I dag har det virkelig regnet i Tromsø. Så optimist som jeg er kom jeg hit uten regnjakke, FOR DET REGNER VEL IKKE I TROMSØ? Jeg skal innrømme at jeg tok feil. Det begynte heldigvis ikke å regne før nå, så da er det greit. Jeg er helt udugelig når det kommer til å pakke, for jeg pakker kun klær jeg bruker når jeg skal ut på byen. Veldig logisk når det er en dag jeg skal ut og fem dager jeg ikke skal ut. Heldigvis er jeg heldig å ha en mor som bruker mye av de samme klærne som meg, så jeg var så heldig å få lånt meg en jakke. Jeg slet skikkelig når jeg var i Trondheim, for jeg hadde ingen hverdagslige klær å bruke haha! Regner med at jeg lærer etter denne gangen.
Er når mamma baker <3 hjemmelagde boller, rundstykker og kaker ååh nam! Det er riktig nok bare boller på menyen i kveld, men jeg har allerede bestilt rundstykker til frokost i helgen. Jeg som ikke kan forstå hvorfor jeg veide 10 kilo mer når jeg bodde hjemme 😉 Jeg får lyst på absolutt alt når jeg er i Tromsø, heldigvis klarer jeg å kontrollere meg. Har bare spist tre boller å skal snart spise min fjerde, selvkontroll kalles det. Er det en ting jeg absolutt SKAL ha før jeg reiser hjem så er det landgang <3 Dette er noe de kun selger i Nord-Norge og er et must når jeg er i Tromsø. Det er ikke noe mer spesielt enn en baguette, som smaker helt fantastisk. Det minner meg skikkelig om barndommen min, noe som egentlig er så koselig!
Jeg har fått veldig mange spørsmål etter jeg farget håret mitt blondt og tenkte derfor å svare på alle spørsmålene nå. Jeg farget håret mitt på Hår som ligger på Sirkus shopping i Trondheim. Frisøren jeg bruker heter Gøril. Hun er super dyktig og er virkelig til å anbefales. Jeg har lenge ønsket meg en kald blondfarge, noe som var lettere sagt enn gjort. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte stripe håret mitt blondt, noe som er veldig tidskrevende og ikke minst dyrt. Jeg stripet håret mitt to ganger uten å se noe særlig forskjell. Da jeg har utrolig langt og ikke minst tykt hår måtte jeg betale over 3000kr hver gang, noe som hadde blitt alt for dyrt til slutt. Gøril derimot fikk meg fra mørk til blond på noen få timer. Hun valgte å bleke det istedenfor å stripe det. Det er selvfølgelig mer skånsomt for håret å stripe istedenfor å bleke. Håret mitt tålte heldigvis en runde med bleking uten problem.
Gøril bleket håret mitt en gang for å så bruke korrigering. Etter første runde med bleking så jeg mildt sagt helt jævlig ut. Jeg hadde en helt forferdelig gul/oransje farge, noe som ikke er helt min smak. Heldigvis reddet korrigeringen meg og ga meg fargen jeg har ønsket meg så lenge. Jeg betale ikke mer enn 2500 kr for behandlingen, noe jeg syntes var utrolig billig. Vi ble enige om at jeg skulle være mørk i bunnen for å beholde noen av mine naturlige trekk. Det er utrolig mange som har spurt om håret mitt har blitt ødelagt etter at jeg bleket det, noe det absolutt ikke har blitt. Håret mitt er ikke noe mer slitt nå enn hva det pleier å være. Det eneste er at jeg røytet utrolig mye rett etter jeg bleket det. Jeg følte meg nesten som et dyr som mistet vinterpelsen, det var utrolig irriterende.
Som dere ser er det stor forskjell på før og etter bildene, så all creds til Gøril som fikk meg fra mørk til blond på noen timer. Jeg har hørt om utrolig mange som sliter med å få håret fra mørkt til blondt, så jeg er veldig glad jeg ikke er en av de. Når det kommer til hva jeg bruker for å pleie håret mitt skal jeg være så ærlig å si at jeg ikke bruker noe som helst. Jeg har alltid vært super dårlig til å ta vare på håret mitt, og er derfor ikke noe flinkere nå. Jeg bruker Fugde sin blåshampo ca 3-4 ganger i uken, for å beholde fargen min kald. Jeg er livredd for å få gult hår og har derfor et overdrevent brukt på blåshampo. De fleste jeg har snakket med bruker det 1-2 ganger i uken, hehe ups.
Jeg våknet opp i dag å var helt sikker på at det var tirsdag. Jeg kan faktisk ikke forstå hvor tiden blir av? Det er allerede 3 dager siden jeg kom til Tromsø å enda har jeg ikke gjort noe fornuftig. Jeg føler uansett ikke at det er så veldig mye å gjøre i Tromsø, så jeg går vel ikke glipp av så mye. Til helgen skal jeg ut å drikke, noe jeg virkelig ser frem til da jeg aldri har testet utelivet i Tromsø. Jeg krysser fingrene for god stemning og morsomme mennesker. Jeg har allerede mine tanker om hvordan det er, så vi får se om jeg har rett eller ikke.
Er det noe jeg får spørsmål om hver eneste gang jeg er i Tromsø så er det ” skal du ikke flytte tilbake snart?”. En ting er sikkert, jeg kommer aldri til å flytte hit igjen. Jeg har ikke bodd her siden jeg var barn, så jeg føler derfor ikke at dette er “hjemmet” mitt. Jeg har både familie og venner her, men det føles likevel ikke som hjemme. Tromsø har absolutt sine positive sider, men denne byen er rett og slett ikke noe for meg. Tromsø er så langt fra absolutt alt, det er også veldig dyrt og fly, i tillegg til at alle kjenner alle og ikke minst mørketiden!! Jeg kan virkelig ikke fordra mørketiden. Den er så utrolig lang, kald og dyster haha. Jeg husker jeg var skikkelig deprimert under mørketiden når jeg bodde i Tromsø, noe som absolutt ikke er uvanlig. Det er uansett kjipt å gå å være lei seg uten grunn i flere måneder, det gidder jeg ikke.
Det er ingen hemmelighet at jeg er en rastløs sjel, derfor blir nok denne byen litt for liten for meg. Jeg syntes Trondheim ble alt for lite og jeg vil nok føle det samme om Oslo etterhvert også. Skal jeg finne en by som vil passe akkurat meg og mine behov så må det være New York eller Los Angeles. Jeg elsker at det alltid skjer noe og at det kryr av muligheter. Jeg syntes nesten det er litt skummelt at jeg skal dra til Los Angeles, for jeg har en følelse på at jeg aldri kommer til å ville flytte hjem igjen. Kanskje etterhvert når jeg føler meg klar for å stifte en familie. Jeg har uansett bestemt meg for å fortsette å bo i Los Angeles om muligheten er der når skolen er ferdig. Så NEI, jeg kommer ikke til å flytte tilbake til Tromsø igjen. Da må det skje et mirakel.
Nå skal jeg fortsette å gjøre det jeg gjør hver eneste dag, se på dokumentarer. Jeg har fått helt dilla på å se dokumentarer i det siste, jeg lærer så utrolig mye nytt. Jeg syntes det er super spennende å se hva som skjer rundt om kring i verden, lære om andre kulturer og samfunnet vi lever i. Jeg har et par dokumentarer jeg skal tipse dere om etterhvert ! Vi snakkes <3
I dag satt jeg så på bilder fra Thailand og fikk både lyst til å sole meg, bade og ikke minst SPISE. Jeg har aldri opplevd en lignende frokostbuffet som de hadde på Marriott sitt hotell. Du kunne velge mellom absolutt alt. Kaker, frukt, middagsretter, pannekaker, yoghurter, is ja you name it. Ikke nok med at frokostbuffen var helt amazing var også hotellet utrolig fint. Vi hadde tilgang rett ut i bassenget fra hotellrommet vårt, servicen var helt super, det var de beste solsengene jeg noen sinne har ligget på og du fikk maten servert på solsengen. Du ble rett og slett behandlet som en dronning, noe jeg absolutt ikke klager på. Jeg anbefaler virkelig å booke rom på Marriott om dere tenker dere til Hua Hin. Det er ikke et billig hotell, men det er absolutt verdt pengene om man har råd til det.
I går når jeg satt på flyet hadde jeg lyst å gråte. Jeg ble så jævlig stolt over meg selv at tårene presset på. Hadde det ikke vært for at jeg hadde to personer ved siden av meg ville jeg latt de komme. Det er ikke ofte jeg gråter av glede, men denne gangen hadde jeg virkelig fortjent å gråte så mye jeg bare kunne.
Er det noe jeg har lært etter 22 juli, så er det at angst kan komme i mange former. Er det noe jeg virkelig ble redd for etter hendelsen så var det å fly. Jeg har aldri vært redd for å fly før, så det var utrolig tungt å plutselig skulle være livredd noe jeg innerst inne visste ikke var farlig. Jeg vet hvor lite sannsynlighet det er for at noe skjer og jeg vet at det er mye farligere å kjøre bil. Uansett hvor mange piloter jeg snakket med, hvor mye fakta jeg fikk kastet over meg og hvor mye jeg fløy ble det aldri bedre. Det var ikke flyet som var problemet, det var det å stole på to mennesker jeg ikke kjente. Jeg hadde ikke kontroll, de hadde.
Jeg tror du kommer til et punkt i livet hvor du bare for nok. Du får nok av å være redd, lei deg, sint og hjelpesløs. Som jeg skrev i et innlegg for noen dager siden har jeg begynt å godta at jeg ikke er perfekt. Jeg har problemer og diagnoser som sikkert vil være her en god stund til, men det viktigste er at de ikke skal være her for alltid. Jeg har kommet til et punkt der jeg ønsker å jobbe med det som er vanskelig, blant annet det å fly. I går fløy jeg fra Oslo til Tromsø, og vet dere hva? Det er den beste flyturen jeg noen sinne har hatt. Jeg sjekket IKKE værmeldingen før jeg skulle reise som jeg alltid gjør. Jeg fikk sove natten før, noe jeg vanligvis ikke klarer. Jeg kaldsvettet ikke før jeg skulle gå på flyet. Jeg fortalte ikke flyvertinnene at jeg hadde flyskrekk. Jeg SOVNET til og med på flyet, noe jeg aldri gjør. Noe som ikke er så rart da jeg er livredd og alltid på vakt.
Før jeg gikk på flyet sa jeg til meg selv ” Tenk logisk nå, Sofie”. Alle tanker om turbulens, risting, varierte lyder fra motoren og død forsvant helt. Jeg følte meg trygg, selv om to personer jeg ikke kjente hadde kontrollen. Mange vil sikkert ikke forstå hvorfor jeg er så stolt over meg selv for noe så “lite”, noe som er greit. Du som ikke forstår var heller ikke en av de som satt ved siden av meg på flyet når jeg gråt, hadde panikk og måtte få flyvertinne til å komme. Det å bare kunne lese et blad, sove litt og nyte utsikten var helt fantastisk. Jeg vet at flyskrekken ikke har forsvunnet helt, men jeg er på vei i riktig retning. For bare en måned siden kunne jeg aldri fortalt meg selv å tenke logisk, det hadde aldri hjulpet. Det var uansett for en måned siden, nå er jeg her. Det gjør meg lykkelig.
Det er vel ikke så rart høstfølelsen ikke har kommet da det har vært over 20 varmegrader i 2 uker nå. Jeg er veldig glad i sommeren, så det har absolutt ikke gjort noe for min del. Det har vært så utrolig deilig å kunne gå ut på kveldene uten å fryse, gå i kjole og slippe boblejakka på byen. Som forventet kom høstfølelsen med engang jeg landet i Tromsø. Her er det langt fra sommertemperatur og som dere ser har bladene fått farge og begynt å falle av. Det jeg elsker mest med høsten er alle kule klærne du kan gå i og ikke minst alle tykke genserne <3 Jeg har dilla på tykke store gensere, sånn som denne mamma har strikket til meg. Nå mangler jeg bare en skikkelig god film og en kopp kakao eller hva?
Jeg skulle virkelig ønske at bildene ble like vakker som virkeligheten. Jeg klarer virkelig ikke å stå stødig når jeg skal ta bilder, derfor er dette resultatene jeg får. Uklare og mindre pene bilder. Jeg regner likevel med at dere klarer å forstå hvor nydelig det er her akkurat nå. Selv om jeg ikke liker Tromsø så veldig godt, er det virkelig en vakker by. Naturen her er helt spesiell og det er såå utrolig fint å se alle lysene om kvelden. Jeg får nesten litt kjærlighetssorg av å se på dette, teenk så romantisk å hatt en kveldstur med dette som utsikt. Meeen det kan vel bare jeg se langt etter haha. Noen som melder seg frivillig?
Nå skal jeg fortsette å se på Åsted Norge. HERREGUD så bra at vi har et sånt program, det er virkelig en helt genial måte å få tatt mennesker som burde gjøre alt annet enn å gå fri. All creds til dette teamet som virkelig står på for rettferdigheten, det liker jeg !
Da skal jeg ut å reise igjen. Jeg kom akkurat fra Trondheim, så Oslo og nå sitter jeg å venter på flyet til Tromsø. For dere som ikke har fulgt bloggen min over lang tid, så er jeg halvt nordlending. Jeg skal derfor hjem å besøke mamma <3 noe som blir kjempe koselig. Det er utrolig lenge siden jeg har sett både venner og familie, såå dette gleder jeg meg til. Jeg vet ikke hvorfor jeg misliker Nord-Norge så sterkt, men dette har i alle fall gjort til at jeg aldri vil dra hjem haha. Utrolig nok var det mitt forslag å komme til Tromsø denne gangen, så mamma slapp å tvinge meg som hun vanligvis må gjøre. Jeg kjenner jeg ser fram til en uke med trening, avslapping, god mat, familie og venner.
