Måned: mai 2017

Jeg har fått veldig mange spørsmål om jeg kan lage et innlegg der jeg skriver hvilke egenskaper jeg liker med Morten. Jeg har også fått spørsmål om jeg kan skrive hvilke egenskaper som irriterer meg. Jeg synes dette var en veldig morsom ide, da jeg regner med at vi begge har ting vi både elsker og irriterer oss over med hverandre. Dette er selvfølgelig et helt uskyldig innlegg, og alt i alt er Morten verdens beste gutt ♥ Jeg tenkte at Morten kunne skrive et innlegg på min blogg der han skriver om mine beste og irriterende sider. Hva tenker dere?

DET JEG ELSKER MED MORTEN

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Han er omsorgsfull
Morten er utrolig omsorgsfull, og bryr seg veldig mye om menneskene rundt seg. Det er veldig godt å ha sånne mennesker i livet sitt. 

Han er morsom
Morten er utrolig morsom og han får meg alltid til å le. Du vet de dagene der du egentlig ikke føler for å smile eller le? Morten får meg alltid til å le på sånne dager, og det setter jeg utrolig stor pris på ♥ En dag med Morten er aldri kjedelig, for vi har det utrolig morsomt sammen. Jeg er heldig som har en som han i livet mitt. 

Han er spontan
Jeg er veldig spontan av meg, derfor elsker jeg når jeg møter mennesker som er lik meg. Da vi reiste til Roma spurte jeg Morten om han ville være med meg på tur, dagen etterpå satt vi på flyet på vei til Roma. Hvor morsomt er det ikke å bare kunne reise til et annet land når man føler for å komme bort? Thanks Morten for at du blir med meg på spontane turer ♥

Han er snill
Denne er jo veldig standar da, men Morten er veldig snill. Det er mange som mener han er alt for cocky på tv ( han er cocky i virkeligheten også hehe), men man kan være både cocky og snill ( man er ikke slem selv om man er cocky, men dere forstår hva jeg mener). Jeg liker at han er en god blanding, for det hadde blitt kjedelig om han bare skulle vært snill. Jeg liker at man kan være litt begge deler, for det er det som gjør Morten til Morten. Han er veldig snill mot de rundt seg, og jeg synes Morten er veldig flink til å ta vare på andre mennesker. 

Han tar godt vare på meg
Morten får meg alltid til å føle meg bra. Han er veldig flink til å ta vare på meg, om det er noe jeg trenger ordner han alltid det. Han har kanskje blitt en liten tøffel? ♥♥ “Morten kan du hente vann til meg?”Morten kan du lage mat?”Morten kan du gå ut med Celine?”. Jeg kan være alt for lat selv noen ganger, og da er det veldig hyggelig å ha Morten som gjør sånne ting for meg. Jeg burde vel egentlig ha noen som sier nei, for jeg kommer vel til å bli bortskjemt om han fortsetter sånn. Det skal sies at det går begge veier, men Morten er nok litt snillere enn meg. 

DET SOM IRRITERER MEG. 

Han er utrolig sta
Jeg er selv veldig sta, men jeg vil kanskje si at jeg har møtt min overmann. Dere kan tro når vi først begynner å diskutere, for begge er alt for sta til å gi seg. Det er likevel litt morsomt, for vi har vel bare godt av en utfordring i blant. Hadde ikke jeg vært så sta som det jeg er, så hadde det kanskje ikke vært like irriterende, haha

Han elsker å ha rett
Jeg tror ikke jeg har møtt et menneske som er mer glad i å ha rett enn Morten. Forrige uke da Celine var syk ble jeg kjempe stresset å tok henne med til dyrelegen to ganger. Den andre gangen sa Morten at det var helt unødvendig, og jeg ble kjempe sur på han for at han kunne si noe sånt. Vi kom til dyrelegen og hun sa nøyaktig det samme som Morten. Dere skulle sett hvor fornøyd han var da han fikk bekreftet at han hadde rett, haha. 

Han er konstant trøtt
Jeg tuller ikke når jeg sier at Morten kunne sovet seg gjennom en hel dag og likevel vært trøtt. Morten er trøtt 24/7, og benytter hver eneste mulighet han har til å sove. Han er også utrolig vanskelig å vekke, så man må kanskje beregne rundt 10-15 minutter fra man starter å vekke han til han har stått opp. 

Da er en langhelg i Trondheim over, og jeg vil virkelig takke for en fin helg. Jeg har hatt det utrolig morsomt her, selv om det føles mer som at jeg er hjemme enn på ferie. Jeg bodd her de 3 siste årene, så jeg “etterlot” utrolig mye den dagen flyttebilen kjørte avgårde med tingene mine. Hvorfor flyttet jeg egentlig? Jeg har aldri hatt det kjipt her i Trondheim, det kan vel denne helgen bekrefte ganske bra. Store deler av vennekretsen min er her, likevel flyttet jeg fra dem. Jeg hadde egentlig tenkt å flytte for 2 år siden, men da møtte jeg min daværende kjæreste. Etter at det ble slutt følte jeg meg ikke hjemme her mer, jeg trengte virkelig en ny hverdag. Trondheim er en stor by, men samtidig ikke. 

Det var aldri lett å flytte, for jeg flyttet fra mennesker som jeg virkelig er avhengig av. Jeg angret utrolig mange ganger, men da følte jeg at det var for sent. Jeg kunne ikke ta med flyttelasset tilbake igjen, så nå måtte jeg bare bite i det sure eplet. Jeg klarte jo selvfølgelig ikke å bite i det sure eplet, for jeg var i Trondheim konstant. Jeg sa ikke opp jobben min i Trondheim da jeg uansett var her i flere måneder. Det merkelige var at jeg flyttet for at jeg trengte noe nytt, jeg var så utrolig lei av Trondheim. Så endte jeg likevel opp her igjen, måned etter måned. Jeg måtte faktisk reise til Mexico å være med på Paradise Hotel for å ikke ønske meg tilbake hit. Med engang jeg fikk livet mitt på avstand ville jeg gjøre endringer. Jeg fikk så verdens beste Andrea med på å finne oss en leilighet i Oslo, så flyttet jeg en måned etter at jeg kom hjem. 

Det å gjøre en såpass stor endring i livet mitt var akkurat det jeg trengte. Jeg har det bedre nå enn noen gang, og jeg stortrives i Oslo. Nå nyter jeg helgene jeg har her i Trondheim sammen med vennene mine, og det er mer enn nok for meg. Nå håper jeg bare at noen av de som enda bor i Trondheim velger å flytte til Oslo etterhvert, da vil virkelig livet mitt bli komplett. Ja, dette er et hint Julie 😉

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det som er litt morsomt er at hver gang jeg forteller at jeg har en tatovering så kommer det nesten som et sjokk. Hvorfor kan jeg ikke forstå, for jeg føler ikke man må ha et spesielt utseendet eller stil for å ha tatovering. Jeg føler tatovering er noe de fleste har. Jeg kjenner flere med tatovering enn uten, litt morsomt egentlig. For dere som ikke visste at jeg har tatovering så har jeg både på ankelen og skulderen. Den første tatoveringen tok jeg da jeg var 16 år gammel, og den andre tok jeg da jeg var 18 år gammel. Litt for ung til å bestemme noe som skulle være på kroppen min for resten av livet if you ask me. Den jeg har på ankelen hadde jeg egentlig tenkt å ta på underarmen, TAKK gud for at jeg aldri gjorde det. Jeg var livredd for å angre, og da hadde det vært kjipt å ha en så synlig tatovering. Jeg vet ikke hvor kult det hadde vært å gått rundt med “Utøya 2011” på armen min nå. En veldig “privat” del av livet mitt som jeg ikke ønsker å vise frem så tydelig. 

UTØYA 22.07.11
Som veldig mange andre valgte jeg å ta en tatovering etter Utøya. På dette tidspunktet følte jeg at jeg ville ha noe som minte meg om denne hendelsen på både godt og vondt. Skal jeg være ærlig med dere var dette en lite gjennomtenkt tatovering som jeg bestemte meg for å ta på under et døgn. Jeg hadde ingen anelse om hvordan den skulle se ut eller hvor den skulle være, det eneste jeg var sikker på var at den skulle være enkel. Det er ingen hemmelighet at denne tatoveringen betyr mye for meg, men jeg hadde absolutt ikke tatt den igjen om jeg hadde fått muligheten nå. Jeg angrer ikke, men jeg har rett og slett ikke behov for å ha en tatovering på kroppen mer. Jeg skulle gjerne ønske at jeg kanskje hadde ventet noen år til, for det er utrolig vanskelig å vite om du tar det rette valget eller ikke når man bare er 16 år. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

HEROES
Denne tok jeg da 18 år gammel. Jeg mistet pappa da jeg var 14 år gammel, så mistet jeg Sondre på Utøya. Jeg hadde derfor lyst på en tatovering som var til minne for dem. Det morsomme er at de fleste tror dette er en harry tatovering jeg har tatt i fylla på grunn av “heroes”, det er den absolutt ikke. Det var utrolig vanskelig å skulle finne en tatovering som passet til to mennesker som hadde så forskjellig betydning i livet mitt. Jeg bestemte meg for å tatovere “heroes” da begge var og fortsatt er helter i mine øyne. Dette er en tatovering jeg aldri kunne angret på da har en så spesiell betydning for meg, MEN jeg angrer på at jeg ikke tok noe annet. Tatoveringen er veldig stor og ikke minst synlig, noe jeg ikke er så fan av. Jeg skulle heller ønske jeg tatoverte forbokstavene, S&S for eksempel. Det er uansett ikke jeg kan få gjort noe med nå, den er og vil for alltid være på kroppen min.