Etter at jeg leste innlegget til Andrea Badendyck om Jodel, bestemte jeg meg for å slenge meg på. Jeg synes det er viktig at denne appen blir diskutert, for er det virkelig greit å holde på sånn? Før jeg var med på Paradise hadde jeg aldri hørt om Jodel, helt til jeg ble en av de mest diskuterte inne på Paradise sin kanal. Aldri før har jeg lest så mye stygt om meg selv. Det var noen få som skrev “La oss roe ned på å skrive dritt om Sofie”, de ble downvotet med engang. Jeg er jo tross alt en offentlig person, så dette må jeg vel tåle. Vet dere hva? Jeg er et menneske jeg også, akkurat som deg. Derfor slettet jeg appen.

Tanken bak Jodel er kul, men hva den egentlig brukes til er IKKE kult. Jodel er et skjulested for mobbere og mennesker som dessverre ikke har noe bedre å gjøre enn å baksnakke og utlevere “fakta” om andre. Jeg skal ikke dra alle under samme kam, for det er mange som bruker appen til det den skal brukes til. Det er likevel et par kanaler der 90% er drittslenging og uthenging. Søker du på “@kjendisgossip”, “@bloggergossip”, eller “@paradisehotel” kan jeg garantere at du vil finne mye dritt.

Før du skal publisere en post på Jodel må du godta dette. 

Ingen navn eller personlig informasjon, ingen mobbing eller trakassering og ikke hat. Det tok meg noen få minutter å få tilsendt disse bildene. 

Ingen navn eller personlig informasjon? På alle disse jodelene er det nevnt navn. Den personen som har skrevet den siste kjenner meg tydeligvis bedre enn hva jeg gjør selv. Det er alltid like morsomt å lese “fakta” om seg selv, fakta jeg ikke har hørt om eller visste noe om. Det er godt dere oppdaterer meg når jeg ikke klarer å henge med. “Trakassering  er definert som «handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende” Er det som skrives over her trakassering? HELT KLART. Jeg angrer på at jeg slettet alt jeg printscreenet som handlet om enkelte av oss Paradise deltagere mens programmet enda gikk på TV. Jeg tror mange av dere ville fått sjokk om dere hadde sett hva andre mennesker får seg til å skrive. Om det ble uttrykket hat? Gjett om. Hvem tar egentlig ansvaret for dette? Hvem bryter inn når reglene Jodel har blir brutt gang på gang? INGEN. Du kan skrive nesten hva faen du vil. Den jodelen om at det er toppbloggerne sin skyld at det blir skrevet dritt om oss måtte jeg bare le av. Bra dere har noen å skylde på når oppførelsen deres er dritt og skremmende. 

Jeg kom også over disse jodlene. Noen tror faktisk at man må være en blogger for å skjønne at mye av det som blir skrevet på jodel er galt. Når det ble skrevet dritt om meg på jodel og noen støttet meg var det med engang ” Hei, Sofie”, haha. Selv om ikke foreldrene dine har lært deg om nettvett vil det ikke si at andres ikke har. Hvor sykt er det ikke at du blir downvotet på grunn av at du skriver noe positivt om noen? Det er synd at det blir laget apper og nettsider der nettroll kan skrive hva de vil, samtidig som de er anonyme. Jeg skulle likt å se om dere hadde vært like tøffe i virkeligheten, for det nekter jeg å tro. Det er bra dere har fått en plattform der dere kan slenge dritt og gossip om andre, når deres liv ikke virker til å være veldig spennende. Jeg har skjønt at dette innlegget ikke vil hjelpe mot de som bruker Jodel kun for å henge ut andre, men noen MÅ ta ansvar. Kjære Jodel, hva skjedde med “if you do not respect the guidelines the community mac kick you out. Seriously.” ? Det er ingen tvil om at retningslinjene blitt brutt hver eneste dag, men det virker ikke som at administrasjonen bryr seg noe om. Hvem sitt ansvar er det egentlig? Skal vi virkelig godta dette, og late som det ikke skjer? 



Hva skjer med foten min? haha

Det er endelig fredag, og det vil si PALMESUS. Jeg er vel en av få som aldri har vært her før, så jeg har virkelig høye forventinger. Det jeg liker best med festival er at du kan gå kledd akkurat som du selv ønsker, det er ingen som bryr seg. Jeg elsker å kunne gå rundt i shorts og hettegenser en hel dag, hvor magisk er ikke det? Den kjempe søte genseren er fra Urban til dere som lurer, hehe. Det ser ut som vi er heldige med været denne helgen. Jeg var en liten tur ute i stad, og da var det sol og blå himmel. Det er vel nå jeg skal si bank i bordet, for det begynner vel å regne hvert øyeblikk. Norsk sommer <3

Det jeg gleder meg mest til er å se Zara Larsson i kved, for hun er rå. Ellers håper jeg på en fin dag sammen med masse hyggelige mennesker. Kanskje vi sees? I hope so ♥ Du kan følge meg på snap for å se hva vi gjør i helgen, SOFIEEEC. 

Skal du og Morten reise til Rhodos?
Nei, det skal vi ikke. Vi er opptatt i hele sommer, så det har vi ikke tid 🙂

Synes du det er greit at en blogger tjener mer enn en sykepleier?
Sykepleiere og generelt helsearbeidere tjener alt for lite. Jeg har selv jobbet i hjemmesykepleien, og lønnen var alt for lav til jobben jeg gjorde. Når det kommer til blogging så er det markedet som bestemmer prisene, og det koster like mye for en annonse på blogg som i en avis. Vi er plattformer vi også, og det har sin pris.

Har du ikke kontakt med alle fra Paradise?
Nei, det har jeg ikke. Vi har alle forskjellige liv, og en annerledes hverdag. Det er heller ikke alle man går like godt overens med, noe jeg tenker er helt naturlig.

Hvor er toppen din fra?
Toppen er fra en random butikk i utlandet 🙁 Du kan se toppen HER.

Savner du å være singel?
Jaa, ååh 🙁 Haha nei, absolutt ikke <3 

Hvorfor vil du ikke dele økonomien din på bloggen?
For jeg synes det er privat. Ville du snakket ut om økonomien din til hvem som helst? Tviler 🙂

Hvor er jumpsuiten fra? 
Den er fra Bikbok <3 

Hvor lenge varte ditt forrige forhold?
Det varte i nesten 3 år. 

Hadde du kjæreste under innspillingen til Paradise?
Jeg har faktisk fått dette spørsmålet et par ganger, haha. Jeg hadde ikke kjæreste, men jeg hadde god kontakt med eksen min når jeg reiste til Mexico 🙂

Da er første dag i Kristiansand over, og jeg vil virkelig si at jeg er positivt overrasket. Utrolig fin by med masse fine mennesker. Det liker jeg. Som jeg har nevnt tidligere på bloggen begynner jeg å bli litt lei av å drikke alkohol. Vi bestemte oss derfor for å ta en rolig kveld, noe som var helt OK. Jeg er kanskje litt mer tilbakeholden når jeg er edru, men det går faktisk helt fint å dra på byen uten å være beruset. Som alle andre edru-kvelder på byen dro jeg hjem tidlig og kjøpte nattmat istedenfor. Jeg fikk faktisk Morten til å kjøpe vegetarsalt, klapp på skulderen til meg. Han er veldig skeptisk til Vegetarmat, så det er ikke alltid like lett å få han til å prøve nye ting. 

Ikke bare kjøpte vi vegetarsalat, vi fant også CANADA DRY  Om dere ikke vet hva det er så er det helt forståelig. Jeg hadde aldri hørt om det før Mexico jeg heller. Det er uansett verdens beste drikke, og den minner meg sykt mye om Paradise Hotel. Selv om jeg har vært litt negativ noen ganger, så sitter jeg igjen med mange fine minner. For eksempel når hele gjengen samlet seg i loungen for å spise sandwicher og drikke Canada Dry eller Cola Zero. Dette var også drikken jeg tok med meg på rommet etter fest. Jeg måtte alltid ha Canada Dry da jeg våknet, haha. Avhengig er vel det rette ordet å bruke. Jeg kunne nok ikke vært med på Paradise igjen om jeg fikk muligheten, men det er noen øyeblikk jeg gjerne skulle opplevd på nytt. Nå sitter jeg med skikkelig Mexico følelse og et stort savn♥ Rart å tenke på at vi aldri vil få oppleve dette igjen. 


Kjole – BikBok / Jakke – Urban / Sko – Nike

Endelig er det sommer <3 det vil si, sol, bad, alkohol og festivaler med drugs. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har fått tilbydd både amfetamin, kokain og hasj. Dette er gjerne fra mennesker jeg ikke kjenner, for de fleste i min omgangskrets tar ikke dop. Det som skremmer meg er at det har blitt så vanlig. Det har blitt normalt å ta dop, hva faen har skjedd? Jeg vet ikke om det er jeg som ikke har vært tilstedet, eller om det har vært normalt lenge. Jeg føler meg heldig som ikke har venner som driver med sånt, for jeg vil tro det er lett å bli påvirket. Det er sikkert ikke særlig kult å sitte på vors med vinen din mens alle andre sniffer kokain og røyker hasj.

Hasj er ikke farlig“. Jeg er vel ikke den eneste som har hørt denne setningen? Hasj er mye diskutert, både hvorfor det ikke er skadelig og motsatt. Det er mye studier for og i mot, det er vel ingen hemmelighet. Jeg er ingen forsker, så akkurat hvor skadelig det er eller ikke skal jeg ikke uttale meg om. Er det noe jeg kan uttale meg om, som jeg selv har opplevd på grunn av mennesker rundt meg så er det at det ofte starter med hasj. Hasj er moro, helt til det ikke gir deg effekt mer. Det er gjerne da man tyr til sterkere stoffer. 

Amfetamin og kokain er også stoffer som er mye brukt. Er det bare jeg som synes dette er skremmende? Forskning viser at ved bruk av disse stoffene kan du blant annet få en voldelig adferd. Du kan skade et annet menneske, og ikke forstå hvorfor du gjorde det når du kommer til deg selv. Visste du også at Kokain øker risikoen for hjerneblødning og hjerneskade? Skremmer ikke dette deg? Kokain er også et av de sterkeste avhengighetsskapende stoffene. Er det virkelig det du ønsker? Helt ærlig? Jeg har hatt mennesker nær meg som har blitt tatt av narkotika, og det er kanskje derfor jeg ser hvor alvorlig dette er. Noen startet med alkohol, mens andre startet med hasj. Jeg har sett utviklingen og livet etterpå, og jeg kan LOVE dere at det ikke er et sånt liv du ønsker. Det er brutalt og ikke minst hardt. Det er vondt og jævlig. Det har vært vondt for vi som har stått på utsiden også, som har følt på den grusomme følelsen av å ikke kunne hjelpe. 

Det er lett å tenke at det bare er en gang, du skal bare prøve for det virker moro og spennende. Noen prøver en gang, og aldri igjen. Men for mange var det bare denne ene gangen som førte til avhengighet. Tenk på det. Jeg velger å ta opp dette nå, for jeg vet at festivaler og dop henger sammen. Du trenger ikke dope deg for å ha det gøy. Jeg vet også at alkohol kan være farlig, som jeg sier så har jeg sett dette skje med mennesker rundt meg. Likevel er det narkotiske stoffer jeg ønsker å fokusere på nå, for det skremmer meg å se hvor vanlig dette har blitt. 

Nå som Paradise er over, hva tenker jeg egentlig å gjøre fremover? Skal jeg begynne å studere? Er det en spesiell utdanning jeg ønsker meg? Svaret er nei. Jeg kan ikke se for meg at jeg begynner å studere med det første, det er ikke noe jeg ønsker. Akkurat nå skal jeg satse fult og helt på bloggen, og gjøre mitt aller beste for å få det til. Jeg føler jeg har kommet godt i gang, så jeg vil absolutt si at jeg er kjempe stolt over meg selv. Hei hei janteloven ♥♥

Jeg har aldri hatt et ønske om å studere, for jeg har rett og slett ikke følt at det har vært noe for meg. Jeg sliter veldig med konsentrasjonsvansker, noe jeg har gjort siden 22 juli. Det er sikkert mye jeg kunne gjort for at dette skal bli bedre, men jeg må klare å snakke om følelsene mine først. Jeg er enda ikke kommet til det stadiet der det er greit, så akkurat nå prøver jeg å gjøre det beste ut av situasjonen. Det å kunne jobbe med å skrive og uttrykke tankene og følelsene mine har alltid vært en drøm, og den har endelig gått i oppfyllelse. Jeg vil selvfølgelig gjøre noe mer ut av den muligheten jeg har fått nå. Kanskje skrive en bok om fortiden min/traumer?. Jeg vil også hjelpe barn og dyr. 

Før jeg takket ja til å være med på Paradise Hotel var planen å reise ned til Los Angeles for å bli make-up artist. Jeg ønsket videre å starte mitt eget merke, noe jeg fortsatt drømmer om. Jeg har lyst til å lage noe som er mitt. Enten sminke eller klær. Jeg har utrolig mange drømmer og mål som jeg ønsker å oppnå. Jeg er ikke den som gir meg med det første, så jeg vet at jeg vil få til dette 🙂 Det jeg gleder meg mest til er å dele denne reisen sammen med dere ♥


I SAMARBEID MED LAPOINT HAR JEG NÅ KONKURRANSE PÅ INSTAGRAMMEN MIN, DER DU KAN VINNE EN REISE TIL PORTUGAL DER DU SKAL SURFE <3 SOFIEENILSEN PÅ INSTAGRAM  🙂 LYKKE TIL!

Da har vi akkurat ankommet Kristiansand, og vi er nå på hotellrommet vårt. Vi er egentlig ganske sultne, så jeg regner med at Morten synes det er litt irriterende at jeg oppdaterer bloggen nå, haha. Alt for bloggen, ikke sant? 

Som jeg har fortalt dere før, så er jeg livredd for å fly. Det har heldigvis blitt bedre de siste årene, men noen ganger tar frykten over. I dag leste jeg på værmeldingen at det var mye vind er i Kristiansand. Er det noe jeg ikke gjør så er det å fly når det blåser mye. Jeg var derfor nære på å bestille meg bussbilletter istedenfor, heldigvis ombestemte jeg meg. Er det noe jeg er flink på så er det å utfordre meg selv, og det gjorde jeg virkelig i dag. Dagen startet ikke så bra på grunn av dette, for frykten styrer store deler av humøret mitt. Det ble ikke bedre da vi kom på Gardermoen og ikke fikk sitte sammen på flyet. Jeg kom heldigvis ved siden av en kjempe søt jente, som jeg snakket med hele turen. Noen ganger skulle jeg hatt “jeg reiser alene skilt”, haha.

Jeg må faktisk avslutte dette innlegget med å fortelle dere om de hyggelige menneskene vi møtte på flyplassen. Transporten vår var forsinket, så de tilbydde å kjøre oss til Kristiansand. Hvor snilt er ikke det? Jeg tror ikke de skulle samme veien engang, så det var virkelig hyggelig. En god start på ferien 🙂


Måtte selvfølgelig dokumentere denne hyggelige kjøreturen :-*

Noen ganger føler jeg at det eneste jeg skriver om på denne bloggen er at Morten og jeg reiser. Jeg hadde helt ærlig ikke sett for meg hvor travel denne sommeren kom til å bli. Vi kom tilbake til Oslo i går kveld, og nå pakker vi på nytt. Som jeg har fortalt dere før, reiser vi til Kristiansand sammen med MTV for å være med på Palmesus. Skal jeg være ærlig med dere så begynner jeg å bli veldig lei av å feste, og det var noen minutter jeg ikke hadde lyst til å dra. Jeg fikk heldigvis endret innstilling, og nå gleder jeg meg. 


Som jeg elsker dette bildet, haha!

Jeg har aldri vært i Kristiansand før, så om dere har noen tips til hva man burde gjøre og hvor man burde spise så gjerne rop ut. Flyet vårt går i 15 tiden, så jeg begynner egentlig å få litt dårlig tid. Det er uansett typisk meg å stresse, det har dere sikkert skjønt etter å ha lest bloggen min en stund. Uansett, vi snakkes i Kristiansand ♥

Etter mye spørsmål fra dere lesere så har jeg skjønt at det er stor nysgjerrighet rundt hva jeg tjener på å blogge. Det er ikke bare dere lesere, men jeg møter ofte mennesker som spør meg rett ut om hvor mye jeg tjener. I de fleste tilfellene skjer dette når jeg er på byen, da folk har litt alkohol i blodet og gjerne er litt mer rett frem. 

Det er helt forståelig at dere er nysgjerrig, for jeg har vært det selv. Jeg har googlet “hva tjener bloggere” på grunn av nysgjerrighet og behovet for å få et svar. “Hvor mye fikk hun for dette annonseinnlegget?”, “Får hun betalt for hvert innlegg hun legger ut på bloggen?” Jeg ville vite alt, men de fleste toppbloggerne valgte å holde økonomien sin hemmelig, noe jeg synes er helt forståelig. Hvorfor skal egentlig alle andre vite hva man tjener? Jeg tviler på at man spør taxisjåføren hvor mye han har i årslønn, så hvorfor skal det være en selvfølge at bloggere skal være åpen og ærlig?

Det er vel ingen hemmelighet at jeg tjener penger på å blogge, det har jeg fortalt dere før. Likevel synes jeg det er alt for privat å fortelle dere hvor mye. Jeg kan si så mye som at jeg klarer meg. Jeg har nok penger til husleie, mat, moro og sparing. Jeg tjener helt klart mer nå enn hva jeg har gjort før, og det er selvfølgelig gøy. Dere må huske at det er ikke en selvfølge at man tjener penger selv om man ligger på topplisten. Jeg har vært her en god stund nå, og det er ikke lenge siden jeg fikk min første lønn som jeg faktisk kunne leve av. Min første utbetaling var på hele 1307 kr, og da lå jeg ganske høyt oppe på listen. Så det er ikke sånn at man tjener masse penger med engang man har litt lesere. Vi må jobbe hardt for å tjene penger, akkurat som alle andre jobber 🙂

Som jeg har fortalt dere før så har jeg flyttet utrolig mye. Eller, jeg trodde jeg hadde flyttet mye helt til jeg fikk meg blogg. Det er på den måten man “møter” masse forskjellige mennesker, og i forhold til mange av dere lesere så har jeg flyttet lite. Jeg kjenner likevel ingen som har flyttet så mye som meg, så jeg vil fortsatt påstå at jeg har bodd veldig mange steder på mine 22 år. Jeg tenkte uansett at jeg skulle dele noen tips og erfaring med dere som kanskje er i samme situasjon som jeg har vært. Det er ikke alltid like lett å flytte til et nytt sted, og det kan ofte være både skummelt og vanskelig. 

Ikke hver redd for å ta kontakt med andre
Selv om det ofte kan være skummelt å ta kontakt med mennesker du ikke kjenner, vil jeg likevel anbefale å gjøre det. Heldigvis er flertallet av oss medmennesker, og jeg tror de aller fleste synes det er hyggelig med en ny venn. Da jeg møtte opp i 3 klasse på videregående uten å kjenne en eneste en, gikk jeg bare å satt meg ved siden av en gutt. Han viste seg å være utrolig hyggelig, og vi ble fort kjent 🙂

Utfordre deg selv
Selvfølgelig er det kjempe skummelt å flytte til et helt nytt sted der du ikke kjenner noen. Jeg vet også at enkelte er mer sjenert enn andre, men det er akkurat derfor det er viktig å utfordre deg selv. Ta kontakt med de i klassen eller jobben din uansett hvor ubehagelig det måtte være. Jeg kan nesten garantere at du vil sitte igjen med en god følelse 🙂

Kom deg ut
Skal du bli kjent med nye mennesker kan du ikke oppholde deg inne i leiligheten din hele dagen. Dra på trening, til byen, i parken eller møt noen fra klassen/jobben. Lønningspils er vel en genial måte å bli kjent med kollegaene dine, eller filmkveld med noen fra klassen. 

Spør om å få være med
Dette kan være veldig kleint, og noe jeg absolutt ikke liker å gjøre. Det funker likevel utrolig bra, og jeg har alltid hatt en god følelse etterpå. Hører du at gjengen i klassen eller på jobben vurderer å finne på noe, vis interesse! Det dere må huske er at det kan være like ubehagelig for de å spørre om du skal være med, som for deg. Det er ikke alltid like lett å vite hvordan man skal være rundt nye mennesker, og du gjør det mye lettere for deg selv og de ved å vise interesse.

Tenk positivt
Det er ikke alltid like lett og flytte, og har jeg har selv kjent på denne følelsen. Det kan være utrolig vondt, og ikke minst kjipt. Du flytter fra alle vennene dine, og kanskje også familien. Du kommer til en ny by der du ikke kjenner noen, og det er da veldig lett å føle seg alene. Det viktigste da er å tenke positivt for å gjøre det beste ut av situasjonen. Det som er så fint er at alt ordner seg til slutt. Det vil mest sannsynlig ikke ta så lang tid før du har fått deg nye venner, og begynner å føle deg mer hjemme. Alle mine tre bestevenninner fikk jeg av å flytte, tenk det!