Beklager for at jeg ikke oppdaterte dere i går, men jeg brukte store deler av dagen på å sove. Jeg har dessverre blitt en av de som er helt ødelagt dagen derpå, slik at jeg ikke klarer å jobbe. Det er ikke det at formen min er så dårlig, men jeg blir så utrolig sliten? Jeg er bare konstant trøtt, og føler virkelig ikke for å gjøre noe som helst. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor man orker å ødelegge en hel dag, men så er det likevel koselig å dra ut noen ganger også, spesielt når jeg er i Tromsø.

Vi startet kvelden hjemme hos Charlotte der vi hadde et lite jentevors. Jeg vet ikke akkurat om jeg vil kalle det for et vors, for vi så vel egentlig bare på skal vi danse og tok det veeldig rolig. Det morsomme er at vi skulle være sånn 6-8 jenter, men endte opp med å bare være oss tre. Vi hadde det likevel så koselig, og det er alltid like fint å være sammen med de vennene jeg ikke ser så alt for ofte.

May-Lisbeth er faktisk den vennen som har kjent meg lengst av absolutt alle. Jeg tror vi ble kjent da vi var sånn 6 år, og vi var virkelig uadskillelige i så utrolig mange år. Vi var knoll & tott, og gjorde absolutt alt sammen. Hun var helt klart en av de menneskene som gjorde barndommen min bra, og jeg er så glad for at jeg fikk bli kjent med henne <3

 

Mitt siste kyss: Jeg holdt på å skrive at det var da jeg kjørte Morten på flyplassen, men han var så stresset da han var forsinket til flyet at han bare løp ut av bilen haha. Det må nok derfor ha vært da vi kysset natta dagen før han dro.

Sist gang jeg ble sjokkert: Det må vel ha være på lørdag da jeg ble kalt feit ku av en fyr på grunn av at jeg ikke visste hvem han var. Vel vel, vi lærer stadige nye ting.

Sist gang jeg ble sint: Det husker jeg ikke om jeg skal være helt ærlig med dere, det er ganske sjeldent at jeg blir sint. Vil heller si at jeg er den typen som kan bli lettere irritert.

Sist gang jeg ble flau: Når du ikke er så full selv og drar på byen, så legger du merke til veldig mye som er både kleint og flaut. Det er kanskje bare meg, men jeg blir så flau på andre fulle mennesker sine vegne. Man gjør så utrolig mye dumt som man aldri ville gjort i edru tilstand, og det kan til tider være ganske cringe å få med seg alt dette “edru”. Jeg fikk nesten litt panikk av å tenke på alle de menneskene som har tenkt akkurat det samme om meg.

Sist gang jeg gråt: Det var i går.

Siste melding jeg sendte: “Når kommer du til Tromsø?” Morten skal selvfølgelig være med å filme i disse dagene.

Sist gang jeg kranglet med noen: Jeg krangler svært sjeldent, så det må virkelig være 100 år siden.

Sist gang jeg ble lykkelig: Det må nok være i går, for da fikk jeg en skikkelig god nyhet som jeg har ventet i spenning på så lenge nå.

Sist gang jeg brukte penger: Jeg hadde så lyst til på godteri at jeg gikk på butikken i går kveld, og kjøpte candy for 80 kroner!!!

Jeg tok en avgjørelse: Jeg har ikke tatt noen særlig store avgjørelser den siste tiden, det har vært mer sånn ” når skal jeg reise til Oslo, og når skal jeg dra tilbake til Tromsø igjen?”

Blogg jeg leste: Jeg var selvfølgelig innom å så når Martine delte YouTube-video angående sitt nye sminkemerke. Herreguud som jeg gleder meg til å teste øyenskyggepaletten.

I dag våknet jeg opp med litt blandede følelser for denne uken. Det er bare noen timer til bloggerne lander i Tromsø og at jeg skal blottlegge sjelen min på TV. Det er ikke det at jeg gruer meg, men jeg synes selvfølgelig det er litt skummelt. Det er vel kanskje lett å tenke at dere kjenner meg etter å ha fulgt meg i over to år, men som jeg har sagt tidligere så er det mye mer bak. Dere kjenner meg selvfølgelig, men det er fortsatt mye dere ikke vet.

Det var så ille at jeg tryglet mamma om at vi måtte flytte, jeg følte at jeg ikke klarte mer. Det tok meg mange år før jeg klarte å føle en slags tilhørighet til Tromsø igjen, og jeg gikk i mange år å virkelig hatet alt som hadde med Tromsø å gjøre. Jeg brukte også store deler av barndommen min på å være flau over at vi ikke hadde like mye penger som vennene mine. Flau over at mamma ikke hadde lappen sånn at vi måtte busse over alt. Flau over at jeg måtte sitte på bussen sammen med mamma og at vennene mine så at vi ikke hadde bil. Flau over at jeg delte soverom med mamma til jeg var tenåring for at vi ikke hadde råd til noe annet. Flau over at vi ikke fikk flatskjerm TV da alle andre fikk det.

Jeg får lyst til å gråte når jeg skriver disse tingene, for jeg skammer meg over at jeg noen gang følte det sånn. Jeg skammer meg over at fokuset mitt var et annet sted enn hvor det burde være. Jeg hadde verdens beste mamma, men likevel så var det skammen over å ikke ha penger som tok fokuset mitt. Jeg vet likevel ikke om jeg kan klandre meg selv, for jeg var bare et barn. Det er tøft å være barn, og man bryr seg mer og er mer sårbar enn hva man er som voksen. Mamma og jeg tar fortsatt bussen sammen den dag i dag, men det er absolutt ikke noe jeg føler noe skam over nå. And hey, hvor miljøvennlig er ikke vi? 😉

Dere skal få høre meg snakke en annen dialekt, få se hvor jeg kommer fra og hvor jeg er oppvokst. Gårdsjenta som måket hestebæsj hver dag sitter nå her noen år senere å blogger. Livet mitt har virkelig forandret seg, men jeg vil likevel alltid være den jenta jeg var da jeg vokste opp. Jeg har kanskje prøvd å rømme fra det, men nå skal jeg altså åpne meg opp og dele med dere. Selv om jeg synes det er litt skremmende, så er jeg helt sikker på at det kommer til å bli veldig fint, og ikke minst ekte.

Store deler av barndommen min gikk til hest, og jeg var så heldig å få ha min egen.

Store deler av ungdomstiden min gikk også til tupering av hår, veldig fint.

Her har dere en annen og litt mer ekstrem variant. Hva synes dere?

Jeg har alltid hatt lyst på blondt hår, men før i tiden hadde vi ikke korrigering eller blåsjampoo. Jeg gikk derfor rundt med en helt fantastisk farge etter at jeg hadde avfarget det hjemme på soverommet. Se for dere at jeg hadde gjort noe sånt den dag i dag?? haha.

Første feste jeg var på måtte selvfølgelig dokumenteres med rusbrus i hånda.

Er ikke dette noe av det vakreste du har sett på lenge? Når man er oppvokst et sted og er vandt til omgivelsene rundt seg, så er det lett å ta det forgitt. Jeg har masse fint å si om Oslo, men en så vakker natur og utsikt som dette skal du lete lenger etter. Etter å ha bodd midt i Oslo sentrum i to år, så har jeg glemt litt hvor vakkert Norge faktisk er. Jeg blir nesten litt lei meg av å tenke på alt jeg ikke har sett, og jeg er allerede bestemt på at jeg vil ha en bilferie i Norge neste år.

Det morsomme er at jeg har kun vært her en gang tidligere, til tross for at jeg har bodd så mange år i Tromsø. Jeg tok også heisen opp sist jeg var her, så jeg kan ikke akkurat skryte på meg noe “fjelltur”.

Selv om det ikke akkurat er noe fjelltur, så var det absolutt et godt stykke å gå. Vi var bare halvveis på det bildet jeg har tatt av Charlotte, så du får deg en skikkelig god treningsøkt om du velger å gå istedenfor å ta heisen. Skal jeg være helt ærlig med dere så angret jeg litt da jeg innså at jeg hadde alt for dårlig kondis til å gå hele veien, men det var virkelig verdt det når man kom på toppen. Bildene snakker vel for seg selv.

Da vi kom opp på toppen fant vi ut at det var 1203 trappetrinn, og du går et lite stykke før du begynner å møte på de første trappetrinnene også. For noen er sikkert denne turen bare barnemat, men vi hadde nesten ikke pust igjen da vi kom på toppen haha. Det er uansett det fineste jeg har opplevd på veldig lenge, og jeg er så takknemlig for at jeg fikk en så fantastisk start på helgen. Heldige meg og heldige oss som bor i et så fantastisk vakkert land.

Hvordan tjener man penger på YouTube?
Enten i form av samarbeid, eller annonser på videoene.

Har du brukt regulering tidligere?
Nei, det har jeg ikke. Jeg har alltid hatt rette tenner, noe jeg er veldig takknemlig for da jeg er livredd for alt som har med tannlegen å gjøre.

Bor du og Morten fortsatt sammen i Trondheim?
Ja, det gjør vi.

Når begynte du å drikke?
Vi begynte vel å dra på fester da jeg var rundt 15 år.

Hvor lenge skal du være i Tromsø?
Jeg skal litt frem og tilbake på grunn av jobb, men alt i alt så kommer jeg til å være her i 2 uker.

Hva synes du om Tromsø?
Da jeg var barn og ungdom så hatet jeg Tromsø, men nå elsker jeg å være her. Det er en helt fantastisk by.

Hvem vant giveawayen?
Jeg skriver alltid på bildet hvem som vinner, så om dere sjekker det så finner dere svaret.

Hvor gammel er du?
Jeg er 24 år.

Når ønsker du å få barn?
Akkurat nå føler jeg aldri, men kanskje jeg har endret mening om noen år.

Er du redd for at Morten skal flytte fra deg?
Nei, det er jeg ikke. Det er selvfølgelig litt kjipt, men det er bare en liten og ny utfordring vi kanskje må gjennom.

Hvordan glemme eksen?
Det har jeg dessverre ikke et fasitsvar på, men for meg så hjalp det å ta tiden til hjelp, og være sammen med venner. Det verste jeg kunne gjøre var å sitte hjemme å tenke og gruble over hva og hvorfor.

Hvordan har du det?
Jeg har det ganske bra for tiden. Takk som spør <3

Hvor lang tid var det mellom pappaen din døde, og at du var på Utøya? og hvordan taklet du det?
Pappa døde 3 juli 2009 og Utøya var 22.juli 2011. Det var derfor litt over to år mellom hendelsene, noe som var ganske brutalt og ikke minst tøft. Skal jeg være helt ærlig med deg? Jeg taklet det ikke. Det tok meg lang tid før jeg klarte å takle det, og håndtere hverdagen på en “normal” måte uten hjelp.

Hva gjør Morten i Barcelona?
Han er hjemme i Norge igjen nå

Hva er det beste med livet?
Alle mulighetene vi har.

Skal dere få flere hunder?
Vi har planlagt å kjøpe en til etterhvert, men det er nok ikke før om et par år. Jeg må også finne ut om jeg vil ha en Pomeranian eller en ny Celine.

Når reiser du til LA?
Vi reiser i midten av oktober, så det er absolutt ikke lenge til. Jeg gleder meg SÅ mye til å oppdatere dere fra LA, og jeg lover mange morsomme videoer. Har dere noen ønsker?

Har Morten noen gang såret deg skikkelig?
Nei, det har han ikke.

Hvor mye har du på firma-kontoen?
Det er ikke noe jeg føler for å dele på bloggen, så her er svaret hemmelig.

Har det at dere kjøpte bolig sammen noe negativ effekt på forholdet?
Nei, så absolutt ikke. Jeg tror heller det er motsatt, at vi har vokst og lært veldig mye.

Tror du at du noen gang kommer til å farge håret blått igjen?
Nei, ikke med mindre jeg har lyst på det til festival.

Tenker på: At jeg vil ha takeaway! INDISK, nam.

Må gjøre: Jeg har en del mail jeg må svare på, i tillegg til at jeg også har en del jeg må sende. Jeg vet ikke hva det er med meg og mail, men jeg er skikkelig dårlig til å svare. Jeg kunne aldri hatt en jobb som innebar å bare svare på mail, da ville jeg fått sparken etter noen måneder.

Det som har irritert meg: Jeg har ikke mye å klage på i jobben min, men er det noe som virkelig kan irritere meg grønn så er det at betalinger alltid kommer forsinket. Det er seriøst aldri noen som stresser med å betale, og har alltid rare forklaringer på hvorfor. Jeg lurer på hva Telenor hadde sagt om jeg hadde betalt regningene mine når jeg selv følte for det haha.

Det jeg gleder meg til: I dag skal jeg ut å spise sammen med jentene, og på lørdag skal vi ut på byen. Jeg er jo vanligvis ikke den personen som gleder meg til å dra ut, men nå gjør jeg altså det.

Akkurat nå skal jeg: Gå en tur med Celine, også komme meg på trening før jeg skal kjøpe godteri til helgen.

Jeg vil: Leie en leilighet og flytte til Sverige for en liten periode. Nå har jeg snakket lenge om å flytte til utlandet, men jeg føler det er lettere å dra rett over grensa for da kan jeg ha med meg Celine også. Jeg kan også se for meg at “influencer” livet vil bli litt mer spennende, også kan jeg produsere bedre innhold til dere.

Det jeg tenker å bruke penger på: Mat og godteri, NAM!!

Min siste melding: Jeg har jo bestemt meg for å bli flinkere til å si alle de fine tingene jeg tenker om andre da jeg synes det er viktig å gi komplimenter til de rundt meg, men i går gikk det kanskje ikke helt som planlagt. Jeg så et kjempefint bilde av Ine, og bestemte meg derfor for at jeg skulle fortelle henne det istedenfor å bare tenke det. Jeg må kanskje lære å ordlegge meg til neste gang, for om jeg virker frekk når jeg egentlig skal være hyggelig så er jo poenget borte haha.

Jeg startet dagen som vanlig med trening. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men jeg liker virkelig ikke å trene på ettermiddagen. Rekker jeg ikke å trene på morgenen så dropper jeg ofte å dra.

Etter trening gikk jeg en langt tur med Celine. Selv om det er digg å bo sentralt så kjenner jeg skikkelig at jeg savner naturen i kroken. Jeg får nesten litt sånn Oslo-vibes, og det var virkelig ikke noe som var verre enn å gå tur med Celine i midt i Oslo sentrum.

Jeg dro etterhvert på Jekta sammen med Julianne for å prøve å finne en innflyttningsgave til mamma. Jeg måtte selvfølgelig stoppe innom Knoll & Tott som også er noe jeg må kjøpe meg hver gang jeg er her. Har dere forresten ikke smakt Telemarksvann med eplesmak så anbefaler jeg det av hele mitt hjerte. Jeg liker egentlig ikke kullsyrevann, men dette er skikkelig digg.

Genseren er fra Zara / Bukse. HER / Jakke. HER

Er det en ting jeg aldri skal gjøre igjen så er det å ta bilder med “portrett” for hva i alle dager er det som skjer med kvaliteten??  Jeg fikk i alle fall Julianne til å ta noen bilder av meg, man må jo tross alt ta unytte de mulighetene man får.

Jeg skulle på jekta for å kjøpe innflyttningsgave til mamma, men jeg klarte seriøst ikke å finne en eneste ting. Vi har veldig forskjellig stil, så jeg klarte ikke å tenke meg til hva hun ville like. Jeg endte derfor opp med å kjøpe dette kule settet til taco fra Kitchen, også kjøpte jeg noen produkter fra Bodyshop som hun bruker fast.

SE SÅ VAKKERT! Er det noe Tromsø virkelig skal ha, så er det at det er en veldig vakker by. Det er utrolig mye fint å se her og i områdene rundt. Prøv for eksempel å google “blåisvannet”. Jeg vurderer å reise dit med Morten når han kommer for å bade og ta noen kule bilder. Det morsomme er at jeg har bodd her i så mange år, men jeg har virkelig ikke utforskt noe av det Tromsø har å by på. Skjerpings!

Er det en ting som  er sikkert, så er det at du lærer mye når du kjøper bolig for aller første gang. Jeg visste at det var mye ansvar som boligeier, men jeg kunne aldri sett for meg hvor mye ansvar det faktisk var. Det er jo selvfølgelig noe annet om man kjøper i borettslag enn selveier som Morten og jeg har gjort, men voksenlivet er virkelig ikke en dans på roser som man en gang trodde da man var barn.

Morten og jeg gjorde nesten alt selv da vi kjøpte bolig, noe vi virkelig fikk lære av. Jeg har fått erfare hva jeg må se etter når jeg er på vising, og at jeg aldri skal betale for boligkjøperforsirking igjen. Det har ikke hjulpet oss i det hele tatt, til tross for at vi har hatt papirer på mangler. Dette betalte vi rundt 10.000 kroner for, og det var dessverre penger kastet rett ut av vinduet. Det morsomme er at alle jeg har snakket med er misfornøyde og mottar ikke hjelp, så jeg lurer egentlig på hva pengene de får inn brukes til? Firmatur til Ibiza?

Jeg tror ikke vi hadde bodd i leiligheten i mer enn tre uker før vi hadde oversvømmelse på badet, og det tok ikke langt tid før det gjentok seg igjen. Det viste seg til slutt at rørene utenfor var ødelagt, og måtte byttes. Jeg hadde aldri sett for for meg at vi kom til å få en så stor utgift bare noen måneder etter at vi flyttet inn, og skal jeg være helt ærlig med dere så har det egentlig bare vært et evig stress etter boligkjøpet. Det har vært mye, og det er først nå at ting endelig begynner å roe seg. Etter 4 måender føler jeg endelig at leiligheten vår er et hjem, og jeg kan nå kan begynne å puste ut.

Om jeg likevel skal dra frem det som er positivt, så er det at Morten og jeg har lært ekstremt mye. Vi har også vokst veldig som par, for vi har virkelig fått sett nye sider av hverandre og hvordan vi håndterer nye situasjoner. Alt løser seg heldigvis til slutt, og vi har bare kommet mer og mer på plass. Jeg kunne aldri vært foruten denne leiligheten, og jeg er evig takknemlig for at jeg faktisk eier noe i en alder av 24 år. Jeg gleder meg veldig til vi er ferdig med alt, og at leiligheten endelig vil være 100%. Til neste år venter de store utgiftene som å bytte alle vinduene, bygge terrase og bytte ytterdør, men herregud så fint det kommer til å bli når vi er ferdig. Jeg skal også ordne hagen neste sommer, og jeg kan virkelig ikke vente med å vise dere det ferdige resultatet.

Vil dere forresten at jeg skal lage et innlegg om hva man burde tenke på når man skal kjøpe sin første leilighet?

Jeg har ikke innsett hvor avhengig jeg er av Morten sin hjelp når det kommer til bilder, før jeg er uten han.  Jeg må derfor bare beklage for at bildene ikke kommer til å være 100% de neste dagene, men jeg skal prøve så godt jeg kan. Mamma er ikke akkurat den fødte fotograf, men alt kan læres. Vi prøvde oss på et par bilder i går, og det ble litt av en opplevelse haha.

Jeg innså heller ikke før nå at håret mitt var ekstremt flokete, men det får bare være. Jeg hadde hatt en liten powernap på sofaen rett før disse bildene. Jeg var helt død ettersom at jeg sto opp klokken 05.30 for å rekke alt jeg hadde planlagt, og klarte til slutt ikke å holde meg våken lengre. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg orker å sove på ettermiddagen, for jeg føler meg jo bare helt død etterpå haha.

Jeg bor forresten i Tromsø Sentrum nå, noe som er veldig deilig med tanke på at jeg ikke har bil. Jeg sparer også en god del i taxi hjem fra byen, så det er jo veldig positivt for ei som prøver å være litt økonomisk. Kollektivtransporten i Tromsø er ikke akkurat noe å skryte over, så jeg er evig takknemlig over å ha alt jeg trenger i nærheten. Treningsenteret ligger også bare noen få minutter unna, som jeg tidligere måtte busse til. Det er jo selvfølgelig ikke noe stress å busse, men det er deilig å kunne gå til absolutt alt, selv om jeg savner naturen bittelitt.

Husker dere forresten da jeg snakket om at jeg hadde svømt med delfiner for lenge siden? Jeg fant igjen bildet, og jeg fikk seriøst vondt i magen når jeg så det. Tenk at jeg var så dum og naiv at jeg betalte penger til en forferdelig business. Jeg svømte dessverre ikke bare med delfinene, men vi var også å så på show. Jeg vil ikke engang tenke på hvor mye vondt disse dyrene har vært gjennom, og at jeg var en av de som fortsatte å bidra til det KNUSER hjertet mitt. Heldigvis har vi lært mer siden den gang, og det har kommet flere stemmer som snakker høyt for dyrenes rettigheter.