Det er nesten litt morsomt å tenke på hvordan alle vennene mine var fast bestemt på at jeg kom til å få meg ny kjæreste med en gang, og hvordan de lo av hvor “redd” jeg var for å være alene. Selv om jeg synes det var ganske irriterende der og da, så forstår jeg jo hvor de kommer fra. Jeg har alltid hatt kjæreste, og det har ikke akkurat gått så veldig lang tid mellom hver gang. Jeg har aldri sett på meg selv som “en som var redd for å være alene”, men nå i ettertid så skjønner jeg jo at det var akkurat det jeg var. Jeg ble fort forelsket, og knyttet meg veldig til personen om vi hang over lengre tid. Jeg var aldri med noen jeg ikke tenkte at “this is the one”, og jeg la virkelig hele hjertet mitt i det jeg tenkte var fremtiden min.

Jeg skal være ærlig å si at jeg var redd for hvordan jeg kom til å takle å være alene ettersom at det er veldig mange år siden jeg var det sist. Jeg har hatt tre ganske lange forhold rett etter hverandre, sånn uten å overdrive. Jeg har hatt en gutt i livet mitt siden 2011 og frem til nå, og jeg har alltid hatt en trygg armkrok å krype inn i når det har vært vanskelig. Det har alltid vært noen der, og det har fått meg til å tro at jeg ikke vil klare meg helt “alene”. Det har tatt meg mange år og i det hele tatt tenke tanken, og det er derfor så rart at jeg trives så godt som det jeg gjør.

Jeg tror at så lenge man klarer å kjenne på det å være helt alene etter man går ut av et forhold, så viser man for seg selv at det går helt fint. Det tok meg lang tid før jeg i det hele tatt begynte å tekste med noen andre gutter, og jeg bestemte meg for at jeg skulle virkelig kjenne på det å være alene. Jeg skulle gå gjennom bruddet alene, og ikke gå direkte til noen som kunne hjelpe meg å eventuelt gjøre det “lettere”. Nå sier jeg ikke at det er noe galt i å gjøre det, men for meg var det viktig å bare være helt alene. Jeg måtte tillate meg selv å møte frykten min, og finne ut at det ikke var så ille som det jeg hadde sett for meg. Jeg tror at grunnen til at jeg har det så bra for tiden er for at jeg endelig har funnet meg selv. Det høres nok helt klisje ut å si, men jeg tror ikke dere forstår hvor godt jeg har det inni meg. Jeg er så ekstremt glad, jeg har fått motivasjonen min tilbake og jeg er bare… lykkelig.

Jeg fikk spørsmålet av en venninne av meg “hvordan er det egentlig å være singel?“, og alt jeg kan si er at det er utrolig bra. Jeg trives godt alene, og jeg har det bare så bra. Jeg er evig takknemlig for at jeg tok den tiden for meg selv etter bruddet, for det var det som beviste for meg at dette kom til å gå fint. Det bare kribler i magen av hvor mye fint jeg har å se frem til, og jeg gleder meg så til å dele denne reisen med dere 💕

☁️ Alle mine bekymringer rundt Celine.. Jeg vet jeg har snakket mye om dette, og jeg beklager så mye om jeg snakker for mye om det. Jeg tror det bare begynner å gå opp for meg at hun begynner å bli gammel, og den tanken skremmer meg så mye 😭 Er det noen av dere som har vært gjennom det samme, og har noen gode tips til å få endret tankegangen litt?

☁️ Jeg overtenker alt som kan overtenkes, og jeg er veldig en sånn person som tenker og analyserer hvordan andre oppfatter meg. Er det for eksempel noen som kommer bort til meg på gaten for å ta bilde eller snakke, så kan jeg ligge å tenke på om jeg var hyggelig nok. Burde jeg snakket mer? Smilte jeg nok? Var jeg imøtekommende? Jeg er sånn når det kommer til venner og familie også, og det er sååå irriterende for det er jo kun jeg selv som tenker over det?😂 Første gang jeg møtte Yasmine så hadde jeg så fylleangst dagen etter for jeg selv følte at jeg hadde vært helt jævlig, og hun var bare sånn “what nei!? du var jo så søt”. Det sier kanskje litt om hvor mye jeg kan overtenke hver minste lille situasjon, haha..

☁️ Jeg scroller alltid gjennom videoer på Facebook før jeg legger meg, og det er virkelig noe jeg må slutte med. Jeg ødelegger ofte nattesøvnen min for det er så mye grusomt som skjer i verden. Det gjør meg bare så lei meg å se alt enkelte mennesker og dyr går gjennom, og det får meg til å føle meg dritt for å ha det så bra som det jeg har det. Jeg kjenner ofte på dårlig samvittighet for å ha det bra, men der regner jeg med at jeg ikke er den eneste? Er det noe jeg tror vi alle må bli flinkere til så er det å sette pris på alt vi har i livet vårt, det er virkelig ikke noe man må ta forgitt.

☁️ Er jeg den eneste som tenker overdrevent mye over “hva om jeg hadde gjort sånn og sånn, hvordan ville livet vært i dag?”. Jeg var for eksempel veldig usikker på om jeg skulle dra til Mexico for å være med på Paradise Hotel da jeg var veldig forelsket i en gutt her hjemme. Jeg visste jo innerst inne at vi aldri kom til å funke, men jeg holdt likevel på å ikke reise på grunn av han. Tenk om jeg ikke hadde gjort det?! Hvor annerledes ville ikke livet mitt vært i dag? Jeg skulle jo egentlig dra til Los Angeles for å studere til å bli makeup-artist, så hvordan ville livet vært der? Hva ville skjedd om jeg dro dit? Jeg synes seriøst det er skremmende å se hvor stor betydning enkelte valg kan ha for fremtiden din, og tanker som dette holder meg ofte våken om natten 😂

li☁️ Jeg har fått en helt utrolig mulighet den siste tiden. Dette har vært noe jeg har drømt om så lenge jeg kan huske, men jeg har nok vært for redd til å prøve. Det skremmer meg bare å tenke på at jeg har takket ja til det, og jeg både gleder og gruer meg til å dele denne nyheten med dere. Jeg er så spent på reaksjonene, og ikke minst hvordan det kommer til å være for meg. Jeg vet jo innerst inne at dette kommer til å være en utrolig reise, og at jeg ikke kommer til å angre et sekund. Jeg må seriøst klype meg i armen for å forstå at det faktisk skal skje 😭💕

Jeg har mange ganger lurt på hvorfor enkelte ønsker å være et rævva menneske, og hva de får ut av å konstant prøve å trykke ned andre. Mange mener at de som snakker ned om andre ofte ikke har det så bra selv, men jeg bare forstår ikke hvordan en kan føle seg bedre av at noen andre føler seg verre? Jeg vet bare med meg selv at jeg føler meg mye bedre når jeg er snill mot menneskene rundt meg. Det er ingenting som gir meg en bedre følelse enn å heie på og støtte andre, og ikke minst se hvor glad noen kan bli for et kompliment vi ser på som “ubetydelig”. Det gir en god følelse å være snill mot andre, både kjente og ukjente. Så hvorfor er det noen der ute som konstant velger å oppføre seg som et rævva menneske?

Jeg snakker sjeldent om hvordan negative kommentarer går innpå meg, og grunnen til det er for at det er mennesker der ute som ønsker å bruke dine “svakheter” mot deg. Jeg er vel også redd for å fremstå som svak på en eller annen måte, og det siste jeg vil er å vise alle de som følger meg at jeg tar til meg kommentarer om kropp og utseendet. Noe av det som er deilig med å ha blitt eldre er at man får et mer komfortabelt forhold til kroppen sin, men det vil likevel ikke si at man ikke har sine usikkerheter av den grunn. Jeg skal være så ærlig å si at kommentarer om hvordan rumpa mi ser ut har gått innpå meg, men er det egentlig så rart? Jeg har fått den samme kommentarer i tre år nå, og det virker som det aldri skal ta slutt. Det har ikke bare vært en kommentar, men mange. Jeg husker enda hvor mye jeg gråt da Morten og jeg var på tur i Bali, rett og slett for at det tikket inn kommentarer hver eneste dag. 

Vi kritiserer og skriker over opererte rumper, samtidig som vi hater på de som ikke er store og formfulle. Det gir jo virkelig ingen mening? Jeg er bare så lei av at det er mennesker der ute som tar seg retten til å kommentere andres kropper, operert eller ikke. Jeg er også lei av at det skal være greit å gjøre det på grunn av at vi har valgt å leve et liv i det offentlige, og må tåle “kritikk”. Det er aldri greit å kommentere andres kropper, uansett hvordan du velger å leve livet ditt. Vi ALLE har et ansvar når det kommer til hvordan vi snakker om andre, og hvordan vi får andre til å føle seg. Hvordan man snakker om andre rundt middagsbordet foran barna sine, hvordan man snakker til og om vennene sine og generelt hva vi velger å si til andre. Det som kanskje gjør meg mest trist er at det som oftest er andre jenter som rakker ned på kroppen min. Jeg håper bare at vi jenter kan bli flinkere til å heie på hverandre, for det trengs virkelig.

Reklame | Nelly

Kjole HER 

For første gang siden jeg flyttet hit så sov jeg skikkelig dårlig i leiligheten min. Jeg stresser og bekymrer meg over noe som er helt unødvendig å stresse over, samtidig som at jeg er mye bekymret for Celine. Jeg vet jeg har snakket om det mange ganger, men jeg tror ikke at dere kan forstå hvor mye det påvirker meg at hun begynner å bli gammel. Celine betyr virkelig alt for meg, og jeg er så ekstremt redd for å miste henne 😭 Jeg vet ikke hvorfor jeg har hatt disse bekymringene den siste tiden, men det er vel kanskje for at alt rundt meg har forandret seg. Jeg føler nesten jeg lever noen andre sitt liv, og selv om jeg har det veldig bra, så er det jo også en tilvenningssak.

Jeg skal derfor komme meg en tur på trening for å starte denne dagen på best mulig måte. Det er ingenting som hjelper så mye som en god treningsøkt, og jeg drar alltid på trening på dager der jeg ikke føler meg helt på topp. Jeg får også besøk av Zelia i dag, noe jeg gleder meg så mye til 😍 Jeg har ikke sett henne siden jeg flyttet fra Trondheim, så det skal bli så hyggelig å se henne igjen. Vi skal ha en skikkelig jentehelg med god mat, drinker og en oppdatering på det som har skjedd den siste tiden. Nå må jeg nesten komme meg ut døren om jeg skal rekke å trene, vaske leilighet, dra på møte og jobbe før Zelia kommer. Wish me luck 😂

Dere som ser storiene mine vet jo at Celine ikke har vært helt i form de siste dagene, så jeg valgte å bare ha en dag hjemme sammen med henne. Hun ble heldigvis mye bedre i går, så vi fikk gått på flere turer og hun har begynt å spise igjen. Det tok meg faktisk 9 år før jeg klarte å begynne å roe meg ned med tanke på Celine, for gamle meg ville stresset til dyrelegen asap. Jeg synes egentlig at det er litt rart at jeg aldri lærte tidligere, for jeg har jo alltid visst at Celine har sensitiv mage og at hun kan bli litt dårlig av å få i seg noe hun ikke tåler. Det morsomme er at jeg sikkert har vært hos dyrelegen 150 ganger (uten å overdrive) og det har ALDRI vært noe galt 😂 Til og med den gangen rett før sommeren da jeg var sikker på at hun kom til å dø fant de ikke noe som helst.

Village Tandoori, har den BESTE indiske maten i Oslo. 


Jeg bestiller alltid Paneer Tikka Masala, den er smaker seriøst så utrolig digg. Anbefaler å bestille med Raita (den hvite sausen) og salat ved siden av. Jeg får seriøst vann i munnen av å se på disse bildene i dag 😂😍

De ble ikke så mange timer med søvn på meg da jeg lå å fulgte med Celine frem til klokken 06.00. Det var uaktuelt for meg å sove hele dagen, så jeg satt på alarm klokken 11. Jeg gikk derfor rundt å var ganske daff i hele går, men jeg fikk likevel unnagjort de tingene jeg måtte. Jeg var også i humør for litt takeaway, så jeg bestilte meg indisk fra min favoritt restaurant i Oslo. Det var utrolig koselig å ha en skikkelig datenight alene, og det er lenge siden jeg har kost meg så mye. Jeg så på “Bad Moms” på Netflix, tente lys og spiste digg mat. Jeg har faktisk begynt å like meg skremmende mye i eget selskap, så det er vel bare spørsmål om tid før jeg blir en skikkelig særing 😂 Good luck to the future boys.

Reklame | Nelly

Hei dere 💕 Jeg ville bare tipse dere om at Nelly har 25% rabatt på alle klær fra eget merke, så du kan med andre ord spare litt penger om du tenker å shoppe deg noe nytt. Jeg har selv bestilt hjem litt klær som jeg gleder meg så til å få 😍 Jeg synes Nelly har fått så mye fint når det kommer til eget merke, og de har virkelig tatt seg opp de siste årene. Jeg har i alle fall plukket ut mine favoritter til dere, og dere kommer direkte til salget ved å TRYKKE HER

NR 1. HER / NR 2. HER / NR 3. HER (alt er på 25% rabatt)

NR 1. HER / NR 2. HER / NR 3. HER (alt er på 25% rabatt)

NR 1. HER / NR 2. HER / NR 3. HER (alt er på 25% rabatt)

NR 1. HER / NR 2. HER / NR 3. HER (alt er på 25% rabatt)

Vi startet kvelden på Mirabel Sørenga der vi fikk digg mat og tipp topp service. 

Jeg har ALDRI smakt en så god Pornstar Martini som den vi fikk servert på Mirabel, NAM!!

<3

Fine jentene <3

Bordet var dekket så fint 😍

<3

<3

Salat til forrett 😍

Vi fikk også tidens diggeste dessert fra Soulcake Oslo, NAMMMM!!

Girlzzz 🌸❤️


Så takknemlig for å ha Martine i livet mitt <3 Tenk at det snart er 4 år siden vi møttes på Pærra, shit så for tiden har gått. 

<3

SÅÅ fine <3

Kvelden endte opp på Max for litt nattmat as always. Jeg hadde seriøst en så morsom kveld på lørdag, og det er lenge siden jeg har vært så fin i formen 😂 Jeg danset seriøst HELE kvelden, og jeg hater egentlig å danse. Jeg var også skikkelig på flørtern, noe jeg heller aldri er. Jeg er veldig sjenert og klein når det kommer til akkurat det, men på lørdag gikk jeg virkelig all in 😂 Ååh som jeg koser meg og nyter livet for tiden, dere aner virkelig ikke. 

Først og fremst så vil jeg bare starte dette innlegget med å takke så mye for alle de fine tilbakemeldingene jeg har fått det siste døgnet 💕 Jeg har vært så nervøs før episoden skulle slippes da jeg selv føler at jeg har blitt mye mer privat med årene. Jeg deler fortsatt mye av livet mitt, men før så delte jeg jo absolutt ALT. Jeg hadde virkelig ingen filter, men jeg skjønte etterhvert at jeg hadde mer behov for privatliv. Jeg ble derfor ganske stresset over hvor ærlig jeg var i podcasten til Iselin, men etter alle tilbakemeldingene deres så angrer jeg virkelig ikke et sekund engang 😭❤️ Dere er de aller aller aller beste.

Nå skal jeg snart komme meg på trening, før jeg skal bruke ettermiddagen på å klippe vloggen jeg har filmet til dere i helgen. Jeg skal prøve så godt jeg bare kan å få den ut i kveld, men nettet mitt suger. Jeg tuller ikke når jeg sier at det tar 2 timer å laste opp en video, så om det ikke er så alt for sent når jeg er ferdig med klippingen, så skal jeg selvfølgelig få lagt den ut i dag. Jeg tror den kommer til å bli veldig morsom, så om du har lyst til å se den så kan du gjerne abonnere på YouTube-kanalen min HER. Nå skal jeg komme meg ut døren, så snakkes vi senere <3

Jeg har en egenskap som jeg vil si er både bra og dårlig, og det er at jeg er veldig tilgivende. Jeg liker å se det beste i mennesker, og jeg tenker at et dårlig valg ikke gjør deg til et dårlig menneske. Alle gjør feil i løpet av livet, noen større enn andre selvfølgelig. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har blitt fortalt av venner at jeg ikke kan tilgi enda en gang, men så har jeg gjort det likevel. Jeg tror helt ærlig jeg bare har en liten skrekk i meg om å ha en dårlig tone med noen i tilfelle noe skal skje. Det høres kanskje merkelig ut, men etter alt som har skjedd i fortiden min så føler jeg at livet er for kort til krangler, dårlig stemning og kutte mennesker ut av livet sitt.

Likevel så kan man ikke godta alt noen kaster mot deg i frykt for dårlig stemning. Jeg har slitt veldig med å finne en balanse, og bli enig med meg selv hvor mye man skal godta før nok er nok. Det er nok mange av oss som er sånn, og jeg tror kanskje flere av dere kan kjenne dere igjen i akkurat dette? Nå tenker jeg både i vennskap, forhold og familie. Det er veldig viktig for meg å gi mennesker rundt meg en ny sjanse, og det er også viktig for meg å kunne tilgi. Jeg tenker at om man aldri kan godta andre sine feil, så skal man være veldig forsiktig med å gjøre egne. MEN det er likevel viktig å finne en balanse, for man skal aldri godta å bli behandlet dårlig gjentatte ganger av samme person.

Jeg er en sånn person som gjerne kan tilgi den samme tingen både 3 og 4 ganger før jeg får nok, så jeg hadde egentlig bare litt lyst til å høre hvor deres grense går? Hvor mye skal til før du ikke klarer å tilgi et annet menneske, og hva er det du ser på som et svik eller utilgivelig?