KJENTE JEG ANDREA FØR PARADISE ?

Hva var den egentlige grunnen til at Andrea og jeg klikket så godt fra start, og holdt sammen hele veien til slutt? Hvordan har det blitt sånn at jeg flyttet inn med et menneske jeg hadde kjent i kun 3 måneder? Jeg skjønner godt at dere lurer på om vi kjente hverandre fra før, men det gjorde vi ikke. Jeg hadde aldri møtt eller hørt om Andrea før første gang jeg møtte henne på hotellrommet på Gardermoen natten før vi reiste. Det er bare noen mennesker man klikker bra med, og Andrea var en av de. Dere aner ikke hvor lettet jeg ble når jeg møtte Andrea, for jeg var livredd for at jeg ikke skulle gå overens med de andre jentene. Martine likte jeg ikke i starten engang, HVOR RART ER IKKE DET ? Nå digger jeg hun. 

Som dere kanskje så på TV så var der resten av hotellet mot Andrea og meg, i starten vel og merke. Jeg tror kanskje det var det som fikk oss til å knytte ekstra sterke bånd, for vi måtte holde sammen. Vi var de eneste jentene som var der fra start til slutt, og vi klarte faktisk å styre hele hotellet frem til uke 9. Det har alltid vært noe spesielt med Andrea, og jeg er sjeleglad for å ha fått en venn som henne. Jeg er helt sikker på at dette er et vennskap som kommer til å holde livet ut, og jeg gleder meg til vi skal ta del i både bryllup,innflytningsfester og babyshower. 

JEG TRENGER IKKE LEILIGHETEN MIN

Denne dagen har jeg brukt på å ta igjen litt blogging, for det er vel ingen hemmelighet at den ikke har vært on top den siste uken. Det har vært godt å kunne prioritere litt andre ting, og ikke minst det å sove ut. Vanligvis har jeg alltid på alarm, og det alltid et evig stress på morgenen. Stå opp, spise, jobbe, trene, jobbe, ta bilder og jobbe litt mer. Jeg er utrolig dårlig på å forhåndsskrive innlegg, for jeg føler det blir mindre ekte om dere forstår hva jeg mener? Jeg kunne spart meg for mye jobb, men jeg liker at det jeg skriver om er akkurat nå. I dag er siste dag i Bodø, og utrolig nok skinner solen enda. Vi skal faktisk å bade i en foss? om ikke så alt for lenge, så det blir moro. Vi har laget vlog fra denne turen, som jeg tror blir utrolig bra. Morten har tross alt kjøpt seg drone til latterlig mye, så det burde bli bra. Jeg gleder meg til å vise dere <3

Jeg tror Andrea gleder seg veldig til vi kommer hjem, kjenner jeg henne rett. Jeg må dessverre skuffe henne med at jeg kun skal være hjemme en natt før jeg igjen reiser. Denne gangen skal jeg hjem til mamma for å overlevere Celine, og være litt med henne før vi reiser til Portugal på søndag. Jeg skjønner helt ærlig ikke hva jeg gjør med en leilighet, for jeg er aldri hjemme. Jeg holdt på å si at livet vil roe seg litt ned etter sommeren, men vi reiser jo snart til Bali. Så planlegger vi også en reise nærmere jul, haha. Kanskje jeg bare skal flytte hjem til mamma? Så sparer jeg både tid og penger. Hehe neida, trives alt for godt sammen med Andrea <3

OVER 300.000 KR ER BORTE







Nå skal jeg dele noe veldig privat med dere, som jeg sjeldent snakker om. Grunnen til dette er rett og slett for at jeg synes det er flaut, og for at jeg er veldig sint på meg selv. Etter Utøya fikk jeg erstatning, og den første erstatningen jeg fikk ble overført til meg da jeg bare var 18 år gammel. Jeg var langt i fra moden nok til å håndtere disse pengene, så jeg brukte mye av de bare på tull. Vi snakker om sminke og klær nå, og dette var heller penger jeg kunne brukt på å investere i fremtiden min. 

Som dere sikkert vet klarte jeg ikke å fullføre videregående på 3 år, jeg måtte dele det opp. Jeg klarte heller ikke å komme meg ordentlig i jobb, så jeg fikk mer i erstatning etterhvert. Jeg hadde utrolig mye fravær fra jobb, noe som gjorde at jeg fikk en veldig liten lønn. Dette var en lønn jeg ikke kunne leve på da jeg ikke bodde hjemme, men i Trondheim. Jeg klarte heller ikke å komme meg på NAV for jeg synes det var utrolig flaut i en alder av 19-20 år. Man kunne ikke se på meg at jeg var syk, derfor føltes det helt feil at jeg skulle motta penger. (Nei, jeg ser absolutt ikke ned på andre som går på NAV. Alle har sine grunner og historier, nå snakker jeg bare om mine EGNE følelser.) 

Årene gikk og pengen forsvant mer og mer. Det er nesten sånn at jeg ikke vil logge inn på nettbanken, for hver eneste gang jeg gjør det slår virkeligheten meg. Dere aner ikke hvor mye jeg hater det, og noen ganger er jeg sint på meg selv. Likevel forstår jeg at jeg ikke kan være det, for på det tidspunktet der kunne jeg ikke gjort noe annerledes. Jeg kunne søkt om penger fra NAV, men det klarte jeg ikke. Jeg fikk litt hjelp en sommer jeg knakk helt sammen, for da skjønte jeg selv at jeg ikke kunne fortsette sånn her. 

Da vi kom hjem fra Mexico levde jeg på sparekontoen min også, for jeg skjønte at jeg måtte gi 100% om jeg skulle få til denne bloggen, noe jeg også klarte. Så hvem vet hvor denne bloggen hadde vært i dag om jeg ikke hadde hatt muligheten til å vie all min tid til den? Jeg har heldigvis begynt å tjene penger igjen, og fremover skal jeg være kjempe flink til å spare så mye som overhodet mulig. Planen er jo etterhvert å kjøpe seg noe eget, og da må man virkelig være flink med hva man bruker pengene sine på 🙂 Er det en ting jeg har lært av alt dette, så er at jeg virkelig å være mer forsiktig med pengene mine. Det var en hard, men viktig lærepenge. 

ENDELIG HAR JEG FUNNET LØSNINGEN

ANNONSE

Jeg er helt sikkert ikke den eneste som synes barbering er noe av det kjedeligste og mest meningsløse man kan bruke tiden på? Det tar ofte lang tid, og hårene kommer like fort tilbake igjen. Jeg har lenge vært på utkikk etter en barberhøvel som sparer meg for denne unødvendige tiden, og jeg har endelig funnet løsningen. Da jeg fikk spørsmål om å teste ut Intuition Sensitive Care takket jeg selvfølgelig ja.

Endelig har jeg funnet meg en barberhøvel som barberer større områder enn de jeg vanligvis har brukt, den er også kjempe enkel å barbere med. Denne barberhøvelen er faktisk verdens første alt-i-ett barbersystem for kvinner. Den skummer, barberer og tilfører huden fuktighet samtidig. Som dere sikkert forstår er det aldri mer barbering på tørr hud, og det er kanskje det jeg liker best. Jeg sliter med tørr hud, og har derfor vært plaget etter barbering. Istedenfor fine glattbarberte legger, har jeg hatt så tørre legger at masse fuktighetskrem har vært mitt eneste håp. Etter jeg begynte å bruke Intuition har jeg ikke merket noe til tørre legger etter barbering. Det at den skummer har også reddet meg fra å skjære meg under barbering, som dessverre skjer alt for ofte. 

Så litt fakta til deg som vurderer å teste dette ut.

  • Den har fire ultratynne blader som er omgitt av hudpleieenhet som skummer i kontakt med vann. Hudpleieenheten inneholder 100 % naturlig Aloe Vera og E-vitamin, som bidrar til å hindre uttørking og gjør huden glatt og myk.
  • Bladenheten er bevegelig slik at det er lett å  følge kroppens naturlige former. Skjærebladene er utstyrt med et beskyttelsesgitter som gjør barberingen enda mer skånsom. 
  • Intuition Sensitive Care er tilpasset sensitiv hud. Hudpleieenheten er dermatologisk testet, mildt parfymert og parabenfri. (PERFEKT, om du spør meg)
  • Høvlen er spesielt designet for kvinner, og håndtaket er ergonomisk tilpasset.

Bladene er også kjempe enkel å bytte, det eneste du trenger å gjøre er å trykke på høvelens sideknapper, ta ut bladene, og sett på en ny en. Ønsker du også å spare tid i dusjen? Få glatte og myke legger? Da anbefaler jeg deg å gjøre det samme som meg, og teste ut Intuition sin barberhøvel. Jeg er veldig sikker på at du ikke vil angre. Dere kan bestille den her

JEG VURDERER Å OPERERE

Nei, jeg skal ikke operere noe på kroppen min som jeg er misfornøyd med. Eller jeg er jo misfornøyd, og dette har plaget meg helt siden jeg har vært 13 år gammel. Jeg tror faktisk ikke det er så mange som vet om akkurat dette, for jeg har aldri nevnt det på bloggen. Som 13-åring fant jeg ut at jeg hadde dårlig syn, og jeg har slitt med det siden da. Jeg kan ikke huske hvordan det er å våkne opp å se alt klart, og det er selvfølgelig et ønske jeg har. Jeg er utrolig lei, og vil virkelig gjøre noe med det.

I mange år har jeg tenkt på å ta laseroperasjon, men det er et eller annet som holder meg igjen. Jeg er livredd, det er tross alt øynene mine. De er ganske ubrukelige nå, og det er akkurat derfor jeg er redd for å gjøre det enda verre. Jeg er også livredd for å bli blind, selv om jeg vet at sannsynligheten er liten. Jeg vil uansett høre om det er noen av dere som leser bloggen min som har erfaring rundt laseroperasjon, og kan dele deres historie med meg. Jeg prøver å manne meg opp til å operere, og jeg tror derfor at akkurat DU kan være til stor hjelp. Takk på forhånd <3

DERFOR TRENGER VI IKKE BARN




For litt siden tok Andrea disse bildene av oss. Planen var egentlig at hun skulle ta noen bilder av Morten og meg, men jeg fant fort ut at Celine måtte være med. Vi er jo en liten familie, og så lenge vi har Celine så trenger vi jo ikke barn. Det å ha en hund er virkelig en fulltidsjobb, i alle fall en hund som Celine. Hun er verdens snilleste, men herregud så krevende hun kan være. Hun må ha oppmerksomhet 24/7, om hun ikke får det kan jeg love dere et evig mas. Så er det også dette med turer, mat og at du er veldig bundet til et sted når du har hund. Hadde det ikke vært for Andrea hadde jeg aldri kunne reist så mye som det jeg gjør. Tusen takk <3 All creds til dere som klarer både barn og hund, dere er virkelig flinke. Jeg klarer så vidt å ta vare på meg selv, neida joda.

Over til noe helt annet. Jeg tenkte å eventuelt ha en spørsmålsrunde i nærmeste fremtid, eller kanskje en video der Andrea og jeg går gjennom vårt opphold på Paradise? Feks, hva vi likte best/minst, vårt beste minne osv. Så jeg ville derfor bare høre om dere fortsatt synes Paradise er interessant? Jeg har ikke skrevet så mye om det, rett og slett for at det er over for godt, og kanskje ikke så gøy å lese om mer? Jeg vil derfor vite om dere vil ha mer eller mindre Paradise-snakk på bloggen, yes or not? 

DET FØLES DRITT








Det er mørket og lyset som gir meg denne syke highlighteren btw. Synes likevel det ble litt.. kult?

Genser og bukse fra Bikbok // Sko – Adidas

Det er nå ca en halvtime siden jeg startet med dette innlegget, men det i dag virker det som det ikke er mulig å skrive noe som helst. Det eneste som frister er å legge seg under dynen å bli der i hele dag, men det kan jeg jo selvfølgelig ikke. Av en eller annen grunn føles det skikkelig dritt i dag, og jeg har ingen anelse om hvorfor. Jeg er sikker på at det er alkoholen som gjør dette med meg, for det har den vist gang på gang. De periodene jeg har tatt pause fra alkohol har jeg følt meg så bra, hatt så mye energi og bare vært lykkelig. De periodene jeg har drukket mye føler jeg meg ofte som dritt, sånn som i dag. Nå skal jeg ta en pause helt til neste festival, for jeg har ingen interesse av å drikke mer. Det er moro av og til, men det gir ikke så mye bra. 

Nå skal jeg stoppe denne endeløse sutringen over… ingenting? Vi skal sjekke ut av hotellet, så snakkes vi kanskje senere i dag <3 Kjenner jeg meg selv rett så klarer jeg ikke å holde meg unna bloggen, hehe. 

JEG TAKLER AT DERE SNAKKER DRITT OM MEG

I dag våknet jeg til en kommentar om at jeg måtte takle at ikke alle liker meg, og at andre vil snakke dritt om meg nå som jeg er en offentlig person. Vet du hva? Du har helt rett. Det er dessverre sånn at om du velger å være en offentlig person, så må du bare godta at mennesker kaller deg for alle slags mulige ting, også skal det bare være greit. Står du opp for deg selv er du en pyse som ikke takler dette livet, og burde helst trekke deg ut av rampelyset. Det er faktisk noe av det latterligste jeg har hørt, og jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. 

Selvfølgelig kan ikke alle like meg, og det er HELT OK. Jeg forventer ikke at alle skal like meg heller. Det er uansett forskjell på å ikke like noen og henge ut andre på nettet. Ja, jeg er en offentlig person, men jeg er et menneske akkurat som DEG. Eneste forskjellen på oss er at mange vet hvem jeg er, og det er veldig mange som har en mening om meg. Jeg har fortsatt følelser og kan bli såret, noe som er helt normalt, sist jeg sjekket i alle fall. Jeg kommer aldri til å godta drittslenging på nett, men jeg takler det. Det er to helt forskjellige ting. Jeg takler at dere snakker dritt om meg. Hadde jeg ikke taklet dette hadde denne bloggen vært lagt ned for lengst. 

Jeg har allerede fått høre alt, så det er ingenting dere kan si mer for å såre meg. Det er uansett ikke MEG som person denne jodel-saken handler om. Det handler om at JEG reagerer på at det enda er gossip-forum oppe å går, som Jodel selv sa at de skulle legge ned. Skriv gjerne at jeg er en taper med en forferdelig personlighet, men når rykter om andre begynner å spre seg på denne appen reagerer jeg. Sist jeg sjekket den fant jeg ut utrolig mye om andre mennesker, privat informasjon jeg absolutt ikke trengte å vite. Det var utrolig mye drøye rykter om både konebanking, utroskap og drugs. 

Grunnen til at jeg ser så alvorlig på dette er at det kan ødelegge liv. HVEM SOM HELST kan laste ned Jodel å skrive påstander om andre. Jeg kunne skrevet en Jodel om at Andrea har sex med alle kjærestene til venninnene hennes, og dere ville trodd meg. Jeg kunne også skrevet at Morten slo meg hver eneste dag, og dere ville trodd på det også. Hva hadde det gjort med Morten og Andrea? Det skader de som personer når usanne rykter spres på nett.

Jeg er ikke redd for å si hva jeg mener om Jodel, og det hadde vært en drøm å fått gjort noen endringer på denne appen. At dere forsvarer den med at “vi er kjendiser, dette må vi tåle” er kun for at dere er livredde for å miste den eneste hobbyen dere har. Hva skal dere finne på når dere ikke kan lese om privatlivet til andre mennesker? Eller skrive at typen til en eller annen var utro med venninna de i går? Eller at du så noen ta drugs på byen? Hva med trekantdramaet mellom noen? Eller når du så han slå kona si? Jeg synes oppriktig synd på dere som ikke har bedre å finne på. Jeg føler med dere alle. 

Jeg vil gi en klapp på skulderen til både VG og Dagbladet som drar dette frem i lyset, det er utrolig bra. Det er viktig at vi ikke bare ser mellom fingrene, og lar dette gå. Da Dagbladet ringte meg hadde hun akkurat sjekket gjennom Jodel, og hun sa at hun fikk både sjokk og vondt av å lese hva det sto om andre mennesker. Det er virkelig på tide at administratorene i Jodel tar ansvar, og gjør noe med dette. Slutt å legg ansvaret over på brukerne, og at de må rapportere poster som ikke er greit. Klarer ikke dere å følge med dette selv, er det virkelig på tide å legge ned appen. Det er DERES ANSVAR ene og alene. Takk for meg. 

FØRSTE GANG VI…

Første kyss
Hadde det ikke vært for at dette var super kleint hadde jeg nok ikke husket når Morten og jeg kysset for første gang. Vi hadde ofte flasketuten peker på, så vi alle kysset hele tiden. Det var faktisk på flasketuten peker på at Morten og jeg kysset for første gang, og det gikk alt annet enn bra. Vi kjente ikke hverandre så godt på dette tidspunktet så presterte vi å kræsje med tennene våre, guud så kleint det var. Vi begge latet som ingenting og fortsatte kysset, haha.

Første gang vi sa “jeg er glad i deg”
Det sa vi inne på hotellet et par dager før jeg røk ut. Det var mandag uke 9 når vi begge var kjempe fulle, det var en skikkelig kaotisk kveld. Jeg husker rett før jeg la meg så sa jeg “glad i deg” så svarte Morten “ilu”, haha. 

Første gang vi holdt hender
Hmm, det er bare noen uker siden. Morten og jeg holder så og si aldri hender, hvorfor det har blitt sånn har jeg ingen anelse om.

Første gang vi sov over hos hverandre.
Når Morten og jeg begynte å holde på bodde ikke jeg i Oslo, så vi var alltid hos han. Første gang jeg sov over der var vel et par dager etter premierefesten, da alt var nytt og spennende. 

Første gang vi introduserte hverandre for vennene våre.
Det skjedde ganske tidlig egentlig. Mine beste venninner møtte Morten på premierefesten og motsatt. Vi introduserte ikke hverandre som kjærester akkurat da, men alle visste at vi hadde et godt øye for hverandre. 

Første møte med foreldrene våre
Jeg møtte foreldrene til Morten for første gang i starten av juni, og han møtte mamma i slutten av juni.

Første reise sammen
Mexico? hehe neida. Vår første reise sammen var da vi dro til Roma, og nå skal vi snart reise til Bali. Jeg gleder meg til å oppdage verden sammen med Morten <3

Første gang vi kalte hverandre for “kjæresten”
Jeg husker ikke første gang Morten kalte meg for det, men jeg sa det til han i Roma. 

Første krangel
Det var når vi var i Trondheim i mai?. Vi kranglet faktisk hele helgen, og vi har aldri kranglet før eller etter, haha. Ingen av oss har en anelse om hvorfor det ble sånn. Vi vet ikke hva vi kranglet om engang, haha. 

UKENS SPØRSMÅL // FAMILIE, FORHOLD OG FLYTTING

Hvor mange søsken har du ?
Veldig mange faktisk, hehe. Med meg er vi 7 stykker, men det er kun en av de jeg har samme mor og far med. Helsøsken og halvsøsken er uansett ikke et ord som eksiterer hos meg. Alle sammen er like mye mine søsken, om vi ikke kommer fra nøyaktig samme kjøtt og blod 🙂

Hvor er genseren fra? 
Det er en kjole som dessverre er kjøpt i utlandet 🙁 Det er så mange som har spurt meg om akkurat denne, synd jeg ikke kunne gi dere et bedre svar..

Når kommer videoen der dere ringer oss?
Som jeg fortalte dere var det bare 3-4 stykker som tok telefonen, så hele videoen ble egentlig bare katastrofe. Andrea sa det var veldig vanskelig å redigere den, og at den rett og slett ble veldig dårlig. Vi har derfor ikke bestemt oss hva vi gjør enda, kanskje vi lager en ny 🙂

Filmet du da du overrasket Morten?
Nei, dessverre. Det var en veldig spontan avgjørelse, og jeg bestilte togbilletter bare noen timer før toget gikk. Jeg savnet Morten veldig mye, og ville reise tidligere. Jeg bestemte meg for å ikke si noe, for det beste jeg vet er å overraske andre. Det var aldri en plan å lage noe big deal ut av det, så jeg tenkte aldri på å filme reaksjonen hans. Jeg skulle nesten gjort det, for det var veldig morsomt. Han sov da jeg kom, så han når jeg vekte han sa han ” What the fuck”, haha.

Hvor er olajakken fra? 
Den er fra Urban, den er såå fin. 

Ble håret ditt tynnere og korte av å bleke det?
Ja, håret mitt ble veldig ødelagt av å bleke det. I starten merket jeg ikke noe forskjell, men etter tre runder med bleking og masse blåshampoo var det virkelig noe som skjedde med håret mitt. Det har blitt mye tynnere og kjempe kort 🙁 Nå skal jeg prøve alt for å få tilbake den lengden og tykkelsen jeg hadde, det var så fint!

Når bestemmer dere date til Andrea?
Vi har sjekket gjennom mailen hennes, og allerede funnet et par stykker vi skal kontakte. Vi kommer hjem fra Bodø på tirsdag, så vi tenker kanskje om en uke? 😉 Vi får se.

Hvordan er det å bo hos foreldrene til Morten ?
Morten er så bortskjemt <3 <3 at han enda har en liten kjellerleilighet som vi bruker her, så vi har mye tid for oss selv. Hadde vi ikke hatt denne leiligheten hadde det gått helt fint, for foreldrene hans er helt fantastiske. Jeg elsker å tilbringe tid med de. Det er med andre or veldig hyggelig å bo hos foreldrene til Morten 🙂 Vi bor vel ikke akkurat her, men er på besøk. Jeg er på besøk, heter det vel. Eller, jeg føler meg selvfølgelig hjemme her, så kanskje jeg bor er likevel ? Dere skjønner nok hva jeg mener, haha. 

Skal du flytte til utlandet? Føler jeg har lest det et sted.
Det er nok ikke så rart du føler, for jeg har snakket veldig mye om det. Før jeg slår meg til ro med hus, hund og samboer har jeg veldig lyst å bo en liten stund i utlandet. Morten og jeg har alle muligheter i verden til å gjøre akkurat dette, og det er vel derfor jeg synes vi burde gjøre det også. Hvor gøy hadde det ikke vært å lese bloggen min da? En annerledes hverdag, det elsker jeg.

Føler du ikke behovet for å være alene? Med tanken på at det bare var et år mellom din forrige kjæreste og Morten?
Veldig godt spørsmål. Det å forelske meg i Morten var aldri noe jeg hadde planlagt, og jeg følte meg absolutt ikke klar for noe ny kjæreste når jeg reiste til Mexico. Ting forandret seg, og jeg har det så utrolig bra med Morten at det å være alene er ikke et behov jeg har. Som dere sikkert har forstått er jeg veldig lykkelig, og han er mye av grunnen til det. Hvorfor skal jeg ønske å være alene da?

Om du måtte velge mellom Kevin og Morten, hvem hadde du valgt?
Inne på hotellet hadde jeg valgt Morten på slutten, men Kevin på starten. Om dere tenker nå er det et spørsmål jeg ikke kan svare på. Jeg trenger både Kevin og Morten i livet mitt. Jeg kunne faktisk ikke sett for meg en hverdag uten dem, det hadde vært utrolig trist. Herregud så glad jeg er for at jeg har møtt disse fantastiske mennesker <3 

Hva tenker du om at mange tror at du og Morten kommer til å gjøre det slutt snart? PH-forhold er ikke akkurat kjent for å vare. 
Hva folk tenker om forholdet til Morten og meg har ingenting å si for noen av oss. Det som betyr noe er at vi vet hvordan vi har det, og hva vi føler. Hadde dette forholdet bare vært noe som skjedde for at vi var i en boble nede i Mexico ville vi ikke hatt kontakt enda. Vi har bare utviklet oss enda mer etter vi kom hjem, og jeg vet dette ikke er noe kortvarig. Jeg ser for meg en fremtid med Morten, ellers ville jeg aldri gått inn i et forhold med han.