Jeg har ikke nevnt noe som helst om Paradise Hotel siden jeg sjekket inn igjen, og det er rett og slett for at jeg ikke følger med mer. Jeg sluttet å se fast rundt uke 8, hele uke 9 så jeg ikke. Det eneste jeg så var utsjekken min, så ønsket jeg ikke å se mer. Det er ingen god grunn til at jeg ikke ser på Paradise mer, jeg er rett og slett bare lei. Det siste halvåret har livet mitt kun handlet om Paradise, og jeg har kommet til et punkt der jeg har fått nok. Paradise har tatt alt for mye plass, og jeg føler nesten at jeg glemt mitt gamle liv. Jeg elsker mitt nye liv, det er ikke det. Jeg er bare redd for å miste meg selv oppi alt dette, så jeg bestemte meg rett og slett for å ta litt avstand.
Ja, min deltakelse på Paradise har gitt meg mye positivt som jeg er utrolig takknemlig for, men jeg må likevel ha lov til å være lei. Jeg er så glad for alle dere som fortsatt heier på meg og støtter meg, det betyr utrolig mye. Dere skulle helt sikkert ønske at jeg skrev mer om Paradise, og det forstår jeg. Jeg skal skrive innlegg på de tingene jeg føler er viktig å snakke om, problemet er bare at det er vanskelig for meg å kommentere noe jeg ikke har sett selv. Jeg var der da det skjedde, så jeg vet jo hva som skjedde før det ble klipt og limt. Det vil uansett ikke si at det er de tingene dere får se, men jeg skal virkelig prøve så godt jeg kan 🙂
Jeg var uansett så heldig at jeg fikk en ny sjanse av Grunde, som valgte å hente meg inn igjen over sin egen partner. Som jeg selv sa på sync så trodde jeg all håp var ute da jeg så at det var Grunde, for hvorfor skulle han ta meg inn? Han visste om forholdet til Morten og meg, samtidig som at Grunde og jeg alltid hadde spilt mot hverandre. Vi spilte sammen i en uke før Grunde var med på å sende meg ut, så hvorfor skulle han ta meg inn igjen når han først ville ha meg ut? Partneren hans satt også rett ved siden av meg, så jeg trodde virkelig ikke jeg hadde noe sjans. Jeg husker enda reaksjonen min i det Grunde sa navnet mitt, jeg trodde virkelig ikke at det var sant. Tusen takk Grundis ♥
Tiden på utsiden er faktisk en av de tyngste periodene jeg har vært gjennom (jeg skal skrive et innlegg om dette senere), så det å endelig skulle få komme inn igjen føltes helt fantastisk. Jeg gledet meg så til å se alle sammen igjen, for tiden uten de hadde vært så tung. Det å endelig kunne se og snakke med de igjen var en ubeskrivelig følelse, for det føltes nesten ut som alle var død den tiden jeg var på utsiden. Alt jeg klarte å tenke på var at jeg skulle få se Morten, Andrea og Kevin igjen. Jeg var faktisk livredd for å møte Kevin, for jeg visste helt ærlig ikke hvordan jeg kom til å reagere. Jeg husker enda når vi så hverandre, det var så utrolig merkelig. Ingen av oss visste hvordan vi skulle oppføre oss, noe som gjorde hele situasjonen så rar. Jeg husker jeg ble så lei meg, for hvordan gikk vi fra å ha så bra forhold til dette? Jeg satt med så mange følelser inni meg, for jeg hadde jo fått høre alt som hadde skjedd på utsiden. Det ordnet seg heldigvis, og vi ble igjen den fantastiske douen vi var før alt skjærte seg. #dreamteam ♥
Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg ikke var meg selv den siste tiden inne på Paradise Hotel, for jeg hadde rett og slett møtt veggen. Jeg synes nesten det er ubehagelig å se seg selv på TV, for jeg ser forandringen veldig godt selv. Jeg legger nok mer merke til det enn dere som ser på TV-programmet så jeg tenker nok mer over det enn hva dere gjør. For alt jeg vet så er det bare jeg selv som tenker over det, det er jo som oftest sånn. Det var uansett ikke noe lett å være inne på Paradise Hotel, og noen takler nok dette presset bedre enn andre. Jeg tror kanskje ikke psyken min var sterk nok, så kanskje jeg aldri burde vært med. Du har ingen anelse hva du går til og hvordan du kommer til å reagere. Selv om det har vært en utrolig fin opplevelse, så vil jeg virkelig anbefale dere som vurderer å søke til neste år om å tenke seg nøye om.
Jeg føler at de fleste sier at det var den beste opplevelsen de noen sinne har hatt, og at de savner Mexico så utrolig mye. Ja, det var en utrolig fin opplevelse og jeg savner også Mexico til tider, for vi hadde det veldig fint. Likevel har det sine baksider også, og de baksidene kan være mye tøffere enn forventet. Jeg hadde aldri sett for meg hvor tungt det kom til å bli, både under innspilling og i tiden etter. Det er akkurat derfor jeg skulle ønske at noen fortalte meg om at det kan være utrolig tung til tider, og ikke bare Paradis med fest og moro. Det er selvfølgelig forskjellig fra person til person, men jeg vet at jeg ikke er den eneste som føler det slikt. Så gjerne snakk med en dere stoler på om dette før dere velger å sende inn søknaden. Masse lykke til for dere som har søkt og skal søke ♥
Verdens beste jenter <3
Så hva tror dere skjer i kveld? Ofrer Grunde eller jeg hverandre? Eller velger vi å stå sammen? Grunde har Henriette i juryen og jeg har Morten, så dette kan bli spennende. Uansett utfall, så skal jeg skrive et innlegg i morgen om mine tanker rundt sermonien. Som jeg nevnte tidligere så reiste Julie og jeg hit for vi har fått et tilbud som vi kanskje skal takke ja til. Det er derfor mye møter og ikke så veldig mye ferie. Det er akkurat derfor jeg har lyst å nyte siste dagen min her i Barcelona, og ikke tenke på denne bloggen. Ha en fin kveld alle sammen ♥