg har allerede mine tanker om hvordan det er, så vi får se om jeg har rett eller ikke. 

Er det noe jeg får spørsmål om hver eneste gang jeg er i Tromsø så er det " skal du ikke flytte tilbake snart?". En ting er sikkert, jeg kommer aldri til å flytte hit igjen. Jeg har ikke bodd her siden jeg var barn, så jeg føler derfor ikke at dette er "hjemmet" mitt. Jeg har både familie og venner her, men det føles likevel ikke som hjemme. Tromsø har absolutt sine positive sider, men denne byen er rett og slett ikke noe for meg. Tromsø er så langt fra absolutt alt, det er også veldig dyrt og fly, i tillegg til at alle kjenner alle og ikke minst mørketiden!! Jeg kan virkelig ikke fordra mørketiden. Den er så utrolig lang, kald og dyster haha. Jeg husker jeg var skikkelig deprimert under mørketiden når jeg bodde i Tromsø, noe som absolutt ikke er uvanlig. Det er uansett kjipt å gå å være lei seg uten grunn i flere måneder, det gidder jeg ikke.

Det er ingen hemmelighet at jeg er en rastløs sjel, derfor blir nok denne byen litt for liten for meg. Jeg syntes Trondheim ble alt for lite og jeg vil nok føle det samme om Oslo etterhvert også. Skal jeg finne en by som vil passe akkurat meg og mine behov så må det være New York eller Los Angeles. Jeg elsker at det alltid skjer noe og at det kryr av muligheter. Jeg syntes nesten det er litt skummelt at jeg skal dra til Los Angeles, for jeg har en følelse på at jeg aldri kommer til å ville flytte hjem igjen. Kanskje etterhvert når jeg føler meg klar for å stifte en familie. Jeg har uansett bestemt meg for å fortsette å bo i Los Angeles om muligheten er der når skolen er ferdig. Så NEI, jeg kommer ikke til å flytte tilbake til Tromsø igjen. Da må det skje et mirakel. 

Nå skal jeg fortsette å gjøre det jeg gjør hver eneste dag, se på dokumentarer. Jeg har fått helt dilla på å se dokumentarer i det siste, jeg lærer så utrolig mye nytt. Jeg syntes det er super spennende å se hva som skjer rundt om kring i verden, lære om andre kulturer og samfunnet vi lever i. Jeg har et par dokumentarer jeg skal tipse dere om etterhvert ! Vi snakkes <3

#Throwback og anbefaling















LET'S EAT ALL DAY 


I dag satt jeg så på bilder fra Thailand og fikk både lyst til å sole meg, bade og ikke minst SPISE. Jeg har aldri opplevd en lignende frokostbuffet som de hadde på Marriott sitt hotell. Du kunne velge mellom absolutt alt. Kaker, frukt, middagsretter, pannekaker, yoghurter, is ja you name it. Ikke nok med at frokostbuffen var helt amazing var også hotellet utrolig fint. Vi hadde tilgang rett ut i bassenget fra hotellrommet vårt, servicen var helt super, det var de beste solsengene jeg noen sinne har ligget på og du fikk maten servert på solsengen. Du ble rett og slett behandlet som en dronning, noe jeg absolutt ikke klager på. Jeg anbefaler virkelig å booke rom på Marriott om dere tenker dere til Hua Hin. Det er ikke et billig hotell, men det er absolutt verdt pengene om man har råd til det. 

" Tenk logisk nå, Sofie "

I går når jeg satt på flyet hadde jeg lyst å gråte. Jeg ble så jævlig stolt over meg selv at tårene presset på. Hadde det ikke vært for at jeg hadde to personer ved siden av meg ville jeg latt de komme. Det er ikke ofte jeg gråter av glede, men denne gangen hadde jeg virkelig fortjent å gråte så mye jeg bare kunne. 

Er det noe jeg har lært etter 22 juli, så er det at angst kan komme i mange former. Er det noe jeg virkelig ble redd for etter hendelsen så var det å fly. Jeg har aldri vært redd for å fly før, så det var utrolig tungt å plutselig skulle være livredd noe jeg innerst inne visste ikke var farlig. Jeg vet hvor lite sannsynlighet det er for at noe skjer og jeg vet at det er mye farligere å kjøre bil. Uansett hvor mange piloter jeg snakket med, hvor mye fakta jeg fikk kastet over meg og hvor mye jeg fløy ble det aldri bedre. Det var ikke flyet som var problemet, det var det å stole på to mennesker jeg ikke kjente. Jeg hadde ikke kontroll, de hadde. 

Jeg tror du kommer til et punkt i livet hvor du bare for nok. Du får nok av å være redd, lei deg, sint og hjelpesløs. Som jeg skrev i et innlegg for noen dager siden har jeg begynt å godta at jeg ikke er perfekt. Jeg har problemer og diagnoser som sikkert vil være her en god stund til, men det viktigste er at de ikke skal være her for alltid. Jeg har kommet til et punkt der jeg ønsker å jobbe med det som er vanskelig, blant annet det å fly. I går fløy jeg fra Oslo til Tromsø, og vet dere hva? Det er den beste flyturen jeg noen sinne har hatt. Jeg sjekket IKKE værmeldingen før jeg skulle reise som jeg alltid gjør. Jeg fikk sove natten før, noe jeg vanligvis ikke klarer. Jeg kaldsvettet ikke før jeg skulle gå på flyet. Jeg fortalte ikke flyvertinnene at jeg hadde flyskrekk. Jeg SOVNET til og med på flyet, noe jeg aldri gjør. Noe som ikke er så rart da jeg er livredd og alltid på vakt. 

Før jeg gikk på flyet sa jeg til meg selv " Tenk logisk nå, Sofie". Alle tanker om turbulens, risting, varierte lyder fra motoren og død forsvant helt. Jeg følte meg trygg, selv om to personer jeg ikke kjente hadde kontrollen. Mange vil sikkert ikke forstå hvorfor jeg er så stolt over meg selv for noe så "lite", noe som er greit. Du som ikke forstår var heller ikke en av de som satt ved siden av meg på flyet når jeg gråt, hadde panikk og måtte få flyvertinne til å komme. Det å bare kunne lese et blad, sove litt og nyte utsikten var helt fantastisk. Jeg vet at flyskrekken ikke har forsvunnet helt, men jeg er på vei i riktig retning. For bare en måned siden kunne jeg aldri fortalt meg selv å tenke logisk, det hadde aldri hjulpet. Det var uansett for en måned siden, nå er jeg her. Det gjør meg lykkelig. 

Finally Autumn







Det er vel ikke så rart høstfølelsen ikke har kommet da det har vært over 20 varmegrader i 2 uker nå. Jeg er veldig glad i sommeren, så det har absolutt ikke gjort noe for min del. Det har vært så utrolig deilig å kunne gå ut på kveldene uten å fryse, gå i kjole og slippe boblejakka på byen. Som forventet kom høstfølelsen med engang jeg landet i Tromsø. Her er det langt fra sommertemperatur og som dere ser har bladene fått farge og begynt å falle av. Det jeg elsker mest med høsten er alle kule klærne du kan gå i og ikke minst alle tykke genserne <3 Jeg har dilla på tykke store gensere, sånn som denne mamma har strikket til meg. Nå mangler jeg bare en skikkelig god film og en kopp kakao eller hva? 

Hello Tromsø






Dette går bra Sofie, du er jo så stødig på hånden

Jeg skulle virkelig ønske at bildene ble like vakker som virkeligheten. Jeg klarer virkelig ikke å stå stødig når jeg skal ta bilder, derfor er dette resultatene jeg får. Uklare og mindre pene bilder. Jeg regner likevel med at dere klarer å forstå hvor nydelig det er her akkurat nå. Selv om jeg ikke liker Tromsø så veldig godt, er det virkelig en vakker by. Naturen her er helt spesiell og det er såå utrolig fint å se alle lysene om kvelden. Jeg får nesten litt kjærlighetssorg av å se på dette, teenk så romantisk å hatt en kveldstur med dette som utsikt. Meeen det kan vel bare jeg se langt etter haha. Noen som melder seg frivillig?



Nå skal jeg fortsette å se på Åsted Norge. HERREGUD så bra at vi har et sånt program, det er virkelig en helt genial måte å få tatt mennesker som burde gjøre alt annet enn å gå fri. All creds til dette teamet som virkelig står på for rettferdigheten, det liker jeg !

At the airport



Da skal jeg ut å reise igjen. Jeg kom akkurat fra Trondheim, så Oslo og nå sitter jeg å venter på flyet til Tromsø. For dere som ikke har fulgt bloggen min over lang tid, så er jeg halvt nordlending. Jeg skal derfor hjem å besøke mamma <3 noe som blir kjempe koselig. Det er utrolig lenge siden jeg har sett både venner og familie, såå dette gleder jeg meg til. Jeg vet ikke hvorfor jeg misliker Nord-Norge så sterkt, men dette har i alle fall gjort til at jeg aldri vil dra hjem haha. Utrolig nok var det mitt forslag å komme til Tromsø denne gangen, så mamma slapp å tvinge meg som hun vanligvis må gjøre. Jeg kjenner jeg ser fram til en uke med trening, avslapping, god mat, familie og venner. 



Vi snakkes i Tromsø <3 

Livet gjennom mobilen

I går når jeg var på Justin sin konsert så jeg noe som virkelig var trist. Hva skjer med å være mer opptatt av å dokumentere konserten til følgerne dine på Snapchat enn å faktisk følge med selv? Med engang vi skjønte at Justin kom på scenen var det et hastverk uten like å få opp kameraet for å filme det. Det var så mange hender og mobiler oppe i luften at jeg som sto relativt langt fram ikke hadde mulighet til å se noe som helst. Hvorfor dra på konsert når du skal være tilstedet uten å egentlig være tilstedet? 

Jeg vet at " dagens ungdom " er alt for avhengig av mobilen sin og bruker den way too much og jeg er dessverre en av de. Jeg har likevel følt at hysteriet rundt mobilbruken har vært litt overdreven, men nå begynner jeg faktisk å forstå. Jeg vet ikke om det er jeg som har blitt mer " voksen " eller om jeg bare ønsker å se verden utenfor mobilen også, hvem vet. Her om dagen var jeg og min bestevenninne ute for å spise, og det endte faktisk med at jeg ba henne legge vekk mobilen. Det er noe jeg aldri og da mener jeg aldri har gjort før. Rett og slett for at jeg har vært for opptatt av min egen til å legge merke til at middagen går ut på å sitte på hver sin telefon. Det er da ikke vits å dra ut å spise sammen om man skal sjekke Instagram og Snapchat istedenfor å snakke sammen ? Da kan man heller spise hver for seg og snakke sammen på Facebook. 

Jeg kjenner jeg er evig takknemlig for at jeg er oppvokst i en tid der Nokia mobil med antenne var det kuleste du kunne ha. Jeg var så overlykkelig over min gule Nokia med et smilefjes på seg. Den kunne jeg ringe og spille Snake på, noe som virkelig var dagens høydepunkt. Hva hadde skjedd om vi hadde fått en sånn telefon nå? En telefon uten internett, app-store og kamera. En ting er sikkert, vi hadde fått med oss så mye mer. Vi hadde fått med oss hele konserten til Justin og ikke mistet de øyeblikkene vi desperat brukte på å vise Snapchat at vi var på konsert. Vi hadde hatt enda lengre og hyggeligere samtaler med venner og familie, for vi hadde hatt tid til å snakke mer. Vi hadde virkelig levd i øyeblikket, istedenfor å være mer opptatt av å dokumentere det. 

Jeg mener ikke at det er feil å bruke mobilen for å dokumentere, for det gjør jeg selv. Jeg filmet selv under konserten i går, men istedenfor å filme 70-80% av konserten tok jeg en film. Jeg syntes det var mye kulere å se han selv når jeg hadde brukt tid og penger for å komme meg dit. Jeg syntes det var mer verdt det å faktisk lytte til musikken enn å oppdatere Snapchat, men det er meg da. 

Bittelitt kjærlighetssorg

I dag våknet jeg opp å følte nesten litt kjærlighetssorg. Du vet den følelsen når alt du vil er å være med en person, men det virker helt umulig. Når du får lyst å ta opp telefonen å ringe for å si at du savner han, noe som ABSOLUTT ER UMULIG HAHA. Jeg vet ikke hva det er for noe men dette skjedde også i 2012? etter at jeg var på konsert med Justin. Jeg våkner opp dagen etter å innser hvor jævlig vanskelig det er å noen gang få møtt han. Jeg er ikke så blodfan av han heller, jeg syntes bare han er en kul type. I tillegg er han alt jeg ikke ser etter, noe som gjør meg enda mer interessert. Gir det mening? haha

Uansett hvor deilig Justin måtte være må jeg si at jeg er litt skuffet over konserten i går. Det skal sies at han lagde litt av et show og det var absolutt verdt hver eneste krone, MEN hvor ble engasjementet av ? Konserten var også sykt upersonlig. Hva med å si noe så enkelt som " Hello Norway?" og snakke litt utenom alle replikkene han har øvd inn på forhånd. Det er vel helt åpenbart at gutten er sliten, noe som er helt greit og ikke minst forståelig. Jeg syntes uansett han burde ta seg en pause fra alt og alle før han velger å reise på Tour, sånn at han kan være der 100 % og ikke bare 50-60%. Han har nok det livet de fleste drømmer om, men det er nok ikke bare bare å være så kjent som han er. 

 

Inspiration

Jeg må bare si tusen takk for alle fine tilbakemeldinger jeg har fått på innlegget mitt om å godta hvordan livet mitt er akkurat nå <3 du kan lese det HER

Jeg må starte med å si at jeg virkelig setter pris på absolutt alle hyggelige tilbakemeldingene jeg får. De hjelper virkelig når du velger å åpne deg om noe som er så sårt. Det var likevel to tilbakemeldinger som virkelig satte sine spor. Det var de to som sa at jeg var en inspirasjon. Wow! Jeg? Når jeg skriver innleggene mine er det aldri en baktanke rundt det, det er bare følelser som kommer som jeg få ut . Innlegget om å godta ble skrevet midt på natten, men jeg valgte ikke å publisere det før dagen etterpå. Jeg fikk rett og slett ikke sove før jeg hadde fått ut alle tankene mine. Det er min terapi. 

Det er ikke bare det å skrive som er min terapi, det er også å motta hyggelige tilbakemeldinger. Om jeg vet at jeg kan hjelpe andre med å dele mine historier, hjelper det meg også. Det gir meg et mot til å fortsette og aldri aldri aldri gi opp. Den ene tilbakemeldingen var fra en gutt jeg møtte ute på byen. Han turte først ikke å snakke til meg for at jeg så skummel og bitch ut ( hørt den før). Det morsomme er at jeg alltid får høre " HERREGUD DU ER JO SÅ HYGGELIG". Nettopp av en så enkel grunn at jeg ikke er en skummel bitch, utseendet mitt kan jeg dessverre ikke gjøre noe med. 

Meen fram til poenget. Vi hadde bare en vanlig fylleprat som alle har i fylla. Utvekslet Snapchat, snakket om framtiden, nevnte blogg, skole ja you name it. Han kjenner ikke meg og jeg kjenner ikke han. Likevel tok han seg tid til å skrive en skikkelig fin melding til meg på Snapchat etter å ha lest innlegget mitt. For en utrolig hyggelig ting av en som ikke kjenner meg å gjøre. Bare det å få høre at jeg var en inspirasjon fra en som ikke kjenner meg engang, det betydde utrolig mye. 

Jeg er så utrolig glad for at det finnes sånne mennesker som sier hva de tenker. Jeg leser ofte tekster selv som jeg virkelig finner inspirerende, men jeg er alt for dårlig til å fortelle det. Nå som jeg merker selv hva det gjør med meg å få tilbakemeldinger som virkelig varmer langt inne i hjerterota skal jeg virkelig bli flinkere til å gi dem selv. Jeg tror vi mennesker er alt for dårlig til å fortelle når andre gjør det bra, inkludert meg selv. Så fra nå, SKJERPINGS.

Jeg godtar

" Jeg er så jævlig lei av å være så sliten" 

Jeg kan sove 2 timer, 12 timer eller 7,5 time. Jeg kan ligge en hel dag på sofaen, jeg kan slappe av samtidig som jeg gjør noe, eller jeg kan gjøre noe en hel dag. Det spiller ingen rolle. Jeg vil uansett være like sliten. Jeg kan ikke huske sist jeg våknet å følte meg uthvilt. Jeg har rett og slett glemt hvordan det føles. Utenom de få minuttene i løpet av dagen jeg får et energi-kick som tar meg tilbake til den personen jeg engang var. Jeg er en ung jente "fanget" i en gammel kropp. Hvordan har jeg latt det gå så langt? 

Jeg er her jeg er i dag for at jeg ikke har ønsket å godta. Godta at livet mitt ble som det ble. Hvorfor skulle jeg godta at livet mitt ble snudd opp ned? Ikke faen. Hvorfor skulle jeg godta at en mann som ikke engang vet hvem jeg er gjør hverdagen min så vanskelig? Ikke faen. Jeg har heldigvis lært at det er viktig å godta. Det er viktig å godta for å komme seg videre, ellers vil jeg aldri klare å ta tak i problemet. Ja, jeg mistet pappaen min. Ja, jeg ble utsatt for terror i en alder av 16 år. JA, jeg sliter både med PSTD, angst og depresjoner 7 år senere. HVA SÅ? Skal disse diagnosene og problemene noen gang forsvinne må jeg godta at de er der. 

Jeg har alltid hatt en unnskyldning for alt. Jeg er trøtt for at jeg sov for lite eller for mye. Jeg er sliten for at treningen i dag var for tung. Jeg er redd for at det er en naturlig reaksjon. Jeg føler meg konstant ulykkelig for det er normalt. Det er ikke lenge siden jeg var hos legen for å sjekke ALT. Jeg var helt sikker på at det var et eller annet som var galt med meg. Hva med lavt stoffskifte, glutenallergi eller B12 mangel? Jeg fikk prøvene tilbake og alt var helt perfekt. Jeg tror de fleste hadde blitt lykkelig, men jeg ble det motsatte. Det var som å få slengt i tryne "Sofie, du må begynne å jobbe med deg selv" Hvorfor kunne det ikke vært noe så enkelt som B12 mangel? Det hadde vært et par sprøytestikk istedenfor mange timer hos psykolog. 

Det er en sannhet bak det å ikke kunne hjelpe andre før de er villige til å hjelpe seg selv. Jeg er her jeg er i dag for at jeg har hverken vært villig eller klar for å hjelpe meg selv. Det hjelper ikke hvor mange ganger jeg har fått fortalt at jeg må gå til psykolog, jobbe mindre og snakke om problemene mine. Jeg har rett og slett ikke vært klar. Du kan ikke be noen slutte å røyke før de virkelig ønsker det selv, for de vil aldri slutte å røyke med mindre det er noe de virkelig vil. Sånn er det med absolutt alt. Narkotika, overvekt, usunne forhold og psykiske problemer. Vi vil så gjerne hjelpe, men det er ikke alltid det går. Av og til er det å forstå det eneste man kan gjøre. 

Ja, livet har gitt meg mange prøvelser på mine 21 år. Jeg syntes livet rett og slett har vært jævlig urettferdig. Så urettferdig at jeg noen gang skulle ønske at jeg ikke var født. Jeg har ofte tenkt " er det sånn her livet mitt skal være så lenge jeg lever kan jeg like gjerne bare dø". Men vet dere hva? Jeg velger selv å ha det sånn hver eneste dag. Det som har skjedd har skjedd. Jeg kan ikke endre det uansett hvor mye jeg måtte ønske. Jeg kan likevel endre på noe annet, og det er måten jeg velger å håndtere situasjonen på. Jeg kan enten fortsette å late som ingenting har skjedd. Nekte å gå til psykolog, så kan jeg heller være ulykkelig og sliten for resten av livet. ELLER så kan jeg være takknemlig for alt dette har lært meg å begynne å ta tak i problemene her og nå. Jeg velger alternativ 2. 

For sannheten er at jeg hadde aldri vært den personen jeg er om ikke jeg hadde opplevd alt jeg har opplevd. Jeg ville ikke vært så sterk, så reflektert, så omsorgsfull og så selvstendig hadde livet mitt vært perfekt. Jeg vet at alle disse egenskapene kommer til få meg akkurat dit jeg vil i livet. En gang skal min jobb være å hjelpe andre. Tenk så mange erfaringer jeg kan bygge den jobben på. 

Akkurat nå føler jeg meg lykkelig. Jeg er lykkelig for at jeg endelig er klar for å godta hva som har skjedd. Jeg godtar at jeg mistet pappa, jeg godtar at jeg opplevde terror og jeg godtar at jeg mistet noen jeg var glad i 22.07. Selv om jeg godtar det vil det ikke si at jeg ikke er sint eller lei meg. Det vil si at jeg endelig er klar for å ta tak i livet mitt. Opplevelsene mine kommer alltid til å være med meg, men jeg er klar for at de ikke skal styre hverdagen min mer. Jeg er endelig klar for å ta kontroll over livet mitt igjen. 

Feels like sunday








Jumpsuit fra B-young

Når du er ute å drikker på en søndag får du virkelig søndagsfølelsen på mandag. Jeg var helt sikker på at det var søndag i dag når jeg våknet, noe som dessverre ikke stemte. Jeg hadde utrolig lyst på junkfood og smågodt istedenfor ble det to tørre knekkebrød til frokost. Jeg hadde også lyst til å ligge på sofaen i hele dag å bare slappe av, det ble det heller ikke noe av. Nåå skal jeg snart komme meg på trening, wiiihiii. AKKURAT det jeg hadde lyst til i dag <3 
 

Et must






Body fra Nelly


Siden det er søndag kan dere vel gjette hvor jeg skal? Når jeg først er i Trondheim er det virkelig et must å dra på cava søndag. Nå drikker jeg litt mens jeg prøver å ordne neglene mine samtidig som jeg blogger. Jeg skal gjerne gjøre alt i siste liten noe jeg angrer på hver eneste gang. Nåå må jeg nesten begynne å røre på meg, så vi snakkes i morgen <3 ha en fin søndag alle sammen !

Stuck


bildet er hentet fra Aftenposten

For noen dager siden var jeg innom Ida Wulff sin blogg å så linken til denne serien. Det tok meg noen timer så hadde jeg sett gjennom alle episodene og jeg anbefaler alle dere til å gjøre det samme. Jeg tror aldri denne verden slutter å sjokkere meg og jeg tror jeg aldri kommer til å forstå helt hvor heldig jeg er. Jeg satt igjen med en vond følelse etter å ha sett denne serien, for jeg føler så synd på disse uskyldige jentene. Tenk å være 15 år gammel jente, bli giftet bort til en fremmed mann for å så få barn med han. Du er et barn selv, det er alt for tidlig å skulle være en voksen da. Jeg får så vondt av disse jentene, tenk å ikke skulle velge hvem du vil tilbringe resten av livet ditt med. Ikke nok med at valget ikke er ditt, du skal bli mishandlet av han som egentlig skal elske og passe på deg. Fordi du ikke betyr noe som helst, du er egentlig bare et null. 

I denne serien får du også møte en jente som ble kidnappet av mannen sin for at hun takket nei til å gifte seg med han. Hvor sykt er ikke det? Vil du ikke så må du. I disse landene eksisterer ikke rettigheter for kvinner, noe som er helt forferdelig. Skal du skilles må du overbevise 18 menn om at dette er rett å gjøre, 18 menn?? Får du avslag på skilsmisse må du betale et lån på 1000 dollar til mannen sin. Det gir absolutt ingen mening, gjør det vel? Jeg tror vi alle har godt av å se denne serien. Det er virkelig en påminnelse på hvor jævlig heldig vi faktisk er. 

Walk in closet / sneak peek





Jeg har alltid hatt lyst på walk in closet og endelig var det min tur <3 Det beste med dette rommet er at jeg brukte under 600kr på absolutt alt. Jeg tror de fleste tenker at det koster masse masse penger å ordne walk in closet, noe det absolutt ikke trenger å gjøre. Jeg skal dele tipsene med dere med engang jeg er ferdig med rommet. Hva syntes dere hittil? 

Det finnes ingen unnskyldning

Når vi var i New York så vi noe som virkelig gjorde meg sint. Jeg hadde egentlig tenkt å skrive dette innlegget for lenge siden, men det gikk dessverre i glemmeboken. Jeg ble påmint galskapen i kveld. Noe som gjorde meg sint, sur og virkelig lei meg. Det er vel ingen hemmelighet at Central Park er noe man må gjøre når man er i New York, det er heller ingen hemmelighet at turister er et lette offer for alle pengemaskinene som står klar å venter på deg. 

Noe som dessverre er veldig populært å gjøre i New York er å bruke hester som taxi for oss mennesker. Jeg mener, vi har jo ikke ben å gå på eller en sykkel å tråkke på, derfor MÅ vi bare utnytte de stakkars dyrene for å se den berømte parken. For dere som aldri har vært i New York, Central Park er mye større enn hva du noen gang kan tenke deg. Vi fikk vite at det tar hele 5 timer å gå rundt hele parken, så dere kan vel tenke dere hvor stor den er. Jeg og Gabriel brukte to dager i parken og vi fikk kanskje se 2/3 deler av den. 

Jeg var i New York i April, da var det 23-27 varmegrader hver eneste dag. Jeg vil ikke tenke på hvordan de stakkars hestene hadde det. Ikke nok med at disse hestene skal dra en vogn som veier x-antall kilo de skal også bære alt utstyret som holder vognen på hesten. Vi må ikke glemme alle menneskene som skal sitte i denne vognen, det var et vanlig syn å se 4-5 mennesker i disse vognene. Ja, hester er sterke dyr men hallo. 

Jeg vil heller ikke tenke på hvor mange timer disse hestene tilbringer i parken i løpet av en dag, det er nok alt for mange. De hestene som ikke går rundt i parken står bare på veien mens eieren prøver å få turister til å kjøpe seg en tur. Jeg så en artikkel som bekreftet alle mine teorier om hvordan disse hestene har det, som du kan lese HER

Hesten kollapset å kom seg ikke opp før det hadde gått 20 minutter med hjelp av flere menn. Jeg har ikke ord for hvor sykt dette er. Jeg syntes det er sykt at vi mennesker er dumme nok til å bruke penger på tjenester som dette. Det kryr av sykler rundt Central Park som er billige og leie. Tro det eller ei, man kan også bruke bena sine. Det finnes ingen unnskyldninger for å kjøpe tjenester som dette. 

16.09.2016








Kjole fra Nelly og sko fra Bianco


Jeg måtte ta bildene i svart/hvitt. Jeg vet ikke hva som skjedde med dagens redigering men bildene mine ble gul/oransje. Det så også ut som at jeg hadde sminket meg i mørket, not cool.Nå sitter jeg i sofaen å venter på å få pizza servert hehe. Jeg tror jeg må begynne å reise hit oftere, for jeg blir virkelig skjemt bort. Frokost, lunsj og nå middag servert. JEG KLAGER IKKE. Føler meg nesten litt som en bortskjemt drittunge som bare får og får, men akkurat nå er det helt greit. Vi snakkes <3

I'm back again







Godt formiddag/ettermiddag? fra Trondheim. Jeg som var så lei av Trondheim for en måned siden er allerede tilbake. Nå som jeg ikke bor her elsker jeg plutselig byen. Nå får jeg lyst å dra på shopping, kino, ut å spise ja you name it. Jeg kjenner det er deilig å være her på ferie og ikke bo her. 

I dag ble jeg invitert på lunsj til min kjære Zelia. Jeg som har sagt hver eneste dag i 3 uker nå at jeg skal begynne å spise sunt igjen hehe. Som jeg har nevnt tidligere har jeg mistet alt som heter selvkontroll når det kommer til mat og søtsaker. Står det noe godt foran meg kan jeg love dere at jeg spiser det. Hadde det ikke vært for at jeg trener 5 ganger i uken å spiser relativt sunt ellers vil jeg ikke tenke på hvordan jeg hadde sett ut. Men men, så lenge man er fornøyd hvordan man ser ut så spiller vel ikke det så stor rolle ;-) Nåå skal jeg ut å nyte solen, vi snakkes <3

Hvor skal vi reise nå?





På litt over en uke har vi vært i Trondheim, Oslo og nååå..... skal vi tilbake til Trondheim <3 Jeg visste at det ikke kom til å gå langt tid fra jeg flyttet til jeg kom til å lengte tilbake, så togbillett ble bestilt i går. Jeg og Celine reiser derfor med toget fra Tønsberg i morgen klokken 1. Uten helt å tenke meg om begynte jeg å pakke shortser, de ble lagt tilbake for å si det sånn. Jeg skjønte for at shortsene ikke er noe å ta med til Trondheim, da sommerværet garantert ikke følger med dit. Uten å se på værmeldingen gjetter jeg at det er maks 14 varmegrader der, noe som tilsier at jeg IKKE kan gå med shorts. 

Nå skal jeg se litt serie før jeg skal legge meg. Vi har en laaaang dag imorgen. Kjenner virkelig jeg GLEDER meg til 8 timer på tog, alt for å spare penger haha! 

Dette er genialt









Husker dere den selvutløseren jeg snakket om igår? Jeg var innom Japan Photo i dag for å få hjelp til å koble kameraet og mobilen sammen, sånn at jeg kunne bruke mobilen som fjernkontroll. Jeg kan ikke forstå hvorfor jeg ikke har gjort dette før, for dette var genialt. Som dere ser får jeg opp bildet på mobilen min, jeg kan regulere lysstyrken, velge hvor kameraet skal fokusere og ta bilde. Jeg gjør dette gjennom en app som heter " Playmemories" som du enkelt kan laste ned på app store. For å få denne appen til å fungere må du ha Wifi funksjon på kameraet ditt. Jeg er usikker på om det kun er for Sony sine kameraer, men det skader ikke å prøve. Livet uten fotograf kommer til å bli så mye enklere nå. 

Et dårlig forbilde

Den siste tiden har det vært mye snakk om dårlige forbilder. Gjerne bloggere og kjendiser som operer seg å forteller åpenlyst om dette. For hva slags signalerer gir dette yngre jenter og gutter? Hva lærer vi den yngre generasjonen ?

Jeg er helt enig at det ikke er bra å normalisere plastikk kirurgi og jeg er også enig at det er skummelt å tenke på hvor normalt det har blitt. MEN det som også skremmer meg er voksne mennesker som slenger dritt på nett. For hva slags signaler gir dette yngre jenter og gutter? Jeg syntes det er ironisk at en dame på 50 år forteller hvor dårlig forbilde andre er når denne damen velger å bruke ord som " dukke" og " stygg", hva slags forbilde er egentlig du? 

Jeg blir redd når jeg leser kommentarfeltet på TV2 og VG, for det er skremmende å se hvor mange godt voksne mennesker som skriver stygge kommentarer som om det skulle vært helt normalt. Jeg så en kommentar her om dagen som var skrevet av en voksen dame " Hun må få velge sine kunder selv, vi vet jo ikke hvem av de som er selvmordsbombere. Kan ikke føle oss trygge i vårt eget land lengre" Jeg håper virkelig ikke at du har barn eller barnebarn, for det er skremmende å tenke på hvilke holdinger og verdier du lærer dem. Forresten, DU er et dårlig forbilde. 

Etter 40-70 år på denne jorden burde dere virkelig vite bedre, hva har gått galt? Jeg syntes det er skummelt å tenke på at jeg på 21 år vet bedre enn deg på 40 år. Det er ikke jeg som burde fortelle deg hva som er rett og galt, det burde jo være du som lærer meg. Jeg skjønner at man ikke kan være enig i alt, men det er stor forskjell på konstruktiv kritikk og kommentarer som rett og slett er slemme. Det er også stor forskjell å mene noe om en sak og når man begynner å gå på personangrep. Når du begynner å kategorisere andre mennesker som " de " og kaller de for selvmordsbombere vil jeg ikke kalle deg saklig lengre. Da er du bare slem.

Jeg er helt enig at normalisering av operasjoner er skremmende, men jeg syntes også at godt voksne mennesker som hetser andre på nett er skremmende. Disse menneskene er kanskje mor/far/ eller bestemor/far til unge jenter og gutter. Jeg syntes det er skremmende å tenke på hva disse voksne menneskene lærer barn og barnebarn. Når et barn ser moren sin hetse andre på nett, hva lærer dette barnet da? Jeg syntes ikke vi bare skal ha fokus på de som normaliserer plastikk kirurgi, også på de som hetser andre på nett. Du skal lete lenge etter et så dårlig forbilde som de som trykker andre mennesker ned. 

Six-pack or ice cream?



Jeg som spør meg selv " hvorfor har jeg ikke six-pack?" hehe, det vet jeg vel egentlig så godt. Det har nok mye med at jeg ELSKER å nyte livet, både når det kommer til reising, nye opplevelser og ikke minst mat og søtsaker <3 Jeg skal ikke lyve å si at jeg ikke kunne tenkt meg en six-pack, for det hadde vært utrolig deilig å kunne gå på stranden med noe ikke alle har. Det hadde også vært kult å kunne legge ut et bilde på instagram " se hva jeg har, som ikke du har ;-)" haha neida, joda.

Skulle jeg hatt six-pack måtte jeg fått den i gave, feks våknet opp en morgen med six-pack. Akkurat som matvanene og drikkevanene mine er nå kommer jeg aldri til å få six-pack. Men vet dere hva? det er helt greit. Kommer jeg noen gang til å virkelig ville ha six-pack, så kommer jeg til å få den også. Akkurat nå er det andre ting i livet som betyr mer, som en kveld med mistresses og en hel boks med is. 

This shit just got real





I dag mottok jeg vitnemålet mitt fra videregående på engelsk. Som de fleste vet skal jeg til Los Angeles for å utdanne meg til make-up artist, det de fleste ikke vet er at jeg reiser allerede i februar. Da beslutningen om å flytte ble tatt besluttet vi oss for å ikke dra på jorden rundt reise likevel. Derfor sendte jeg mail til skolen for å høre om jeg kunne få tilbake plassen min på vårsemesteret istedenfor høstsemesteret, NOE JEG FIKK! Jeg kan ikke tro at det bare er 5 måneder til jeg bor i Los Angeles, det er sykt å tenke på. Jeg reiser 1 februar, da vi får leilighetene våre da. Jeg er super spent på hvem jeg skal bo med, skolen og miljøet. Jeg tror uansett at dette kommer til å være den beste og ikke minst utfordrende avgjørelsen jeg noen sinne har tatt. I tillegg er det bare en måned til jeg og Julie skal reise til LA for å sjekke ut byen jeg snart skal bo i, herregud så mye fint jeg har å se fram til ♥

Bedre lykke neste gang





Klokken er snart 5 og jeg sitter enda i morgenkåpen min. Ikke for at jeg nettopp har stått opp, for jeg har allerede vært på trening, vasket og handlet mat. Jeg syntes bare det er digg å gå rundt sånn halvveis naken når jeg er hjemme alene. Jeg har aldri forstått meg på de menneskene som klarer å gå i olabukse og skjorte hjemme, hvordan overlever dere? Det første jeg gjør når jeg kommer hjem er å finne fram joggebuksa og hettegenseren, det er er digg det. 

Når jeg flyttet til Tønsberg mistet jeg min kjære fotograf Gabriel, noe som virkelig suger. I går var jeg ute for å kjøpe meg kamerastativ og fjernkontroll til selvutløser, og jeg kom kun hjem med kamerastativ. Hun som jobbet på Japan Photo mente jeg kunne bruke en app på telefonen som jeg absolutt ikke skjønte meg på, derfor må jeg tilbake igjen imorgen. Dere ser jo hvordan resultatet ble i dag haha. Det ser ut som jeg skulle ta bilde av veggen og ikke meg selv. Bedre lykke neste gang tenker jeg!

Bedre sent enn aldri





Hver gang jeg kjøper meg sko blir jeg alltid tilbydd impregnering og andre mirakelkurer, og hver gang takker jeg nei. Jeg ble sterkt anbefalt å kjøpe med sist jeg kjøpte meg nye sko og igjen ga jeg samme svaret. Jeg tror jeg brukte de skoene to ganger før de var historie, det var virkelig bortkastet penger. Det er et par sko jeg har vært flink til å ta vare på på, og det er Louis Vuitton skoene mine. Likevel syntes jeg de begynner å bli litt slitt, noe som stresser meg litt da de ikke akkurat var billige. Skoene er i skinn, så om noen søte mennesker der ute har noen råd til hvordan jeg kan ta enda bedre vare på de så blir jeg super takknemlig ♥ Jeg må virkelig bli flinkere til å ta vare på skoene mine. Neste gang jeg kjøper sko skal jeg helt klart takke ja. Bedre å lære sent enn aldri, er det ikke det man sier? 

Skal du gå med den offentlig?

  
Genser er fra Nelly, men tror den er utsolgt. 


Klokken er 13.00 å jeg er allerede ferdig med alle dagens gjøremål. Hva skal jeg finne på da? Kanskje ta toget tilbake til Oslo? hehe neida joda. Jeg kom hjem for litt over 10 timer siden å savner Oslo allerede, hvordan skal dette gå? Jeg krysser fingrene for at tiden går fort, så er det snart min tur til å bo i hovedstaden ♥ Jeg fikk pakken fra Nelly i dag, og jeg gleder meg til å vise dere hva jeg har bestilt. Justin Bieber genseren er en av tingene jeg fikk i posten i dag, jeg ELSKER den. Jeg tror jeg er alene om det da alle jeg har vist genseren til har kalt den stygg. " Skal du gå med den offentlig?" spurte min kjære lillesøster meg om haha. JA, jeg skal gå med den offentlig. Jeg syntes den er drit kul, så alle andre får mene hva de vil ;-)

#Neverforget

Scott Willens, who joined the United States Army three days after the terrorist attacks on 9/11, pauses while reflecting by the South Pool on friends he has lost while on deployment during anniversary ceremonies at the site of the World Trade Center on 11 September 2012 in New York, New York, USA. POOL/Justin Lane/EPA

15 år siden.. utrolig rart å tenke på. 9/11 er virkelig en påminnelse på hvor vond denne verden kan være. Hva hat kan føre til. Det er også en påminnelse om samhold og kjærlighet. En påminnelse om å aldri glemme. #neverforget ♥

Typisk Oslo







I går var vi ute på Lawo Terrasse, og jeg må ærlig innrømme at jeg var ikke særlig imponert. Jeg vet ikke om det var min negative holdning eller om det bare var plassen, det sugde uansett. Ikke nok med at uteplassen var dårlig, det begynte selvfølgelig å pøsregne når vi skulle hjem. Taxi var det umulig å få tak i også, så vi endte med å ta sykkeltaxi haha. Samvittigheten kom selvfølgelig, for det føltes nesten ut som at vi drev med undertrykkelse av mennesker. Han hadde heldigvis EL-sykkel, så da ble samvittigheten litt lettere. 

I dag har det vært kjempe fint vær i Oslo, noe som vil si lunsj i parken. Jeg føler det er typisk Oslo å henge i parken, det virker som alle gjør det. Jeg kan jo forstå hvorfor, for det er utrolig hyggelig. Jeg kjenner bare mer og mer på lengselen til å flytte hit, for jeg elsker Oslo livet. Nåå skal vi spise litt taco før jeg skal komme meg hjem til Tønsberg. Vi snakkes ♥

Som alle andre lørdager











God lørdag Oslo ♥ Etter å hatt alarmen på 8-9 hver eneste dag våknet jeg av meg selv klokken 9 idag. Det er utrolig irriterende når du først bestemmer deg for å sove lenge så våkner du av deg selv lenge før du hadde planer om å stå opp. Det verste er at det har vært en kamp hver eneste morgen med å stå opp klokken 9, men i dag våkner jeg å er lys våken? haha. 

Nå skal vi slappe av litt før vi skal ut å handle inn til kveldens festligheter. Vi skal ut i dag, som alle andre lørdager. I kveld skal vi teste ut Lawo Terrasse, noen som har vært der før? Jeg har hørt det skal være bra, så vi krysser fingrene. 

3 mål - Jeg prøver igjen

I går bladde jeg gjennom gamle blogginnlegg, noe som var utrolig morsomt. Det er rart å se hvor mye som har forandret seg på bare et år. Jeg hadde skrevet et innlegg der jeg hadde satt meg tre mål jeg skulle ha gjennomfør innen et år, og vet dere hva? jeg har ikke gjennomført et eneste av de målene. Jeg har ikke lyst til å gjennomføre de heller haha. 

Målene jeg hadde satt meg var å kjøpe leilighet, flytte til Oslo og kjøpe meg en pomeranian. Det siste jeg vil akkurat nå er å eie min egen leilighet, for jeg vil ikke ha et så stort ansvar. Nå skal jeg snart til Los Angeles i tillegg til at jeg skal reise masse, da kan heller leiligheten vente noen år til. Flytte til Oslo har jeg enda lyst til, og det SKAL jeg gjøre med engang muligheten er der. Kanskje om et år? hehe. Jeg kan ikke skjønne hvordan et mål kunne være å kjøpe meg enda en hund?? hva i alle dager skal jeg med det? haha. 

Jeg bestemte meg for å sette meg tre nye mål som jeg skal ha gjennomført innen et år. Det skal bli utrolig spennende å se hvor jeg er om et år, jeg gleder meg. 

1. Få noe ut av studiene i Los Angeles. 
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dere akkurat dette punktet uten at det skal høres helt sykt kleint ut. Jeg har bestemt meg for at jeg skal oppleve noe utrolig kult når jeg er i Los Angeles, om det er å få til noe innen make-up eller å møte masse kjendiser er egentlig det samme. Noe KULT skal uansett skje. 

2. Flytte til Oslo 
Neste sommer, da SKAL jeg bo i Oslo. Det eneste som kan hindre meg er om jeg velger å bli igjen i Los Angeles. Kommer jeg hjem til Norge igjen, flytter jeg fra Tønsberg med engang jeg får muligheten. 

3. En bedre blogg
Om et år skal lesertallet være høyere, bildene skal være bedre og jeg skal ha en mer interessant blogg. Bare å jobbe på ;-)

FREDAG / OSLO




Vest - Bikbok / Genser - Vero Moda / Bukse - Bikbok 


 Nå ligger jeg godt plassert i sofaen på Grynerløkka i Oslo. Jentene lager pizza mens jeg blogger, en god deal spør du meg. Resten av kvelden skal bare gå til å slappe av og spise godteri ( som dere kanskje ser). Et must når jeg er i Oslo er å dra på Yummy Heaven, for de har virkelig verdens beste godteri. Jeg elsker utvalget, samtidig som godteriet alltid er så ferskt og digg. Nå skal jeg være litt sosial, vi snakkes. 

 

Next stop Oslo







Ahh for en stressende start på dagen. Jeg klarte selvfølgelig ikke å stå opp før 09.00, en time etter at jeg satt på vekking. På 3 timer har jeg vært på trening, dusjet, ordnet meg, pakket, gått tur med Celine og nå å blogge. Jeg skal ta bussen til Oslo klokken 13.00 så begynner derfor å få veldig dårlig tid. Jeg skal være i Oslo i hele helgen da jeg skal besøke to gode venninner fra Trondheim, det gleder jeg meg til. Selv om jeg er veldig glad i Tønsberg er nok denne byen litt for liten for meg. Jeg elsker å være der det alltid skjer noe, så en helg i Oslo kommer til å være perfekt. 

NÅ må jeg løpe, vi snakkes ♥

for 1 år siden



SÅ JEG SÅNN UT?? I det siste har jeg fått høre utrolig mange ganger " du har forandret deg skikkelig", hæ tenker jeg da. Jeg ser meg selv i speilet hver eneste dag og jeg føler ikke at noe har forandret seg. Etter å fått høre x-antall ganger hvor mye jeg har forandret meg gikk jeg i arkivet for å se bildene jeg la ut i september for et år siden, og dette er to av de. Jeg syntes nesten jeg ser ut som en annen person, hvem er dette ? haha. Spør du meg, ser det ut som bildene er tatt for 3-4 år siden. NÅ skjønner jeg hva dere snakker om. 



Disse bildene er tatt for noen dager siden. Spør du meg er det stor forandring og det er ikke bare det at jeg har farget håret. Jeg klarer ikke å sette ord på hva det er, men noe er annerledes. Når jeg sammenligner disse bildene er jeg mer fornøyd med hvordan jeg ser ut nå. Jeg føler jeg har fått en mer voksen stil, lært å sminke meg på en annerledes måte ( noe som nok spiller en stor rolle ) og  er bedre til å ta bilder? haha. Jeg føler også personligheten min har endret seg endel, i en positiv retning. Jeg har blitt mye mer opptatt av hva som skjer i samfunnet og reflekterer mye mer, DET liker jeg. Er det ikke litt rart å tenke på hvor mye som forandrer seg uten at man merker det selv? 
 

Apartment details - living room















Jeg har endelig begynt å komme meg inn i leiligheten, og jeg er SÅ FORNØYD. Jeg har flyttet x-antall ganger, så mange ganger at jeg har mistet tellingen (nesten litt flaut å innrømme), men jeg har ALDRI vært så fornøyd. Jeg begynner å føle meg skikkelig hjemme og det er deilig. Jeg gleder meg til jeg er ferdig med absolutt alt å kan vise dere resten av leiligheten. 

Nå får jeg snart besøk av min kjære lillesøster, så jeg må begynne å lage pizzaen jeg har lovet henne. Vi snakkes ♥

Modellyrket, ikke noe for meg

Jeg regner med at dette var den siste dagen i 2016 der jeg kan gå med kjole. Det har vært skikkelig sommer i Tønsberg i dag, noe som er utrolig digg. Med engang solen skinner får jeg alltid lyst på is, utrolig irriterende egentlig. Jeg har kranglet med meg selv i hele dag for å ikke dra på butikken å kjøpe denne isen, noe jeg til slutt klarte. Jeg har mistet alt som heter selvkontroll og spiser alt jeg kommer over. Jeg prøver å skjerpe meg litt nå da jeg for øyeblikket er fornøyd med vekta og vil holde meg der. Jeg venter faktisk på å bli pensjonist, da skal jeg drikke vin og spise sjokolade hver eneste dag. 




kjole fra Bikbok

Jeg måtte le litt når jeg så disse bilene, JEG på Top Model? På det første bildet ser det ut som jeg snart skal falle eller at jeg mister balansen. På det siste bildet trekker jeg leppene mine sammen haha. Jeg tror jeg skal være evig takknemlig for at jeg ikke kom med helt til slutten, sånn at jeg slapp å dumme meg ut på TV. Jeg har skjønt at modellyrket kanskje ikke er noe for meg, og det er helt greit. 

Well hello again, summer

Er det en ting jeg virkelig har savnet med å bo i Sør-Norge så er det klimaet. HERREGUD så deilig det var å våkne opp til blå himmel og 21 grader i dag. Jeg måtte sjekke værmeldingen i Trondheim for moro skyld, 14 grader å overskyet. Jeg er glad været i Trondheim er så dårlig, for det gjorde avgjørelsen min med å flytte litt enklere. Neida, joda. 

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra trening å skal få i meg litt mat før jeg skal rett ut døren igjen. Jeg er helt sikker på at dette er en av de få dagene med sommer vi har igjen, derfor skal de nytes. Ha en fin dag alle sammen ♥

Jeg har flyttet

Akkurat nå befinner jeg meg i leiligheten min.. i Tønsberg. Jeg har valgt å flytte hjem. Selv om jeg vet dette var det riktige valget å ta, føles det ikke sånn akkurat nå. Jeg har tatt mange tunge avgjørelser for å sitte i denne leiligheten, og det suger. Jeg kan ikke få alt vil ha, uansett hvor hardt jeg måtte ønske det. Jeg flyttet fra Tønsberg for 3 år siden, for jeg trengte en ny start. Er det noe jeg har lært på 3 år, så er det at man ikke kan rømme fra problemene sine. Jeg fikk aldri noe ny start i Trondheim for problemene fulgte meg, bare til en annen by.. 

Det har tatt meg 7 år å forstå at jeg må gjøre endringer i livet mitt om jeg noen gang skal ha det bra igjen. Jeg er lei av å være halvveis, halvveis lykkelig og halvveis ulykkelig. Jeg vil være lykkelig, og av og til kunne føle på det å være ulykkelig. Jeg må begynne å ta tak i problemene mine, jobbe med dem. Jeg har vanskeligheter for å godta hva jeg har vært gjennom, og ikke minst har jeg vanskeligheter med å godta alle problemene som har kommet med. Jeg føler meg svak, og det suger. 

Jeg er lei av å leve det livet jeg har levd siden pappa døde og 22 juli. Det er akkurat derfor jeg må gjøre ting annerledes denne gangen. Jeg har skjønt at jeg ikke kan rømme fra problemene mine noe mer, for de vil alltid være der så lenge jeg ikke tar tak i dem. Jeg flytter derfor tilbake for å starte der jeg slapp taket sist. Jeg skal begynne hos psykolog igjen, noe som er et utrolig stort steg for meg. Jeg har aldri ønsket dette før, for jeg har ikke trodd at det var nødvendig. Jeg har trodd at jeg kom til å klare dette selv, noe jeg absolutt ikke har gjort. 

Jeg vet jeg går en kjempe tøff tid i vente, men om det kan gi meg et normalt liv igjen er jeg klar. Som jeg skrev i et innlegg for noen måneder siden " hvorfor være ulykkelig når du kan være lykkelig?" ja, hvorfor? Jeg vet ikke hva jeg har i vente, men jeg vet at det kommer til å bli bra til slutt. Jeg gleder meg til å føle meg som den jenta jeg var før jeg mistet pappa og opplevde 22 juli. Jeg gleder meg til å bare være meg igjen. 

Selv om det var tungt å flytte fra Trondheim har jeg alltid et hjem der. Ikke nok med at jeg har et hjem, så har jeg også jobb, venner og familie der. Mitt hjem er ikke bare her i Tønsberg, det er også i Trondheim. Jeg kommer til å være like mye i Trondheim som i Tønsberg og det føles godt. 

Autumn








Genser - Bikbok / Bukse - Vero Moda / Caps - H&M / Sko- Louis Vuitton/

Nå begynner jeg virkelig å kjenne at høsten sniker seg innpå. Jeg syntes det er utrolig rart at det kan gå så utrolig fort mellom sommer og høst,  gikk vi ikke nettopp i shorts? Selv om jeg helt klart liker sommeren mye bedre enn alle andre årstider, kjenner jeg at jeg gleder meg skikkelig til litt kaldere tider. Fyre i peisen, gode filmer og masse kakao ♥

New lashes

//annonselenke

   

Da har jeg akkurat kommet inn døren etter å ha vært en tur innom Beautystop hos flinke Zelia, som igjen har ordnet vippene mine perfekte. Jeg blir alltid like fornøyd og jeg regner med at dere skjønner hvorfor? Jeg tror dere skal lete lenge etter ei som er så flink som Zelia. Hun er super nøye, du får resultatet du ønsker og hun er bruker ikke lengre tid enn nødvendig. For en utålmodig sjel som meg er det helt perfekt. 

Nå skal jeg slappe av litt før jeg og Celine skal sitte 8 timer på tog. Jeg er heldig som har en hund som sover mye, så jeg krysser fingrene for at hun gjør det på toget også. 

Mandag

Da er det mandag, igjen. Jeg vet ikke hvorfor alle misliker mandager så sterkt, jeg elsker mandager. Jeg syntes det er deilig med en ny uke med mange muligheter. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg skrev den setningen, for jeg syntes egentlig det er litt teit å bruke mandager som en ny mulighet. Jeg syntes hver eneste dag gir deg en ny mulighet, ikke bare mandager. 

Nå skal jeg snart dra å fikse vippene mine, det blir deilig det. Jeg føler meg alltid som et nytt menneske hver gang jeg har fått påfyll, det ser alltid så bra ut. Etter vippetimen skal jeg ut å spise også skal jeg møte min kjære bestevenninne før jeg skal ta toget til Tønsberg. Travel dag som dere sikkert skjønner, men det er bare moro!



Where to eat





KVERNERIET
Rambergveien 15, 3115 Tønsberg

Om du noen gang skal befinne deg i Tønsberg eller Oslo må du virkelig ta turen innom Kverneriet. Jeg har aldri testet ut restauranten i Oslo, men den som ligger i Tønsberg er helt fantastisk. Burgeren der er skikkelig saftig og god, og ikke minst pommes fritesen med parmesan og parsley. Cæsarsalten der er også helt magisk, den burde virkelig prøves. Det er egentlig en forrett av en eller annen merkelig grunn, men om du betaler litt mer får du en ganske stor porsjon. Dere vet hvor dere finner meg hver eneste dag framover ;-)
 

Dress up





I går var jeg i bursdagen til Zelia. Etter 2-3 timer med søvn natten før kan dere tro jeg ble fin i formen ganske fort. Jeg skal være så ærlig å si at jeg har sovet på sofaen helt til nå da jeg har vært utrolig dårlig i hele dag. Jeg pleier aldri å bli fyllesyk og jeg kan faktisk ikke huske sist jeg var det, det er i alle fall godt over 1 år siden. Jeg har helt glemt hvor forferdelig det faktisk er og hadde jeg blitt dårlig hver gang jeg drakk ville jeg aldri drukket igjen. Jeg skjønner meg virkelig ikke på dere som blir dårlig hver eneste gang men likevel drikker, all creds til dere. 

Jeg hadde uansett en kjempe morsom kveld, så det var vel verdt det. Nå skal jeg sove litt mer, så snakkes vi etterpå ♥

En god unnskyldning.

Vanligvis har jeg aldri en god unnskyldning for å ikke blogge. Enten har jeg vært på byen, eller så sover jeg, kanskje spiser jeg eller så føler at jeg rett og slett at jeg ikke har tid. Tro det eller ei, denne gangen har jeg en god unnskyldning. Jeg skal fortelle dere alt imorgen og jeg gleder meg virkelig. Dette har vært hemmelig for alle som ikke står meg nær i over en måned, noe som har vært kjempe slitsomt. Jeg skulle gjerne forklart dere alt nå, men jeg orker ikke et utdypende, personlig og egentlig veldig privat innlegg akkurat nå. 

Istedenfor å blottlegge livet mitt på bloggen skal jeg spise masse pizza, Ben and Jerry's og se på The Ugly Truth. For dere som ikke har sett The Ugly Truth, skru på TV3 NÅ. Jeg kan garantere en god latter og litt kjærlighetssorg. 

hits