hits

Samfunn

VI JENTER ER NOEN USIKRE HØNS

Ja, jeg har et stor ansvar som blogger. Jeg har mange yngre lesere der ute som påvirkes av mine valg og måten jeg velger å fremstille meg og mine meninger. Jeg er fult klar over mitt ansvar, selv om jeg noen ganger driter meg ut. Likevel har jeg et spørsmål til alle mine lesere, har ikke DU også et ansvar? Du velger hver eneste dag å logge deg på nettet. Du sjekker helt sikkert Facebook, Instagram, Snapchat og blogg. For hver nettside eller Instagram-bilde du trykker deg inn på har du et ansvar. Du har et ansvar over hva du velger å oppsøke, og hvordan du velger å føle deg etter du har oppsøkt akkurat dette. 

Du kan helt ærlig ikke skylde på meg for at du føler deg dårlig etter at jeg har lagt ut bikini bilder på ferie. Det er ikke mitt ansvar eller min skyld at du føler deg dårlig etter å oppsøkt min blogg. Jeg fronter ikke operasjoner på bloggen, jeg har så vidt snakket om min egen. Jeg deler ikke ut rabattkoder på Restylane og Botox. Jeg svarer ikke på spørsmål om dietter og hva jeg har gjort for å holde kroppen min ved like. Jeg føler selv jeg at ofte prøver å fortelle dere og ikke minst meg selv at det er viktig å ikke være så hard mot seg selv, og at man må lære å elske og om man ikke klarer dette, i det minste like seg selv. Hva andre bloggere velger å dele på sin blogg er ikke noe jeg legger meg borti, og er det noen som får meg til å føle meg dårlig etter å ha besøkt enten nettsiden eller instagrammen deres, så slutter jeg rett og slett å følge denne personen. 

For vet du hva? Det vil alltid være noen som vil være penere og tynnere. Det vil alltid være noen som har større rumpe, bedre klesstil, finere hår og et hvitere smil. Så vil det også være motsatt. Det er noen der ute som vil sitte å beundre deg for alle de fine tingene DU har. Helt ærlig jenter, når skal dette ta stopp? Når skal vi slutte å sammenligne oss med hverandre, og konstant ha en konkurranse om å være den beste? Hva med å heller løfte og støtte hverandre opp, og fortelle hva som faktisk er bra med oss selv og hverandre?

Aldri har jeg hverken sett eller hørt at Morten har fått en kommentar om at han skaper press. Det er aldri noen som har fortalt han at han ikke kan legge ut bilder på trening eller på stranden. Hver eneste gang Morten legger ut et bilde av kroppen sin så får han kommentarer om hvor bra han ser ut og hvor digg han er. Morten er jo mye bedre trent enn meg, men likevel er det jeg som skaper press. Hvorfor? For vi jenter alltid er konstant ute etter å ta hverandre. Vi jenter er usikre høns som løper rundt i hønsegården mens vi kakler rundt. 

Så kjære deg som leser dette. Jeg vet at samfunnet har blitt sånn at vi skal ta oss nær av absolutt alt. Det har kommet masse regler og lover for hvordan man skal oppføre seg og hvordan man skal se ut for å ikke skape press for resten av verden. Vi lever i en verden der vi blir fornærmet av ALT, eller rettere sagt fornærma 2017 som pappa hjerte sa så godt. Jeg anbefaler dere virkelig å lese dette innlegget, jeg tror kanskje dere vil sitte igjen med en tanke eller to. Jeg tror også det kan hjelpe noen av dere til å tenke litt i andre baner, det er en god tankevekker. 

Sosiale medier har kommet for å bli, og er det slik at vi ikke kan logge på nettet uten å føle press så må man nesten holde seg unna. Du har et ansvar du også, og det er på tide at du slutter å legge det over på alle andre. Jeg kan gjerne fortelle deg at du er vakker og bra nok som du er, men det vil ikke hjelpe deg før du virkelig tror på det selv. Du må lære å elske deg selv, og det er det ingen andre som kan gjøre dette for deg. Det er noe DU må gjøre. 

HVORFOR ER DU SÅ IRRITERENDE?

"Do you wanna buy this?" Nei, jeg har faktisk ikke lyst å kjøpe et armbånd jeg absolutt ikke kommer til å bruke. "Hello, perfect for you". Sånn seriøst, hvorfor kan du ikke bare ta et nei for et nei? Hvorfor må alle selgerne i utlandet være så ekstremt slitsomme? Hvorfor er du så irriterende?

Jeg har irritert meg så mye, helt til jeg møtte deg. Du var på min bestemors alder, men det som skilte dere to var at hun lever pensjonisttilværelsen, mens du... du prøver desperat å få nok penger slik at du kanskje kan kjøpe deg litt mat. Jeg tror dessverre ikke det er ofte du får nok penger til å dekke dine behov, for du var umenneskelig tynn. Tanken på øynene dine gir meg klump i magen. Du hadde ingen gnist. Det var som du var død, selv om du var levende. Jeg forstår deg, for jeg hadde nok også følt det slik. Tenk å våkne opp hver eneste dag uten å vite om du klarer å få nok penger til å spise. Kanskje har du flere du må forsørge?

Tenk å starte hver eneste dag med å møte frekke turister. Vi som ikke ser deg for det mennesket du er, og kun gir deg en kald skulder. Vi som ber deg gå vekk. Vi som alltid sier nei. Vi som overser deg når du kommer bort til oss. Du er som luft. Vi behandler deg som luft. Vi behandler deg som du ikke er verdt noe som helst. Vi ser ned på deg, for at vi av en eller annen grunn er bedre enn deg. 

Vanligvis er jeg det mennesket jeg beskriver over her. Vanligvis sier jeg nei. Vanligvis så overser jeg. Vanligvis så bryr jeg meg ikke. Helt til jeg møtte deg. Helt til jeg forsto at jeg nok ville vært like desperat etter å tjene penger. Tenk om det hadde vært meg som desperat hadde trengt hjelp, og alle skulle gitt meg en kald skulder. Tenk om deg var deg

Jeg sier ikke at vi skal reise til Tyrkia for å hamstre fake Louis Vuitton, men jeg ber deg om å tenke på at det er et menneske som står foran deg. Jeg tror ingen drømmer om å være den irriterende selgeren på stranden, men noen må. Hadde ikke jeg hatt penger ville nok jeg gjort akkurat det samme. Hadde jeg hver eneste dag våknet opp sulten og vært underernært ville jeg også vært desperat. Jeg ville nok heller ikke tatt et nei for et nei, ikke med det første. 

Hun ba om 20.000 IDR som er 12 norske kroner, og jeg sa nei. Jeg tok meg selv i det, for hva sier jeg egentlig nei til? Hvorfor står jeg her å sier nei til et menneske som desperat trenger min hjelp? Jeg vil ikke merke at disse 12 kronene forsvinner engang, men for hun vil det kanskje bety et helt måltid. Jeg er glad jeg tok meg i det, for reaksjonen til denne herlige damen i det jeg tok frem penger var noe jeg vil huske for resten av livet. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har sett noen som har blitt SÅ glad, for noe SÅ lite før. Se for deg at du skulle tjent 12 kroner på en arbeidsdag, kontraster.. 

Dette er slik alt for mange bor dessverre. Jeg fikk ikke tatt bilde av det verste, for noen bor til og med i en liten trehytte. Det gjør virkelig vondt i hjertet mitt å se så mye fattigdom hver eneste dag. 

SANNHETEN BAK FERIEPARADISET

OVER 5 TRILLION PIECES OF PLASTIC CURRENTLY LITTER THE OCEAN - The Ocean Cleanup

Googler man Bali vil det komme opp fantastiske flotte bilder av dette stedet. Sjekker man ut Instagram for å finne inspo til sine egne bilder vil man også kun finne helt utrolig fine bilder. Bali er et Paradis, men det som egentlig venter deg her tror jeg kanskje ikke mange er forberedt på. Jeg har reist mye, men aldri i mitt liv har jeg opplevd å se så mye søppel over alt. Misforstå meg riktig, Bali er et nydelig sted, men hvordan man behandler søppel har de absolutt ikke lært. Som dere ser på bildene over her så er strendene fulle av søppel som kommer fra havet, og det skjærer virkelig i hjertet mitt. Jeg vil ikke tenke på hvor mange dyr som lider på grunn av uvitende egoistiske mennesker. Med en gang det begynner å regne og blåse skyldes (heldigvis) søppelen fra havet inn på stranden. Det er ikke bare litt søppel som skyldes inn, men så mye at jeg tror ikke dere kan forestille dere det engang. Jeg ble fortalt at det kun er 15% av søppelet som kommer tilbake på land, så jeg vil faktisk ikke tenke på omstendighetene på havbunnen. Det gjør meg faktisk så forbanna. 

Det er akkurat derfor jeg vil gi masse skryt til Lapoint som hver eneste uke arrangerer "Clean the beach". Vi plukket godt over 200.000 kilo søppel på litt over en halvtime, hvor sykt er ikke det? En ting er sikkert, det føles utrolig godt å gjøre gjerninger som dette, selv om jeg vet at stranden mest sannsynlig vil se helt likt ut imorgen. Det er så frustrerende og vondt, det må virkelig skje en endring her. Tenk alle dyrene som må lide på grunn av menneskers egoisme og uvitenhet. Det er så vondt å tenke på.. 

DETTE ER IKKE POLITISK KORREKT

Det å være en offentlig person kan til tider være veldig skremmende. Etter (nesten) et år på topplisten har jeg lært litt. Jeg har lært at jeg ikke kan tilfredsstille alle, og jeg også har lært at uansett hva jeg gjør så er det noen der ute som ikke vil like det. Rett etter Paradise var jeg livredd for å bli mislikt. Jeg var livredd for å si noe feil, og jeg var livredd for at noen skulle dømme meg. Jeg fikk en kommentar " Helt ærlig, angrer du på at du tok silikon?". Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg svarte, men jeg var ærlig. Jeg fortalte at jeg ikke angret, for det hjalp meg med et kompleks som plaget meg veldig i hverdagen. Det løste absolutt ikke problemene mine, men det hjalp litt. Spør du meg var dette et helt ærlig og fint svar, men den ble ikke tatt godt i mot. Jeg fikk masse kommentarer om at jeg var et dårlig forbilde, og at jeg ikke burde ha blogg når jeg kommer med slike uttaleser. Jeg slettet derfor innlegget og kommentaren i panikk. 

En del måneder senere har jeg blitt mye tøffere, jeg har også forstått at jeg ikke skal endre meningene mine for å bli godtatt. Enten så liker du meg, eller så liker du meg ikke. Jeg kan faktisk ikke bli likt av alle, og selv om mange av dere forventer at jeg alltid skal være politisk korrekt så er det ikke slik jeg er. Denne bloggen handler om meg, mitt liv og mine meninger. Det er akkurat derfor jeg velger å poste dette innlegget, for jeg vet at jeg tidligere har vært veldig forsiktig med å uttale meg om silikon på denne bloggen. Jeg har sagt ting som at "det hjalp ikke å operere" og at jeg mest sannsynlig ikke ville tatt silikon i voksen alder. 

Nei, det å operere puppene mine løste ikke alle problemene slik 18 år gamle Sofie var overbevist om, men det løste et. Etter mange år med stygge kommentarer om puppene mine hadde jeg virkelig komplekser. Så sterke komplekser at min daværende kjæreste ikke fikk se puppene mine før de var operert. Jeg hadde tidligere fått en kommentar fra en gutt jeg virkelig likte om at jeg hadde vært mye finere med litt pupper, og at kroppen min minte han om en barnekropp. Han sa faktisk at han ville følt seg pedofil om han hadde sex med meg, og kunne derfor ikke gjøre det. Dette var en kommentar som ble sagt i fylla, og han beklagde seg dagen etter. Det er uansett ikke bare å rakke ned på noen for å si unnskyld noen timer senere.  Jeg var bare 16 år gammel, og veldig usikker på min egen kropp.

Puppene mine var et stort kompleks for meg. Det var vanskelig og ikke minst tungt å virkelig hate noe så sterkt. Ja, jeg valgte å operere. Nei, jeg angrer ikke på at jeg opererte, jeg var bare redd for å være ærlig med dere. Hva jeg ville gjort i voksen alder vet jeg helt ærlig ikke, selv om jeg kanskje har sagt noe annet her på bloggen. Aldri mer skal jeg la meg skremme til å være noen andre. Jeg har ikke denne bloggen for å bli godtatt for å være noe jeg ikke er. Ja, jeg har operert puppene mine. Ja, jeg har forandret på noe ved utseendet mitt, men jeg er fortsatt meg. Jeg endret ikke meningene mine eller holdningene mine for at jeg fikk større pupper. Jeg endret bare noe på kroppen min. 

Akkurat i det jeg skrev dette innlegget kom dette bildet opp som "minner på Facebook". Jeg husker at jeg først nektet å publisere dette på grunn av puppene mine, men bestevenninna min tvang meg. Hun var født med store pupper, og jeg husker hvor ofte jeg irriterte meg over uttalelsene hennes. Hvordan kunne HUN si at man skal være fornøyd, når hun aldri hadde kjent på det å være misfornøyd? I voksen alder ser jeg at hun kun mente det godt, og selv om hun hadde store pupper var det garantert et eller annet hun også hadde et kompleks med. 

DERFOR VAR JEG UTRO

I og med at det alltid tikker inn så hyggelig kommentarer på denne bloggen, fant jeg like gjerne ut at det passet seg med et innlegg om utroskap. Jeg har vært åpen mot dere før der jeg fortalte at jeg var utro for mange år siden, mot en som var utro mot meg. Vi kan vel kalle det for den barnslige måten å takle sorgen på. Jeg trodde der og da at det ville hjelpe å være utro tilbake slik at han skulle få kjenne på de følelsene jeg satt med. Det hjalp selvfølgelig ikke, og alt i alt følte jeg meg bare som en dritt. Det skal sies at jeg var ganske ung på dette tidspunktet, og hadde nok håndtert en slik situasjon annerledes i dag. Enten gjør du det slutt, eller så tilgir du kjæresten din. MEN det er viktig å huske på at om du velger å tilgi, må også livet gå videre. Det nytter ikke å tilgi et annet menneske om man skal bruke dette mot den senere i forholdet, for da har du innerst inne aldri tilgitt h*n.  

Jeg ble etterhvert eldre å havnet i et forhold jeg egentlig ikke ønsket å være i (vært heldig med kjærligheten ;PP). Han var utrolig snill og god mot meg, men vi to passet dessverre ikke sammen. Han likte nok også meg bedre enn hva jeg likte han. Jeg prøvde å ende forholdet gjentatte ganger, men på grunn av reaksjonen hans klarte jeg aldri å ta steget. Det å være med et annet menneske på grunn av dårlig samvittighet er faktisk noe av det slemmeste jeg har gjort, og er du en av de som er i et sånt forhold nå så anbefaler jeg deg å gjøre det slutt. Tenk om du virkelig var forelsket i en gutt eller en jente, så hadde det vist seg at personen kun var sammen med deg for at han synes synd på deg. Jeg tror nok det sårer mer enn å faktisk bare være ærlig. Jeg snakker av erfaring. 

MEN hva skjedde egentlig med meg som var sammen med en gutt jeg ikke hadde følelser for? I mine øyne ble han en god venn, og ting man gjør som kjærester faller ikke naturlig inn å gjøre med venner. Jeg søkte derfor kontakt hos andre gutter, og jeg gikk så langt at jeg ofte satt å tekstet med gutter som kunne gi meg den oppmerksomheten jeg selv følte jeg trengte. Det er mye omdiskutert hva som faktisk er utroskap og ikke, men spør du meg så er det å flørte med andre mennesker over en lengre tidsperiode også utroskap. Det er noe annet å motta komplimenter og kanskje selv gi noen på byen, men når du fortsetter med dette flere dager senere så er det faktisk ikke OK.

Det endte etterhvert med at jeg kysset en annen, og plutselig hadde jeg blitt en person jeg hadde bestemt meg for å absolutt ikke bli. Jeg var nå sammen med en jeg egentlig ikke ville være sammen med på grunn av dårlig samvittighet, og i tillegg hadde gått så langt at jeg hadde kysset en annen. Det var jo åpenbart at jeg ikke var forelsket, og det var derfor "lett" for meg å søke oppmerksomhet hos andre gutter. Tenk hvor mye jeg kunne spart både han og meg for, om jeg bare hadde gjort det slutt. Jeg har i alle fall lært av denne hendelsen, og skulle jeg noen gang føle det likt i fremtiden så vet jeg at det eneste riktige å gjøre faktisk er å gjøre det slutt på en OK måte. 

LEGG BORT RIBBA, OG FÅ DEG EN ORGASME

Som dere vet har jeg teamet "let's talk about sex" hver eneste uke. Egentlig er dette noe jeg har hver fredag, men denne uken bestemte jeg meg for å utsette dette til en helt spesiell dag. Det er julaften i dag, og jeg har derfor en liten oppfordring til alle mødre der ute som har tenkt å bruke halve dagen til middag, rydding og stress.

I de aller fleste familier jeg kjenner så er det som oftest mor vi ser på kjøkkenet. Det er hun som steker ribba eller tilbereder pinnekjøttet. Det er hun som vasker og rydder alt klart til gjestene kommer. Vær så snill å ikke kom med at " mannfolka gjør like mye". Selvfølgelig bidrar mannfolkene, og i noen tilfeller er det helt motsatt. MEN det er dessverre alt for ofte mødrene blir satt på kjøkkenet på julaften for å tilberede alt til kveldens festligheter, og det er akkurat derfor jeg synes alle mødre der ute skal ta seg litt fri i dag, og gjøre julaften litt bedre i år enn hva det kanskje har vært de andre årene. 

♥ Sov til du våkner, det fortjener du. Be om hjelp, slik at det ikke trenger å bli stress etterpå.

♥ Ta deg en varm dusj, barber leggene og avslutt med en god bodyscrub

♥ Når du først er i dusjen synes jeg kanskje du skal ta et av rådene til Andrea, der du rett og slett skal unne deg en orgasme i dusjen. I følge henne er dusjstrålen helt fantastisk til bruk, og det er vel ikke en bedre måte å starte julaften på? Da kan jeg nesten garantere godt humør resten av dagen, og det er jo vinn vinn ;-)

♥ Har du ikke en velfungerende dusjstråle ville jeg prøvd noe annet, du har helt sikkert noe som kan hjelpe deg i nattbordskuffen. 

♥ SETT DEG NED! Slapp av, det er julaften. Det er ikke bare vi som skal kose oss, men DU også. 

♥ Finn frem den fineste kjolen du har, smink deg litt ekstra, smør inn leggene med body lotion, it's your time to shine <3

♥ HELT TIL SLUTT, NYT JULAFTEN!! Jeg føler alt for mange stresser seg gjennom denne dagen. Hvorfor? Det skal være en fin dag, der du skal kose deg med dine aller nærmeste. Er du en person som stresser mye, utnytt deg av tips nummer tre. Det vil mest sannsynlig få deg til å slappe av :-D

GOD JUL ALLE SAMMEN ♥

DU ER IKKE EN HORE OM DU LIGGER RUNDT

Det er fredag, og dere vet hva det betyr. LET?S TALK ABOUT SEX! Jeg tenkte jeg skulle ta opp et tema som har irritert meg lenge, og det er hvordan alt for mange velger å omtale jenter som "ligger rundt" for hore. Hvor mange av oss har ikke hørt «Hun er en hore» eller «æsj, hun er løs»? Skremmende mange vil jeg tro. 

Hvorfor er det sånn at gutter som ligger rundt får creds, mens jentene blir omtalt som «hore» og «ekkel»? Hva er egentlig forskjellen på en gutt og en jente som har sex med flere? Absolutt ingenting. Når jeg hører ordet "hore" tenker jeg automatisk ungdommer som prøver å tøffe seg med å slenge rundt ord de egentlig ikke vet hva betyr, men det er dessverre ikke slik. Det viser seg alt for ofte at mange er godt voksne mennesker, noe som er veldig skremmende. Jeg fikk tilsendt en privat melding om at jeg var en hore etter at jeg skrev innlegg om klitorisen som du kan lese HER. Hvorfor var jeg en hore? Jo, for jeg visste hva som kunne tilfredsstille meg. Derfor måtte jeg ha hatt sex med mange. Det gir jo virkelig mening, synes dere ikke? 

Jeg vil tro at de aller fleste vet hva ordet «hore» eller rettere sagt «prostituert» betyr, men det virker likevel ikke som at alle har fått det med seg. Jeg tenkte derfor jeg skulle dele dette, slik at de som er uvitende kan få en oppklaring en gang for alle. En prostituert eller "hore" er en som tar betalt for sex, ikke en som har flere og forskjellige sexpartnere. Du virker derfor bare som en taper og en uvitende person når du velger å kalle andre for hore. Det er heller ikke spesielt tiltrekkende med mennesker som roper ut slike ord om andre. Det sier veldig mye mer om deg som person enn hun "hora" som går i klassen din, just saying.

Dagen samfunn er slik at om du ligger med mange så kan du bli utsatt for å bli kalt for stygge ting. Man skulle nesten trodd at det var en fasit på hvordan du kan oppnå dette kallenavnet. «Gjør du dette er du en hore». Det er absolutt ikke greit, og det er IKKE sånn det skal være. Jeg har aldri forstått meg på mennesker som skal bry seg så mye om hva andre holder på med. Om naboen din eller noen på skolen ønsker å ha sex med mange, hvordan er det ditt problem? Hvorfor skal DU bruke tid og energi på noe som ikke angår deg? Vær så snill å hjelp meg å forstå, for helt ærlig så klarer jeg ikke. Det er ikke slik at du må ha sex med mange selv om sidemannen i klasserommet gjør det. Så hvorfor irriterer det deg så mye?


Følte dette bildet passer perfekt nå :-) hehe

Jeg vil VELDIG gjerne høre hvorfor DU velger å kalle jenter for hore? Hva er grunnen? Og hva er det man må gjøre for å bli kalt en hore? Jeg er veldig spent!

NORDMENN HAR MYE Å LÆRE

Og FRANSKMENN, spesielt franskmenn, haha.

New York er et helt fantstisk sted. Ikke bare er byen vakker og maten er god, men menneskene her er helt fantastiske. Jeg har reist mye, men aldri har jeg møtt et så hyggelig folkeslag før. Sist jeg var her fikk jeg veldig god selvtillit og følte meg så bra. Hvorfor? Jeg ble fortalt hver eneste dag hvor vakker jeg er av fremmede mennesker. Her sier de det de tenker, og sparer ikke på komplimentene for å si det sånn. 

Bare et lite men fint eksempel. I går fant vi ikke ut av hvor vi skulle gå, og det var en mann som oppdaget at vi var helt lost. Han kom derfor bort til oss å hjalp oss med å finne frem, HVOR HYGGELIG ER IKKE DET? Jeg har ikke telling på hvor mange fremmede mennesker jeg har snakket med på bare et døgn. New Yorkere er veldig frempå, lett å snakke med og ikke minst imøtekommende. Jeg kjenner jeg blir flau på nordmenn sine vegne, tenk for et kultursjokk de må få om de besøker Norge. Vi tør så vidt å se på hverandre, ser ned i bakken, er ikke spesielt hjelpsomme og gir i alle fall ikke komplimenter. Jeg tror jeg aldri har fått et kompliment fra et fremmed menneske i Norge før, om du ser bort i fra dokøen på jentedoen natt til søndag. 

Vi Nordmenn har virkelig mye å lære av disse herlige menneske, og jeg kjenner at jeg blir veldig inspirert til å være en bedre utgave av meg selv. Både Morten og jeg har vært mye bedre humør denne turen, for bare et smil fra et fremmed menneske har mye å si. Man skulle ikke trodd at noe så lite kan bety så mye, men det gjør det faktisk. Nei, nå skal jeg virkelig skjerpe meg, og prøve å være like hyggelig når jeg kommer hjem til Norge igjen!

MAKTSYKE VAKTER PÅ UTESTEDER

Jeg lovte egentlig at jeg kun skulle være positiv denne uken, men akkurat dette føler jeg er veldig viktig å ta opp. Som dere kanskje har fått med dere så hadde pærra-gjengen julebord igår. Det startet veldig hyggelig på Bølgen o Moi, men endte dessverre ikke spesielt bra. Jeg vet ikke med dere, men jeg har alt for ofte møtt vakter på utesteder som har et ekstremt behov for å markere seg og sin makt. De kan kontrollere hvem som skal inn, hvem som går først i køen, hvem som slipper å betale og hvem som ikke kommer inn. Drømmejobben eller hva? Det er jo perfekt om du skal møte på et menneske du ikke liker, for da kan du bruke alle mulige unnskyldninger for at akkurat den personen ikke skal komme inn. 

Jeg kunne forstått om det var meg, for jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg kan oppføre meg som en idiotisk drittunge med litt for mye i promille. Jeg hadde også forstått det om det var Andrea, for hun kan være alt for diva og til tider litt for frekk noen ganger. Listen er lang med mennesker jeg kunne forstått hvorfor blir nektet inngang på utesteder, men Grunde står IKKE på den listen. Ja, dere leser riktig, GRUNDE av alle i gjengen fra Paradise ble nektet inngang. Hvorfor? For han hadde laget bråk på Nox forrige fredag. 

La meg starte med å fortelle dere at Grunde først slapp inn, helt til en vakt kom å tok tak i han helt uten grunn. Han var helt sikker på at Grunde hadde vært der forrige fredag å laget bråk, og måtte derfor lage en scene med å være nr 1. fysisk mot han. nr 2. føre han bort, for å så kaste han ut. Grunde reagerte selvfølgelig da han uten grunn ble ført bort for å ha laget bråk på et sted han ikke hadde vært på en gang, noe som er helt forståelig om du spør meg. Han tok deretter bilde av skiltet til vakten (som jeg veldig gjerne har lyst til å publisere her på bloggen, MEN jeg skal holde meg for god til å gjøre det), og det var da det gikk galt. På grunn av at Grunde tok et bilde av vaktskiltet hans (som de har av en grunn) var ikke Grunde ønsket mer på Nox. Han hadde en ufyselig oppførsel og var derfor ikke velkommen. Eller.. han fikk beskjed om at han var velkommen neste helg, er ikke det hyggelig da? 

Jeg har kjent Grunde lenge nok til å vite at han ikke er en ufyselig type. Som sagt, hadde det vært Andrea eller meg så kunne jeg forstått det, men ikke Grunde. Vakten følte seg nok veldig truet av at Grunde tok bilde av skiltet hans, og skulle derfor ta tilbake makten med å utestenge Grunde fra utestedet. Det er helt greit om han trodde Grunde var en som hadde laget bråk der tidligere, men hva med å faktisk sjekke dette opp før han lagde en scene ut av det foran absolutt alle? Jeg er ganske sikker på at "bråkmaker" Grunde hadde klart å oppføre seg de to minuttene han hadde brukt på å sjekke opp dette. Forklaringen hans var nemlig det at han skulle høre med en annen vakt som hadde jobbet den fredagen. Men måtte han virkelig ta med Grunde ut av utestedet for å gjøre det? NEI

Jeg vet ikke om han har sett Grunde på TV, og rett og slett ikke liker han som person. Jeg vet heller ikke om det er at han er misunnelig på Grunde, og gjerne skulle vært i hans sko, og derfor må tråkke ned på han slik at han selv kan føle seg bedre. Ingen forklaring er god nok, og ingenting kan unnskylde oppførselen hans. Jeg vil også avslutte dette innlegget med å fortelle at Grunde er nykter, og at han aldri har drukket alkohol før. Så nei, det er dessverre ingen mulighet for at Grunde har oppført seg som en drittsekk uten å huske det. Spesielt ikke på et utested han ikke hadde vært på en gang. Det skal også sies at Grunde fikk kjeft i køen for å drikke Iste, og at jeg ble bedt om å passe mine egne saker når jeg fortalte at det bare var iste. Jeg tror nok dessverre Grunde var dømt til å ikke komme inn før han hadde i det hele tatt hadde kommet til utestedet. 

Jeg har alltid elsket Nox, men denne hendelsen var absolutt ikke OK. Hele gjengen forlot selvfølgelig utestedet da ingen av oss hadde lyst til å bruke en eneste krone der etter en slik oppførsel. Jeg håper virkelig Nox sender en personlig beklagelse til Grunde, OG sparker denne vakten som ikke er annet en maktsykt å dessverre utnytter den makten han har. Jeg har heldigvis fått tilsendt skiltnummeret hans, og det skal selvfølgelig sendes inn som klage, i tillegg til dette blogginnlegget :-) Jeg har fått nok av vakter som skal bruke makten de har på en helt feil måte, det er absolutt ikke greit.

ALLE GUTTER LYVER OM ANTALL SEXPARTNERE

Det er fredag og igjen duket for "Let's talk about sex". Det er veldig gøy å se at denne tråden har blitt så populær. Det morsomme er at jeg egentlig hadde tenkt å droppe hele greia, noe jeg er veldig glad for at jeg ikke gjorde. MEN, over til poenget. Jeg var i en veldig morsom diskusjon her om dagen, der den ene kompisen min mente at absolutt alle gutter lyver om antall sexpartnere. Han mente at man kan doble antallet hos de aller fleste gutter, da de helst ikke ønsker å fortelle oss hvor mange de egentlig har hatt sex med. Hva med de som faktisk ikke har hatt sex med så mange? Jo, de gjør det helt motsatte, de dobler gjerne sitt eget antall. 

Spør du meg høres dette veldig merkelig ut, og det er mange gutter jeg kjenner som jeg ikke anser som en som ligger rundt. For meg virker det helt unaturlig å skulle doble antallet til disse guttene. For hva er det man egentlig lyver om? Og hvorfor lyver man? Har du hatt sex med veldig mange kan jeg faktisk forstå at du lyver, for selv om jeg elsker Morten ville det vært veldig turn off om han hadde hatt sex med halve Oslo. Det er liksom ikke spesielt fett å være 1 av 10 når man er ute på byen for å kose seg. Så om du er en av disse guttene forstår jeg veldig godt hvorfor du velger å lyve. Selv om fortid er fortid, og man skal godta at hverandre hadde et liv før man møttes, så er det fortsatt ikke spesielt kult.

Vi diskuterte også disse guttene som lyver om at de har hatt sex med flere, rett og slett for at det er flaut at antallet er under 10. Jeg husker selv da jeg var yngre så var de kule og digge guttene de som lå med alt og alle (ironisk nok). Plutselig var man 1 av 40, og man ble like fort glemt som resten av hønseflokken som hadde prøvd det samme. Det er noe med oss jenter og drømmen om å endre guttene som ikke vil ha kjærligheten, så kanskje dette er grunnen til at noen gutter føler for å lyve? Nå som jeg er noen år eldre og noen erfaringer rikere vil jeg si at det bare er sjarmerende at du ikke har hatt sex med halve Oslo, og absolutt ikke noe man trenger å lyve om. Det er ikke sånn at man mister manndommen for at man ikke tar med seg en jente hjem hver eneste helg. 

Selv om jeg kan forstå at noen lyver, er jeg veldig sikker på at kompisen min tar feil. Jeg har vanskeligheter med å tro at så og si alle gutter lyver om antall sexpartnere. Det er akkurat derfor jeg spør dere, og vil derfor veldig gjerne vite om akkurat DU lyver om antall sexpartnere til jenta du snakker med? Jeg er faktisk veldig spent på denne, for jeg har faktisk ingen anelse. 

DUMPET OVER SMS

Det er nok ingen hemmelighet at jeg elsker sosiale medier. Mye av grunnen er selvfølgelig at dette er jobben min, men også for at det gjør hverdagen enklere. Sosiale medier er genialt, MEN det har sine ulemper også. Ikke bare gjør det hverdagen din lettere, men det hjelper deg også til å dumpe kjæresten på en enkel måte. Hvorfor ikke bare sende en SMS der du avslutter forholdet deres? Man slipper å måtte møte opp, snakke om følelser og se den andre gråte. Det er jo genialt for de som er konfliktsky, men det er jo virkelig verdens kjipeste måte å dumpe noen på. Skal jeg være helt ærlig så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort om Morten hadde dumpet meg over tekstmelding. Det hadde vært tragikomisk, haha.

Det er ikke bare SMS som hadde vært en kjip måte å bli dumpet på, men også de 5 punktene under her.

SMS
"Jeg ville bare si at jeg ikke føler dette funker mer, og håper du kan forstå dette. Lykke til videre" NEI NEI NEI. Som jeg skrev over her så er det absolutt ikke innafor å dumpe noen over tekstmelding. Nå snakker jeg ikke om tinderdaten du har møtt en gang, men jenta du kanskje har møtt i et par måneder nå. Tenk om noen skulle dumpet deg over tekstmelding? Synes du helt ærlig ikke at du hadde fortjent bedre?

HINTER OM AT SINGELLIVET ER BEST
Det er helt greit om du foretrekker singellivet fremfor å være i et forhold, men da er det mye bedre å bare si det rett ut. Du kommer nok mest sannsynlig ingen vei med å hinte deg ihjel. Det eneste du får ut av det er en veldig usikker andrepart som kanskje blir enda mer pågående, da vi mennesker dessverre har veldig lyst på det vi ikke kan få. Det er også ganske usjarmerende med gutter som snakker om andre jenter foran deg. Noe man absolutt kan holde seg for god for om du spør meg. 

FORSVINNER LITT ETTER LITT
Dette er jo helt klart den letteste utveien, og jeg kan forstå at det frister veldig å bare være mer og mer avvisende. Men dessverre som punktet over her, så vil man gjerne ha det man ikke kan få, og du blir derfor mer tiltrekkende. Jo mindre du gir jo mer oppmerksomhet vil jenta søke. Selv om dette kanskje virker som den enkleste utveien, så vil du nok spare deg for mye tid og energi ved å bare ta en prat om at forholdet faktisk ikke funker. 

PÅ FYLLA
Jeg er nok ikke den eneste som er mer ærlig med litt alkohol i blodet? Mange av oss blir plutselig veldig tøffe, og har lettere for å uttrykke hva vi føler og mener etter et par glass innabords. Selvfølgelig vil det føles lettere der og da å dumpe henne med x-antall i promille, men jeg tror nok ikke det vil føles like bra dagen derpå. Du må nok mest sannsynlig sende en beklagende melding der du må forklare deg, og da kan du like greit gjerne bare tatt alt på en gang. Så har du i alle fall verdigheten din i behold ;-)

PÅ FERIE
Føler du for å gjøre det slutt med kjæresten før dere skal reise på en romantisk ferie sammen, ville jeg enten droppet ferien eller ventet til dere kom hjem. 
Det kan ikke være særlig kult å glede seg til en romantisk kjærestetur for å så bli dumpet. Det koster også en del å dra på ferie, så da kunne man heller ha spart de pengene. Jeg tror det må være kjipt å betale for å bli dumpet, så jeg synes du kan ha såpass mye respekt for partneren din at du enten avlyser eller venter.

UTROSKAP
Eksen til venninnen min var så desperat etter å bli singel at han faktisk var utro slik at hun kunne dumpe han. Han turte ikke å dumpe henne, så han måtte derfor få hun til å dumpe han. Hvor sykt er ikke det? Helt ærlig, hvem er utro for å få kjæresten til å dumpe deg? Har du også disse tankene vil jeg heller ta meg en prat med kjæresten din. På grunn av personlig erfaring vil jeg nok si at det er lettere å bli dumpet, enn å skulle vite at en du elsker har vært utro mot deg. 

 

ALLE GUTTER VIL HA SEX 24/7

Det er fredag og igjen duket for "Let's talk about sex". Jeg skal ikke snakke om noe nytt, for jeg føler det er viktigere å snakke om alt som har skjedd den siste uken. Etter at jeg skrev innlegget om at jeg ikke ønsket å ha sex eksploderte det. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi sett for meg at så mange skulle engasjerer seg i dette teamet, som jeg plutselig ikke var så alene i likevel. God Morgen Norge, foskjellige aviser og til og med danske medier plukket opp innlegget mitt. De aller fleste tilbakemeldingene var bare positiv, men som forventet kom det noen negative kommentarer også. 

"Du tenner ikke på Morten", "kjæresten din er dårlig i senga","du er ikke tiltrukket av han" "du er bare for ung til å ha møtt ekte mannfolk som kan sakene sine" og "stakkars Morten". Det er synd å si, men jeg forventet at enkelte skulle legge skylden over på Morten. Selvfølgelig er problemet at jeg ikke er tiltrukket av han, eller at han rett og slett er dårlig i senga. Kanskje har han en liten penis? 

Er det virkelig sånn at det må være noe galt med partneren for at man ikke ønsker å ha sex hele tiden? Er det sånn at kjæresten min ikke har noe som helst erfaring, for at jeg ikke ønsker å ha sex med han hver eneste dag? Nei, absolutt ikke. Hvor kommer egentlig disse holdningene fra? Morten er en utrolig kjekk gutt, har en flott personlighet og en veldig fin kropp. Hva er det med han som ikke skal tiltrekke meg? Jeg er veldig forelsket i kjæresten min, så det er absolutt ikke der problemet ligger. 

Problemet er meg, og ingen andre. Jeg vil ikke kalle det et problem lengre, for det er faktisk helt normalt. Jeg synes det er helt greit å kunne legge seg uten å måtte ha sex hver eneste natt. Jeg synes det er helt OK å kunne kose uten at vi må ha sex etterpå. Jeg elsker at jeg kan se film uten å bli forstyrret av en kjæreste som prøver å tvinge meg til å ha sex med han for at han ikke har fått seg noe på et døgn. Herregud så heldig jeg er. 

Som jeg sa på God Morgen Norge så har aldri dette vært et problem for oss, for Morten har heller ikke et behov for sex hver eneste dag. De tullet med at Morten skulle skrevet innlegget jeg skrev, for å sjekke om kommentarene hadde vært like støttende da. Skal jeg være ærlig med dere så tror jeg Morten hadde blitt ledd av og tråkket ned på. "Alle gutter vil ha sex 24/7". Er utrolig teit utsagn jeg har hørt alt for mange ganger som absolutt ikke stemmer. Jeg skal ikke snakke for alle, men i mitt forhold er det ingen av oss som har behov for sex hver eneste dag. Vi har det veldig fint sammen, selv om vi ofte legger oss til å sove istedenfor å gjøre noe annet :-)


Gi meg en god grunn til hvorfor dette ikke skal være tiltrekkende. Jeg er spent på å høre ;-)

KÅTE MENN I SJEFSSTILLINGER

Nå som denne #metoo kampanjen er så godt i gang tenkte jeg å fortelle dere om en hendelse som skjedde meg da jeg var en 15-år gammel jente som akkurat hadde startet i ny jobb. Miljøet på jobben var utrolig fint, og de ansatte var kjempegreie. Jeg ble tatt godt imot, og trivdes virkelig i min nye og første jobb. Det kan godt være jeg sier feil, men som jeg forsto det som 15-åring så var det to stykker som eide denne butikken. De var ofte å se på jobb, og begge virket som veldig hyggelige og imøtekommende mennesker. 

Han ene var nok litt mer imøtekommende enn han andre, og tok veldig ofte kontakt med meg. Pakket jeg ut varer, kom han plutselig å pakket ut varer sammen med meg, selv om det ikke var hans oppgave. Det er alltid hyggelig med litt hjelp, er det ikke? Han tullet mye, og dultet derfor alltid borti meg når han gikk forbi. Det var også en gang hånden hans berørte siden av rumpa mi i det vi passerte hverandre. Utrolig ubehagelig, men sikkert et uhell. Det kan skje den beste, kan det ikke? Det var nok dessverre ikke et uhell, for han ble bare mer og mer intens. Så intens at han faktisk endte opp med å sende meg meldinger når han var ute på byen med kompisene sine. Han ønsket at 15-år gamle Sofie skulle komme å feste med en mann på godt over 30 år.  

Jeg hadde lenge hatt en mistanke om at han faktisk prøvde seg på meg, og etter dette fikk jeg det bekreftet. Dere kan tro det var ubehagelig å vite at en av sjefene dine hadde andre tanker om deg. Jeg var bare 15 år gammel, og dette var min aller første jobb. Jeg visste derfor ingenting om regler, jeg visste ingenting om hvem jeg kunne snakke med, og jeg turte heller ikke å si ifra. Hva om jeg mistet jobben min? Det hjalp heller ikke å være avvisende å tekste tilbake "jeg har lagt meg", "jeg er ikke gammel nok" og jeg "skal sove nå". Til slutt måtte jeg bare "sovne", og grue meg til jobb på mandag. 

Mandagen kom å han var heldigvis ikke der. Det tok faktisk mange dager før jeg så han igjen, og da var han plutselig annerledes. Var han sur for at jeg hadde vært avvisende? Hadde jeg gjort noe veldig galt? Skulle jeg få sparken nå? Jeg hadde en vond klump i magen, og det var rett og slett ubehagelig å komme på jobb. Jeg skammet meg veldig, og følte at jeg hadde gjort noe galt. Hadde jeg vært slem mot han? Var jeg kanskje for avvisende? 

Det gikk et par uker til jeg til slutt ble fortalt av en ansatt at han hadde fått tilsnakk av den andre eieren. De hadde altså funnet ut at han hadde prøvd seg på meg i lengre tid. Det var ikke jeg som hadde sladret, men kompisen hans. Han hadde reagert på at han tekstet en jente på 15-år (forståelig nok), så han hadde derfor tatt dette med vår andre sjef. Han hadde derfor fått streng beskjed om å holde seg unna meg, noe som kanskje forklarer hvorfor han oppførte seg så utrolig rart. 

Alt jeg kan si er tusen takk til denne kompisen som forsto hvor galt dette var han. Du reddet meg fra utrolig mange ubehagelige situasjoner, og gjorde det letter for meg å komme på jobb. Det er ikke bare å være en 15-år gammel jente, som skal ta tak i slike problemer selv. Jeg visste ikke hva jeg ble utsatt for da, for aldri før hadde jeg opplevd noe lignende. Uansett alder eller opplevelse så er ikke dette greit. Det er et stort problem som dessverre er alt for vanlig, og det skjer alt for ofte. Det skremmer meg å lese hvor mange historier som faktisk finnes der ute, og det som skremmer meg enda mer er at antallet på de historiene vi ikke har hørt. Denne kampanjen er så viktig, og det er akkurat derfor jeg forteller min historie. 

J*VLA HPV-VAKSINE


Dette er grunnen til at jeg ALDRI går med lys bukse. Synes ikke det er fint, og vanskelig å matche :-(

Jeg oppdaterte aldri dere på denne HPV-vaksinen som jeg hadde bestilt time til å ta. Det har rett og slett gått i ett de siste dagene, så jeg har helt ærlig glemt det. Jeg hadde egentlig tenkt å dele dette med dere i går, men da ble jeg liggende på sofaen å sove istedenfor. Jeg blir aldri fyllesyk, men i går var jeg virkelig dårlig. Jeg vet ikke om det har noe med at jeg drakk sprit istedenfor cava, eller om jeg rett og slett bare var uheldig. Jeg følte likevel at jeg hadde mer kontroll nå som jeg drakk sprit, så det er absolutt noe jeg skal fortsette med. Selv om jeg hater det.. haha

Over til hva dette innlegget egentlig skulle handle om. Jeg dro faktisk å tok sprøyten, selv om jeg hadde bestemt meg for å avbestille timen. Nå som jeg er så heldig å kunne ta denne sprøyten gratis hadde det vært dumt av meg å ikke dra. Det er viktig å ta kreft seriøst, og slutte å tenke "det skjer ikke meg". Det var absolutt verdt turen til Sex og Samfunn for et lite sprøytestikk. Jeg var så stolt etter at jeg var ferdig at jeg måtte ringe mamma, som var enda mer stolt over meg, haha. Jeg vet at hun har vært bekymret for at jeg ikke skulle ta denne sprøyten, noe som er forståelig.

Det er bare et par dager siden jeg sa at jeg ikke ville ta "den jævla sprøyten der", men det er ikke før nå jeg har innsett hvor dum og egoistisk jeg har vært. Jeg anbefaler virkelig alle som får denne sprøyten gratis å faktisk ta den. Bor du i Oslo området kan du bestille time på Sex og samfunn hver lørdag, eller bare møte opp hver eneste torsdag. Det finnes faktisk ingen unnskyldninger for å ikke ta den, så skjerp dere folkens.

Martine er på besøk som vanlig, og i dag skal vi bare se på film, spise GRØT <3, drikke kakao og kose oss. Vi snakkes senere. 

JEG VIL IKKE HA SEX

Nåå er det ny uke og duket for "Let's talk about sex". I dag tenkte jeg faktisk å ta opp noe som har plaget meg i mange år, for jeg føler meg veldig alene. For bare noen måneder siden hadde jeg aldri turt å tatt dette opp med noen, i alle fall ikke på en blogg. Det er utrolig hvor mye man utvikler seg når man blir hetset hver eneste dag. Tusen takk for at dere gjør meg sterkere for hver dag som går ;-) 

Uansett, over til poenget. Jeg føler meg veldig ensom når det kommer til dette med sex. I samtaler med venner, bekjente og ikke bekjente så får jeg alltid høre hvor høyt de elsker å ha sex. De savner det, de kunne hatt det hele dagen og de har det flere ganger om dagen med kjæresten sin. Hvor er jeg i denne samtalen? Ikke eksisterende. Jeg har aldri følt at jeg har elsket sex, jeg har likt det. Jeg har heller aldri hatt et ønske om å ha det flere ganger om dagen, en har vært mer enn nok for min del. Noen ganger har også en vært for mye. 

Jeg har aldri hørt noen som har sagt "jeg liker ikke sex". Eksisterer det noen mennesker der ute som føler det sånn? Da vil jeg mer enn gjerne høre om dere, for hittil har jeg ikke møtt et eneste menneske. Det kan godt være at jeg kjenner noen av dere, men at det er så tabubelagt å snakke om, slik at ingen gjør det. Personlig føler jeg at det er slik at alle elsker og digger sex. Du hører alltid at de single klager på at de savner å ha sex tilgjengelig 24/7 og kjæresteparene som elsker at de alltid kan ha sex. Vet dere hva? Jeg er ingen av delene. Jeg synes sex er en hyggelig greie, men jeg hadde klart meg helt fint uten. Eller, sex er jo et behov hos meg som alle andre, men kanskje ikke på lik linje? Selv om jeg er i et forhold der jeg både er forelsket og tiltrukket av Morten, så er det mange ganger sex ikke frister. Det har ingenting med at jeg ikke synes han er kjekk eller digg, det er bare så enkelt som at jeg ikke vil. 

Noen ganger er det faktisk bedre å bare ligge på sofaen å slappe av, eller sove med engang man legger seg. Jeg føler nesten ikke at det er lov å si dette, for da skal vel alle konkludere med at jeg ikke er forelsket nok i Morten. Det kommer vel også noe sånt som at han ikke er god nok i senga, eller at han kjeder meg. NEI NEI NEI, det har ingenting med dette å gjøre. Jeg har alltid vært sånn og kommer mest sannsynlig alltid til å være sånn. Sex står ikke øverst på lista mi, det er veldig mye annet jeg liker bedre å gjøre enn sex. Sex er fint og hyggelig, men absolutt ikke noe jeg vil ha hver eneste dag. Er det galt av meg å si?


Måtte ta med dette bildet av meg siden jeg savner mitt blonde hår alt for mye <3

Siden jeg ikke kjenner et eneste menneske som føler det likt som meg, lurer jeg veldig på om det er noen som leser dette innlegget som har det likt som meg? Eller er det jeg som er unormal? Kanskje dette er mer normalt enn jeg tror? 

Snapchat: sofieeec

SVIGERS ER ET MARERITT

Er det noe jeg har vært veldig takknemlig for, så er det at ingen av mine kjærester har hatt grusomme foreldre. Tvert i mot, de har hatt helt fantastiske foreldre. Morten sine foreldre er veldig hyggelig, og ikke minst snille. Jeg digger dem. Selv om jeg har vært veldig heldig med mine, har jeg et par venner som har vært veldig uheldig. Jeg måtte derfor spørre de om hvordan de håndterte grusomme svigerforeldre, slik at jeg kunne dele tipsene med dere. En av de jeg spurte var en kompis av meg som for veldig mange år siden var sammen med ei jente, DER HAN MÅTTE FORSØRGE HELE FAMILIEN HENNES! Hvor utrolig spesielt og sært er ikke det? 

OPPFØR DEG SOM DEN VOKSNE
Noen foreldre er jo dessverre helt på bærtur, og kan ha bestemt seg for å ikke like deg på forhånd. Det er dessverre alt for mange foreldre der ute som allerede har sett for seg hvordan den perfekte kjæreste skal være til deres perfekte barn. Du kan derfor være uheldig å bli mislikt for at du ikke oppfyller deres krav, noe som selvfølgelig er veldig synd. Det er derfor veldig viktig å ikke være like barnslig som de, og heller prøve å heve seg over det. Jeg kan forstå at det må være veldig kjipt, men prøv å husk at det er de du er sammen med. 

HAN SKAL STÅ OPP FOR DEG
Hadde mamma behandlet kjæresten min som dritt uten grunn hadde det klikket for meg. Jeg føler uansett ikke det er noen grunn for foreldre å blande seg inn i forholdene til barna sine, det er jo selvfølgelig helt spørs hva det er. Hadde kjæresten min vært utro ville jeg blitt irritert om mamma hadde blandet seg, for det er faktisk ikke hennes sak. MEN over til hva dette punktet handler om. Behandler foreldrene hans deg som dritt så er det en selvfølge at han skal stå opp for deg. Det kan godt være at han ikke ser eller opplever det likt som deg, så det er derfor viktig å si ifra når du opplever ubehag. 

STÅ OPP FOR MENINGENE DINE
Som jeg nevnte over her så er det viktig å være den voksne, men man skal likevel ikke la seg bli tråkket på. Spydige kommentarer kan man holde seg for god til, men du skal likevel ikke glemme hvem du er. Liker du Høyre istedenfor Arbeiderpartiet så skal du kunne si det rundt middagsbordet. Mennesker rundt deg skal aldri endre deg og dine meninger, husk at det er det som gjør deg unik. 

IKKE BE HAN VELGE MELLOM DERE.
Som jeg skrev over her så er det en selvfølge at kjæresten din skal stå  opp for deg om foreldrene hans behandler deg som dritt. MEN det er likevel viktig å ikke forvente at han skal velge sider, for det kommer aldri til å funke. Selv om du synes foreldrene hans er dritt trenger ikke han å føle det slik. For veldig mange er familie det aller viktigste man har, så det er viktig at du også ser dette. Ha en åpen dialog om hvordan dere begge føler det, og finn en løsning som funker for begge. Jeg har et par venner som ikke går overens med sivgers, og de har fått det til å funke bra. 

PRØV Å VÆR SÅ SNILL SOM OVERHODET MULIG.
Hun ene venninnen min som er sammen med en som har svigermonster fortalte meg at hun alltid var alt for snill, bare for å rett og slett være bedre. Hun bakte alltid noe godt når de kom på besøk, hun kom med blomster, kjøpte ofte feriegaver, hjalp til hjemme og inviterte ofte på middag. Hun hatet å tilbringe tid med de, men oppsøkte de likevel. Hun sa at etterhvert så gikk forholdet seg til, og de ble faktisk venner. 

VENNER ER GULL VERDT
Som jeg nevnte over her så er det sikkert ikke så kult å høre at foreldrene dine suger. Jeg anbefaler deg derfor å ta mesteparten av frustrasjon utover vennene dine istedenfor. Man har venner for en grunn, så gjerne bruk oss. Selvfølgelig er det mye man kan snakke med kjæresten om, men jeg tror virkelig ikke du skal prakke på han hver eneste dag hvor mye du misliker foreldrene hans. 

Har DU opplevd svigermonster? Kanskje du har noen morsomme historier eller tips å dele? Jeg gleder meg til å høre <3

MORTEN FÅR IKKE TILGANG TIL TELEFONEN MIN

Akkurat nå sitter jeg i bilen å blogger. Martine, Aleks, Morten og meg er på vei til Sverige for å harryhandle litt. Som jeg la ut på Snapchat (sofieeec) for noen dager siden så har de masse tilbud på den ene matbutikken på Nordbysenteret. Det vil si at vi skal hamstre masse Pepsi Max, godteri og mat <3 Over til noe helt annet. Tidligere i dag satt jeg å så på kollektivet, der Martine og Aleks ble intervjuet om hvilke "mobilregler" de har i forholdet deres. Denne diskusjonen fikk meg til å begynne å tenke, for hva er egentlig greit og ikke greit i et forhold? Skal kjæresten din få lov til å snike på telefonen din? 

Personlig har jeg aldri likt at partneren min skal snike på telefonen min, for hvilket behov er det? Hvorfor skal han snike på telefonen min om han ikke stoler på meg? Jeg har aldri gitt Morten en grunn til å ikke stole på meg, så det hadde derfor vært helt uaktuelt at han skulle snike på telefonen min. Vi begge har kodene til hverandres mobiler, og det er helt greit om Morten er inne på telefonen om han spør. MEN, det er ikke greit om han skulle begynt å snike i mine private samtaler.

Jeg har utrolig mange private samtaler med vennene mine på Facebook, der både ting om meg og de står. Hvorfor i alle dager skulle Morten hatt en grunn til å gjennomsøke disse meldingene? Jeg tror nok at vennene mine forventer at ting de forteller meg skal være mellom oss to, og ikke Morten. Det er ikke absolutt alt man vil dele med kjæresten sin heller, noe som burde være helt OK. Jeg deler det meste med Morten, men noe forblir mellom oss jentene. Jeg tenker at man må få lov til å ha litt privatliv selvom man er kjæreste. 

Så nei, Morten får absolutt ikke snike på telefonen min. Hadde jeg funnet ut at han hadde gjort det så ville jeg blitt utrolig sint, og ikke minst veldig skuffet. Det kunne aldri falt meg inn å snike i hans private samtaler heller, og da forventer jeg å få den samme respekten tilbake. Er det noe han lurer på eller er usikker på kan han spørre meg, istedenfor å prøve å finne svaret på Facebooken min eller meldingene mine. 

Får DIN kjæreste snike på telefonen din?

DETTE BURDE ALLE 20-ÅRINGER VITE

Helt ærlig, så tror jeg faktisk at 20-årene er de beste årene i livet ditt. Det er nå vi skal lære, utforske og utvikle oss. Vi skal oppleve å gå fra det å være ungdom til å bli en voksen. Noen av oss vil snart stifte familie og kjøpe hus, mens andre vil enda feste og studere. 20-årene kan oppleves så forskjellig, noe jeg merker veldig godt i min vennekrets. Jeg har noen som allerede har fått seg leilighet, mann og barn. Så har vi resten av oss som fester, sover lenge, trener, jobber og melder seg på Paradise Hotel (hehe). Selv om jeg bare er 22 år gammel (nesten 23),  så er det et par ting jeg har lært i løpet av livet. og som jeg gjerne vil at alle dere som er og nærmer seg min alder også skal vite. 

Ha kontroll på pengene dine. 
Penger løser ikke alle problemer, men det er SÅ viktig å ha kontroll over økonomien sin. Husk at penger og god økonomi er noe du vil trenge for resten av ditt liv , og det er akkurat derfor det er så viktig å ha kontroll over pengene dine. Jeg fikk lære den harde veien, og brukte opp over 500.000 av erstatningen min på pupper, klær, sminke og annet tull. TENK om jeg hadde spart alle de pengene, da hadde jeg hatt så mye penger jeg kunne spyttet inn i en leilighet. Vi begynner å bli så voksen nå, så vær så snill å se viktigheten av penger. Du trenger ikke å dra ut å spise hver eneste helg, du må ikke alltid på kino eller ha den dyreste designer vesken. Jeg kan love deg at det føles så mye bedre å faktisk spare penger istedenfor å bruke de. 

Man kommer ingen vei med å gjøre den samme feilen to ganger. 
Gjennom hele livet skal vi ta valg som ender opp med å være feil for oss. Vi kommer til å angre, gråte og være oppgitt. MEN det er hva vi gjør etterpå som er så viktig. I svært få tilfeller vil det lønne seg å gjøre den samme feilen om igjen, og jeg vil derfor anbefale å starte på nytt istedenfor. Livet er fult av muligheter, man må ikke alltid oppsøke de man allerede har prøvd. Eller hva? ;-)

Det er ikke antall venner du har som betyr noe. 
Jeg husker før hvor viktig det var for meg å ha mange venner, slik at alle rundt meg skulle se at jeg var populær. Jeg hadde mange venner, men få jeg kunne kalle for en ekte venn. Som dere kanskje har forstått nå så har jeg valgt ut de vennene jeg ønsker å ha i livet mitt, og antallet er ikke så stort da jeg ofte føler meg alene i storbyen. Likevel er det ikke det som betyr noe, men hvem jeg faktisk har i livet mitt. Jeg tror ikke dere vet hvor fantastiske vennene mine er, og jeg unner virkelig alle å ha slike mennesker i livet sitt. Etterhvert vil også du finne ut at det ikke er antall venner som teller, men hvem som faktisk er der når du trenger de mest. Det er også viktig å se verdien i vennskapene dine, og behandle de menneskene som bryr seg om deg bra.

Du må faktisk jobbe for det du vil ha. 
Jeg tror ikke jeg er alene med å ha angret over hvor lite seriøst jeg tok for eksempel videregående? Jeg vil håpe og tro at alle på min alder nå vet verdien av det og faktisk jobbe hardt, og hvor utrolig viktig det er. Ingenting i livet kommer gratis, med mindre du er en bortskjemt drittunge (alt for mange av de dessverre). Om du går på videregående akkurat nå, vil jeg virkelig anbefale deg å bare bite tennene sammen og holde ut. Husk at det er den innsatsen du gjør NÅ som skal ta deg videre i livet. Det er så utrolig kjipt å ikke komme inn på den skolen eller linjen man ønsker for at man ikke tok videregående seriøst nok. Man MÅ jobbe hardt for å oppnå det man vil her i livet, og det vil du også etterhvert erfare. 

Det er OK å ikke alltid ha rett. 
Personligheten min har alltid vært en utfordring for meg, da jeg alltid har vært veldig sta. Det er ingen hemmelighet at jeg ELSKER å ha rett, og kan ofte forsette diskusjonen selv om jeg har forstått at jeg har tapt for lenge siden. Jeg var mye verre da jeg var yngre, for på den tiden var det virkelig verdens undergang å skulle ta feil. Nå har jeg forstått at det er OK å ikke alltid vite hva som er rett, og at det faktisk er ganske flaut å alltid skal være den som vet best.  Jeg tror også at jeg og mange av dere er i en alder der vi gjerne ønsker å ha rett, og mange ganger tror vi vet alt. Noe vi faktisk ikke gjør. Vi er bare i begynnelsen av 20-årene, og vi må derfor være åpen for å kunne høre andres synspunkter på saker og ting. Det er også viktig å kunne svelge et par kameler noen ganger, selv om man kanskje innerst inne vet at man har rett. Det handler om å gi og ta, ikke sant?

Stå opp for meningene dine
Det verste jeg vet er mennesker som ikke har egne meninger. Beklager alle jeg fornærmer nå, men ANER dere hvor viktig det faktisk er å kunne stå opp for seg selv? Du kan ikke leve etter å tilfredsstille alle andre hele tiden, da vil du aldri bli lykkelig selv. Stå for det du tror på, og forstå hva du er verdt. Du vil etterhvert møte så mange situasjoner der det er viktig å faktisk kunne si i fra. Det er ikke greit at sjefen forskjellsbehandler de ansatte. Det er ikke OK at vennene dine behandler deg dårlig og det er ikke farlig å si ifra når noen gjør noe feil. 

Hva ville du fortalt den yngre utgaven av deg selv?

HVA MED LITT MENSEN-SEX?

De siste dagene og ukene(?) har man kunne lest om mensen overalt, inkludert på denne bloggen. Personlig har aldri jeg synes mensen har vært ekkelt eller kleint, men jeg kan forstå at vi er forskjellige. Som dere vet har jeg "Let's talk about sex" hver eneste uke, og jeg tenkte derfor at det passet seg å snakke om sex og mensen, nå som vi først har blitt så vandt til å se mensen overalt. 

Jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg har aldri møtt noen gutter som ikke vil ha sex på grunn av mensen. Jeg sier alltid i fra slik at det ikke blir en overraskelse. "Ååh ups, her hadde du en liten rød gave fra meg ;-)" Nei, det synes ikke jeg er greit. Jeg informerer alltid om at jeg har mensen, noe jeg faktisk synes vi jenter skal gjøre. Hva om gutta skulle hatt et eller annet med underlivet sitt, så skulle de ikke informert oss? Jeg kan forstå at det ikke er digg å ha fingeren sin i et blodbad, og synes derfor vi skal respektere at ikke alle ønsker det. SELV OM mensen er helt normalt. Det er sikkert mange som er usikker på dette med mensen og sex, både når det gjelder gutter og jenter. 

Ikke overrask gutten med et ufrivillig blodbad
Som jeg skrev over her, informer om at du har mensen. Det er kanskje ikke så for alle å rope ut at du har mensen, men jeg vil tro det er bedre enn å "late som ingenting". Selv om mensen er normalt, er det kanskje ikke alle som ønsker å ha sex med mensen. Jeg synes derfor vi skal respektere hverandre, og derfor informere den andre om tante rød ;-)

Du dør ikke på grunn av litt mensen
Det verste jeg hører er gutter som snakker ned om mensen. Det er greit at det ikke er det diggeste dere vet, men helt ærlig hvor gamle er dere? Det er ikke slik at du dør om jenta har mensen. Synes du det er så ekkelt vil du møte på problemer i fremtidige forhold, da dette er noe vi skal ha i ganske mange år frem i tid. Med mindre du har tenkt å vente med å få deg en kjæreste til vi er i overgangsalderen? 

Er det veldig ubehagelig, bruk kondom.
Om du synes tanken på mensen er ekkelt, bruk kondom. Da er du trygg også, noe som er vinn vinn og ikke minst VIKTIG ;-)

Det er ikke synd på meg for at jeg har mensen
For noen virker det som at jeg er dødssyk når jeg har mensen. Nei, jeg klarer helt fint å gjøre ting selv. Du trenger absolutt ikke å løpe jorda rundt for å finne den perfekte isen eller kjøpe deg abonnement på Netflix for at vi skal finne den perfekte filmen. Det er ikke alle jenter som ligger å vrir seg i smerte på grunn av mensen, så spør først. Jeg setter veldig pris på alt du gjør for meg, men jeg trenger virkelig ikke å en sykepleier rundt meg på grun
n av at jeg har mensen. Da blir det nesten bare ubehagelig og kleint.

Det er ikke synd på "juinor"
Som jeg sa over her så er det helt ok om du synes det er ubehagelig å ha sex når jenta har mensen, men det er absolutt ikke synd på "junior". Jeg googlet mensen-sex for å finne ut hva folk egentlig synes om dette, og da var det en som skrev dette "Det er ekkelt også blir det blod over alt. Også blir det rart også på en måte. Se for deg at junior er tildekket av blod helt til skaftet!" Åneeei, tenk om han får blod på seg :/// HVA SKAL DU GJØRE DA? Jo, gå i dusjen :-D

Vil du ha mindre søl og gris, gå i dusjen. 
For dere som synes mensen er ubehagelig, gå i dusjen. Det vil bli mye mindre søl, og da kan du vaske deg rett etterpå :-)

STØTTER JEG PELSINDUSTRIEN?

Etter at jeg la ut bildet av Andrea og meg fikk jeg kommentarer på SVEA jakken min, som var uten pelskrage. Hvorfor? "For SVEA enda produserer jakker med pels, og de har dun i jakkene sine". Jeg hadde en gang en Canada Goose, som jeg absolutt ville ha, for at alle andre hadde det. Jeg hadde med en venninne, som prøvde å fortelle meg at jakken var dyremishandling. Jeg trodde ikke på henne, for dyremishandling skjer vel ikke? 16 år, naiv og trangsynt kalles det. Det var ikke før jeg kom over denne videoen på Facebook at jeg aldri ville brukte Canada Goose igjen. Jeg gikk på rommet mitt å gråt litt på grunn av at jeg hadde vært så trangsynt, og hadde støttet en så grusom industri. Men, det var akkurat dette jeg trengte. Jeg trengte en oppvekker, slik at jeg kunne begynne å engasjere meg for noe. Etter jeg så denne videoen bestemte jeg meg for å aldri bruke pels igjen. 

For to år siden fikk jeg anbefalt å kjøpe SVEA. Den skulle være varm og brukte ikke pels på kragene sine mer. Jeg visste at Svea hadde brukt pels før, men jakkene jeg fant var uten pels. Spør du meg, så synes jeg det er bra at kjente merker er med på å skape en forskjell. Jeg kjøpte denne jakken for 2 år? siden. Skal jeg være helt ærlig med dere så tenkte jeg ikke over at det var dun i jakken min. Jeg har vært vant med dun hele livet, for vi har hatt det i vinterjakker, dyner og puter. Som jeg kan huske så var det ikke mange som brukte stemmen sin mot denne industrien da jeg var liten. Så ja, jeg har gjort en feil å kjøpt meg en jakke som består av dun og fjær. Nå to år senere og nye blogglesere vet jeg hva som skjer med dyrene for at vi skal holde oss varme. Og ja, det er helt unødvendig når man kan finne seg jakker med polyester istedenfor. SVEA har faktisk en modell som er 100% polyester, og det er kanskje denne jeg burde ha kjøpt. Hadde jeg bare visst. 

Så jeg beklager om jeg har gått på en skikkelig smell å brukt pengene mine på noe jeg trodde var en bra sak. Det er ikke sånn at jeg på død og liv ønsker å være dobbeltmoralsk. Jeg er helt i mot pels, noe som bare har blitt sterkere og sterkere for hvert år som går. Jeg er mer engasjert nå enn hva jeg var for eksempel to år siden. Men har jeg forstått dette riktig så har SVEA sluttet å bruke pels, og de nye modellene er derfor uten pels. Eller tar jeg helt feil? Jeg kunne ikke finne noe annet på nettet.

Jeg prøver så godt jeg kan å gjøre de rette tingene, men det er ikke alltid så lett. Hadde jeg hatt tid og energi så skulle jeg engasjert meg i ALT som er urettferdig i denne verden. Jeg skulle ønske jeg kunne være en superhelt som bare kunne gjort alt i min makt for gjøre verden til et bedre sted, men det er ikke alltid det går. Jeg prøver så godt jeg kan på de tingene jeg engasjerer meg for, og det er pels og kjøttindustrien. Jeg spiser nesten ikke kjøtt, og jeg kjøper ingen plagg med pels på. Er ikke litt forandring bedre enn ingenting? Tenk hvordan verden hadde vært om alle bare hadde gjort litt


Dette er meg i jakken jeg absolutt måtte ha. 

"Er det ikke inkonsekvent å si nei til pels, men bruke skinn og kjøtt?"

Når det gjelder respekt for dyr, må alle starte et sted. Vi lever i et samfunn hvor mange typer overgrep mot dyr dessverre er lov, og derfor vil man alltid være inkonsekvent når man begynner å ta stadig mer hensyn til dyr i sitt forbruk. Det er bedre å være inkonsekvent, men bidra med det man kan, enn å være konsekvent uetisk og likegyldig overfor dyr. Konsekventhet er ikke en dyd i seg selv hvis det er en negativ konsekventhet som går ut over andre. Det er hensyn til dyr som er viktig ? og NOAH oppmunter til å ta så mye hensyn som mulig.

Som dere sikkert forstår er denne kommentaren tatt fra Noah. For dere som ikke forsto helt hva budskapet i kommentar og svaret er, så er spørsmålet om det ikke er dobbeltmoralsk å være imot pels, men likevel spise kjøtt og bruke skinn. Noah sitt svar er kort forklart at det er bra å engasjere seg i noe, istedenfor ingenting. Noe jeg er HELT enig i. Man kan dessverre ikke engasjerer seg for alt her i verden, men så lenge man gjør noe, så gjør man faktisk en forskjell. 

HVORFOR PROVOSERER SEX DEG?

Hver eneste gang jeg skriver et innlegg om sex er det alltid en eller annen som klikker. Hvorfor? Hva er det med sex som provoserer deg så jævlig? Sex er helt normalt, og noe de aller fleste mennesker gjør. Det er normalt å ha sex med andre og seg selv, så hvorfor skal dette være så tabubelagt? Vi lærer jo de unge at sex er skummelt og flaut, og noe vi IKKE skal snakke om. Hvor utrolig dumt er ikke det? Unge burde vite at det er greit å spørre, og at det er lov å være nysgjerrig. Jeg håper mine fremtidige barn tør å spørre meg om sex, for jeg vil mye heller at de skal ta i mot råd fra meg enn å bare hoppe i det. Jeg fikk masse hjelp av mamma når jeg startet, både med prevensjon og alt mulig. Takk mamma, for og alltid ha vært en person som er lett å snakke med. 

Jeg vet ikke om dere husker seksualundervisningen på skolen? Den SUGER. Hva lærer du egentlig der? Hvordan man trer på en kondom. Selvfølgelig er det nyttig også, men hva med alt annet? Helt ærlig, hvilken erfaring sitter man igjen med etter en seksualundervisning? NULL. Jeg synes derfor det er bra å skrive om det, slik jeg gjør. Det er bare å ta en titt i kommentarfeltet mitt på dette innlegget, og faktisk se hvor mange som fikk nytte av et slikt innlegg. Jeg hadde også hatt behov for å lese noe sånt da jeg var 18 år gammel, og trodde jeg var unormal for at jeg ikke fikk til å få orgasme som "alle" andre.

Sex er ikke flaut eller ekkelt, det er helt normalt. Jeg kommer til å fortsette å skrive om sex, om du liker det eller ikke. Dette er min plattform der jeg er forfatteren. Det vil si at JEG bestemmer innholdet på MIN blogg :-)


Dette er blikket mitt hver gang noen klikker for et innlegg som handler om sex 

LET'S TALK ABOUT SEX // SLIK FÅR JEG ORGASME

Her om dagen kom jeg over en video der jeg skulle få vite hvilke type menn som gir best orgasme. Dette MÅ være noe helt sykt, men som vanlig ender man opp med å bli skuffet over ting man ser og leser på nett. Mange av dere sitter sikkert med samme følelse etter å ha vært på en blogg? hehe. I alle fall, jeg fikk ikke svar på hvilke type menn som gir best orgasme, annet enn at de måtte ha samme humor å være sjarmerende. Jeg har møtt gutter som har hatt samme humor som meg å vært sjarmerende, men har gjort alt annet enn å gi meg en orgasme. Jeg vil heller si det motsatte, ødelagt klitorisen min med sine brå håndbevegelser (om det er lov til å si) 

Mitt spørsmål er: Finnes det egentlig en type menn som kan gi bra orgasme? Jeg tror helt klart NEI, med mindre han er drit flink. For på lik linje med gutter så er jo vi jenter forskjellige, og det må derfor være vanskelig å vite nøyaktig hva som gjør at en jente for orgasme. Av erfaringer vet jeg at gutter er forskjellige, og det samme gjelder jo jenter. Det er jo nesten umulig å vite hva den andre partneren liker om man ikke snakker sammen. Det er jo selvfølgelig veldig kleint å begynne å diskutere dette på første date, men etterhvert burde man vel kanskje være litt mer åpen for hverandre?

Jeg fikk ikke orgasme før jeg var 18 år gammel, noe som stresset meg veldig. Jeg hadde hørt fra de rundt meg at det var enkelt å få orgasme, og gutter fikk jo dette på bare noen minutter. Hvorfor er det så vanskelig for meg da? Etterhvert som jeg ble eldre og tryggere på meg selv, forsto jeg hvorfor det hadde vært så vanskelig for meg å få en orgasme. Nr 1. Jeg hadde ikke utforsket meg selv i det hele tatt, så jeg visste ikke hva jeg likte og ikke likte. Nr 2. Jeg turte ikke å snakke om det, for å få råd og hjelp.

Det var ikke før jeg var 19 år gammel at jeg turte å snakke med venninnene mine om orgasme. Jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg føler generelt sex og mange av temaene som følger med er så tabubelagt? Jeg forstår at ikke alle ønsker å dele noe så privat, og det er akkurat derfor jeg ønsket å skrive dette innlegget. Slik at jeg kan være en venninne for dere som ikke ønsker å ta opp dette teamet. Spør du meg, er det ingenting å skamme seg over :-) Men jeg har jo vært der selv, så jeg forstår dere selvfølgelig. 

Utforsk deg selv. Som jeg snakket om over her, så er det veldig viktig å bli kjent med egen kropp. Det er utrolig vanskelig for partneren din å vite hvordan han skal tilfredsstille deg om ikke du selv vet hva du liker. Jeg tror også det er veldig viktig å bli kjent med egen kropp for å kanskje føle seg tryggere. Du vet hva du liker og ikke liker, og det kan kanskje derfor bidra til at det er lettere å si ifra om noe er ubehagelig eller ikke greit?

Utstyr fra kondomeriet. Som jeg nevnte over her så var det ikke før jeg var 19 år gammel at orgasme ble et av teamene våre på vors. Jeg fikk anbefalt å kjøpe en orgasmekrem til min store skrekk. Jeg var livredd for å gå inn på kondomeriet, og jeg synes det var utrolig flaut å skulle kjøpe en orgasmekrem. Tidligere har jeg følt at de som går på kondomeriet har alvorlige problemer med sexlivet sitt, men det er jo virkelig bare tull. Det å handle på kondomeriet er helt normalt, og burde absolutt ikke føles som en skam. Jeg skal ærlig innrømme at det ikke er særlig kult å gå på kondomeriet nå, men det er jo for at jeg blir tatt snikbilder av. "Heihei, her ser dere hvilken vibrator Sofie kjøpte idag". UANSETT, det var ikke før jeg kjøpte min første orgasmekrem jeg oppdaget hvor mye noe så lite og "ubetydelig" kan hjelpe. Sliter du med å få orgasme, kan dette være redningen din. 

Vibrator. Nå kommer vi inn på noe jeg synes var kjempeflaut igjen. Jeg har venninner som er litt mer åpne og utforsker litt mer enn meg selv, og det er kanskje de som har lært meg alt jeg kan i dag. Høres ikke det litt rart ut? Jeg kan love deg at hadde det ikke vært for de, så hadde jeg ikke utforsket noe av de tingene jeg har gjort. Noe jeg er kjempeglad for, for nå føler jeg meg endelig trygg på hva jeg liker og ikke liker. Jeg ble i alle fall anbefalt å kjøpe en vibrator, og igjen skammet jeg meg for å tråkke inn døren på kondomeriet. Etter mye om og men fikk jeg kjøpt meg en vibrator, og for min del har den hjulpet veldig. Den har hjulpet så mye at jeg har kjøpt meg flere, og gjett hva? Det er hverken skummelt eller flaut å gå innom kondomeriet mer :-) 

Fortell han hva du liker. Skal du involvere en partner, vil jeg absolutt ha fortalt han hva du liker. Jeg er ikke personen som bretter ut om dette til et menneske jeg ikke føler meg trygg på, så jeg forstår om du ikke er så åpen du heller. Men om det går litt tid ville jeg absolutt hjulpet han litt på veien med å faktisk vise og fortelle hva som tilfredsstiller deg. Det er nok ikke lett å være en gutt heller, og jeg tror dette vil gjøre dere begge tryggere. Jeg har i alle fall bare hatt gode opplevelser med åpenhet :-)

Vær med en du er trygg på. Jeg har kun fått orgasme når jeg har vært med gutter jeg virkelig har vært trygg på. Mye av grunnen er det jeg forteller over her, og at sexen kanskje ikke alltid er like bra i starten. Jeg vet det finnes mennesker der ute som har helt andre opplevelser enn meg. Personlig synes jeg aldri at første gang man har sex med noen er spesielt bra, og det er ikke noe jeg kunne fått orgasme av. For meg hjelper det veldig når jeg faktisk er trygg på personen. Det blir mye mer intimt og personlig, noe som gjør hele opplevelsen mer opphissende. Men så skal det sies at jeg har aldri vært spesielt fan av fyllesex og one night stand, det blir jo AALDRI bra?

KJÆRE UNGDOM

De siste dagene har jeg tenkt mye tilbake på ungdomstiden min. Jeg har opplevd mye. Kjærlighetssorg, utroskap, dårlige venner og ikke minst press. For hey, det er faen ikke lett å være ungdom. Er ikke ungdomstiden vanskelig nok fra før, så har den bare blitt verre. Det handler plutselig om at livet skal være så perfekt, og har du ikke nok følgere på Instagram, nei da er du ikke kul nok. Jeg håper at du innerst inne vet at det ikke er antall følgere som definerer deg som menneske. 

Jeg håper at du innerst inne vet at du ikke trenger den perfekte kropp, utseendet eller bryn for å bli godtatt. Kanskje av noen, men mennesker som dømmer andre etter utseendet er ingen du vil ha i livet ditt uansett. Jeg kan love deg, at du vil føle deg bedre om du bare er deg selv. For tenk om hele verden akkurat skulle sett ut som den "perfekte" Instagrammer? Er det ikke mye kulere å skille seg ut? Må man være som alle andre? 

Du vet de som ikke er snille med deg? Jeg vet det ikke er kult, men jeg kan love deg at det vil gi seg. Jeg kan love deg at du vil finne mennesker som behandler deg for det du er verdt. Mennesker som ikke behandler andre bra, har det dessverre ikke alltid bra med seg selv. Vær så snill å ha det i bakhodet neste gang noen er slemme mot deg. Det er egentlig de det er synd på, det er egentlig de som trenger en klem. Det er de som må gå så langt at de må tråkke andre ned for å føle seg selv bra, det kan ikke være lett det heller. Så ikke hør på de dumme tingene de sier, for det stemmer ikke uansett. Du ER bra nok

Du vet han gutten som behandler deg som dritt? Han kommer ikke til å bety noe etterhvert, selv om det ikke føles sånn akkurat nå. For mange år siden trodde jeg at jeg hadde funnet kjærligheten i mitt liv. Faen så forelsket jeg var. Men faen så slem han var mot meg. Jeg kan ikke telle på en hånd hvor mange ganger han var utro mot meg. Han var til og med utro et par uker etter pappa døde. Kjærligheten i mitt liv? Virkelig? Hvem vil være sammen med en sånn type uansett? Jeg var bare blind, og lot han behandle meg som dritt. Så denne sorgen du føler nå, den vil gi seg. Du kommer til å møte en som behandler deg for det du er verdt. Det lover jeg. Kanskje du skal møte et par duster først, for å lære hva ekte kjærlighet egentlig er. Du trenger heller ikke å kjenne på ekte kjærlighet når du er så ung, nyt ungdomstiden istedenfor. 

Kanskje mange av de rundt deg har begynt å ha sex? Det vil likevel ikke si at DU må ha sex av den grunn. Aldri gjør noe du ikke føler deg klar for, vær så snill å lov deg selv det. Du skal aldri måtte føle behovet for å gjøre noe du ikke vil for å tilfredsstille andre. Klarer du å stå i stormen, skal jeg love deg at det kommer til å gi seg etterhvert. For skal jeg fortelle deg en ting? Alle problemene jeg hadde i ungdomstiden er ikke noe som plager meg den dag i dag. Dårlige venner, utroskap og presset er så fjernt, så fjernt at det virker som det aldri har skjedd. Det kommer en dag der du vil sitte med de sammen følelsene.

Slutt å ha som mål å være den kuleste jenta i klassen, for hvilket mål er egentlig det? Den kuleste jenta i klassen er ikke kul om noen år, hun er akkurat som meg og deg. Hun er et normalt menneske, og de rundt henne vil se på henne som et normalt menneske. Det med å være kul er noe som forsvinner i voksen alder, her er vi alle like mye verdt. Har du venner der du ikke sitter med de følelsene, så er det ikke venner du trenger i livet ditt. En venn er en som støtter deg og som får deg til å følle deg bra. En venn er en som sier i fra når du gjør noe galt og elsker deg for den du er. En venn forteller deg ikke hvem du skal være eller hva du skal gjøre, den godtar deg for nøyaktig den personen du er. 

Jeg hadde en gang en bestevenninne. Hun hadde sine gode sider, men hun ga meg mest vondt. Hun var absolutt ikke snill mot meg. Tvert i mot. Hun fortalte kjæresten min at jeg hadde vært utro (noe jeg aldri hadde vært), for hun taklet ikke at jeg hadde noe hun ikke hadde. Hun tråkket meg stadig ned, og fikk meg alltid til å føle at jeg hadde gjort noe galt. I voksen alder har jeg skjønt at hun ikke hadde det bra inni seg, men det er dessverre ingen grunn til å behandle andre som dritt av den grunn. Jeg kuttet henne ut. Har jeg angret? Ikke et sekund. Dette menneske betydde alt for meg i mange år. Men vet du hva? Jeg ønsker ikke venner som ikke gir meg godt, og det burde ikke du heller. Så kjære ungdom, alt vil ordne seg. Det lover jeg. Hold ut, vær snill mot de rundt deg og prøv å nyt ungdomstiden istedenfor. Den trenger ikke å være kjip.


Vær så snill å fortell deg dette hver morgen når du ser deg selv i speilet <3 Hilsen meg :-)

SNAPCHAT; SOFIEEEC - INSTAGRAM; SOFIEENILSEN - FACEBOOK HER OG HER

ER DU SÅ FORBANNA PERFEKT?

I går snakket frisøren min og jeg om dette med blogg. Jeg fikk spørsmålet "Hvordan takler du alle de stygge kommentarene? Det hadde aldri jeg gjort" Det er ikke mange måneder siden jeg sa dette selv, men man blir vant til det. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme til et punkt i livet der jeg ble vant til å daglig få stygge kommentarer om min personlighet og utseendet, men hey. Her er jeg. 

Jeg tar meg ikke nær av kommentarer om at jeg er stygg, fitte eller hore. Jeg skjønner aldersgruppen som står bak kommentarer som dette, og jeg vet godt selv at jeg ikke er noen av delene. Det som provoserer meg derimot er at mange av dere forventer at jeg skal være 100% perfekt 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Etter at jeg skrev innlegg om underbetalte jobber der jeg tok helsenorge i forsvar, var det eneste dere klarte å fokusere på min ikke eksisterende interesse for idrett. Ja, jeg synes blogg gir mer til samfunnet om enn idrett. Dette er jo ikke en fasit, bare min personlige mening. Når ble det galt å ha egne meninger? 

Jeg fikk kommentarer om at du skuffet. For hva egentlig? For at jeg har andre meninger enn deg? Og vet du hva? Selv om meningene mine kan være skuffende til tider, så står jeg fortsatt for meningene mine. Jeg kommer aldri til å mene noe basert på hva som er rett og godtatt av samfunnet, for et slikt menneske ønsker ikke jeg å være. Jeg har egne meninger, og noen ganger vil du være enig og andre ganger uenig. Det er jo bare sunt at vi er litt uenige, og kan komme med forskjellige meninger. Men når jeg får kommentarer om at jeg er et dårlig forbilde og skuffer dere for at jeg har egne meninger over idrett? Nei, den forstår jeg dessverre ikke. 

Nei, jeg er langt i fra perfekt. Jeg gjør feil og har mine dårlige sider, som jeg mer enn gjerne deler med dere. Kanskje jeg skriver innlegg som burde vært mer gjennomtenkt. Kanskje jeg en dag kommer til å angre på noen av innleggene mine. Hvem vet? Alt jeg vet er at jeg angrer på mye av det jeg har gjort, men er ikke det bare menneskelig? Har ikke alle mennesker noe de angrer på? Noe de har gjort feil? Jeg er et menneske akkurat som deg som leser dette og legger igjen kommentarer. Jeg lærer og jeg feiler, noe jeg vil gjøre for resten av mitt liv. Det er ikke sånn at man blir et perfekt menneske med engang man fyller 20 år. Jeg har godt voksne mennesker rundt meg som enda gjør feil, burde ikke de vite bedre? Burde ikke de ha lært etter 40 år hva som er rett og galt? NEI, for de er bare et menneske, og mennesker gjør feil.

Jeg nekter å tro at du som alltid skal pirke på meg aldri har gjort en feil? Fortell meg, er du så forbanna perfekt selv? I så fall, vil jeg veldig gjerne møte deg. For jeg er utrolig spent på hvordan man kan bli et perfekt menneske, for i mine øyne virker det helt umulig. Hvordan kan man gå gjennom livet å aldri gjøre feil? Det er helt greit at dere sier ifra til meg når dere reagerer på ting jeg gjør, det skal dere absolutt få lov til. Jeg vil mer enn gjerne høre når jeg gjør ting som ikke er OK, for ellers ville jeg aldri lært. MEN dere må også forstå at jeg bare er et menneske, og det at jeg skulle provosere så mange for en liten setning om idrett er for meg helt sykt. Grunnen til at Northug ble nevnt er for at vi kjenner hverandre, og han synes bare det var morsomt. Jeg sendte han en Snapchat med hva jeg hadde skrevet før jeg publiserte, og han ble på ingen måte krenket av det. Så hva gjør dere så sinte da? Jeg får høre hver dag at blogg er meningsløst, skal jeg virkelig bli sint av den grunn? NEI. Du skal få lov til å mene akkurat det du vil. TAKK for meg og god helg alle sammen :-)

SLUTT Å SKYLD PÅ MEG FOR DIN UNDERBETALTE JOBB

Dere vet at jeg har jobbet i helsesektoren? Eller rettere sagt hjemmesykepleien. Jeg jobbet i hjemmesykepleien i 3 år, både dag og natt. Jeg har måtte håndtere døde mennesker, for å så møte pårørende til døde mennesker. Jeg har måtte se mye urettferdig, og konstant føle meg som dritt. For jo, du føler deg som dritt når du besøker et menneske som virkelig trenger din oppmerksomhet og omsorg, men helsenorge tillater ikke at vi gir denne personen omsorg. Jeg har rett og slett ikke tid til å gi deg den oppmerksomheten du trenger, for da er det noen andre som ikke får medisinen sin eller frokosten sin. På 8 timer skal jeg være innom alt fra 22-34 mennesker. Noen skal dusjes, noen skal stelles, noen skal ha frokost, noen trenger å gå på do. ALT tar tid. 

Jeg har måtte løpe meg ihjel. Jeg har grått på jobb av frustrasjon over dårlig tid og triste mennesker. Jeg har fått kjeft for at jeg var 10 minutter for sen. Jeg har blitt kalt stygge ting for at middagen ikke var bra nok. Jeg har til og med fått kastet ting på meg. Jeg har møtt alle slags mulige mennesker på disse tre årene. Noen som trengte oppmerksomhet, andre som ville ha alt annet enn oppmerksomhet og noen som måtte ha hjelp. Jeg vet hvor forbanna tøft det er å jobbe i helsesektoren, tro meg. Vi måtte etterhvert gå to stykker til et område der vi hadde brukere, for en av oss opplevde å bli truet og holdt fast da noen som ikke var våre brukere krevde å få medisinene hun hadde på seg.

Selv om det var en givende jobb fant jeg ut at dette ikke var noe for meg. Jeg elsker å jobbe med mennesker, men jeg kan ikke bli syk av den grunn. Jeg bestemte meg derfor for å satse på noe så ubetydelig som en blogg. Jeg fikk det til og jeg lever av det. Klapp på skulderen til meg, jeg lever endelig drømmen min. Det er ingen hemmelighet at vi bloggere tjener mye penger. For meg er det helt sykt at en plattform som dette kan tjene mer enn veldig mange yrker. Sier jeg at det er rettferdig? Absolutt ikke. Men jeg synes likevel at jeg fortjener den lønnen jeg har. Jeg har jobbet hardt for den, og jeg jobber enda hardt for den. Det er ingenting jeg tar som en selvfølge om du måtte tro det. 

Det er for enkelt å skylde på meg for at du tjener dritt, for jo det er akkurat det du gjør. Du tjener latterlig lite på den jobben både du, sykepleiere, politi, brannmenn og leger gjør. Selvfølgelig er det irriterende at det kommer mennesker som oss bloggere, skiløpere og fotballspillere som gjør en jobb som ikke er til nytte for noen andre enn oss selv og litt underholdning for dere, og tjener dobbelt om ikke trippelt så mye. Mange av dere redder liv, tørker bæsjerumper, jobber dag og natt, ofrer eget liv for å redde andre og aldri har tid til familie på grunn av jobb. Så har dere oss da, står på ski, blogger og løper etter en ball. Personlig synes jeg en blogg kanskje bidrar mer til samfunnet enn hva en skiløper (sorry Northug ;-))))) og en fotballspiller gjør, om man velger å bruke stemmen sin riktig vel og merke.

Så ja, jeg er helt enig med at du fortjener å tjene mer. Du fortjener å tjene flere millioner i året for den viktige jobben du gjør. Jeg kunne ikke vært mer enig, og mye av grunnen er nok at jeg har kjent hvor tungt dette yrket kan være selv. MEN, det er ikke min skyld at du tjener dårlig. Jeg kjenner jeg begynner å bli lei av kommentarer der jeg får skylden over din lønn. Det er ikke rettferdig. 

TIL DEG SOM VOLDTAR

Jeg kommer aldri til å forstå meg på mennesker som deg, det eneste jeg vet er at du er syk. Veldig syk. Det jeg også vet er at du har behov for å kjenne på makt. Den makten du får når du tar fra et annet menneske sin kontroll. Den viktigste kontrollen av de alle, kontrollen over sin egen kropp. Helt ærlig, hvordan tror du det føles? Hvordan tror du det føles å miste all kontroll over egen kropp, der et annet menneske bestemmer over deg og dine rettigheter? Det er vondt å si, men du bryr deg nok ikke. Ellers ville du vel aldri gjort det?

Men har du noen gang tenkt på om dette var din mor? eller din søster? Hadde du ønsket dette for de? For disse du frarøver kontrollen, er for noen en søster, en venninne, et barn og en mor. De kan også være en bror, venn og far. Helt ærlig, hvorfor vil du ligge med noen som absolutt ikke vil ligge med deg? Hva er det som får deg til å ville ødelegge et annet menneskes liv på grunn av dine syke behov? Vet du egentlig hva du gjør? Vet du kan skadene du gjør mest sannsynlig vil være der for alltid? Vet du at mennesker tar sitt eget liv på grunn av mennesker som deg?

Hva om du hadde vært offeret? Hva om noen hadde gjort dette mot deg? Jeg har hørt rykter at sånne som deg får gjennomgå i fengsel, kanskje du får kjenne på de samme følelsene etterhvert. Eller kanskje du slipper unna? Vi bor tross alt i Norge, verdens beste land. Verdens beste land der det å anmelde en voldtekt dessverre kan være vanskelig. Det er en hard kamp å ta, og du vet at ikke alle klarer denne kampen. Er det derfor du gjør det? Eller var det kanskje du som tok kampen? Kampen med å overbevise offeret over at dette var noe hun ville. Hun kunne jo bare sagt nei? Det er hennes skyld, ikke din. 

Så kjære deg som har blitt voldtatt. Du må ALDRI tro at det er din feil. Uansett hva du har gjort, uansett hvor full du var, uansett hvor lyst du hadde først så er det er lov til å endre mening. Hadde du ikke lyst til å ha sex med dette mennesket så er det ikke din feil. Et nei er et nei, uansett hvordan du uttrykker deg. Uansett om du sier nei, prøver å dytte vedkommende vekk, viser misnøye, eller rett og slett gir uttrykk for at dette er noe du ikke vil. Et NEI er et NEI. 

Du må aldri på noen måte tro at det er din feil. Det er lett å tenke at du kunne gjort mer når hendelsen inntraff, men hva faen gjør du egentlig når du blir utsatt for noe så vondt og brutalt? Noen klarer å skrike, dytte og kjempe i mot, mens andre klarer ikke. Det er ingen fasit på hvordan man skal reagere. Så uansett reaksjon, det er ikke DIN feil. Du er offeret, ikke synderen. Vær så snill å tro meg når jeg sier det. Det er ikke DIN feil. Vær så snill å aldri skam deg eller tenk at der er flaut, for det er ikke du som har gjort noe galt. Det finnes ALDRI en unnskyldning for å voldta et annet menneske. ALDRI. Uansett bekledning, promille eller interesse så er det aldri offeret sin skyld. Det er ikke sånn at man automatisk takker ja til å ligge med noen for at man har vist interesse, det er også lov å endre mening. Sex skal være frivillig

Så kjære deg som opplever voldtekt. Vær så snill å snakk med noen om det, uansett hvor vanskelig det måtte være. Du skal ikke måtte gå gjennom dette alene. Snakk med foreldrene dine, søsken, venninne, rådgiver på skolen, helsesøster, hjelpetelefon eller noen andre du måtte stole på. Bare vær så snill å lov meg, og deg selv at du ikke går gjennom dette alene. Du har flere rundt deg enn du tror, og føler du deg helt alene ta kontakt.

Til deg som voldtar, du skal faen ikke slippe unna med det. Det skal aldri være lett å voldta noen. Vi skal snakke ihjel dette teamet, slik at de du utsetter for overgrep skal forstå at det ikke er deres feil men din. Du skal ikke få ødelegge mennesker på denne måten. 

Inntreffer dette deg kan du lese mer om hva du skal gjøre og hvem du skal kontakte HER og HER

MANNFOLK JEG MISLIKER

Kroppen din er på alle bildene. Det er helt OK at du har en fin kropp, men det er rett og slett skikkelig turn off om den vises på hvert eneste bilde. Det sier faktisk veldig mye om deg som person, og jeg regner med at et fåtall av oss jenter ønsker å være sammen med en som elsker kroppen sin høyere enn oss. Så vær så snill, spar oss for å bli spammet ned av six-packen din. Det er ikke sånn at vi automatisk blir gira og ønsker å få kontakt med deg på grunn av en fin kropp. Det er vel heller det motsatte.

Du tror du er bedre enn kvinner. Slike holdninger hører hjemme i 1920. Kvinner klarer fint å gjøre akkurat de samme tingene som menn, så det at du tror du er bedre enn oss får meg rett og slett til å ville spy. Bedrevitende mennesker er faktisk noe av det verste jeg vet, og ikke minst en skikkelig turn off. 

"Kvinner hører hjemme på kjøkkenet". Denne hører vel mye sammen med den over, og er faktisk noe av det verste jeg kan høre. Uansett hvor kjekk, digg, kul og morsom du er, hadde jeg løpt om du hadde hatt slike holdninger. Menn hører like mye til på kjøkkenet som kvinner gjør, og det er like normalt at du lager middag som meg. At mammaen din har bortskjemt deg i flere år er dessverre ikke mitt problem. Hadde vi begge kommet hjem fra jobb og du hadde satt deg foran tv-skjermen med sokkene av for å se fotball, og krevd en øl i hånda og middag på bordet. DA kan jeg love deg at jeg hadde kastet deg ut før du hadde rukket å satt deg ned i sofaen. 

"Hun er en hore". Er du en voksen mann og enda ikke lært deg hva ordet "hore" betyr, skremmer du meg. Da er det kanskje på tide å jobbe med deg selv. For det første så er vel egentlig det rette ordet "prostituert" og for det andre så er en prostituert en som selger sex, ikke en som har mye sex. Det finnes ikke noe som er mer usjarmerende enn menn som kaller kvinner for "hore, ludder, tøs og billig". Hvor gammel er du egentlig? 

Kommenterer kroppen min. En ting jeg gjerne vil fortelle deg, og det er det at kroppen min ser ut som den gjør av en grunn. Hadde jeg vært misfornøyd med den så hadde jeg gjort noe med den, men jeg føler meg komfortabel i min egen kropp og velger derfor kun å vedlikeholde formen. Jeg kan derfor love deg at kontakten hadde sluttet med en gang om du hadde begynt å kommentere hvordan meg og min kropp skal se ut. "Spis litt sånn" og "tren litt mer" NEI NEI NEI.

Du er interessant, men jeg vil ikke kun snakke om deg. Jeg har møtt alt for mange gutter som er så opptatt av seg selv, hvor kommer dette fra? Det er selvfølgelig interessant og ikke minst viktig å bli kjent med deg, men hvorfor skal vi kun snakke om deg? Det er ikke spesielt tiltrekkende, og dette er grunnen til at jeg ikke svarer deg neste gang du tar kontakt. Vis interesse for andre enn bare deg selv, vær så snill.

"Æsj, er du feminist". Jeg har merket at feminist har blitt et veldig negativ ladet ord, og er man feminist så er man plutselig en gal person du aldri kunne datet. Det er så feil. Feminist er en person som kjemper for like rettigheter mellom kvinner og menn, noe jeg synes er kjempebra. Tenk hvordan verden hadde vært om ikke noen hadde tatt denne kampen før oss? Det er ikke såå lenge siden kvinner fikk stemmerett, noe jeg synes er helt sykt. Undertrykkelse av kvinner skjer hver eneste dag i mindre og større grad, noe som er helt forferdelig. Det er akkurat derfor det er så viktig med mennesker som bruker stemmen sin, og du velger å snakke ned på de? At feminist er et negativt ladet ord er like irriterende som "alle menn er drittsekker". For nei, alle menn er ikke drittsekker. Men alle feminister er ikke mannehatere heller. 

AT KJÆRESTEN DIN ER UTRO ER IKKE MITT ANSVAR

Det som er morsomt med vennskapet til Andrea og meg er at vi som oftest har like meninger, og gjerne er for de samme tingene. MEN det skjer at vi er uenige også, og da er vi gjerne veldig uenig. I går leste jeg innlegget til Andrea om at det også er de single sitt ansvar å holde seg unna de som er i et forhold. Jeg er dessverre ikke enig. 

Jeg er enig med at det er respektløst å gå for langt med en som er i et forhold, men det er da virkelig ikke du som singel som har ansvaret for at kjæresten til noen andre holder buksene på. Jeg føler nesten vi er litt tilbake til ungdomstiden, der man klikket på jenta istedenfor kjæresten om han var utro. Jeg var en av de, og jeg dør av kleinhet av å tenke på det nå. Det er ingen andre enn kjæresten din sitt ansvar å være trofast. 

" Nei, det er ikke jeg som er i et forhold, men jeg hadde ikke likt om noen hadde holdt på sånn med min kjæreste." Skrev Andrea. Nei, jeg hadde heller ikke likt om Morten hadde hooket andre jenter på byen. MEN hadde det vært en random person sitt ansvar å passe på at Morten oppførte seg bra på byen, ville ikke Morten vært kjæresten min heller.  

Jeg har selv vært en av de som har vært med en gutt som hadde kjæreste, og jeg har også vært en av de som har opplevd å være den har vært lykkelig uvitende om hva kjæresten har bedrevet meg. Jeg har opplevd begge delene, og ingen av de er spesielt kule eller gir en god følelse. Skal andre mennesker ha ansvaret for at kjæresten din oppfører seg som en kjæreste skal, er det virkelig på tide å kaste h*n på dør. Spør du meg, er det virkelig ingen andre enn kjæresten din sitt ansvar å holde buksene igjen. Det kan kanskje være lettere å skylde på et vilt fremmed menneske, men det er faktisk bare kjæresten din sin skyld. Det er h*n som har forpliktelser ovenfor deg, ikke et menneske han møter på byen. Jeg regner med at denne personen ikke måtte kidnappe kjæresten din for å få h*n med seg hjem ;-)

Til deg som ligger med de som har kjæreste. Husk at du mest sannsynlig er glemt noen minutter senere når samvittigheten tar overhånd og nysgjerrigheten og behovet for å få seg noe er borte. Du vil mest sannsynlig bli beskrevet som en gal person som ikke tok et nei for et nei, og at du prøvde deg SÅ mye. Det var dessverre for vanskelig å si nei, og h*n skal ALDRI snakke til deg igjen. 

FLERE SEXPARTNERE

I går skulle jeg egentlig ha let's talk about sex, men jeg skal ærlig innrømme at jeg glemmer rutiner når jeg er på ferie. Jeg tenkte derfor å ta det i dag istedenfor, og temaet skal være åpent forhold. For dere som ikke vet hva det er så er det når man er i et forhold, men man har likevel lov til å ligge rundt med andre om man måtte ønske det. 

Spørsmålet er, kunne jeg vært i et åpent forhold? Svaret er helt klart ja, om jeg ikke hadde vært forelsket i gutten. Hadde jeg vært forelsket i han hadde ikke behovet for å møte andre gutter vært der. Hadde jeg ikke vært forelsket hadde det nok vært motsatt igjen. Jeg sier ikke at dette er fasiten, det er bare mine personlige mening. Jeg ville vel og merke aldri blitt sammen med en jeg ikke var forelsket i, men dette er om jeg skulle satt det helt på spissen. Kanskje man ikke kan kalle det for et forhold heller, men en du har ekstra god kontakt med?

Jeg kunne aldri delt Morten med noen nå, det ville nok knust hjertet mitt på lik linje som om han skulle vært utro mot meg. Likevel synes jeg det er kult med de som velger å være annerledes, og ikke alltid følge dette A4 skjemaet samfunnet vårt har skapt. Er det noen der ute som ønsker å dele kjæresten sin med noen andre, hvorfor skal den personen ikke få lov? Hvorfor skal vi alltid bry oss så mye om hva alle andre gjør? Det går jo ikke utover deg på noen som helst måte. 

Da jeg hadde tinder fikk jeg forespørsel fra en dritkjekk gutt om jeg ønsket å være med på trekant med han og dama. Fulle meg tenkte at dette var spennende, mens edrue meg slettet matchen, haha. Jeg tror det ville vært rart å skulle involvere seg seksuelt og følelsesmessig med et kjærestepar. De har sin historie, sin kjærlighet så har dere meg da. Følte kanskje ikke at jeg hadde funnet min plass der? Så nei takk, dette kunne jeg nok aldri vært en del av.

Jeg synes det er bra at sex har utviklet seg til noe annet enn hva det var for mange mange år siden. Sex før ekteskap og en sexpartner passer ikke alle, og det er derfor det er så bra at det er muligheter for alle. Ønsker du å ha åpnet forhold godtar jeg deg for den du er, for hvem har egentlig rett til å fortelle deg at forholdet du har er feil? Føles det rett for deg og din partner har du svaret der. Jeg forstår at andre har et annet synspunkt på forhold enn hva jeg har, og for noen er ikke det å bare forholde seg til en partner rett. Jeg kunne aldri gjort det, men jeg respekterer de som velger å gjøre det. 

LA OSS REDDE BOB

Har dere møtt Celine? Ikke? Da skal jeg fortelle dere litt om henne. Celine er verdens snilleste hund. Hun elsker mennesker. Logrer og til og med smiler når jeg kommer hjem. Hun hopper ofte av glede. Hun er veldig sosial og skal gjerne hilse på alle. Hun kan noen ganger være litt for engasjert og ivrig om hun møter på andre mennesker. Det kan noen ganger være ubehagelig når hun hopper på meg og andre. Ikke på grunn av aggresjon, men på grunn av at hun har klør. Hun har skapt rift på huden min og andres flere ganger, noe som kanskje ikke er så unormalt? 

Dette er Bob. Han minner meg om Celine på mange måter, bare litt større. Bob er også som Celine, han elsker å hilse på mennesker. Han kan bli glad og ivrig når han møter på forbipasserende. Han har også laget en rift, akkurat som Celine. Forskjellen er at Bob må bøte med livet. Han har nå satt i varetekt i 2 år for å bli dødsdømt på grunnlag av at han er en hund. Han hopper, han logrer og han vil så gjerne hilse på. 

Bob har blitt undersøkt flere ganger, der to sakkyndige veterinærer har forklart i retten at han ikke er aggressiv eller nervøs. Han har heller ingen fortid som beskriver han som noe annet enn snill og god. Han har vært på kennel eller rettere sagt varetekt i 2 år, der de kun har positive ting å si om Bob. Likevel er ikke det nok, for nå må Bob bøte med livet for å ha oppført seg som en helt normal hund. 

Velkommen til verdens beste land. Landet vi må være redde for at hundene våre skal oppføre seg som en hund skal. Landet der en politimann kan bestemme om hunden din skal leve eller ikke. Han kjenner ikke Celine eller Bob, han bare dømmer ut fra en oppførsel han har sett den ene gangen. 

Jeg er heldig, for denne saken handler ikke om Celine, den handler om Bob. Som hundeeier vet jeg at jeg ville gjort alt i min makt for å redde livet til Celine om hun skulle blitt dødsdømt for noe så urettferdig. Så la oss hjelpe. La oss redde Bob. La oss snakke ihjel denne saken, og kjempe for Bob som ikke har en stemme. 

JEG OPPFORDRER ALLE TIL Å DELE DETTE INNLEGGET SÅNN AT VI SAMMEN KANSKJE KLARER Å REDDE BOB. DET HAR VIST SEG GANG PÅ GANG HVILKEN MAKT SOSIALE MEDIER HA, LA OSS VISE DET IGJEN. JEG OPPFORDRER OGSÅ ALLE TIL Å LIKE BOB SIN FACEBOOK-SIDE HER

#REDDBOB ♥

DU KAN SIGNERE FOR BOB HER

HAR JEG SMITTET NOEN MED HERPESEN MIN?

Det er torsdag og igjen duket for en ny runde med "Let's talk about sex". Denne gangen har jeg bestemt meg for å gå inn på et tema som jeg vet er tungt for mange, og det er akkurat derfor jeg vil snakke om det. Jeg vil gjøre et viktig tema litt mindre kleint og ubehagelig, for hva er det egentlig som er så skummelt med herpes? 

De aller fleste har vel hørt om Klamydia? Tenkte meg det. De fleste av oss har enten blitt smittet selv eller vet om noen som har hatt denne sykdommen. Klamydia er en veldig vanlig kjønnssykdom, men visste dere at også herpes sammen klamydia og HPV er en av våre vanligste kjønnssykdommer? I følge folkehelseinstituttet går 50-80 % av befolkningen gjennom en primærinfeksjon av HSV-1 (munnsår) som barn. I aldersgruppen 20-40 år har 20-40 % antistoffer mot HSV-2 ( oppstår som oftest på kjønnsorganet) 

Her kommer det som ikke veldig mange vet, og det er at over halvparten av de smittede får aldri noen symptomer på herpes, og lever derfor uvitende om sykdommen man har. En av de kan være deg, eller meg. Jeg begynte derfor å tenke på, hva om jeg har smittet noen med herpesen min? Det vet jeg faktisk ingenting om. For herpes kan smitte uten at man har synlige utbrudd. Det vil altså si at viruset er til stedet i hundens slimhinner uten å lage synlige sår. Disse "usynlige" utbruddene er vanskelig å oppdage, og hele 70% smittes av "usynlige" utbrudd.

Det er med andre ord ganske normalt å ha herpes, det er faktisk like normalt som å ha klamydia. Det er akkurat derfor det er så viktig å sjekke seg regelmessig om man er seksuelt aktiv. Ikke bare på grunn av disse kjønnssykdommene, men av mange grunner. Jeg tror de aller fleste av oss vil vite at vi er helt friske, sånn at vi slipper å smitte noen andre kun for at vi har vært late. Etter å ha lest om herpes i noen dager nå, har jeg også bestemt meg for å dra å sjekke meg. For hva om jeg er den prosentandelen jeg snakker om over her? 

Så hva skjer om jeg har herpes? Jeg skal være så ærlig å si at tanken skremmer meg, og jeg vil selvfølgelig ikke synes det er kjempekult å ha en kjønnssykdom. Likevel tenker jeg at det er en helt normal sykdom, og ikke noe jeg burde skamme meg over. Det finnes medisiner mot det, og det er også mye lettere å ha kontroll over herpesen om jeg faktisk vet at jeg har det. Et lite tips til dere som bor i Oslo-området; sex og samfunn er åpent mandag til torsdag 15.19.00. Her får alle opp til 25 år gratis time og behandling. Jeg har selv vært der å sjekket meg tidligere, og det er et bra og ikke minst genialt tilbud for oss unge :-)

HVORFOR KLIKKER DU NÅR KLÆRNE IKKE PASSER?

Jeg er så lei av å lese " jeg har valker og er lykkelig" og " bra du ikke er sånn Instagram-tynn" "jeg elsker at du ikke er kjempe tynn selv om du har en stor blogg". HVA SÅ OM JEG HADDE VÆRT KJEMPETYNN? Jeg er så forbanna lei av at vi skal mase om kroppsstørrelser hele tiden, både i og utenfor butikken.

Jeg er lei av å lese artikler der folk kjefter på kleskjeder for at de ikke passer inn i størrelse medium og må gå opp til en large eller ekstra large. Den siste tiden har vi fått høre at journalister og bloggere er sinte fordi de ikke finner klær i den størrelsen de mener de bør ha i norske kjedebutikker. Ut av dette skapes visstnok et kroppspress, fordi de mener at størrelsene ikke stemmer med virkeligheten. En størrelse medium er ikke alltid en størrelse medium, fordi kleskjedene opererer med ulike størrelsesskalaer per i dag. Noen ganger må man opp, noen ganger må man ned. Temmelig normalt, spør du meg. Så: Unnskyld meg, hvem skaper egentlig presset? Er det dere som konstant klager på hvordan kroppen deres ser ut og er misfornøyde, eller er det kleskjedene som produserer klærne? Jeg har mange ganger opplevd å gå opp en størrelse i enkelte plagg. Likevel har jeg ikke gått ut i media og kjeftet av den grunn. Noen plagg er mindre i størrelsen, andre er større, og alle klær kan ikke passe alle. Hvorfor er det ingen som klikker når det går den andre veien? Hvorfor skaper ikke butikkene kroppspress når de lager en t-skjorte i størrelse small som egentlig kunne passet en person i størrelse medium?

Selvsagt er det kjipt når man ikke finner klær som man selv føler passer. Det er vondt å føle at man ikke passer inn. Men bør noe så idiotisk som en størrelse på et klesplagg vippe deg fullstendig av pinnen? Jeg mener nei. Selvfølgelig er det ikke kult å føle at man er "jævlig feit", men det er faen ikke kult å føle at man er " jævlig tynn" heller. Jeg gikk i klasse med ei jente som daglig fikk høre dette. Hun var veldig tynn, og vet dere hva hun også var? Knust. Hun gråt til meg nesten hver eneste dag for at hun desperat prøvde å legge på seg på grunn av alle kommentarene hun fikk. Hun følte seg helt jævlig på grunn av mennesker som rakket ned på kroppen hennes. Hun var så lei av å få kommentarer som "æsj, så tynn du er" eller " du ser ut som et skjelett". Hvorfor er dette OK å si til noen, men ikke " du ser ut som en flodhest?" Begge setningene er like sårende og absolutt ikke greit å si til et annet menneske.

Det er så vidt lov til å snakke om trening og sunt kosthold på grunn av at noen kan føle på kroppspresset, men skaper vi ikke press med å konstant snakker om kropp uansett? Jeg har ALDRI vært så opptatt av kroppen min, men det er kanskje ikke så rart når det alltid er noen som er ute i media for å fortelle hva som er OK og ikke.

LET'S TALK ABOUT SEX // ONE NIGHT STAND

Vi har enten vært der selv, eller hatt noen venner som man har hentet dagen derpå med håret til alle kanter og høyhælene i hånda. Det er ikke uvanlig i dagens samfunn at jentene sprer beina mens guttene løper desperat etter. Jeg lurer virkelig på hva som hadde skjedd om vi hadde holdt på som dette for flere tiår siden, det hadde vært litt moro å vite. Det er vel ingen hemmelighet at det enda henger igjen, for jenter som har sex med gutter på byen får lett kallenavnet hore. Hva skjer med guttene? De er helten, selvfølgelig. Det er jo veldig sjarmerende med en gutt som har hatt sex med alle venninnene dine, så for all del girls, enjoy. 

Er det virkelig sånn at man kan kalle en jente for en "hore" på grunn av at hun har sex med gutter som ikke er kjæresten? NEI NEI NEI. En hore eller rettere sagt prostituert en noen som selger seksuelle tjenester for penger. Dere kan lese mer om det HER, om du fortsatt kaller noen for hore på grunn av antall sexpartnere. Jeg har aldri vært spesielt fan av one night stand. Det er ikke for at jeg har vært redd for å bli stemplet eller hva andre skal tenke om meg, det er rett og slett for at jeg synes det er drit kleint. De få gangene jeg har gjort det har jeg alltid hatt lyst til å synke under jorda dagen etter, for hva sier du egentlig til et menneske du bare har en ting til felles med? "Hei hei, bra sex i går". Det er jo egentlig bare løgn, for jeg har aldri hatt en bra one night stand før. 

Hvorfor er det egentlig sånn at vi ender opp med one night stand? Er det bekreftelsen eller behovet, eller kanskje litt begge deler? Personlig har det vært behovet for min del, og kanskje litt bekreftelse. Det er jo alltid fint å vite at noen vil ha deg, er det ikke? Det kan jo også være det at man møter noen man synes er attraktiv og hyggelig, og da er det vel ikke så rart å ønske noe mer med denne personen? Jeg har aldri forstått meg på mennesker som hater på de som velger å ha sex med ukjente, for hva er egentlig problemet? Hvorfor skal vi bry oss om hva andre velger å gjøre med sitt liv og sin kropp? Det er nesten litt fascinerende å se hvor mye tid og energi enkelte bruker på å bry seg om andre, det må være slitsomt. Til syvende og sist så er jo sex bare sex? 

Det er jo heller ikke alle som ønsker noe seriøst eller å binde seg til et annet menneske, så hvorfor skal de dømmes for å utfylle sine behov på lik linje med oss som har kjæreste? Jeg kjenner mange som ikke ønsker et forhold, og er det ikke da veldig feil å dømme de for at de kanskje finner noen etter byen natt til søndag? eller på tinder? Jeg synes det er helt utrolig at vi enda dømmer folk etter hva de velger å gjøre på privaten. Man er like mye verdt om man har hatt sex med 4 eller 100, så vær så snill på legg de holdningene fra 1950 på hylla. 

Jeg har bare et lite spørsmål, for det er utrolig variert hvordan vi mennesker definerer et one night stand. Jeg mener det er når du har sex med en person bare en gang, og kanskje aldri snakker med h*n igjen. Hva mener du?

ENDRER MEG FOR REISEN TIL L.A

Det har tatt tid å komme i treningsrutiner igjen etter Mexico. Det tok meg faktisk 6 måneder før jeg klarte å komme meg tilbake til mine normale rutiner. Hva er egentlig motivasjon bak dette? Jo, det er at jeg skal reise til Los Angeles. Miljøet og utelivet i L.A godtar deg ikke om du ikke er perfekt, og det har selvfølgelig påvirket meg. Jeg er redd for å være den som får beskjed av vakten at jeg ikke kommer inn, og har derfor begynt å jobbe med formen min. Ikke for å slanke meg, men rett og slett for å stramme opp det som har forfalt litt etter 6 måneder med fyll og usunn mat. Miljøet i L.A fikk meg til å føle meg som dritt sist jeg var der, og jeg har derfor bestemt meg for å gjøre noe med det. 

Det er egentlig sykt å tenke på hvor påvirket man blir, og det er litt morsomt at dere lesere tror at mange av oss bloggere ikke kan ha dårlig selvtillit og kan ha komplekser med ting vi også. Problemer er bare at vi ikke kan fortelle det, for da er vi dårlige forbilder. Jeg får bare være et dårlig forbilde da, for når alt kommer til alt så er jeg bare ærlig. Hvorfor oppsøker jeg et miljø som får meg til å føle meg som dritt? Jeg vet egentlig ikke. Det gir meg på en måte en form for aksept, samtidig som det får meg til å ville ha mer. Hvorfor tar jeg ikke bare avstand? For utelivet i L.A er virkelig noe av det beste jeg har opplevd. De 10 dagene jeg var i L.A var de 10 beste dagene, selv om jeg følte meg som dritt 50% av tiden. Gir det mening? Sikkert ikke.

Jeg fikk derfor motivasjon til å begynne å trene og spise sunt igjen. Jeg reiser ikke før om 5 måneder, men likevel sitter jeg her å stresser. Jeg skjønner selv hvor syk denne verden jeg oppsøker er, og hvor utrolig teit det er at jeg lar meg påvirke så hardt. Til syvende å sist så er jeg bare et menneske jeg også, så det er kanskje ikke så unormalt. 

HADDE DERE GODTATT MEG?

Hva hadde skjedd om 14 år gamle Sofie, hadde vært 14 år i 2017 og ikke 2010? Hadde dere godtatt meg uten perfekte bryn og contouring? Ville jeg vært bra nok selv om jeg ikke hadde møtt opp i skolen med min nye Mac og Louis Vuitton veske. Hadde det vært OK at bryna mine ikke hadde sett ut som Kylie Jenner sine? Hadde det vært greit å ikke trene, for å så la være å legge ut bilde av den perfekte kroppen iført Calvin Klein undertøy på Instagram? Hadde det vært OK å ikke hatt en familie som hadde råd til å ta meg med på masse ferier hver eneste sommer, slik at jeg kunne legge ut et bilde på Instagram som gjorde feeden min perfekt. Hadde det vært OK å bare vært meg?

Jeg synes oppriktig synd på dere som må vokse opp å føle på dette presset hver eneste dag. Press har alltid eksistert, men ikke på denne ekstreme måten. Livet skal være så perfekt. Eller, det trenger ikke å være perfekt, men det MÅ likevel se sånn ut på Instagram. Det er viktig å kunne skryte av sminken sin og de perfekte brynene. ENDELIG kan du legge ut bilde av eyeliner din du brukte godt over en time på. Til slutt fikk du maset deg til en Louis Vuitton veske til 14.000kr, for en helt vanlig fra H&M er ikke bra nok. Det er så forbanna skummelt å skille seg ut, så man gjør alt for å være akkurat som alle andre. Er det ikke kjedelig? Hvorfor har verden blitt sånn at 14 år gamle Sofie ikke hadde vært bra nok? Kun for at hun ikke hadde hatt de perfekte brynene? Helt ærlig, hadde dere godtatt meg? 

LET'S TALK ABOUT SEX // 6 PINLIGE HENDELSER

Det begynner å bli en stund siden jeg hadde "Let's talk about sex" på bloggen, så jeg tenkte at det var på tide med et nytt innlegg og et nytt tema. Denne gangen vil jeg ta opp pinlige hendelser under sex, for det er sikkert veldig moro å høre om. Det er nok veldig mange som vil kjenne seg igjen også, vil jeg tro. Jeg husker første gangen jeg opplevde noe pinlig, jeg var helt sikker på at jeg var den eneste i verden som hadde opplevd akkurat dette. Det viste seg jo senere at det ikke stemte, haha. 

1. Dette var en gutt jeg ikke kjente så alt for godt, som jeg hadde vært betatt av en stund. Venninnen min og kompisen hans lå på naborommet som var meeeget lytt. Jeg presterte å få tidenes underlivsfis ( hahah sorry for tidenes kleineste ord, men jeg følte det jeg vanligvis sier var litt drøyt å ta med på bloggen). Det ble ganske kleint mellom oss to, for jeg ble utrolig klein av det. I tillegg til at de i naborommet begynte å le skikkelig, ååh :-( 

2. Vi ble fersket av moren hans. Hadde jeg blitt fersket av mamma hadde det vært helt grusomt, men å bli fersket av noen andre sin mor er enda verre. Vi hadde ikke dyne, så moren hans så oss begge to helt nakne. Jeg kjenner jeg blir helt uvel av å skrive om det nå, det var så grusomt at jeg tror ikke jeg kan beskrive det engang. 

3. Jeg har aldri vært spesielt fan av å ha sex etter byen, rett og slett for at nattmat og søvn frister mye mer. Jeg presterte derfor å sovne av. Jeg følte meg så slem dagen etterpå, for jeg tror jeg hadde dødd innvendig om det hadde vært motsatt. Tenk å sovne mens man har sex, haha. 

4. Til vanlig synes jeg det å prompe er kjempe flaut. Jeg blir flau når andre promper også, selv om jeg ikke vet helt hvorfor. Uansett hvor trygg jeg er på de rundt meg, så promper jeg bare ikke. Dere kan derfor tro jeg hadde lyst til å synke under jorden å aldri komme tilbake igjen da jeg klarte å prompe under akten, mens begge var UNDER dyna. 

5. Jeg har dessverre opplevd alt for mange som har sagt veldig spesielle ting under sex. En av de utga seg for å være et dyr (OMG, haha), så hadde vi en som løp rundt på rommet å lekte supermann for at han selv synes han kom fort. Han kalte seg for veldig spesielle navn som hadde med "speed" å gjøre. Så har vi en annen en som skulle leke at han var faren min, ÆÆSJ hvem gjør sånt :-((

6. Av en eller annen merkelig grunn så har jeg det med å si et annet navn. Det kan være et navn jeg ikke har bekjentskap til engang, det bare kommer. Det har skjedd flere ganger at jeg har sagt et helt annet navn, og det setter virkelig demper på stemningen. Hadde ikke blitt så happy jeg heller om noen hadde kalt meg for "Mona", haha. 

HVORDAN KAN DETTE VÆRE MER RETT?

Jeg har bare et lite spørsmål til dere. Hvordan kan dette være mer rett? 

Enn dette?

Vi lever i 2017 folkens, vi må virkelig ha kommet lengre enn å ha fordommer mot kjærlighet. For det er akkurat det det er, kjærlighet. Noen føler kjærlighet for det samme kjønn, og noen føler kjærlighet for det motsatte kjønn. Det er vakkert uansett. Vi bestemmer ikke hvem vi skal elske, og det er akkurat derfor vi skal godta. Vi skal godta at ikke alle menneskene rundt oss kan føle nøyaktig det samme som oss selv. Hvor kjedelig hadde ikke det vært uansett? Tenk om alle skulle vært like. La oss legge ord som "jævla homo" og "homofili er ekkelt" på hylla, og heller ta oss en liten luftetur fra kjellerleiligheten vår. La oss ikke dømme noe vi ikke vet :-) LIK OM DU ER ENIG <3

ET FREDFULLT STED

Klokken 02.00 natt til søndag gikk jeg gjennom regjeringskvartalet. Det er rart å tenke på at en dag for 6 år siden ble livet mitt snudd på hodet. Beviset på hva som har skjedd er fortsatt synlig. Akkurat som et arr, som alle kan se. Jeg har også arr, det er bare ikke like synlig. Mine arr gjemmes ikke bak knuste vinduer og papp som dekker til vinduene. Mine arr gjemmes bak smil, latter, humor og glede. Hadde mine arr vært like synlig som bygningen, ville dere sett tårer, redsel og frustrasjon. 

Av en eller annen merkelig grunn finner jeg fred et sted jeg ikke burde kjenne uro. Det er et eller annet med akkurat dette stedet som gir meg ro. Det er ikke første gangen jeg velger denne ruten hjem, kun for å reflektere litt. Det er deilig å kunne legge bort tanker som blogg, stress og livet. Det er deilig å kunne kjenne litt på følelsen som gir meg smerte. Jeg trenger å kjenne denne følelsen. Det er min terapi. Jeg trenger ikke snakke, bare føle. Noen ganger er det nok. 

I dag våknet jeg til en video dagbladet hadde lagt ut 22.juli for 5 år siden. Jeg fikk se bilder og videoer fra det mest fredfulle stedet jeg kjenner i Oslo. For 5 år siden var det alt annet enn fredfullt. Det var blod, tårer, redsel og tapte liv. Når videoen kom til Utøya måtte jeg stoppe. Jeg klarer ikke se hva jeg faktisk har vært gjennom. Jeg husker likene, redselen, sårene og blodet. Jeg husker følelsen av døden. Følelsen av og aldri skulle se mamma igjen. Hvordan kan jeg føle fred et sted der friheten ble brutalt revet vekk? Kanskje for at jeg ikke var der. Kanskje for at jeg ikke kjente redselen dere kjente. Kanskje for at jeg ikke kjente trykket av en bombe. Kanskje for at jeg ikke kjente glasskårene på kroppen min. 

Jeg tenker ofte på dere, for dere ble glemt. Det var ikke brutalt nok, det var ikke vondt nok. Terroren er omtalt som "det som skjedde på Utøya". Hva med dere ? Hvor ble dere av? Dere som var på jobb. Dere som gikk i gata. Dere som uheldigvis befant dere på feil sted til feil tid. Hvem tok vare på dere? Vi var ungdommer og barn. Vi ble skutt på og drept. Det var brutalt, og det er brutalt. Men det var en bombe også. Dere kjente også på terror. Dere mistet livet, samtidig som dere også mistet noen dere bryr dere om. Dere har slitt med angst. Dere har vært lei dere. Dere har vært sint. Akkurat som oss. 

Kanskje det er derfor jeg føler fred på et sted jeg ikke burde. For jeg har glemt. Glemt hva som egentlig skjedde. Glemt at samfunnet har glemt dere. For det ikke var brutalt nok..

SELVFØLGELIG ER DET LIKESTILLING

Jeg holdt på å skrive at dette er det siste dere hører fra meg når det kommer til denne saken her, men det er det selvfølgelig ikke. Jeg skal snakke ihjel likestilling, men jeg skal la puppedebatten få hvile litt nå. Jeg må likevel si at jeg er stolt. Jeg er stolt over Andrea og meg som bruker stemmen vår. Jeg er stolt over at vi står opp imot all hat og fordommer vi har fått. Ikke minst, jeg er stolt for at vi tør å stå for ting vi virkelig tror på. 

Jeg tror på likestilling. Jeg tror på at vi kan endre samfunnet. Jeg tror på en bedre hverdag for kvinner, men også for menn. Jeg tror at vi en dag kan bare være kvinner og menn, uten å påpeke alle forskjellene mellom oss. Uten å måtte si at dette har ikke du lov til, men det har jeg. Det vil alltid være forskjeller mellom kvinner og menn, noe jeg bare synes er sjarmerende. Likevel skal det ikke være forskjeller på rettighetene våre, det er ikke sjarmerende. "Pupper kan ikke sammenlignes med likestilling" Du tar veldig feil, for selvfølgelig kan det det. Dere må huske at det finnes mange kamper å ta når det kommer til likestilling, dette er bare en av de. Jeg synes det er synd at mange velger å si at dette ikke kan være likestilling for vi går til kamp med puppene våre, det er jo AKKURAT det dette temaet handler om. Det har vært snakk om pupper og det har blitt lagt ut sensurerte puppebilder. Andrea og jeg valgte å ta denne kampen, rett og slett for at vi jenter ikke skal måtte sensurere puppene våre på lik linje med gutter. Det eneste som skiller en guttepupp og jentepupp er melkekjertler. Utenom størrelsen så er puppene våre helt like, så hvor er forskjellen? 

Før jeg valgte å operere hadde kjæresten min ( som var en gutt vel og merke) større pupper enn meg. Jeg var helt flat, så om jeg forstår dere riktig så hadde jeg lov til å legge ut bilder da? Var det kanskje han som måtte dekke seg til? Siden han har større pupper enn meg? Jeg synes det er synd at det enda finnes holdninger som at jeg ikke kan delta i viktige ting som dette, for at at jeg har operert. Har silikonen tatt fra meg retten til å bruke stemmen min? Har vi virkelig ikke kommet lengre i 2017? Pupp er pupp folkens, det kan ikke sammenlignes med et kjønnsorgan. Dere som mener det må google litt mer og kanskje lære dere litt mer fakta før dere uttaler dere. Ja, en pupp kan bli sett på som seksualiserende, men det kan faen meg Morten sin six-pack også. Jeg får nok de samme følelsene av kroppen hans som han får av kroppen min, men han har mer rettigheter enn meg? 

Jeg er lei av å høre om damer som ikke får amme på restauranter. Jeg er lei av å høre om fordommene de som soler seg toppløse møter. Det jeg synes er litt merkelig er at en pupp skal bli seksualisert, men det skal ikke lettkledde bilder? Ta dere en sjekk på Instagram, og dere vil finne utrolig mange. Skal dere kalle Andrea og meg for et dårlig forbilde, må dere ta resten av Instagram også. Det er ikke noe mer heldig at unge tror det er normalt å flashe rumpa si mens man ligger halvnaken i sengen som om at man viser puppene sine. Jeg vil heller se et casual bilde av puppene til datteren min, enn et bilde hun virkelig skal leke sexy på iført en liten string og en gjennomsiktig BH, det er meg da. 

Likestilling kommer i mange varianter og temaer. Det er mange kamper man kan ta, og vi valgte å ta denne. Til dere som mente vi kunne gjøre det på en annen måte, virkelig? Dette var seriøst den beste måten å nå ut til folket. Vi klarte å engasjere og provosere, og det er akkurat det man må gjøre. Skal man ha en forskjell må man skape debatt, og det var nøyaktig det vi klarte. Forresten, så skal det også sies at dette absolutt ikke er den viktigste kampen å ta, men vi valgte å bry oss når det kom så mye negative reaksjoner på et bilde av en jente i bar overkropp. For hvorfor skulle det være så utrolig provoserende? Jeg sier det igjen, PUPP ER PUPP. 

Helt til slutt. Dere kan ikke sammenligne dette med å gå naken eller toppløs midt i Oslo sentrum. Når har vi noen gang sagt det? Vi tok bilder hjemme, for det er som regler der de fleste går toppløse. Jeg har heller aldri sett en mann som går toppløs midt i Oslo sine gater :-) Hele poenget vårt var hvis ikke gutter må sladde niplene sine, hvorfor må jenter gjøre det da? 

ANNA OG MARTINE, DERE GLEMMER EN VIKTIG DETALJ

De siste 24 timene har Facebook-feeden min vært fylt med pupper, sensurerte vel og merke. Det startet med at Anna Rasmussen skulle vise leserne at hun også utfører handyman-oppgaver i bar overkropp. Deretter kommer Martine Halvorsen å viser alt hun gjør i bar overkropp. De tar opp et viktig tema, nemlig likestilling mellom kvinner og menn. Det skal være like normalt for en jente å gå i bar overkropp, som en gutt. Jeg er helt enig med dere jenter, men dere glemmer en viktig detalj. Når begynte gutta å sladde brystet sitt når de legger ut bilder? Det tror jeg aldri at jeg har sett. 

Andrea og jeg tenkte derfor å vise dere hva VI gjør i vårt kollektiv toppløse og usensurert :-)

Kjøkkenskuffa hadde begynt å bli ødelagt, da er det bare å slenge av seg skjorta og la svetten renne mens jeg reparerer skuffen ;-)

Møtte Andrea på kjøkkenet i dag, i det hun skulle koke seg havregryn til frokost :-D

Venter på at Andrea skal komme hjem, sånn at vi kan ha en helt vanlig Fifa kveld ;-)Etter mye om og men har ENDELIG Andrea lært seg å vakse toalettet for bremsespor etter seg :-D

Akkurat kommet hjem fra trening, da er det super viktig å sjekke at pumpen enda er i bicepsen ;-)

Etter 3 dager gikk vi endelig ut med søpla. Det er sykt digg at det fortsatt er så varmt ute at vi kan gå i baris.

LET'S TALK ABOUT SEX // MIN FØRSTE GANG

Jeg får ofte spørsmål som omhandler sex, og det er veldig mye jeg velger å ikke svare på. Hvor mange ganger Morten og jeg har sex i uka burde vel egentlig ikke være så interessant? Eller relevant for den saks skyld. Jeg tenkte uansett at jeg skulle ta opp diverse teamer en når det kommer til sex. Hva med ukens tema? Om du har et ønske om hva jeg skal skrive om, LEGG IGJEN EN KOMMENTAR <3 Denne gangen tenkte jeg å snakke om min første gang. 

Jeg var dessverre alt for ung første gang jeg hadde sex som jeg har fortalt dere før. Jeg tror aldri jeg kommer til å fortelle dere hvor gammel jeg faktisk var, for hadde det vært min datter ville jeg spydd. Han var heldigvis kjæresten min, en kjæreste jeg aldri har fortalt dere om før. Jeg var veldig forelsket, og han ga meg faktisk intens kjærlighetssorg. Jeg kan enda huske smerten, så det sier vel kanskje sitt. Han var et par år eldre enn meg, og hadde derfor andre ønsker og behov enn meg. Jeg var veldig forelsket, så det ble plutselig veldig naturlig.

Jeg husker enda hvor livredd jeg var, for den berømte jomfruhinna skremte livet av meg. Skal jeg være helt ærlig med dere så husker jeg 2% fra start til slutt, så redd var jeg. Jeg hadde fått høre hvor vondt det kom til å være og at man mest sannsynlig ville begynne å blø. Jeg var livredd for å begynne å blø, for det ville vært kjempe flaut. Til min store overraskelse kjente jeg absolutt ingenting, haha. Det var ikke vondt og det var ikke godt, det var bare en stor skuffelse. Var det sånn sex skulle være ville jeg aldri ha det igjen, for da var det virkelig ikke verdt det. Det var nok bare jeg som var redd og usikker, og kanskje stengte ute hele situasjonen. Med engang jeg lærte meg å slappe av ble det mye bedre, selv om det tok lang tid. Det er faktisk bare noen år siden jeg begynte å like sex, noe som helt sikkert har med alder og erfaring å gjøre. 

Noen tips til deg som skal ha sex for første gang. 

♥ Ikke gjør noe du ikke vil, dette er det viktigste punktet. Vær så snill å lov meg at du ikke gjør noe du selv ikke ønsker. Det er absolutt ingen grunn til å stresse med sex, det er noe du kan ha nesten hele livet (etterhvert vil du sette mye mer pris på en god natt søvn ;-) hehe neida, joda). Jeg kan garantere at opplevelsen vil bli mye bedre om det er noe du vil, istedenfor noe du føler deg presset til å gjøre. DET ER INGEN GRUNN TIL Å STRESSE MED SEX :-) Jeg skulle ønske at noen fortalte meg dette. 

♥ Snakk om det. Er du nervøs og redd? SI DET. Det er ingenting å skamme seg over, det er helt normalt. Bli enige på forhånd om noe er ubehagelig så er det lov å si ifra. Sex blir så mye bedre når det er åpenhet rundt, i promise. For alt du vet kan det være partneren din sin første gang også, og da kan det hjelpe mye å snakke om nervøsiteten først. Jeg kan love deg at h*n er minst like nervøs som deg, det var i alle fall min. Han måtte jo også gjøre alt av jobben, noe som sikkert er enda skumlere. Vi snakket om det på forhånd, og ble enige om å si ifra om det var noe. Jeg følte meg mye tryggere da :-)

♥ Gjør det med en du stoler på. Det viktigste er at du føler deg trygg og komfortabel. Sex kan være utrolig sårbart og ikke minst privat, og da er det utrolig fint å dele det med en man stoler på. Jeg er utrolig glad for at min første gang var med en jeg stolte på, selv om det kanskje ikke var så bra. Det var ikke følelsen som betydde noe for meg da, men det at jeg gjorde det med en som respekterte meg og ønsket at jeg skulle ha det bra. Jeg har ikke hatt sex med så mange mennesker jeg ikke kjenner, men helt ærlig så er random sex alltid dårlig. Det er så mye bedre med en som kjenner deg, og jeg tror det vil gjøre din opplevelse mye bedre. 

♥Prøv å slapp av. Tro meg, jeg vet selv hvor skremmende første gang kan være. Jeg vil si at dette henger mye sammen med punkt tre, for man vil automatisk slappe mer av om du kjenner personen. Jeg synes det er skummelt og drit kleint å ha sex med noen jeg ikke kjenner så godt i voksen alder, så det er absolutt ikke unormalt å føle seg usikker rundt mennesker man ikke kjenner. Derfor vil jeg anbefale på det sterkeste å vente til du er med en gutt/jente du virkelig liker. 

♥ Ikke hør på andres skrekkhistorier. Som jeg skrev over her så var jeg livredd for at jeg alltid fikk høre hvor vondt det var når jomfruhinnen sprakk, og det er kanskje ikke så rart for det høres jo veldig dramatisk ut. Det er ikke særlig kult å høre at man kommer til å blø ut lakenet første gang man har sex, og at det kun er smerte. Sex vil være forskjellig fra person til person, så ikke stress over andres opplevelser. Jeg fikk kun høre hvor vondt det var, men jeg kjente jo ingenting? haha. 

♥ Sist men ikke minst, BRUK BESKYTTELSE. Går du ikke på P-piller så er det lett å få tak i kondomer. Det er så utrolig viktig å beskytte seg under sex, ikke bare på grunn av graviditet men også kjønnssykdommer. Synes du det er kleint å kjøpe kondomer kan man få det gratis hos for eksempel helsesøster. Jeg snakker forresten veldig mye med helsesøsteren på skolen både før og etter sex, hun var virkelig til god hjelp. Anbefales <3

DET ER DIN SKYLD AT JEG HAR OPERERT MEG

Daglig får jeg stygge kommentarer på denne bloggen om utseendet mitt. Hver gang jeg legger ut et Instagrambilde der rumpa mi er synlig får jeg alltid kommentarer på at jeg har liten rumpe eller #noass. Det samme skjer på bloggen. Jeg har ofte unngått å legge ut bilder der rumpa mi kanskje er litt for synlig eller litt for liten. Jeg får også høre at jeg er feit og stygg. Kommentarer om nesen min har også tikket inn. Jeg sto faktisk i speilet å studerte meg selv etter sist kommentar, for er den kanskje litt stor? Jeg hadde aldri tenkt over det selv, men kanskje det stemte. Det ser nesten litt sånn ut. Ville ikke du studert kroppen din om du hver dag hadde fått høre hva som er galt med den? Jeg er jo bare et menneske jeg også. 

I alle år har bloggere har fått skyld for å skape press. De er for pene, for tynne, har alt for dyre klær og er bare operert. Jeg er absolutt ikke for å fremme operasjoner, og det er grunnen til at jeg har skrevet veldig lite om min operasjon. Jeg vil ikke påvirke en jente på 14 år til å ønske å ta silikon på grunn av at jeg har gjort det. Jeg har selv vært fast leser av mange bloggere, og jeg har selv kjent hvor stor påvirkningskraft man faktisk har. Likevel er det veldig dobbeltmoralsk at dere skylder på oss for å skape presset rundt operasjoner, for mye av grunnen til kompleksene man plutselig har fått er jo på grunn av dere. Jeg har en litt sånn "gi faen attitude" og har derfor sagt at mange av kommentarene ikke har gått innpå meg. Jeg har begynt å mislike rumpa mi på grunn av kommentarene jeg har fått, så ærlig skal jeg være. Det finnes dessverre flere tapere i denne verden enn hva vi kanskje tror. Jeg visste ikke hvor mange slemme mennesker det eksisterte før jeg fikk en blogg selv, herregud så naiv jeg har vært. Ja, du er en taper om du henger ut andre på nett. Stakkars familien din og vennene dine, om du i det hele tatt har noen.

Så om dere skal skylde på oss for å skape press, så gir jeg skylden tilbake til dere. Dere som er innom bloggere og andre sosiale medier kun for å slenge med leppa. Dere som er så misfornøyd med eget utseende at dere må tråkke ned på andres. Dere som har fått meg til å tenke at jeg har stor nese og liten rumpe. Du har skapt et press jeg aldri har kjent på før. Men vent, la meg gjette.. Jeg må takle det for jeg er en offentlig person? Dessverre, det er ikke sånn verden fungerer. Jeg håper bare at du som leser dette skjønner det presset VI må gjennomgå hver eneste dag. Det er ingen mennesker som har godt av å høre hva som er feil med eget utseendet, og det er menneskelig å ta det til seg. Jeg håper derfor at kan se hele personen neste gang du har lyst å fortelle en person at de er et dårlig forbilde på grunn av en operasjon eller andre grunner. Jeg håper du tar deg tid til å lese gjennom kommentarfeltet på hvert innlegg, kun for å se hva man faktisk må gjennomgå. Vi skaper press, men det gjør faen meg dere også. 

Jeg elsker egentlig dette bilde, men jeg har aldri turt å legge det ut selv. Morten spurte om min tillatelse til å legge det ut på Instagram, og han fikk kun lov om han klipte vekk rumpa mi. Om dere går inn på Instagram-profilen hans vil dere finne det samme bildet, bare uten rumpe. Jeg sitter med klump i magen nå som jeg skal dele dette bildet, men jeg synes det er viktig at dere som lesere også forstår hvilket press VI OGSÅ må gjennomgå hver eneste dag. Hilsen ei som plutselig har begynt å mislike rumpa si. 

HAN UTNYTTET MEG

"Du er så pen". " Ville gjort alt for å bli sammen med ei som deg". Jeg husker enda hvor det kriblet i magen. HERREGUD en gutt på 19 år var forelsket i meg? Jeg husker enda hvor kjekk han var og ikke minst kul. Jeg visste at alle vennene mine kom til å misunne meg for å være sammen med en som han. Vi snakket sammen dag og natt, helt til vi bestemte oss for å møtes. 

Det føltes ut som det beste valget å ta da, men mange år senere forstår jeg at jeg ble utnyttet av en voksen. Jeg vil ikke gå inn på nøyaktig hvor gammel jeg var, men jeg var et barn. Jeg var også under 16 år. Jeg vil kalle en gutt på 19 år voksen, eller ung voksen. Hva ville han egentlig med en liten fjortis jente? Jeg var så forelsket, og han lurte meg trill rundt. Han var kun ute etter en ting, og når han fikk det var jeg ikke verdt noe som helst mer. Denne hendelsen plager meg ikke den dag i dag, for vi alle vil oppleve og ikke få den kjærligheten vi kanskje ønsket og ble lovet. Vi alle vil oppleve å bli såret, og livet vil gå videre.

Det som derimot plager meg den dag i dag er å vite at jeg ikke er den eneste unge jenta som opplever dette. Det som også plager meg er at det finnes masse gutter som han, som utnytter alt for unge jenter. De er langt i fra kule som jeg engang trodde, de er noen skikkelig tapere. De får seg ikke noe på sin egen alder, og må derfor gå etter små jenter som vil forgude de. Hvem på 19 år må finne seg et barn å ligge med? Hvem vil i det hele tatt være med en alt for ung jente når man nesten er voksen selv? Jeg angrer på at jeg ikke fortalte noe til mamma, for selv om vi ikke hadde sex mot min vilje burde han absolutt fått sin straff. Jeg synes det var flaut å snakke med mamma om dette og holdt derfor kjeft. Jeg vet det er mange som synes det er tøft å snakke med foreldrene sine, så husk at du også kan snakke med helsesøster, lærer eller en annen voksenperson du kan stole på. Jeg synes det er trist å tenke på at jeg mest sannsynlig ikke er den eneste unge jenta han unyttet, og at jeg kanskje kunne ha stoppet det.

Hadde jeg funnet ut at Morten hadde vært på unge jenter hadde jeg kuttet han ut med engang, for det er ikke normalt. Det vil kanskje virke kult når man er ung, men når du blir voksen vil du innse at han kanskje ikke var så kul som du trodde. En 19 åring har jo også helt andre forventinger til et forhold enn hva en liten jente har. Jeg hadde aldri tenkt å ha samleie med han, men jeg hadde tross alt møtt mitt livs kjærlighet. Jeg kunne kanskje sagt at jeg burde visst bedre, men jeg hadde ikke de samme erfaringene da som jeg har nå. Jeg trodde det var normalt å være med mye eldre gutter, vi var jo som sagt veldig forelsket (trodde jeg).

Jeg håper du som leser dette lærer av denne historien, og virkelig forstår at det ikke er normalt at mye eldre gutter henger med alt for unge jenter. Mennesker som han burde blitt anmeldt, for det han gjorde var absolutt ikke greit. Selv om jeg var med på det, var jeg fortsatt bare et barn i forhold til han. Så vær så snill å noter deg dette !! ELDRE GUTTER SOM LIGGER MED UNGE JENTER ER IKKE NORMALT. Det er forskjell på en mann på 45 og som er med en dame på 25 og en gutt på 20 som er med små jenter på  14-15, det håper jeg du vet. 

DETTE STEMMER JEG VED VALGET

Nå er det faktisk bare noen få dager igjen til valg. Jeg gleder meg veldig mye kjenner jeg, hehe! Jeg har vært veldig frem og tilbake på hva jeg skal stemme. Jeg har lest meg opp på de to partiene det sto i mellom og funnet fordeler og ulemper. Man kan dessverre ikke være 100% enig med et parti, så man må nesten bare finne de man har mest likheter med. I dette tilfellet ble det Arbeiderpartiet. Mange vil sikkert tenkte "sjokk, hun var på AUF sin sommerleir på Utøya". Vet dere hva? Jeg visste ikke hva AUF var når jeg dro på Utøya. Jeg kunne absolutt ingenting om politikk, og fikk faktisk kjeft av en gutt for at jeg spurte hvem Eskil Pedersen var haha. 

Jeg har vokst og jeg har utviklet meg. Jeg har mine behov, og jeg har saker som jeg brenner for både personlig og for samfunnet. Jeg har mye mer likheter med arbeiderpartiet enn hva jeg har med høyre feks. Kanskje jeg hadde likt høyre bedre om de ikke hadde vært i en regjering med FRP. Hvem vet? Hvorfor jeg velger å stemme akkurat Arbeiderpartiet orker jeg ikke å kommentere, for da dukker alle disse bedrevitende menneskene opp i kommentarfeltet mitt. Det er ikke godtatt å ha forskjellige meninger, og det orker jeg faktisk ikke på en så fin dag som dette. Nå skal jeg ut å nyte resten av dagen, snakkes :-)

DA MIN LILLE RUMPE VAR BRA NOK

Her om dagen fant jeg faktisk noe jeg fikk helt sjokk av å se. Er det noe jeg husker fra barndommen min så var det at jeg alltid fikk høre at jeg hadde arvet pappas kroppsbygning. Lange ben og en rumpe som går i ett med ryggen. Dette var aldri noe jeg tok meg nær av som barn, og heller ikke noe som påvirket meg i ungdomsårene. Som dere kanskje vet så var det puppene jeg slet med, men på den tiden så var det store puppene som var i fokus. Fokus på store pupper har vært så lenge jeg kan huske, men ikke rumpe. 

Jeg skulle lage et innlegg med gamle bilder til dere, og det var da jeg kom over bilder av rumpa mi. Jeg har alltid følt at jeg har hatt liten rumpe, men jeg hadde faktisk glemt hvor ikke-eksisterende rumpe jeg hadde. Det er ikke vits å begynne med at jeg skaper press og er slem for at jeg sier at jeg hadde liten rumpe. Det er som å kjefte på meg for å kalle en banan for en banan. Jeg lo litt når jeg så på bilde av rumpa mi, for den var nesten litt søt. Det er også da jeg innså hvor mye trening faktisk hjelper, for både kropp og sjel. Treningen hjalp meg mye mer enn hva lommeboken gjorde i det jeg valgte å ta silikon. Etter jeg fikk pupper fant jeg noe nytt å klage på, mens treningen bare har gitt meg noe positivt. 

Som dere ser så er det helt klart en forskjell, og jeg synes selv jeg har vært flink. Fokuset har aldri vært å få en stor rumpe, men heller en sunn kropp. Jeg lurer virkelig på hvordan 14 år gamle Sofie hadde taklet å ha denne rumpa i dagens samfunn. Jeg synes det er syk utvikling fra da jeg var ungdom, som ikke er mange år siden. Ingen av de rundt meg var opptatte av perfekte bryn, highlighter og moteklær. Dette var den tiden vi gikk i akkurat det vi ville, sminket oss som vi selv ønsket og bryn var bare bryn. Det eksisterte heller ikke noe press på den å ha den perfekte rumpe. Nå eksisterer det, og jeg skal være så ærlig å si at jeg på 22 år kjenner på dette presset. Det har vært mye jeg har vært usikker på å legge ut på grunn av kommentarer jeg kanskje kommer til å få, og mange ganger har de kommet også. Jeg har ofte fått høre at jeg har liten rumpe. Jeg har heldigvis lært meg å håndtere kommentarer om utseendet mitt, og det påvirker meg derfor ikke. 

Det som påvirker meg derimot er hvordan det er å være ung i dagens samfunn. Jeg tenker faktisk ofte på det, og jeg får ofte kommentarer fra dere lesere om hvor vanskelig det kan være. Det er utrolig vondt for meg å lese, for jeg forstår virkelig at det kan være tøft. Mitt beste tips til deg er å være deg selv. Er det ikke litt kjedelig å være lik alle rundt deg? Du er unik, husk det. Gå i de klærne du selv ønsker, smink deg på din måte og ikke glemt å nyt livet. Jeg beundrer virkelig alle dere unge som må møte dette presset hver dag. Fyfaen, det kommer virkelig til å bli sterke mennesker ut av dere. 

Hilsen Sofie 14 år, som ga faen at rumpa hennes ikke så ut som Kim K sin. 

BRUKER DU IKKE STEMMERETTEN? IKKE KLAG

Vi nærmer oss Stortingsvalget med stormskritt, og samme som sist valg har jeg bestemt meg for å ikke stemme. Jeg synes det er unødvendig å stemme, og helt ærlig så vil ikke stemmen min utgjøre en forskjell. Jeg vet heller ikke noe som helst om politikk, og vet derfor ikke hvilket parti jeg skal stemme. Neida, selvfølgelig skal jeg bruke stemmen min når jeg har vært så heldig å fått en. Vi burde være evig takknemlig for at vi lever i et land med demokrati, der vår stemme er den som gjelder. Vi kan si hva vi mener, vi kan være enige og vi kan være uenige. Dette er en selvfølge for oss, men sånn er det dessverre ikke for alle. Det er så mange mennesker der ute som drømmer om de mulighetene vi har, så la oss bruke den!

Ved å ikke stemme fraskriver du deg retten fra å klage, synes jeg. Om du ikke vil være med å bidra til samfunnet, kan du heller ikke klage på valgene som blir tatt og gjort i ettertid. Det er mange som også mener at den ene stemmen ikke vil avgjøre noe som helst, men tenk om alle skulle tenkt sånn? Jeg leste faktisk en artikkel fra 2013 som startet med " Nesten halvparten av de under 30 blir sittende i sofaen" og " Siden 1995 er det de yngste velgerne samt 30-40 åringene som i størst grad har latt være og bruke stemmeretten sin". Det gjør meg oppriktig trist å lese, og jeg håper virkelig at alle som har stemmerett bruker den. 

Jeg så faktisk også en dokumentar på NRK1 i går, som handler om Leo som aldri har stemt før. Jeg synes den var utrolig interessant og ikke minst lærerik. Selv om den er 4 år gammel, vil jeg virkelig anbefale dere å se den HER. Om du er usikker på hva du skal stemme kan du også ta TV2 sin test HER. Jeg har ikke klart å bestemme meg helt enda hva jeg skal stemme, men det står mellom Arbeiderpartiet eller Miljøpartiet de grønne. Jeg kjenner at jeg ikke er spesielt interessert i å gå inn på hva eller hvorfor, men som dere sikkert forstår så kjemper de for saker jeg bryr meg om. Jeg synes det er interessant å høre hva leserne mine tenker å stemme og hvorfor, så om du har lyst til å dele med meg, gjerne legg igjen en kommentar :-)

JEG ER CHUBBY





Vanligvis har jeg veldig lett for å lese mennesker, og jeg forstår ofte om noen er seriøs eller ikke. Det er selvfølgelig vanskelig å lese et menneske gjennom en anonym kommentar, men jeg klarer likevel å forstå. I går fikk jeg en kommentar som jeg helt ærlig ikke skjønte om den var ment godt eller ikke. Det sto veldig mye fint i denne kommentarer, men likevel. Likevel påpekte denne personen at jeg gikk kledd i klær som egentlig ikke var ment for min kropp, men at det var SÅ BRA at jeg bare ga faen. Det er det samme som å si "Du er stygg, men du kler det" 

Siden jeg er toppblogger burde jeg vel egentlig si " jeg gir faen, kropp er kropp", men vet du hva? Jeg gir faktisk ikke faen. Jeg er et menneske jeg også. Jeg har komplekser med kroppen min akkurat som deg. Jeg har kanskje ikke lov å si det, for jeg er et forbilde for mange. Men vet du hva? Et forbilde for meg er noen som tør å være ærlig, og ikke bare perfekt. Ingen mennesker er perfekte, og vi alle har et eller annet vi er misfornøyd med. Jeg er absolutt ikke misfornøyd med kroppen min, men når jeg får en kommentar som indirekte forteller at jeg er chubby tenker jeg selvfølgelig over det. Nei, jeg er ikke KJEMPE TYNN, men jeg er tynn. Jeg vet ikke hvor tynn man må være for å kunne ha på seg en sort body, som jeg hadde på innlegget denne kommentaren tikket inn?

Har vi virkelig kommet dit at det finnes klær som kun er ment fort super tynne instagrammere? som du valgte å kategoriserte "denne gruppen". Jeg reagerer også sånn på at det skal hylles så jævlig å ikke være kjempe tynn. Kan vi ikke akseptere hverandre for den vi er? Noen er tynne, noen er slanke, noen er chubby og noen er overvektige. Har det så forbanna mye å si? Må vi kategorisere kroppene våre til "super tynne instagrammere" og "YOU GO GIRL SOM VISER FREM VALKENE DINE" Kan vi ikke bare holde kjeft og la menneskene rundt oss ha den kroppen de har? Går det utover DIN hverdag at noen på Instagram er kjempe tynn? Eller at noen går i klær du ikke mener passer kroppen deres? Nei vet du hva. La oss gjøre verden til et bedre sted, og heller begynne å støtte opp hverandre istedenfor å dra ned. TAKK FOR MEG. 

LA OSS BARE LATE SOM DET IKKE SKJER

For noen dager siden skrev jeg et innlegg om rasisme etter alle syke kommentarene Sophie Elise hadde fått på musikkvideoen sin, så syke at Youtube måtte sperre kommentarfeltet. Hver gang jeg skriver om urettferdighet eller samfunnsproblemer er det disse innleggene som får minst klikk, og det virker ikke som om noen engasjerer seg. Det virker nesten som om vi mennesker bare lukker øynene for problemer vi mener er for store og for kompliserte til å håndtere. Det er lettere å late som det ikke skjer istedenfor å åpne øynene og faktisk møte virkeligheten. Hvorfor? Bryr vi oss så mye om våre egne liv og problemer, at vi ikke har tid til å bry oss om andre? Eller er sannheten bare ubehagelig?

Det er tydeligvis mer interessant å lese om drama og sex, enn å engasjere seg i viktige verdensproblemer. Jeg skulle ønske vi kunne engasjere oss mer, og stå opp for de som trenger det og ikke minst oss selv. Selv om jeg ikke når ut til så mange som jeg kanskje skulle ønsket, vil jeg likevel alltid bruke den muligheten jeg har fått til å uttale meg gjennom denne bloggen. Det har ingenting å si om det er en eller hundre person som leser eller hører på det jeg sier, så lenge jeg kan være med å bidra. Det er viktig å engasjere seg, og det er viktig å kjempe for våre og andres rettigheter. 

Det er viktig å snakke for de som ikke kan, og det er viktig å kjempe mot hat, krig, terror, urettferdigheter og rasisme. Tenk om generasjonen før oss ikke hadde kjempet for sine og andres rettigheter, likestilling og stemmerett. Hvordan ville Norge og store deler av verden verdt den dag i dag? Hva med likestilling blant menn og kvinner? Vi skal være så utrolig takknemlig for alt de har gått gjennom, for det er mye av grunnen til at vi har det så bra her i Norge. For oss har alt dette bare vært en selvfølge, på grunn av at noen før oss tok den harde kampen. Det er derfor det er så viktig at vi tar tak i aktuelle og ikke minst viktige problemer og utfordringer, og kjempe for rettferdighet, kjærlighet og likestilling. La vår generasjon være den neste som gjør noe bra. 

JEG ER SJOKKERT OVER MENNESKEHETEN

Her om dagen kom Martine inn på rommet mitt å fortalte at Sophie Elise hadde fått masse stygge og rasistiske kommentarer på musikkvideoen hennes. Jeg tenkte at jeg skulle sjekke ut dette etterhvert, men det glemte jeg selvfølgelig. Akkurat nå er jeg takknemlig for at jeg slapp å vitne hvor jævlige mennesker kan være, for det gjør like vondt hver eneste gang. Likevel fikk jeg et lite innblikk da jeg kom over en Youtube-video til en fantastisk jente. Kommentarene hun leste opp er noe av det verste jeg har hørt, og jeg klarer virkelig ikke forstå at det er mennesker som står bak kommentarer som dette. Jeg satt igjen med tårer i øynene og et kunst hjerte. Det var så utrolig vondt, og ikke minst urovekkende å vite hvor jævlig mennesker kan være. 

Jeg er i sjokk. Jeg er i sjokk over at vi ikke har kommet lengre i 2017. Jeg er i sjokk over mennesker som behandler andre mennesker som om de ikke skulle være verdt noe som helst. Hvem har oppdratt dere egentlig? Hvem er dere? Jeg har heldigvis blitt oppdratt med gode verdiger og holdninger. Jeg har lært fra ung alder at mennesker er like mye verdt uansett hudfarge eller religion. Aldri har jeg vært vitne til at noen rundt middagsbordet har kalt et annet menneske for "neger" eller "ape". Hvem faen dømmer noen etter en hudfarge? Igjen, hvem er du? Hvor har dine foreldre vært? Hvem har gitt deg rettigheten til å tro og mene at du er bedre enn noen andre, kun for at du er hvit?

Kjære Fetisha, takk for at du delte denne videoen. Jeg kan ikke sette meg inn i hverken din eller noen andre sin sin situasjon, for aldri har jeg opplevd å få stygge kommentarer på grunn av hudfargen min. Jeg har heller aldri fått slengt etter meg at min "rase" skal gasses. Aldri hjemme i Norge eller i utlandet har jeg fått beskjed om å komme meg hjem til ongobongo-land. Jeg har heller aldri blitt sammenlignet med et dyr, og menneskene som har hatt relasjoner til meg har aldri fått høre at de har hatt samleie med et dyr. Aldri har jeg følt meg utrygg i mitt eget land eller i utlandet på grunn av at jeg er hvit. Jeg har heller aldri opplevd at noen har sett stygt på meg for at jeg har en annen hudfarge enn de.

Selvfølgelig skjer det at hvite også opplever ubehag, men det er ikke i nærheten av den ubehaget vi har skapt. Se tilbake i tid, og enda holder vi på. Jeg trodde virkelig vi hadde kommet lengre enn dette, men tydeligvis ikke. Det er akkurat det som gjør dette teamet så utrolig viktig å snakke om. Kjære Fetisha og alle dere som har følt dere mindre verdt etter disse kommentarene, vit at det er mange som ikke tenker sånn. Jeg mistet også troen på menneskeheten når jeg leste dette, men vi må huske at vi er mange som står sammen. Det var engang en klok mann som sa "størst av alt er kjærligheten", og det er så forbanna sant. 

BARE FOR AT JEG "VISER" PUPPENE MINE

Etter at jeg publiserte innlegget der jeg hadde et ønske om at vi skulle slutte å snakke så mye om kropp, kom selvfølgelig disse menneskene som skal pirke på alt. Jeg var dobbeltmoralsk for at jeg oppfordret andre til å slutte å snakke så mye om kropp, for at jeg hadde lagt ut et bilde der jeg selv poserte med en jakke uten BH. Jeg har også en header der jeg står i badedrakt, noe som gjør at jeg skaper press. Jeg tenkte at jeg egentlig ikke skulle kommentere saken, helt til Kjersti Westeng publiserte et innlegg som fikk frem nøyaktig det jeg mente. 

Hele poenget mitt var at jo mer vi snakker om kropp, jo mer vil fokuset være på kropp. Jeg har aldri tenkt spesielt over kroppen min, til alle disse artiklene for noen år siden begynte å publiseres. Det tok helt av, og før jeg visste ordet av det skulle jeg stille i Bikinifitness. Et veldig svakt øyeblikk i livet mitt der jeg ble alt for påvirket av hva jeg så og leste, som ikke var noen andre enn min egen feil. Likevel gjorde alle disse artiklene noe med meg, og det er akkurat den påvirkningen jeg snakker om. 

Skal jeg virkelig slutte å legge ut bilde av meg selv i badedrakt når det er sommer? Skal jeg ikke kunne ta et bilde med en jakke på der puppene mine ikke vises engang? Det eneste man ser er at jeg ikke har noe under jakken, og hva har det egentlig å si? Jeg snakker hverken om vekt, hvilken mat jeg spiser eller hvilken størrelse denne badedrakten er i. Jeg svarer på hvorfor jeg ikke bruker BH. På hvilken måte kan noen sammenligne disse to innleggene? Skaper jeg virkelig et press på grunn av noen bilder? Isåfall må verdens skjermes for alt fremover. 

Det er synd at noen alltid skal pirke, for meningen bak innlegget var bare god. Jeg er bare så evig lei av å lese om kropp, kropp og atter kropp. Dette fokuset har vært alt for stort i alt for mange år nå, og jeg merker selv at det begynner å gi en negativ effekt istedenfor en positiv. Som Kjersti sa, la oss heller snakke om noe annet. Jeg er så enig. Jeg vil heller høre om opplevelsene du har fått gjennom sommeren. Kanskje du har fått deg ny kjæreste? Kanskje skal du på en reise etter sommeren? Som jeg sa i mitt forrige innlegg, "La oss nyte denne ferien uten å se oss selv i speilet før vi tar på bikinien, spise masse is og nyte livet. La oss glemme denne kroppen litt nå, og heller fokusere på å nyte den siste delen av sommeren. " Ha en fin sommer alle sammen <3 


Dette er bildet er tatt i juni da Martine, Andrea, Morten og jeg var i Tønsberg. Vi hadde en utrolig morsom kveld, og jeg kjenner virkelig at jeg lengter tilbake. 

JEG TAKLER AT DERE SNAKKER DRITT OM MEG

I dag våknet jeg til en kommentar om at jeg måtte takle at ikke alle liker meg, og at andre vil snakke dritt om meg nå som jeg er en offentlig person. Vet du hva? Du har helt rett. Det er dessverre sånn at om du velger å være en offentlig person, så må du bare godta at mennesker kaller deg for alle slags mulige ting, også skal det bare være greit. Står du opp for deg selv er du en pyse som ikke takler dette livet, og burde helst trekke deg ut av rampelyset. Det er faktisk noe av det latterligste jeg har hørt, og jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. 

Selvfølgelig kan ikke alle like meg, og det er HELT OK. Jeg forventer ikke at alle skal like meg heller. Det er uansett forskjell på å ikke like noen og henge ut andre på nettet. Ja, jeg er en offentlig person, men jeg er et menneske akkurat som DEG. Eneste forskjellen på oss er at mange vet hvem jeg er, og det er veldig mange som har en mening om meg. Jeg har fortsatt følelser og kan bli såret, noe som er helt normalt, sist jeg sjekket i alle fall. Jeg kommer aldri til å godta drittslenging på nett, men jeg takler det. Det er to helt forskjellige ting. Jeg takler at dere snakker dritt om meg. Hadde jeg ikke taklet dette hadde denne bloggen vært lagt ned for lengst. 

Jeg har allerede fått høre alt, så det er ingenting dere kan si mer for å såre meg. Det er uansett ikke MEG som person denne jodel-saken handler om. Det handler om at JEG reagerer på at det enda er gossip-forum oppe å går, som Jodel selv sa at de skulle legge ned. Skriv gjerne at jeg er en taper med en forferdelig personlighet, men når rykter om andre begynner å spre seg på denne appen reagerer jeg. Sist jeg sjekket den fant jeg ut utrolig mye om andre mennesker, privat informasjon jeg absolutt ikke trengte å vite. Det var utrolig mye drøye rykter om både konebanking, utroskap og drugs. 

Grunnen til at jeg ser så alvorlig på dette er at det kan ødelegge liv. HVEM SOM HELST kan laste ned Jodel å skrive påstander om andre. Jeg kunne skrevet en Jodel om at Andrea har sex med alle kjærestene til venninnene hennes, og dere ville trodd meg. Jeg kunne også skrevet at Morten slo meg hver eneste dag, og dere ville trodd på det også. Hva hadde det gjort med Morten og Andrea? Det skader de som personer når usanne rykter spres på nett.

Jeg er ikke redd for å si hva jeg mener om Jodel, og det hadde vært en drøm å fått gjort noen endringer på denne appen. At dere forsvarer den med at "vi er kjendiser, dette må vi tåle" er kun for at dere er livredde for å miste den eneste hobbyen dere har. Hva skal dere finne på når dere ikke kan lese om privatlivet til andre mennesker? Eller skrive at typen til en eller annen var utro med venninna de i går? Eller at du så noen ta drugs på byen? Hva med trekantdramaet mellom noen? Eller når du så han slå kona si? Jeg synes oppriktig synd på dere som ikke har bedre å finne på. Jeg føler med dere alle. 

Jeg vil gi en klapp på skulderen til både VG og Dagbladet som drar dette frem i lyset, det er utrolig bra. Det er viktig at vi ikke bare ser mellom fingrene, og lar dette gå. Da Dagbladet ringte meg hadde hun akkurat sjekket gjennom Jodel, og hun sa at hun fikk både sjokk og vondt av å lese hva det sto om andre mennesker. Det er virkelig på tide at administratorene i Jodel tar ansvar, og gjør noe med dette. Slutt å legg ansvaret over på brukerne, og at de må rapportere poster som ikke er greit. Klarer ikke dere å følge med dette selv, er det virkelig på tide å legge ned appen. Det er DERES ANSVAR ene og alene. Takk for meg. 

LA OSS TA EN PAUSE FRA KROPP

Jeg synes det er veldig bra at det har vært fokus på kropp, og at den har blitt vist at alle kroppene vi ser i blader og Instagram kanskje ikke er normalen. Det er fint å vise at den kommer i mange former og varianter. Jeg synes det er bra at vi er stolt over kroppen vår, uansett form. Om det er valker eller ikke på kroppen, så er det til syvende å sist bare en kropp. Det viktigste er at man er fornøyd selv, og at man lever et sunt og lykkelig liv. 

Jeg synes likevel at det har vært litt for mye fokus på kropp, og at det kanskje kan gi en negativ effekt istedenfor en positiv effekt. For litt over et år siden la en blogger ut at hun hadde fått kommentarer på at hun var tykk. På den tiden der så jeg ikke på meg selv som tykk, men jeg ble veldig usikker i det jeg så et bilde av en jente som så akkurat ut som meg, som nettopp hadde blitt kalt feit. Det endte opp med at jeg sto i speilet i timesvis for å studere kroppen min. "Var jeg kanskje litt feit? Jeg har kanskje litt for mye fett på armene, det må bort." Grunnen til at jeg skriver dette er for at jeg fikk tilsendt en personlig melding i går der en jente skrev at hun satt med de samme følelsene som jeg gjorde for et år siden. 

Det er selvfølgelig ingen sin skyld at hverken jeg eller hun har følt det sånn, det er noe vi må jobbe med selv. Handlingen bak å snakke om dette er også bare ment godt, men kanskje det er nok for en liten stund nå? La oss ta en pause, og ikke fokusere så mye på kropp. Kan ikke kropp bare være kropp, uten at vi må skrive og snakke om det hele tiden? Det er sommer, vi har sol og varme og ikke minst FERIE. La oss nyte denne ferien uten å se oss selv i speilet før vi tar på bikinien, spise masse is og nyte livet. La oss glemme denne kroppen litt nå, og heller fokusere på å nyte den siste delen av sommeren. 

PRESSET RUNDT SEX

Jeg har fått litt for mange meldinger fra unge jenter som har bekymret meg veldig. Dette er jenter som føler seg presset til å ha sex for at "alle andre" har gjort det, og det føler seg utenfor i vennegjengen. Jeg var i to vennegjenger da jeg var ung, og i den ene var det å ha sex alt i ung alder veldig normalt. Så hadde vi den andre vennegjengen der de fleste synes det var ekkelt å kysse. Jeg følte meg helt ærlig aldri hjemme i noen av vennegjengene, og sleit veldig med å finne min plass. Det var store kontraster som dere sikkert forstår. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg tenker å få frem at det er viktig å føle seg klar. Du skal aldri gjøre noe du ikke vil, og da mener jeg aldri. Møter du mennesker som ikke godtar deg for dette er det ikke mennesker du trenger i livet ditt. Jeg får veldig vondt inni meg når jeg får kommentarer og meldinger fra dere, for jeg har kjent på presset selv. Man vil så gjerne passe inn, for ungdomstiden er kanskje den tøffeste tiden å skille seg ut. Det skal likevel ikke være et krav om å ha sex for å passe inn i gjengen. Vi stresser alt for mye med å bli voksen, og det er egentlig veldig synd. Mamma prøvde å fortelle dette til meg da jeg i en alder av 13 år plutselig begynte med masse sminke og stringtruser, men jeg ville ikke høre. Jeg angrer nå, for tenk så liten del av livet man faktisk er et barn. Du skal være voksen for resten av livet, barn og ungdomstiden vil du aldri få igjen. 

Det vil komme en tid for sminke, fint undertøy, alkohol, sex og fester, det er absolutt ikke noe å stresse med. Selv om jeg ikke følte meg hjemme i vennegjengen som ikke likte å kysse, ser jeg i ettertid hvor kule de egentlig var. Det var veldig mange som synes de var rare for at de ikke sminket seg og hadde kjærester, men det var jo absolutt ikke det. De var barn, og tidlig ungdommer. De klarte å ta vare på denne tiden, noe som er veldig fint. Uansett hva du velger å gjøre, så er det til syvende og sist ditt valg. Poenget mitt er bare at du aldri må føle deg presset til hverken sex, sminke eller alkohol. Ikke gjør noe du ikke ønsker, selv om det noen ganger føles vanskelig å si nei. Det er viktig å lytte til seg selv, husk det. 

6 ÅR...

Skudd, redsel, tårer, blod, hyl, dødsangst, savn, sorg, smerte, fortvilelse. lettelse, smil, klemmer og håp




6 år siden livet plutselig skulle bli snudd på hodet. 6 år siden sjokket kom. 6 år siden vi forlot øya, uten dere. Det vil for alltid være noe spesielt med denne dagen. Det er en påminnelse da terroren rammet Norge. Terror. Et ord jeg ikke liker å bruke, men noe vi må snakke om. Man kan ikke bare lukke øynene for det som skjer i verden. Vi leser om det på nyhetene, så traff det oss. En fjern virkelighet ble en nær virkelighet. Livet skal gå videre, men vi må aldri glemme. Dette vil for alltid være en del av meg, om jeg ønsker det eller ikke. Jeg var uansett heldig, for jeg overlevde. Denne dagen handler ikke om meg, den handler om de som ikke er her mer. De som måtte bøte med livet på en jævlig urettferdig måte. Uansett hvor vond det er, må vi kjenne på følelsene. Denne dagen er vond, det vil den alltid være. 

6 år siden Sondre. Savnet er her enda, og det vil det alltid være. Smilet ditt, energien, latteren og klemmene dine. Det er bare et fjernt minne, som jeg enda kan kjenne på. Du vil alltid være, på en eller annen måte. Hvil i fred vennen. Hvil i fred til alle som mistet livet den 22.07.2011. Mine tanker går ut til alle familie og venner som ikke fikk hjem sine etter denne grusomme dagen. Jeg skulle ønske jeg kunne gi dere alle en klem.. <3

DET HJELPER IKKE Å RAKKE NED PÅ ANDRE

Det er vel ingen hemmelighet at jeg har fått slengt mye dritt etter meg de siste månedene. Jeg har vært veldig mislikt og dømt etter et TV-program, noe som ikke alltid har vært lett. Det som har hjulpet meg gjennom dette er alle fantastiske menneskene jeg har hatt i livet mitt, de som kjenner meg og vet hvem jeg er. Det er uansett bare kommentarer fra mennesker jeg ikke kjenner, som mest sannsynlig ikke er gammel nok til å forstå. Det er kanskje derfor det har gått overraskende bra. Jeg er stolt over meg selv på måten jeg har valgt å håndtere dette på. Det hjelper ikke å håndtere hat med hat, det hjelper heller ikke å rakke ned på andre mennesker i håp om å føle seg bedre. 

Det er kanskje derfor jeg reagerer på hvordan offentlige og kjente personer oppfører seg på nett. Det er urovekkende å se hva enkelte får seg til å si om andre mennesker, der absolutt ALLE kan se det. Jeg har selv opplevd å funnet ting om meg selv på nett, der jeg blir snakket ned om. Dette fant jeg faktisk nå nettopp, og det er vel det som er inspirasjonen til dette blogginnlegget. Jeg har ikke orket å ta meg nær av dette, for det er egentlig bare komisk. Vi er voksne og vi er forbilder, vi burde vite bedre enn å rakke ned på andre der alle kan se det. Hva skjedde med å være voksen nok til å snakke om det som plager deg? Kanskje løse opp i problemer? Denne bransjen gjør deg gal, og noen går alt for langt for å oppnå klikk og oppmerksomhet. Nå snakker jeg ikke bare om mine opplevelser, men også hva jeg har lest om andre. 

Vær så snill å husk at vi er forbilder, og at vi har mange som ser opp til oss. Det er ikke et bra forbilde å krangle eller snakke ned om andre over nettet, for hvilke signaler sender vi da? Denne bloggen kommer aldri til å være et sted der jeg snakker nedverdige om noen, for det gir meg absolutt ingenting. Jeg vil heller at mennesker skal tro jeg er en dritt, enn å kritisere andre for å løfte meg selv. Netthets er aldri greit, om du er en offentlig person eller ikke. Det er viktig at vi slår ned på dette og ikke godtar at andre blir hetset på nett. Jeg vil ikke være en av de som bruker bloggen til å slenge dritt, og jeg håper du også vil være en av de. La oss heller vise kjærlighet og ta vare på hverandre <3 Det er nok hat i denne verden, ikke la oss dyrke det enda mer. 

VI ER TO OM Å SKAPE PRESS

Det er ingen hemmelighet at vi bloggere og generelt mennesker med en stemme har et enormt ansvar. Jeg føler på dette ansvaret hver eneste dag, for jeg vet at jeg har yngre mennesker som følger meg. Det er noen der ute som ser opp til meg, og jeg vet selv hvor lett man kan påvirkes. Jeg husker selv den perioden jeg ønsket Restylane for mange av bloggerne jeg leste hadde det. Jeg var 18 år gammel og lot meg likevel påvirke. Det skjer i alle aldre, men det gjør oppriktig vondt når veldig unge jenter ønsker å endre på utseendet. 

Jeg som blogger har et ansvar. Hva andre velger å gjøre med kroppen sin er ikke min sak, men for meg er det viktig at vi ikke normaliserer operasjoner og kosmetiske inngrep. Vi som bloggere har et ansvar, men det har også DU som leser dette innlegget. Du som velger å legge igjen kommentarer på godt og vondt. Det er nemlig sånn at vi er to om å skape dette presset. Etter at jeg ble en offentlig person selv, har jeg opplevd hvor stygge mennesker kan være. Jeg har opplevd å føle meg feit og stygg på grunn av kommentarer jeg har fått. Jeg har stått å studert meg selv i speilet etter at jeg fikk gjentatte kommentarer på nesen min. Kommentarer jeg valgte å ikke godkjenne, for jeg ville ikke gi disse menneskene oppmerksomheten min. Selv om jeg gjør det nå.

Senest i går fikk jeg en kommentar om at jeg er feit. Så kom det en kommentar om at man ser større ut om man bruker klær som er for små. Selv om jeg har valgt å være en offentlig person helt selv, så er jeg også bare et menneske. Jeg har følelser jeg også og jeg kan være usikker på meg selv. Det er aldri kult å få negative kommentarer om utseendet sitt, og skjer dette gjentatte ganger kan man begynne å tro på det selv. Det er akkurat derfor jeg mener at vi er to om å skape presset, og det er derfor vi ALLE må ta ansvar. Det er ikke bare mitt ansvar, det er ditt også. Du kan gjerne tenke at jeg har stor nese, liten rumpe eller er feit, men hold kjeften om det. Hva godt får du egentlig ut av å rakke ned på andres utseende? 


Dette er bildene jeg fikk kommentarer på at jeg er feit og bruker for små klær. Skjønner dere hvor sykt det egentlig er? 

Jeg tar ansvar ved å ikke blogge om operasjoner eller kosmetiske inngrep. Jeg svarer ikke på spørsmål om silikon eller skriver om min operasjon. Alt dere lurer på om silikon finner dere på google, og det kommer aldri til å være et tema på denne bloggen. Jeg tar derfor ansvar, og jeg vet selv at jeg har et større ansvar enn deg som leser. Jeg vet at jeg kan nå ut til veldig mange, og jeg vet også at mange unge jenter ser opp til meg. Det er et stort og noen ganger et skummelt ansvar å ha, men jeg prøver så godt jeg kan. Det må DU også. Tenk deg om to ganger før du velger å rakke ned på andres utseendet. Blogger eller ikke, det er aldri kult å høre at man er stygg eller feit. 

DET ER EN SELVFØLGE Å DRA TIL SYDEN

Ferien er nå godt i gang, og loggen på Instagram er på nytt fylt med feriebilder. Jeg skal ikke nekte for at jeg er sjalu når jeg ser disse bildene, for selvfølgelig vil jeg også ut å reise. Hadde det ikke vært for at vi skal på surfeskole, så hadde jeg ikke hatt noen planer om å reise til utlandet i sommerferien. Det er da spørsmålene kommer. "Hæ? skal du virkelig ikke til syden i sommer?" Akkurat som det skulle være en selvfølge. Er det virkelig sånn at man  reise til syden kun for at det er sommerferie? Hva skjedde med hytta på Kragerø eller helgeturen til sommerland i bø? Er ikke det bra nok, kun for at det er sommerferie? 

Jeg dro ikke til syden før jeg var 18 år og begynte å tjene mine egne penger. Det er ikke bare bare å være alenemor med 3 barn. Det sier seg vel selv at det blir dyrt med en sydentur da, og det er ikke alle som har råd til det. Jeg synes det er dyrt å bare betale min egen reise. Tenk om jeg skulle betalt for 3 til. Selv med den lønnen jeg har nå ville det vært mye penger, og jeg har greit. Jeg har heller ingen store utgifter som huslån og billån som kanskje mange andre har.

Vi må virkelig slutte å normalisere dette med å dra til syden. Noen har råd og andre har ikke, og begge delene burde være helt OK. Det skal ikke være sånn at man skal føle seg dum eller teit for at man ikke skal til Hellas sammen med familien. Jeg har selv kjent på den følelsen, og det er ikke gøy. Det var så kjipt noen ganger at jeg løy om det, og de andre barna fant det ut. Akkurat nå kan jeg ikke forstå hva jeg var flau over, men så har jeg også blitt voksen. Det er ikke alltid lett å være barn, og iallfall ikke når vi skaper unødvendig press om hva man MÅ gjøre i sommerferien. Om du velger å reise til Hellas eller Kragerø så er da begge delene like hyggelig. Du kan også være hjemme en hel sommer, NOE SOM ER HELT GREIT. Det viktigste er at du er sammen med de du bryr deg om, og ikke om hvor i verden du befinner deg. 

BARE FOR AT DU HAR EN PENIS OG JEG EN VAGINA

Så hører vi liksom sammen? Skal virkelig et kjønnsorgan bestemme hvem man skal forelske seg i og ikke? Ikke faen. Etter at jeg skrev et innlegg om det å forelske seg i samme kjønn (HER), fikk jeg noen kommentarer jeg reagerte kraftig på. Enkelte var så stygge at jeg valgte å ikke godkjenne de, rett og slett av respekt for homofile. Akkurat som det ikke er vanskelig nok å komme ut fra før av, så skal mennesker som deg gjøre det enda verre. 

Holdninger som dette hører ikke hjemme noen steder, og det er ekstremt gammeldags. Det er ingen som tvinger deg til å bli sammen med det samme kjønn, så hvorfor plager det deg så mye da? Det er ikke ditt liv og det går ikke utover deg på noen som helst måte, så hvorfor må du blande deg? Kjærlighet er det samme, om det er en gutt og en jente, eller to gutter. Vi må virkelig lære å respektere hverandre, er det virkelig så forbanna vanskelig? 

"At noen ikke aksepterer at andre har andre meninger gjør meg kvalm og forbanna. Det er litt synd egentlig, for det bør være mulig å være uenig uten å bli kvalm og forbanna" Denne kommentaren fikk jeg også, etter at jeg skrev at holdinger som er i mot homofili gjør meg kvalm. Selvfølgelig skal man være uenige uten at noen blir kvalm. Vi kan være uenige i politikk. Du kan stemme høyre, mens jeg stemmer AP. Du kan like Donald Trump, jeg kan mislike han. Du kan elske den nye toppen du har kjøpt, mens jeg kan synes den er stygg. Du kan like mye sminke, mens jeg kanskje liker minst mulig. Uenigheter er fint, og det er sunt å diskutere. Det er bare forskjell på å ha meninger om noen sin legning og skattelette. Politikk er for å diskuteres, for det er umulig å gjøre alle fornøyd. Vi har fått en stemme for å bruke den, men IKKE når det kommer til andre sitt privatliv. Det er og skal heller ikke være en skam å forelske seg i det samme kjønn. Det er helt normalt. Det er vakkert som alle andre forelskelser, og ikke minst beundringsverdig. 

Ja, det er beundringsverdig. For jeg vet ikke selv om jeg hadde turt å være åpen om min legning om jeg hadde vært homofil, når jeg ser hvor trangsynt samfunn vi lever i. Jeg kjente jeg ble oppriktig sint etter å ha lest noen av kommentarene, og det er akkurat derfor jeg velger å bruke min stemme. Jeg snakker for de som kanskje ikke tør, eller for de som er lei av å kjempe for en respekt som burde være en selvfølge. Det burde aldri, og da mener jeg aldri være en skam å ikke være hetero. Kjærlighet er kjærlighet, uansett. 

DET Å VÆRE FORELSKET I DET SAMME KJØNN

Aldri har jeg vært sammen med ei jente, men kan jeg egentlig forelske meg i det samme kjønn? De jeg har vært sammen med og holdt på med har alltid vært gutter. Jeg har aldri blitt tiltrukket av en jente før, og jeg tror nok heller ikke dette er noe som kommer til å skje. Hadde jeg blitt forelsket i en jente derimot, så hadde det vært helt greit. Det skal ikke være sånn at det skal være feil å elske det motsatte kjønn. Slike holdninger gjør meg kvalm og forbanna. 

For hva er det egentlig som gjør det så forbanna feil ? Kjærlighet er kjærlighet, uansett. Om du elsker en gutt eller en jente, så er fortsatt kjærligheten lik. Eller, den er kanskje ikke lik. For alle viser kjærlighet på sin unike måte. Min måte trenger kanskje ikke å være den samme som din, men det er uansett kjærlighet. Forstår dere? Uansett hvordan man ser eller føler den, så er det vakkert. 

Holdinger som at kvinner og menn hører sammen er gammeldagse, og burde ikke-eksisterende i 2017. Det skal ikke være sånn at du skal føle på skam for at du forelsker deg i det samme kjønn. Det er ingenting å skamme seg over, for igjen så er det bare kjærlighet. Det er ingen som kan fortelle deg at det du gjør er feil, og mennesker som sier ting som dette har det dessverre ikke bra med seg selv. Tenk om vi bare kunne akseptere hverandre for den vi er. Uansett rase, kjønn eller legning. Når alt kommer til alt, så er vi alle bare mennesker. Vi er bare født på forskjellige steder, oppdratt på forskjellige måter og utviklet oss deretter. Noen tror på gud, andre tror på Allah. Noen blir forelsket i gutter og andre i jenter. 

Du er den du er, og du er mer enn bra nok. Du skal aldri skamme deg for å gjøre det som føles rett for deg. De som virkelig er glad i deg og bryr seg om deg, vil støtte deg uansett. Kjærligheten er den samme, uansett. 

KJÆRE JODEL

Etter at jeg leste innlegget til Andrea Badendyck om Jodel, bestemte jeg meg for å slenge meg på. Jeg synes det er viktig at denne appen blir diskutert, for er det virkelig greit å holde på sånn? Før jeg var med på Paradise hadde jeg aldri hørt om Jodel, helt til jeg ble en av de mest diskuterte inne på Paradise sin kanal. Aldri før har jeg lest så mye stygt om meg selv. Det var noen få som skrev "La oss roe ned på å skrive dritt om Sofie", de ble downvotet med engang. Jeg er jo tross alt en offentlig person, så dette må jeg vel tåle. Vet dere hva? Jeg er et menneske jeg også, akkurat som deg. Derfor slettet jeg appen.

Tanken bak Jodel er kul, men hva den egentlig brukes til er IKKE kult. Jodel er et skjulested for mobbere og mennesker som dessverre ikke har noe bedre å gjøre enn å baksnakke og utlevere "fakta" om andre. Jeg skal ikke dra alle under samme kam, for det er mange som bruker appen til det den skal brukes til. Det er likevel et par kanaler der 90% er drittslenging og uthenging. Søker du på "@kjendisgossip", "@bloggergossip", eller "@paradisehotel" kan jeg garantere at du vil finne mye dritt.

Før du skal publisere en post på Jodel må du godta dette. 

Ingen navn eller personlig informasjon, ingen mobbing eller trakassering og ikke hat. Det tok meg noen få minutter å få tilsendt disse bildene. 



Ingen navn eller personlig informasjon? På alle disse jodelene er det nevnt navn. Den personen som har skrevet den siste kjenner meg tydeligvis bedre enn hva jeg gjør selv. Det er alltid like morsomt å lese "fakta" om seg selv, fakta jeg ikke har hørt om eller visste noe om. Det er godt dere oppdaterer meg når jeg ikke klarer å henge med. "Trakassering  er definert som «handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende" Er det som skrives over her trakassering? HELT KLART. Jeg angrer på at jeg slettet alt jeg printscreenet som handlet om enkelte av oss Paradise deltagere mens programmet enda gikk på TV. Jeg tror mange av dere ville fått sjokk om dere hadde sett hva andre mennesker får seg til å skrive. Om det ble uttrykket hat? Gjett om. Hvem tar egentlig ansvaret for dette? Hvem bryter inn når reglene Jodel har blir brutt gang på gang? INGEN. Du kan skrive nesten hva faen du vil. Den jodelen om at det er toppbloggerne sin skyld at det blir skrevet dritt om oss måtte jeg bare le av. Bra dere har noen å skylde på når oppførelsen deres er dritt og skremmende. 

Jeg kom også over disse jodlene. Noen tror faktisk at man må være en blogger for å skjønne at mye av det som blir skrevet på jodel er galt. Når det ble skrevet dritt om meg på jodel og noen støttet meg var det med engang " Hei, Sofie", haha. Selv om ikke foreldrene dine har lært deg om nettvett vil det ikke si at andres ikke har. Hvor sykt er det ikke at du blir downvotet på grunn av at du skriver noe positivt om noen? Det er synd at det blir laget apper og nettsider der nettroll kan skrive hva de vil, samtidig som de er anonyme. Jeg skulle likt å se om dere hadde vært like tøffe i virkeligheten, for det nekter jeg å tro. Det er bra dere har fått en plattform der dere kan slenge dritt og gossip om andre, når deres liv ikke virker til å være veldig spennende. Jeg har skjønt at dette innlegget ikke vil hjelpe mot de som bruker Jodel kun for å henge ut andre, men noen MÅ ta ansvar. Kjære Jodel, hva skjedde med "if you do not respect the guidelines the community mac kick you out. Seriously." ? Det er ingen tvil om at retningslinjene blitt brutt hver eneste dag, men det virker ikke som at administrasjonen bryr seg noe om. Hvem sitt ansvar er det egentlig? Skal vi virkelig godta dette, og late som det ikke skjer? 

EN SOMMER PÅ DOP

Endelig er det sommer <3 det vil si, sol, bad, alkohol og festivaler med drugs. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har fått tilbydd både amfetamin, kokain og hasj. Dette er gjerne fra mennesker jeg ikke kjenner, for de fleste i min omgangskrets tar ikke dop. Det som skremmer meg er at det har blitt så vanlig. Det har blitt normalt å ta dop, hva faen har skjedd? Jeg vet ikke om det er jeg som ikke har vært tilstedet, eller om det har vært normalt lenge. Jeg føler meg heldig som ikke har venner som driver med sånt, for jeg vil tro det er lett å bli påvirket. Det er sikkert ikke særlig kult å sitte på vors med vinen din mens alle andre sniffer kokain og røyker hasj.

"Hasj er ikke farlig". Jeg er vel ikke den eneste som har hørt denne setningen? Hasj er mye diskutert, både hvorfor det ikke er skadelig og motsatt. Det er mye studier for og i mot, det er vel ingen hemmelighet. Jeg er ingen forsker, så akkurat hvor skadelig det er eller ikke skal jeg ikke uttale meg om. Er det noe jeg kan uttale meg om, som jeg selv har opplevd på grunn av mennesker rundt meg så er det at det ofte starter med hasj. Hasj er moro, helt til det ikke gir deg effekt mer. Det er gjerne da man tyr til sterkere stoffer. 

Amfetamin og kokain er også stoffer som er mye brukt. Er det bare jeg som synes dette er skremmende? Forskning viser at ved bruk av disse stoffene kan du blant annet få en voldelig adferd. Du kan skade et annet menneske, og ikke forstå hvorfor du gjorde det når du kommer til deg selv. Visste du også at Kokain øker risikoen for hjerneblødning og hjerneskade? Skremmer ikke dette deg? Kokain er også et av de sterkeste avhengighetsskapende stoffene. Er det virkelig det du ønsker? Helt ærlig? Jeg har hatt mennesker nær meg som har blitt tatt av narkotika, og det er kanskje derfor jeg ser hvor alvorlig dette er. Noen startet med alkohol, mens andre startet med hasj. Jeg har sett utviklingen og livet etterpå, og jeg kan LOVE dere at det ikke er et sånt liv du ønsker. Det er brutalt og ikke minst hardt. Det er vondt og jævlig. Det har vært vondt for vi som har stått på utsiden også, som har følt på den grusomme følelsen av å ikke kunne hjelpe. 

Det er lett å tenke at det bare er en gang, du skal bare prøve for det virker moro og spennende. Noen prøver en gang, og aldri igjen. Men for mange var det bare denne ene gangen som førte til avhengighet. Tenk på det. Jeg velger å ta opp dette nå, for jeg vet at festivaler og dop henger sammen. Du trenger ikke dope deg for å ha det gøy. Jeg vet også at alkohol kan være farlig, som jeg sier så har jeg sett dette skje med mennesker rundt meg. Likevel er det narkotiske stoffer jeg ønsker å fokusere på nå, for det skremmer meg å se hvor vanlig dette har blitt. 

DET BESTE MED Å BO I OSLO

Det virker som mange har misforstått meg når det kom til innlegget om hva jeg ikke liker med Oslo. Jeg tenkte at jeg dele med dere hva jeg liker og ikke liker. Jeg bestemte meg derfor for å skrive hva jeg ikke liker først, og på grunn av dette innlegget virker det som om mange av dere tror at jeg ikke trives her. Jeg elsker Oslo, og jeg kunne aldri tenkt meg å flytte. Selvfølgelig er det noe som er negativt med Oslo også, men alt i alt så digger jeg å bo her. Derfor tenkte jeg å skrive et innlegg om hva jeg liker med Oslo :-)

Billig å reise
Det er vel ingen hemmelighet at det er billig å reise når man bor i Oslo. Jeg merker stor forskjell på prisene fra da jeg bodde i Trondheim til nå. Det er også deilig å slippe mellomlandingen, på grunn av at jeg synes det er skikkelig stress. Du kan reise overalt fra Gardermoen til en billig penge. Dette er virkelig verdt det, om du spør meg :-)

I <3 kollektiv
Etter jeg fikk lappen har jeg hatt bil i alle byene jeg har bodd i utenom Oslo. Jeg takler egentlig ikke tanken på et liv uten bil og lappen, men i Oslo går det helt fint. Trikk,buss og t-bane går veldig ofte, så det er ikke noe problem å komme seg rundt.

Sentralt
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette punktet, da jeg føler det er ganske likt punkt nummer en. Det jeg mener er at det er utrolig lettvint å komme seg til andre byer om man bor i Oslo. Det er kort vei til både Vestfold og Østfold. Det er også veldig billig å reise med buss, så jeg har ingen problemer med å reise hjem. 

Søndag = Mandag
Bor du i Tønsberg er Shell det eneste som er åpent. I Oslo derimot finner du masse butikker, og det er derfor enkelt å handle på en søndag også. Ikke bare en søndag, men i ukedagene også. I Tønsberg stenger alt kjempe tidlig, mens i Oslo er alt åpent til alle drar hjem fra byen.

Utelivet
Før jeg flyttet hit selv likte jeg ikke utelivet i Oslo. Det kan være for at jeg kun var på Lawo og en eller annen karaokebar jeg dessverre ikke husker navnet på. Nå som jeg har prøvd litt forskjellige steder elsker jeg å dra ut i Oslo. Her finner du absolutt alt!

Kjent med nye
Jeg føler det er mye enklere å bli kjent med nye mennesker nå enn tidligere. Det kan være på grunn av at jeg har blitt en mye mer utadvendt person. Det er uansett utrolig lett å bli kjent med nye mennesker her i Oslo, og det digger jeg. Takk for at dere er så imøtekommende ♥

Byen generelt
Dere aner virkelig ikke hvor mye jeg elsker Oslo. Jeg kan finne masse negativt å si om denne byen, men det er likevel mer som er positivt. Aldri før har jeg trivdes så mye på et sted som jeg gjør her. Jeg føler meg skikkelig hjemme, selv om jeg nesten ikke kjenner noen her. Oslo er en helt fantastisk by, og om du ønsker så anbefaler jeg deg virkelig å flytte hit. Jeg kan garantere at du ikke vil angre, tro meg!

HVA MED LITT BOTOX OGSÅ?

Det er ingen hemmelighet at jeg påvirkes lett av andre, så ærlig skal jeg være. I de fleste tilfeller klarer jeg å stå opp for mine egne meninger, og gjøre det som er rett for meg. Likevel kan jeg også gjøre det "alle andre gjør". Det er utrolig mange som har Restylane nå, men jeg husker enda den perioden det ble populært. Alle rundt meg hadde det. Bloggere, kjendiser, forbildene mine og venner. Plutselig var jeg en av de som drømte om fyldige lepper. 

Hva andre velger å gjøre med utseendet sitt er ikke min sak. Det jeg bryr meg om er hva jeg selv velger å gjøre. Hadde det ikke vært for den fantastiske damen som jobber på en salong i Trondheim ville jeg tatt Restylane for 2 år siden. Jeg bestilte meg time til konsultasjon for å finne ut hvor mye jeg skulle fylle i leppene mine. Det første hun sier til meg er "Når tok du Restylane sist, og hvor mye tok du?". Jeg trodde dette var et standar spørsmål alle får, så jeg svarte at jeg aldri hadde prøvd dette før. Plutselig ga hun meg et blikk som om hun ikke skjønte hvorfor jeg var der. Hun kunne like gjerne sagt det rett ut, for jeg skjønte det. Istedenfor sa hun " Vet du egentlig hvor fine lepper du har?"

De er ok tenkte jeg. De er ikke i nærheten av det bildet jeg hadde dannet meg, og det er sånne lepper jeg vil ha. Plutselig hadde jeg komplekser jeg aldri hadde hatt før, og begynte å fortelle alt jeg hatet med leppene mine. SÅ viktig var det plutselig å ta Restylane. Hun ristet på hodet, og spurte om hun kunne ta et bilde av leppene mine. Etter hun hadde tatt bildet sa hun " Jeg kunne lagt ut dette på Instagram, og alle ville trodd at du har Restylane" Hun smilte å ba meg bruke pengene mine på noe annet. Takk gud for at det satt en profesjonell dame foran meg, i det jeg hadde et svakt øyeblikk. Takk for at du så meg som person, istedenfor pengene du kunne tjent. Du skal vite at jeg ikke hadde følt meg så bra på lenge, og det var takket være deg. Du er fantastisk

Det er mennesker denne dama som burde ha slike jobber. Det som skremmer meg er at det finnes alt for mange der ute som kun tenker penger. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger venninnene mine i en alder av 20 år har fått anbefalt BOTOX!! Hva faen skal en jente i 20-årene med Botox? Tenker du egentlig over hva du gjør med de menneskene som besøker salongen din? De som stoler blindt på dine konklusjoner, og deretter blir påvirket av deg. Du skal være profesjonell i jobben du gjør, men dette er alt annet enn profesjonelt. Det er ikke mange uker siden jeg måtte snakke med venninnen min om akkurat dette, da hun plutselig ønsket å ta botox. Hun på salongen hadde påpekt en sinnarynke som ikke var synlig engang. Hvem faen gjør sånt? Sorry språkbruket mitt, men hvem deler ut komplekser som egentlig ikke er der? 

Jeg håper at noen av dere som holder på slik leser dette innlegget, og føler seg truffet. Det er forståelig at dere vil tjene penger, men gjør det på en profesjonell måte. Lær av hun som virkelig gjør jobben sin. Salongen hennes er kjempe populær, og det har hun klart uten å fortelle kundene sine alt de må gjøre for å se "perfekt" ut. Det skremmer meg at dere tør, og at dere har samvittighet til å holde på sånn. Dere ødelegger selvbildet til mange jenter, kun for penger. 

BURDE JEG SKAMME MEG?

Det er noe som har provosert meg denne uken. Eller vent nå, det har faktisk provosert meg en god stund nå. Er det noe jeg alltid har vært, så er det åpen rundt dette med at jeg ikke ønsker barn. Det er vel ingen hemmelighet at jeg føler meg litt alene, for de fleste jeg kjenner ønsker å stifte en familie. Likevel møter jeg noen mennesker som sitter med de samme tankene og følelsene som meg. Hvorfor er det sånn at jeg ikke ønsker barn? Det er ingen spesiell grunn, jeg har bare aldri følt behovet. Akkurat nå har jeg andre drømmer, som å reise jorda rundt. 

For noen dager siden valgte jeg å skrive et innlegg om akkurat dette. De fleste kommentarene var positivt og støttende, men jeg fikk også spørsmål om jeg ikke synes det var drøyt å si at jeg ikke ønsket å få barn. Det kom også en DM på Instagram der jeg fikk en lang tekst med at mennesker som ikke vil ha barn er egoistiske, og at jeg umulig kunne like barn. Meldingen ble avsluttet med at jeg burde skamme meg. Er det virkelig sånn at jeg skal sitte her å skamme meg for at jeg ikke ønsker å få barn? Nei vet du hva, det kommer jeg ALDRI til å gjøre. Noen ønsker å få barn, og andre ikke. Vi har forskjellige liv og behov, og det er akkurat derfor vi skal respektere hverandre.

Mange av de jeg har møtt som tenker og føler det samme som meg, har fortalt meg at de har møtt fordommer. Skal jeg være helt ærlig med dere, så trodde jeg ikke på det. Hvorfor skal man oppleve å ikke bli respektert for at man ønsker noe annet enn hva kanskje flertallet gjør? Dere med slike holdninger, skjerp dere. Det er helt greit å ikke forstå, men det er ikke greit å dømme andre for at de ønsker noe annet enn deg. Kanskje jeg en dag ønsker å få barn, hvem vet. Jeg er bare 22 år gammel, og akkurat nå har jeg andre mål og drømmer jeg skal oppnå først. Jeg elsker barn, selv om jeg ikke har kjent på følelsen av at jeg vil ha mitt eget. Det burde absolutt ikke være unormalt i min alder. Jeg kommer ikke til å sitte her å skamme meg, for at du ikke respekterer meg. 

"HVOR MANGE GLASS TÅLER DITT BARN?"

I går kom jeg over en video på Facebook som gjorde meg både trist og forbanna. Denne videoen handlet om voksne som drikker seg fulle med barn tilstedet. Det er ikke før nå jeg innser hvor heldig jeg har vært. Jeg tror jeg har sett mamma beruset en gang i løpet av livet mitt, og da var jeg voksen. Aldri har jeg sett hun beruset da jeg var barn. Dette burde egentlig være en selvfølge, men sånn er det dessverre ikke for alle.

Jeg kan ikke tenke meg hvor ubehagelig det må være for et barn å oppleve atferdsendringer hos foreldrene sine. De er det tryggeste vi har, og hva skjer når personligheten plutselig endrer seg? Hvem er de egentlig? Det er stor forskjell på å ta et glass vin til middagen og ha en høylytt sommerfest sammen med naboen. Selv om jeg aldri opplevde mamma som påvirket av alkohol da jeg var barn, opplevde jeg likevel andre voksne som var det. Det var ikke noe som var mer skremmende enn høylytte voksne som oppførte seg utrolig merkelig. Vi er nå i en sesong der det drikkes mye alkohol, og jeg vil tro det er mange barn som opplever ubehag gjennom sommeren. Det har vært snakk om drikkepress blant unge de siste dagene, men la oss ikke glemme de barna som ofte opplever fulle foreldre.

Kjære foreldre som leser dette. Vær så snill å begrens alkoholinntaket foran barn. Ikke bare dine egne barn, men andres også. Som jeg nevnte tidligere så er det stor forskjell på å ta et par glass foran barna, og det å feste sammen med naboen. Det handler rett og slett om alkoholvett rundt barn. Videoen jeg så er laget av AV-OG-TIL som er en organisasjon som jobber for akkurat dette. På hjemmesiden deres har de et sitat som virkelig traff meg. "Hvor mange glass tåler ditt barn?". Du kan se videoen HER

TUSEN TAKK HØYESTERETT

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke gi denne mannen mer oppmerksomhet, men noen ganger klarer jeg bare ikke. Da han gikk til sak mot staten for  "umenneskelig" behandling i fengselet måtte jeg slutte å følge med. Det er ingen i denne verden som kan provosere meg mer enn han, og at han av alle tar seg friheten til å klage over dårlige forhold i fengselet? Der går min grense. Norge er et fritt land, men du kan virkelig ikke snakke om menneskerettigheter etter alt du har gjort. Hva med rettighetene til de 77 menneskene?

Du har 3 celler du kan disponere, der du kan både trene, se på TV og studere. Likevel klager du på forholdene i fengselet. Hva med alle de ungdommene som aldri fikk sjansen til å begynne å studere? Du har det bedre enn veldig mange av de andre fangene. Mange av de har ikke utført handlinger som er i nærheten av dine engang, likevel får du kose deg på cella med studieboka og favorittprogrammet ditt. Vet du hva? Hold kjeften din.

TUSEN TAKK, KJÆRE HØYESTERETT. Tusen takk for at dere ikke gir denne mannen alt han peker på, det gjør meg godt. Det gjør nok ikke bare meg godt, det gjør nok alle de etterlatte godt også. Nyhetene om at dere nekter han å anke fikk meg til å føle meg bra. For første gang på lenge har jeg følt rettferdighet, og det var deilig. Du valgte dette livet selv, så du har bare deg selv å takke. 

Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen

DETTE GJØR MEG FORBANNA

Jeg kunne ikke tro mine egne øyner når jeg våknet opp i dag å trykket meg inn på VG. " IS tar på seg skylden" 22 drept og 59 skadd" Georgina 18 drept".Terror gjør meg forbanna, men når det går utover USKYLDIGE BARN gjør det meg jævlig forbanna. Unnskyld ordbruket mitt, men jeg vet ikke hva jeg skal tenke og føle lengre. Det gjør så vondt, og jeg føler så med familie og venner. Jeg føler med de som nå skal plages i ettertid, for du kommer ikke ut av et terrorangrep uten plager. Jeg føler med redselen de måtte ha følt, panikken da de skjønte hva som skjedde. Jeg føler med familier som nå sitter å venter på svar hva som har skjedd med sine kjære.

Det som er viktig nå er at vi holder sammen og tar vare på hverandre. Det er bare noen dager siden jeg skrev et innlegg om at man måtte prøve å ikke være redd, da det er frykt de ønsker å skape. Det skal ikke være sånn at man skal være redd for å sette seg på bussen eller trikken. Det skal ikke være sånn at man skal tenke seg om to ganger om man skal dra på en konsert eller ikke. Det skal ikke være sånn at man skal være redd for å besøke turistattraksjoner i tilfelle noe skjer. Det har dessverre blitt sånn, men det er viktig at vi fortsetter å leve så normalt som overhodet mulig. Det er viktig å ikke la de vinne

Alle mine tanker går til familie og venner <3 

JEG VAR IKKE REDD

Jeg fikk høre i går at utrolig mange var redde for terror på 17 mai. Jeg forstår veldig godt hvorfor så mange er redde for terror på en dag som dette, for det er en perfekt dag å slå til. En av de største og mest sårbare nasjonaldagene vi har resulterer også i enorme folkemengder i Oslo sentrum. Av en eller annen grunn har jeg sluttet å være redd for terror - kanskje jeg har klart å kommet meg lengre i prosessen enn hva jeg har skjønt selv. Det er ikke lenge siden jeg var livredd for terror, og nå var jeg midt i Oslo sentrum på 17 mai uten å egentlig tenke over det. Jeg tenkte ikke over det før noen sa til meg at de var livredde, og da var det jeg som ba de om å slappe av og nyte dagen. 

Du trenger absolutt ikke å ha opplevd terror for å være redd for terror, misforstå meg rett. Jeg er bare stolt over meg selv som har klart å komme dit at jeg ikke frykter terror på samme nivå lenger. Jeg har brukt store deler av ungdomstiden min på akkurat dette, og det ga meg absolutt ingenting utenom dårlig selvfølelse og mye angst. Jeg har kommet dit at jeg ikke vil gi terroristene det de ønsker, og det er frykt. De ønsker å skape frykt, og det er akkurat det jeg ikke ønsker å gi dem. Det høres kanskje litt brutalt ut, men skjer det så skjer det. Mitt beste tips er å ikke frykte, og heller nyte dagen og livet sammen med de du bryr deg om. Jeg forstår frykten veldig godt, men det er utrolig synd om vi skal unngå steder på grunn av frykt. Da har terroristene allerede oppnådd store deler av det de ønsker.

Jeg håper uansett alle hadde en fin 17 mai selv om noen var redde. Det er synd at det har blitt sånn at vi skal frykte terror på nasjonaldagen vår. Vi får være flinke til å ta vare på hverandre og passe på de som er redde eller usikre. Det er absolutt lov å være redd, men mitt beste tips er å prøve å ikke tenke så mye på det. Det er nok lettere sagt enn gjort, men du vil få det så mye bedre selv om du klarer det ♥ Ikke la frykten for det som kan skje hindre deg i å leve livet fullt ut. 

Jeg ser det er mange som lurer på når spørsmålsrunden til Morten og jeg kommer. Jeg har lært fra tidligere at man aldri skal love noe, for det blir utrolig dårlig stemning om det er et eller annet som kommer i veien. Alt jeg kan si er at den kommer snart, men når vet jeg dessverre ikke ♥

Det gjør vondt

Jeg vet ikke hva jeg skal si eller tenke etter gårsdagens hendelse i Stockholm. Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal tenke om alt som skjer i denne verden. Vil egentlig krig og terror noen sinne ta slutt? For et par dager siden fikk jeg høre om gassangrepet i Syria der uskyldige mennesker ble drept. Jeg leste om Abdel som måtte begrave tvillingene sine. Han hadde også mistet kona og andre familiemedlemmer denne dagen. Jeg har ikke ord, det føles bare helt uvirkelig. Det er så fjernt fra den virkeligheten jeg lever i. jeg lurer noen ganger på om jeg vet hvor heldig jeg faktisk er. 

Så får jeg lese om en lastebil som kjører gjennom Drottninggatan i Stockholm, fire personer drept og femten skadd. Jeg blir så sint... og lei meg. Man vil så gjerne hjelpe, men man føler seg så hjelpesløs. Hva skal man gjøre? 

Alle mine tanker går til familie, venner og andre berørte ♥

Ukas handel / litt annerledes





Denne uken har jeg ikke handlet melkeprodukter og nesten ikke kjøtt. Skinke ble byttet ut med jordbærsyltetøy og melken ble byttet ut med eplejuice. Jeg tror jeg aldri i mitt liv har hatt et så grønt kjøleskap som jeg har nå, men det er bare moro. Etter at jeg så Food Choices som jeg forresten har anbefalt dere å se, fikk jeg virkelig lyst å prøve noe nytt. Jeg har lenge tenkt at jeg skal begynne å spise meg vegetarmat, men det har aldri skjedd. Når jeg var i L.A spiste jeg vegetar mat hver eneste dag, for da var det lett tilgjengelig. Vi i Norge henger virkelig etter når det kommer til servering av vegetarmat, for det var en helt annen verden i L.A og New York. Jeg skal starte med å ha 2-3 dager i uken der jeg spiser vegetarmat også får vi se hvordan det går etter det. Som dere sikkert skjønner er jeg helt ny innen dette og håper derfor noen av mine lesere har noen gode oppskrifter å dele med meg ♥ takk på forhånd

Takk for at du bruker stemmen din

Jeg har alltid syntes at blogg har vært en morsom greie. Hvorfor det er så interessant å følge med på andre sine liv vet jeg ikke, det bare er sånn. Bloggere er jo ganske like egentlig, eller vi skriver om de samme tingene. Hverdag, sminke, mote og reising. En litt overfladisk verden kanskje? Det jeg syntes er utrolig kult og ikke minst viktig er at midt oppi denne overfladiske verden møter vi en jente som virkelig bruker sin stemme til noe mer enn bare sminke og mote. 

For 6 år siden var jeg en uvitende 15 år gammel jente. Jeg brukte alt av stipend og sparepenger til å få kjøpt drømmejakken min, en Canada Goose. Jeg husker jeg hadde med en venninne på dette kjøpet, hun sa noe som at " jakken hadde vært fin uten pelsen". Jeg husker jeg tenkte at hun var sjalu, for hva er galt med pels? Jeg vet ikke om jeg var blind og døv for 6 år siden, for jeg kan ikke huske at fokuset på pels var like tydelig som det er den dag i dag. Takket være denne jenta som skiller seg ut åpnet jeg øynene mine å forsto hvorfor jakken hadde vært fin uten pelsen. Faen så dårlig samvittighet jeg hadde for at jeg hadde brukt penger på en jakke som støtter en forferdelig industri. 


Kanskje dette var pelsen på den flotte jakken min


Jeg husker jeg var veldig glad i pudderet fra M.A.C og brukte dette i lengre tid. Jeg kjøpte også shampoo og balsam fra L'oreal da det var billig. Så var det denne jenta igjen som brukte stemmen sin for å fortelle om dyretesting. Kall meg gjerne dum, men ord som pelsindustri og dyretesting eksisterte ikke i min perfekte verden der ingenting vondt skjer med dyr eller mennesker. Jeg hadde sikkert lært etterhvert som jeg ble eldre, men takket være denne jenta lærte jeg noe så viktig mange år i forveien. Takket være denne jenta sluttet jeg å kjøpe pudderet fra M.A.C og shampoo fra L'oreal. 

I dag så jeg at denne jenta hadde lagt ut en video av appellen hennes under Noahs fakkeltog mot pels og jeg ble så.. stolt. Jeg ble stolt over denne jenta som gang på gang bruker stemmen sin til noe som er så jævla viktig. Fyfaen så flink og modig hun er. Viktig, hun gjør også noe som er utrolig viktig. Jeg håper mine framtidige barn vokser opp med forbilder som deg. Jeg kan ikke forstå de foreldrene som er bekymret over din påvirkning, men det sier vel mer om de enn deg. De som dømmer for utseendet, operasjoner og pupper. Du har en unik mulighet til å påvirke mennesker med din stemme, og det gjør meg så utrolig glad å se at du bruker den. Det er så utrolig viktig å kunne lese om dyrevelferd, fremmedfrykt og diskriminering av kvinner midt oppi sminke, mote og kule fester. Tusen takk.


Jeg håper at du som leser dette vil bidra til å gjøre en endring. Smertene disse dyrene må gå gjennom for at mennesker skal ta seg bra ut er ikke verdt det. Det er ikke verdt en pelskrage og det er heller ikke verdt en billig shampoo. 

Jeg er tom for ord

I dag kom jeg over en dokumentar om Nord-Korea som ble utgitt i 2014. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er tom for ord. Jeg vet ikke hva jeg skal føle engang, for dette er jævlig. Jeg syntes bare det er så sykt å tenke på at frihet som vi tar forgitt er ikke-eksisterende i andre land. Jeg syntes det er sykt å tenkte på at denne gale mannen nekter 24,9 millioner mennesker å se omverden. Jeg syntes det er sykt å tenke på hvor hjernevasket disse menneskene blir. Jeg syntes rett og slett det er sykt å tenke på at noe som dette eksiterer i 2016. Fyfaen jeg er glad jeg er født i Norge. 
 
Det som gjør meg glad midt oppi denne elendigheten er at det finnes journalister og avhoppere som jobber for at Nord-Koreas befolkning skal få friheten sin tilbake. Her snakker vi om mennesker som smugler inn radioer og USB-enheter sånn at de som bor i Nord-Korea får et innblikk av den virkelige verden. Jeg anbefaler virkelig alle som leser dette å bruke 50 minutter av kvelden sin til å se denne dokumentaren,den er virkelig lærerik og ikke minst en oppvekker på hvor utrolig bra vi egentlig har det. Dokumentaren finner du HER. HER kan du også lese historiene til mennesker som har flyktet fra Nord-Korea 
 

Bildet er hentet fra VG.no

Livet gjennom mobilen

I går når jeg var på Justin sin konsert så jeg noe som virkelig var trist. Hva skjer med å være mer opptatt av å dokumentere konserten til følgerne dine på Snapchat enn å faktisk følge med selv? Med engang vi skjønte at Justin kom på scenen var det et hastverk uten like å få opp kameraet for å filme det. Det var så mange hender og mobiler oppe i luften at jeg som sto relativt langt fram ikke hadde mulighet til å se noe som helst. Hvorfor dra på konsert når du skal være tilstedet uten å egentlig være tilstedet? 

Jeg vet at " dagens ungdom " er alt for avhengig av mobilen sin og bruker den way too much og jeg er dessverre en av de. Jeg har likevel følt at hysteriet rundt mobilbruken har vært litt overdreven, men nå begynner jeg faktisk å forstå. Jeg vet ikke om det er jeg som har blitt mer " voksen " eller om jeg bare ønsker å se verden utenfor mobilen også, hvem vet. Her om dagen var jeg og min bestevenninne ute for å spise, og det endte faktisk med at jeg ba henne legge vekk mobilen. Det er noe jeg aldri og da mener jeg aldri har gjort før. Rett og slett for at jeg har vært for opptatt av min egen til å legge merke til at middagen går ut på å sitte på hver sin telefon. Det er da ikke vits å dra ut å spise sammen om man skal sjekke Instagram og Snapchat istedenfor å snakke sammen ? Da kan man heller spise hver for seg og snakke sammen på Facebook. 

Jeg kjenner jeg er evig takknemlig for at jeg er oppvokst i en tid der Nokia mobil med antenne var det kuleste du kunne ha. Jeg var så overlykkelig over min gule Nokia med et smilefjes på seg. Den kunne jeg ringe og spille Snake på, noe som virkelig var dagens høydepunkt. Hva hadde skjedd om vi hadde fått en sånn telefon nå? En telefon uten internett, app-store og kamera. En ting er sikkert, vi hadde fått med oss så mye mer. Vi hadde fått med oss hele konserten til Justin og ikke mistet de øyeblikkene vi desperat brukte på å vise Snapchat at vi var på konsert. Vi hadde hatt enda lengre og hyggeligere samtaler med venner og familie, for vi hadde hatt tid til å snakke mer. Vi hadde virkelig levd i øyeblikket, istedenfor å være mer opptatt av å dokumentere det. 

Jeg mener ikke at det er feil å bruke mobilen for å dokumentere, for det gjør jeg selv. Jeg filmet selv under konserten i går, men istedenfor å filme 70-80% av konserten tok jeg en film. Jeg syntes det var mye kulere å se han selv når jeg hadde brukt tid og penger for å komme meg dit. Jeg syntes det var mer verdt det å faktisk lytte til musikken enn å oppdatere Snapchat, men det er meg da. 

Stuck


bildet er hentet fra Aftenposten

For noen dager siden var jeg innom Ida Wulff sin blogg å så linken til denne serien. Det tok meg noen timer så hadde jeg sett gjennom alle episodene og jeg anbefaler alle dere til å gjøre det samme. Jeg tror aldri denne verden slutter å sjokkere meg og jeg tror jeg aldri kommer til å forstå helt hvor heldig jeg er. Jeg satt igjen med en vond følelse etter å ha sett denne serien, for jeg føler så synd på disse uskyldige jentene. Tenk å være 15 år gammel jente, bli giftet bort til en fremmed mann for å så få barn med han. Du er et barn selv, det er alt for tidlig å skulle være en voksen da. Jeg får så vondt av disse jentene, tenk å ikke skulle velge hvem du vil tilbringe resten av livet ditt med. Ikke nok med at valget ikke er ditt, du skal bli mishandlet av han som egentlig skal elske og passe på deg. Fordi du ikke betyr noe som helst, du er egentlig bare et null. 

I denne serien får du også møte en jente som ble kidnappet av mannen sin for at hun takket nei til å gifte seg med han. Hvor sykt er ikke det? Vil du ikke så må du. I disse landene eksisterer ikke rettigheter for kvinner, noe som er helt forferdelig. Skal du skilles må du overbevise 18 menn om at dette er rett å gjøre, 18 menn?? Får du avslag på skilsmisse må du betale et lån på 1000 dollar til mannen sin. Det gir absolutt ingen mening, gjør det vel? Jeg tror vi alle har godt av å se denne serien. Det er virkelig en påminnelse på hvor jævlig heldig vi faktisk er. 

#Neverforget

Scott Willens, who joined the United States Army three days after the terrorist attacks on 9/11, pauses while reflecting by the South Pool on friends he has lost while on deployment during anniversary ceremonies at the site of the World Trade Center on 11 September 2012 in New York, New York, USA. POOL/Justin Lane/EPA

15 år siden.. utrolig rart å tenke på. 9/11 er virkelig en påminnelse på hvor vond denne verden kan være. Hva hat kan føre til. Det er også en påminnelse om samhold og kjærlighet. En påminnelse om å aldri glemme. #neverforget ♥

Dette er sykt

Dagen i dag startet egentlig ganske bra, helt til jeg så på nyhetene. Er det virkelig slik det har blitt? Skal det begynne å være "normalt" å se terror på tv-skjermen? Det er ikke lenge siden det skjedde i Paris, og nå dette. Jeg kjenner klumpen i magen, for dette er virkelig skummelt. Likevel er det viktig å ikke la seg skremme, ikke la dette styre hverdagen. Og ikke minst, det er viktig å holde sammen. Holde sammen for de som var der når det skjedde, for de som døde og de etterlatte.



 

Hvorfor skal gutten spandere middagen?



Når du skal ut å spise middag med en kjæreste eller en date, tar du med deg lommeboka da? Hvis du tar med deg lommeboka, gjør du det for at du forventer at du skal betale eller for å tilby bare for å være hyggelig? For svaret blir vel nei uansett. Før mente jeg at det var helt rett at gutten skulle betale hver eneste gang, men er det egentlig rett? Hvorfor er det han som skal stå for regningen ? Hvorfor er det ikke likt? Hvorfor er det sånn at vi mest sannsynlig hadde fortalt venninne våre hvor dårlig daten var fordi vi måtte betale? 

Hvis vi går to år tilbake i tid. Der jeg hadde vært på date med en gutt som var på tur til å finne fram lommeboken sin for å spandere middagen. Så hadde jeg tilbydd meg å betale regningen bare for å være "hyggelig" å han hadde sagt "okei" så tror jeg nok at jeg hadde blitt sjokkert. Men hvorfor det egentlig? Hvorfor skal jeg først tilby meg å betale for å så reagere på at han sier ja? Hvorfor er det sånn at gutten alltid skal betale? Vi lever ikke i gamledager lengre å jenter har inntekt på lik linje med gutter. Jeg skjønner hvorfor det var sånn før i tiden.Da forsørget mannen familien sin. Men i de fleste tilfeller så er det ikke sånn lengre, så hvorfor skal gutten spandere middagen? 

Selvfølgelig er det hyggelig å bli invitert med på date å få middagen spandert, men burde ikke det gå begge veier? Hva med å ha hver sin gang? Jeg syntes i alle fall det høres mest rettferdig ut. Jeg hadde aldri godtatt at jeg skulle betale middagen hver eneste gang jeg og Gabriel hadde vært ute å spist. Så hvorfor skal jeg forvente noe av Gabriel som jeg selv aldri hadde godtatt? Men samtidig så tror jeg guttene føler presset for å alltid måtte betale, og det syntes jeg er feil. Gabriel har mange ganger bare betalt for han syntes det er flaut at jeg betaler, haha. Men det er jo fortsatt helt feil, for det burde ikke være flaut. Jeg synes at det burde være like normalt at en jente spanderer som en gutt. 

I tidligere forhold har jeg vært helt motsatt. Jeg har vært i et forhold tidligere der gutten betale nesten alt. Er ikke det feil? Jeg så det ikke da, men jeg ser det nå. Nå syntes jeg det er fint å få betale av og til, for det er jo koselig å spandere. Jeg syntes selv det er veldig hyggelig å bli invitert med ut på en middag som noen andre betaler. Så hvorfor skal ikke jeg ønske å gi det tilbake? Jeg syntes det er synd hvis gutter virkelig føler presset for å betale hver eneste gang. Er man ute å spiser 2-3 ganger i måneden blir det jo kjempe dyrt. Så kanskje vi jenter må senke kravene våre litt å faktisk være den som inviterer gutten ut på middag for å spandere. Hva tenker dere?

Hjelp flyktninger ut i jobb






Har dere hørt om Mojob ? Det er en app der hvem som helst kan registere jobber, enten du er privatperson eller bedrift. Det er alltid små jobber man kan tilby, som å vaske en bil, fikse noe som er ødelagt eller jobbe på et arragement.Dette er for å hjelpe flytkningene som kommer til Norge ut i jobb, og gjøre det lettere for dem å møte nye mennesker å sosialisere seg. I går var jeg på " Give a job " på Clarion hotell her i Trondheim. Det er mojob som står bak arragementet, og dette arragementet var en konkrekt handling i forhold til flyktningkrisen. Planen bak arragementet var å sette fokus på flyktningenes kompetanse og erfaring og koble dem til arbeidslivet.






Når jeg fikk spørsmål om å stille opp på arragementet takket jeg selvfølgelig ja, da dette er noe jeg engasjerer meg for. Alt jeg kan si er at jeg hadde en strålende kveld i går, det var utrolig hyggelig. Det var en time der vi skulle mingle litt å bli kjent, jeg kunne sikkert vært litt mer aktiv på denne delen. Men tro det eller ei, uansett hvor utadvendt jeg kan være syntes jeg store arragementer kan være litt skummelt haha. Men når vi skulle sette oss å spise middag og høre på alle innslagene satt vi på bord med noen syriske flyktninger. De begynte med engang å snakke til oss, og var utrolig utadvendt. De hadde bare vært i Norge i 1-2 år, og snakket allerede kjempe godt norsk. Han ene hadde vært på norskkurs for han ville lære seg språket bedre, i tillegg til at han gikk på skole, i tillegg til at han jobbet hver eneste kveld. Så hadde vi en annen en som studerte til å bli lege, og han var sikkert på min alder. Etter samtalen tenkte jeg " dette må jeg skrive på bloggen", for det er utrolig viktig å få fram at det er så mye positivt også. Som jeg har sagt før så syntes jeg media er litt for gode til å dra fram det negative hele tiden, om de som ikke er fornøyde, de som ikke orker, de som ikke vil. Men nesten ALDRI ser man de som faktisk vil, de som orker å de som er fornøyde. Vi er heldige som får så mange ressurssterke mennesker hit!