Det er ikke meg du tar med hjem til svigermor og far. Det er ikke meg du planlegger en fremtid med. Det er ikke meg du vil stifte en familie med. Det er ikke meg du kjøper en leilighet sammen med. Det er sånne som meg du burde holde deg unna. 

Du kan ikke elske noen før du har lært å elske deg selv” Vondt, men sant. Jeg elsker ikke meg selv. Hvordan kan jeg egentlig elske meg selv etter alt? Jeg elsker ikke angsten min, nervene mine, tankene mine eller redselen min. Jeg elsker ikke fortiden min, Utøya, pappas død eller rastløsheten min. Jeg hater det. Jeg virkelig hater det

Så hvordan kan jeg egentlig forvente at noen andre skal elske det? Hvordan skal et annet menneske elske det jeg hater mest? Hvordan skal noen kunne elske temperamentet mitt som kommer uforventet? Hvordan skal noen kunne elske det at jeg er sliten hver eneste dag? Hvordan skal noen kunne elske en som daglig sliter med angst og stress? Jeg er vanskelig å elske og jeg er vanskelig å forstå. Det er vanskelig å forstå seg på angst og traumer om en ikke har opplevd det selv. Det er også vanskelig å være med en som ikke forstår. 

“Morten kommer til å gjøre det slutt med meg” sa jeg til Andrea her om dagen. For hvem kan elske en som ikke elsker seg selv?

Jeg føler meg så.. naken

De siste dagene har virkelig rastløsheten tatt meg. Jeg tror ikke jeg har fortalt dere dette før, men visste dere at jeg ofte kjemper mot rastløsheten min? Jeg kan plutselig våkne opp å tenke “I dag MÅ jeg reise til Trondheim”. Det er ingen spesiell grunn til at jeg plutselig må reise til Trondheim, jeg bare føler at det MÅ skje noe, og det MÅ skje nå. Vet dere hva jeg gjør akkurat nå? Jeg ser på leiligheter i Trondheim. Jeg fikk plutselig lyst å flytte tilbake, begynne å trene på 3T igjen, være med vennene mine og nyte livet i bartebyen. For bare noen måneder siden ville jeg aldri flytte tilbake, og nå? Nå er det ingenting som frister mer. Noen ganger lurer jeg på om jeg er syk. 

Hadde det ikke vært for at jeg skal reise om en uke, så hadde jeg bestilt meg flybillett til Los Angeles akkurat nå. Hva skal jeg i Norge egentlig? Jeg har ingen grunn til å være her sånn egentlig, men når jeg konstant føler at jeg må reise bort må jeg ta tak. Jeg kan ikke reise hver eneste uke, det tror jeg ikke vil gi meg noe godt. Jeg tror kanskje jeg må ta kontakt med denne psykologen jeg avbestilte. Jeg skjønner at jeg må snakke med noen, men jeg vet ikke om jeg føler meg klar. Faen altså