Nå tenkte jeg at jeg skulle spamme dere med enda flere matbilder, er ikke det koselig? Det finnes ingen mellomting med meg, enten blogger jeg aldri om mat eller så blogger jeg bare om mat. Jeg tror nok dette er siste blogginnlegget om mat som dere kan lese på lenge, for jeg lager aldri mat. Jeg er så heldig at jeg har en kjæreste som liker å lage mat, FLAKS for meg som virkelig hater det. Vi har egentlig en ganske fin ordning på at jeg rydder og han lager mat. Selv om jeg sikkert har den verste jobben, så syntes jeg fortsatt det å lage mat er såå mye verre. Det er kjempe kjedelig, og jeg kan virkelig ingenting. Som dere skjønner så er jeg en skikkelig husmor, og Gabriel var kjempe heldig som fant meg. En annen grunn til at jeg aldri orker å legge ut bilder av mat er for at vi spiser kun treningsmat som jeg liker å kalle det. Det er ikke spennende mat, og derfor ikke gøy å legge ut. MEN de dagene vi faktisk bestemmer oss for å lage noe annet så må det jo dokumenteres, ikke sant?


Nå skal resten av kvelden bare gå til å slappe av og kose oss. Ny uke og nye muligheter imorgen, det er utrolig hvor fort tiden går. Jeg kan ikke tro at jeg snart sitter på flyet til Stockholm, herregud så jeg gleder meg. Ha en fin søndagskveld alle sammen ♥

 

 


Tenk at det allerede er første søndag i advendt, og snart er det 1 desember. For en fin tid vi har i vente, og hvor mye vi gleder oss. Jeg leser hver eneste dag blogginnlegg og statuser om at julen nærmer seg. Jeg ser bilder av julepynt, julebakst og ønskelister. Vi er så mange som gleder oss til jul, gleder oss til god mat, familie, pakker og samhold. Mens jeg leser alle disse innleggene, og skriver mine egne innlegg begynner jeg å tenke. Jeg tenker på alle de som ikke gleder seg til jul. Jeg tenker på de som virkelig gruer seg til denne tiden, jeg tenker på de som er alene og de som ikke er råd. 

Det er ingen hemmelighet at julen er en dyr tid, en veldig dyr tid faktisk. Du skal kjøpe mat, pakkekalender, godteri, julestrømper, julepynt, juletre og julegaver. Alt i alt blir jo dette kjempe dyrt. Jeg som bare er 20 år, og enda ikke handler gaver til kusiner, tanter og onkler, besteforeldre og barnebarn bruker fortsatt mye penger på julegaver. Denne julen har jeg til og med prøvd å gjøre det billigst mulig. jeg har prøvd å finne de beste tilbudene, og jeg har prøvd å være så økonomisk som overhodet mulig. Men likevel blir det dyrt, og tusenlappene har virkelig flydd ut av kontoen på bare noen dager. Det er da jeg begynner å tenke på de som så vidt får det til å gå rundt ellers, hvordan skal de ha råd? Hvordan skal de ha råd til alle forventinger som kommer med julen? Selv om det ikke er en selvfølge at man må kjøpe pakkekalender, god mat, dyre gaver, masse godteri og en flott julestrømpe så er vel fortsatt presset der? Barn har tilgang til alt nå til dags, og det er ikke noe vanskelig å se hvordan andre pynter til jul, hva andre får i pakkekalender, hva andre får i julegaver og hva andre spiser til jul. Hvordan forklarer du til et lite barn at du ikke har råd til de tingene alle de andre barna får? 

Jeg vet at julen ikke bare dreier seg om penger, men det er en stor del av det. Tenk alenemammen eller pappane som kanskje skal forsørge tre barn på minstelønn. I tillegg skal denne mammaen eller pappaen kjøpe gaver til familie, kjøpe inn mat og kjøpe inn kalender. Man kan lese hvert eneste år om de som gruer seg til julen, om de som ikke har råd. De som legger ut statuser på facebook å innrømmer til alle at de faktisk ikke har råd, og trenger hjelp av oss for å ordne julegave til barna sine. Disse menneskene er virkelige tøffe, og de viser virkelig at de gjør alt for barna sine. Hvem syntes det er lett å innrømme at man har økonomiske problemer? at man ikke har råd til å gi barne sine det alle andre foreldre gir barna sine? Oppi alle tankene om de som ikke har råd begynner jeg å tenke på de som er alene i jula, de som ikke har noen å feire med. For dem er 24.desember lik alle andre dager. Det er ikke noe spesielt med denne dagen, utenom at den kanskje gjør veldig vondt? Tenk å faktisk være helt alene på julaften, tenk å ikke ha noen rundt seg. Ingen fortjener det. Julen er en fin tid, men ikke for alle. Vi må huske å ta vare på de rundt oss, ha øynene åpen og hjelpe de som virkelig trenger det. Det kunne vært meg eller deg som hadde trengt hjelp. Det er på sånne dager jeg skjønner hvor heldig jeg er. Hvor heldig jeg er som har råd, hvor heldig jeg er som har en familie å komme hjem til, hvor heldig jeg er som får være rundt de jeg elsker. Ikke minst, hvor heldig jeg er som får mat på bordet. 

 

#jul #desember


Så lenge jeg ikke spiser smågodt så kan jeg vel spise sjokoladekjeks? haha. Jeg må le litt av meg selv, forteller dere at jeg skal ha godtestopp fram mot jul, og det første jeg gjør etter at jeg har publisert innlegget er å begynne å bake sjokoladekjeks med non stop i. Victoria spurte meg om vi skulle kjøpe litt godteri i går, jeg svarte med ” jeg har godtestopp” så spurte hun meg, men du kan spise det her? haha, hun har egentlig helt rett, for det går jo for det samme? Men da tror jeg må endre reglene, for jeg MÅ få spise julekjeks i jula, det er jo en stor del av julestemningen. Jeg klarte å ha godtetopp i en time da, det er jo bra? Det var i alle fall koselig å bake igår. Jeg har ikke hatt julebakst i huset siden jeg flyttet ut fra mamma. Jeg har aldri hatt interesse for å bake, men det er jo egentlig gøy. SÅ jeg skal bli flinkere, for mine framtide barn skal få en bakeglad mor. 


Jeg ser selv at jeg ikke får de typiske bloggerbildene, for den stygge mørke kjøkkenbenken vår ødelegger alle matbildene mine haha. Her har dere grunnen til at dere nesten aldri ser et matbilde på bloggen. Jeg syntes bildene blir så mørke og dystre, så derfor er det ikke særlig hyggelig å legge ut bildene heller. MEN jeg måtte jo vise dere hvor flinke vi var igår, og alt jeg kan si at det var utrolig godt. 

 


Bildet er tatt fra google.no
Som jeg har fortalt dere før er av mine største frykter å bli kidnappet, jeg kan faktisk ikke tenke meg noe verre. Jeg føler nesten det er skummelt å skrive det her, for jeg tror det kan øke sjansen for at jeg faktisk blir kidnappet HAHA. Jeg hører selv hvor teit jeg er, dere trenger ikke å si det. Men av en merkelig grunn oppsøker jeg min egen frykt, for jeg syntes filmer som handler om kidnapping er SYKT spennende. Jeg har sikkert sett 100 filmer, og derfor tenkte jeg at jeg skulle anbefale en utrolig spennende film til dere. Høres jeg syk ut nå? Det er i alle fall ikke meningen. Filmen handler om en 13 år gammel jente fra Mexico som blir kidnappet, og ført over grensen til USA, der skal hun selges mot sin vilje. Jeg vet ikke om akkurat denne filmen er basert på en sann historie, men filmen forteller hva som faktisk skjer i Mexico HVER eneste dag, hvor sykt er ikke det? CIA anslår at 50-100.000 jenter og gutter blir bortfør til USA hvert eneste år, der de selges til prostitusjon. På verdensplan blir over en million mennesker bortført til utlandet, ER DET RART JEG ER REDD? Stakkars mennesker er alt jeg kan si, TENK hvis det hadde vært meg eller deg. Tenk visst noen skulle tatt deg fra gata? tatt retten over din kropp, og bestemt over deg? Tenk visst du skulle blitt solgt som sexslave. Jeg syntes det er helt sykt, og enda sykere er det at mennesker faktisk kan holde på sånn uten at det blir oppdaget. Dette er virkelig en film som viser et lite bilde av en grusom virkelighet.


For meg er klokka 09.00, og det føles som dagen nettopp har startet. Jeg har ikke gjort noe fornuftig idag, det eneste jeg har fått til er å ligge på sofaen å se på pantelånerne i detroit, syykt spennende dag. Men herregud så deilig det er med sånne dager, når du ikke har noen som helst planer. Jeg tar meg utrolig god tid på sånne dager, haha. Skulle egentlig vært på trening til 1, og jeg sitter enda her å er nesten klar. Idag har jeg bestemt meg for å ha godtestopp fram til jul. Ikke fordi godteri kan gjøre meg feit, som dere vet så syntes jeg det er helt latterlig å skulle kutte ut lørdagsgodteriet sitt når man ikke har noen konkrete mål man skal nå. Så jeg er ikke hysterisk for at jeg skal legge på meg, men det hindrer meg i å nå den vekta jeg vil ligge på fram mot jul. Jeg skal uansett spise 10 kilo med godteri i jula, så jeg klarer meg vel fint i 3 uker uten godteri. Jeg er dessverre alt for glad i godteri, og et liv uten godteri er faktisk et liv uten mening. Jeg klarer ikke å kontrollere meg når det kommer til godteri, så det er bedre å kutte det ut en liten periode til jeg når den vekta jeg ønsker. Skulle ønske jeg hadde så høy forbrenning at jeg kunne spise det til både frokost, middag og lunsj♥  Jeg må rett og slett velge mellom six pack og godteri, og denne gangen går jeg for six pack. For en liten periode i alle fall, haha. 


Vurderte nesten å sende inn disse bildene til et modellbyrå, tror jeg hadde hatt stor sjanse.


ENDELIG fredag, herreguud så deilig. Denne helgen skal virkelig nytes, som de andre helgene mine også hehe. Etter to dager med alkohol forrige helg kjenner jeg at jeg ikke orker det denne helgen, og skal kun ligge på sofaen å spise mat. Jeg føler meg som en gammel dame, av og til lurer jeg på om jeg har fylt 70 eller ikke. Jeg som gledet meg sånn til å bli 20 år, for det kom til å bli HELT SYKT!! Jeg festa mer når jeg var 15 år, enn hva jeg gjør nå. MEN Jeg bare lurer på en ting, er jeg virkelig den eneste som ikke løper rundt på kjøpesenter for øyeblikket? Skal jeg være ærlig så syntes jeg hele greia er oppskryt, og mennesker tar VIRKELIG av. Jeg har fått snaps av kaoset idag, og jeg skjønner virkelig ikke at folk gidder. Du finner ikke parkering, du blir dyttet rundt, det er lange køer og MASSE mennesker. Jeg så til og med en overskrift om at det hadde vært krangling over noen billige truser, hæ?


Jeg kan forstå hvorfor det er så morsomt med masse salg, for det er jo alltid gøy. MEN jeg tror nok at jeg hadde holdt meg til nettshopping for jeg hadde aldri orket det stresset med kjøpesenter. Jeg syntes det er slitsomt å gå på kjøpesenter på lørdager, så dere kan jo tenke dere haha. Jeg håper i alle fall alle dere shoppeglade mennesker fant mye fint, og at turen til helvete var verdt det. Haha neida, HA EN FIN HELG ♥

Jeg har faktisk ikke ord på hvor lenge jeg har holdt på å spille inn denne videobloggen. Jeg er ganske sliten i dag, så jeg valgte kanskje ikke helt rette dagen. Jeg ble sikkert forstyrra av hver minste ting, og PLUTSELIG klarte jeg heller ikke å si noe som helst haha. Min kjære lille hund klarte å ta oppmerksomheten min hele tiden, noe som dere ser i videoen også haha. Ellers håper jeg dere blir fornøyd med en helt ærlig og uredigert videblogg. Linker til produktene finner dere lengre ned i innlegget! Håper dere liker videoen, ha en fin kveld ♥

PRODUKTENE ♥

ACTYVA VOLUME E CORPOSITA// Shampo for fint hår. Tilfører volum, letthet, vitalitet og en mild ren duft. Fri for SLS og SLES.
Finnes i ny parabenfri versjon. Måtte spørre Lillian ( hun jeg har fått produktene av) om jeg var helt på bærtur som snakket om at håret mitt ikke var tørt lengre etter å brukt disse produktene, da jeg så at det ikke sto noe om tørrhet på beskrivelsen. Hun fortalte at Actyva seiren er veldig fuktighetsgivende. Så det var utrolig morsomt å se at jeg merkekt det uten at det var noe som ble nevnt på beskrivelsen. 
ACTYVA VOLUM E CORPOSITA// Balsam for fint hår. Tilfører fylde og glans uten å tynge håret.
Gir håret volum og hjelper til med å bevare volum over tid. Håret får en mild ren duft.


SALTY MIST// Saltvannspray som tilfører volum, støtte pg en matt finish. 
COLORE BRILLANTE// Leave-in behandling for farget hår. Gir håret kambarhet, glans og mykhet.
Beskytter hårfargen og tilfører håret en mild duft.


HAIR MANYA DREAMFIX XXS//Profesjonell hårspray med ekstra godt hold. Gir langtidsvarene godt hold til alle hårtyper og tilfører volum.
BATISTE DRY SHAMPOO//Denne tørrshampooen fjerner effektivt overflødig olje og talg i hår og hodebunn. Håret vil føles friskt og se renere ut.Den lille størrelsen gjør at den passer perfekt i vesken, slik at du kan bruke den hvor enn du er. Link HER

Alle produktene fra Kemon Norge kan dere finne HER

 

 

 

//SPONSET


Er det virkelig fredag imorgen, allerede? Herregud så fort tiden går. Jeg føler nesten ikke at jeg får med meg noen av dagene. Føles nesten ut som jeg sover gjennom alle dagene, da jeg ikke rekker å gjøre noe som helst før jeg må legge meg. Igår var jeg og Julie ute å spiste, vi tenkte at vi skulle prøve noe nytt men som de vanemenneskene vi er så endte vi opp på Fridays, haha. Det har kommet noen resturanter i Trondheim som jeg bare har hør positivt om, men likevel velger vi Fridays. Ikke det at Fridays ikke har god mat, men herregud så kjedelig vi er. Jeg tok noen bilder igår, men ingen av de fortjente en plass på bloggen. Vi hadde en lampe hengende RETT over bordet vårt, så ingen av oss så spesielt ok ut på noen av bildene. Derfor er jeg snill å sparer dere for mareritt i natt. Jeg glemte jo også å ta bilde av maten, det er vel obligatorisk? Jeg var så sulten, så når maten endelig kom kastet jeg meg over den. 


Når vi skulle gå til bilen så vi plutselig at det var masse mennesker utenfor kjøpesenteret som egentlig skulle ha vært stengt. Nysgjerrige meg klarte ikke å gå forbi, og glad er jeg for det. Det var kundekveld på senteret, dvs MASSE tilbud. Ikke det at jeg shoppet så veldig mye, da jeg hater å være på et sted med masse mennesker, KØ, og mennesker som presser. MEN Bikbok hadde 50% på alle overdeler, og da klarte jeg ikke å dy meg. Sto sikkert en time i kø, men jeg fikk denne kjolen til halv pris så det var verdt det. Fikk i tillegg kjøpt meg noen topper, så det var jo en veldig hyggelig overraskelse å få. Selv om jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle kjøpe mer klær denne måned, så måtte jeg bare. Kanskje det er meg dere ser på luksusfellen om noen år? Haha neida, har heldigvis kontroll over økonomien min. Men jeg shopper litt for mye klær, det skal jeg innrømme. Kanskje jeg er litt avhengig? who knows 

 

Jeg må bare si TUSEN TAKK ♥ for alle tilbakemeldinger jeg har fått på gårsdagens innlegg, det varmer virkelig. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle tørre å poste det, da det virkelig er mine dypeste følelser som jeg ikke har delt med noen, til igår. Jeg har ikke sagt det til mine to bestevenniner, jeg har ikke sagt det til kjæresten, og jeg hadde ikke sagt det til mamma før jeg ringte henne den natta å hylgrein. Uansett hvor tungt det var å ta opp telefonen for å fortelle hvor tungt jeg hadde det, så var det godt. Det er ikke alltid lett å skal holde alt for seg selv hele tiden, og noen ganger må man bare få det ut. Men at jeg faktisk skulle tørre å dele det på et sted alle kan lese det, hadde jeg aldri trodd. Men det føltes nesten lettere å skrive det på bloggen, enn å fortelle mine nærmeste om det. Rart, er det ikke? Innlegget kan dere lese HER


Ellers har dagen min vært ganske avslappende. Jeg sov helt til halv 1, hehe ups. Deretter lagde jeg meg en god frokost, samtidig som jeg drakk en kopp med kakao og krem♥ Tenk at julen nærmer seg, og det må feires. Jula varer jo faktisk bare i en måned, og etter det er det jo bare mørkt og trist. Haha neida, vinteren har sine fine sider den også. Nå har jeg akkurat kommet hjem fra trening, og har egentlig litt dårlig tid i og med at jeg skal møte Julie klokka 7. Vi skal ut å spise, noe som sikkert er 100 år siden jeg har gjort, så det blir koselig. Jeg tenkte forresten at jeg skal bli litt flinkere til å legge ut om trening både på snapchat og instagram, siden det er noen som har etterlyst det. Så får dere som syntes det er interesant så heter jeg “sofieeec” på snapchat og “sofiecnils1” på instagram. 

 

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal starte dette innlegget, for jeg syntes det er grusomt å skrive. Jeg har alltid vært åpen om ting i livet mitt, og jeg har ingen problemer med å dele personlige ting. Jeg kan dele alt for mye av og til, men når det kommer til det som plager meg mest så klarer jeg ikke. Jeg klarer ikke å finne et ord som kan forklare nøyaktig hvordan jeg føler meg, det eneste jeg vet er at jeg redd. Eller jeg er mer enn bare redd, jeg er livredd. Livredd er ordet jeg vil bruke, for det er det jeg er. 

Tiden etter 22 juli har jeg egentlig følt meg ganske tøff, og noen ganger har jeg følt at jeg ikke har hatt følelser. Jeg har følt at jeg har vært for lite lei meg, for lite redd, for lite sint. Men egentlig har det alltid vært den tøffe siden av meg som har tatt alle disse avgjørelsen. Jeg har vært så sta på at Breivik ikke skal få ødelegge livet mitt, så jeg er tøff istedenfor. Det å være tøff har hjulpet meg på mange måter, men det har samtidig dratt meg ned. Jeg begynte å jobbe ganske tidlig etter Utøya, rett og slett for at jeg ikke ville henge etter vennene mine. Det å begynne å jobbe ganske tidlig har gitt meg mye bra, men samtidig så har det gitt meg mye vondt. Spesielt de dagene jeg ikke kan komme på jobb for at jeg føler angsten tar overhånd, for at kroppen min ikke ville la meg sove, og for at jeg var utslitt uten grunn. Aner du hvor mislykket man føler seg da?

De siste ukene har jeg ikke klart å være tøff, for jeg har vært redd. Det er mange av dere som har lurt på hvordan jeg tenker og føler rundt terroren i Paris. Dessverre har ingen av kommentarene deres blitt godkjent eller svart, fordi jeg har følt at det er feil å fortelle hvor redd jeg er. Hvorfor skal jeg som er her hjemme i Norge ligge søvnløs mens tårene presser på, når det skjer i Paris? Hvorfor skal jeg snakke om meg og mine traumer, når det er noen andre sine barn og familier som gjennomgår det jeg gjorde for 4 år siden? Jeg har følt det siste året at jeg har vært på et sted i livet der jeg har hatt det bra. Jeg har sovet godt, jeg har klart å jobbe mye og jeg har vært lykkelig. Men så smeller det i Paris, og jeg føler jeg blir dratt tilbake 4 år i tid. Den natten det skjedde sov jeg i kanskje en time. Jeg lå å fulgte med på nyhetene trygt hjemme i senga mi mens tårene triller. For 4 år siden lå jeg akkurat helt likt, bare at da fulgte meg med på dødstallet av mine venner. Jeg har alltid lurt på hva som skulle ta meg tilbake til der jeg var for 4 år siden, og det som skulle presse meg tilbake i tid var terrorangrept i Paris. Jeg vil virkelig ikke at dette skal handle om meg, men jeg er redd. Jeg er ikke bare redd for at det skal skje i Norge, men jeg går med dødsangsten jeg hadde for 4 år siden. Jeg vet hvor skummelt og jævlig terror er, og jeg er livredd for at jeg må møte det igjen. Jeg føler meg ikke trygg noen steder lengre, og i natt lå jeg igjen søvnløs for jeg var redd

Det var ingenting spesielt som hadde skjedd den dagen, jeg var bare livredd uten grunn. Det var akkurat sånn jeg hadde det for fire år siden, da jeg plutselig ble redd uten å vite hvorfor. Hva skal jeg si til jobben? Alle forventer jo at jeg fire år senere skal ha kommet meg videre i livet, og jeg har på en måte forventet det selv. Jeg har ikke forventet at alt skal være som det engang var, men jeg hadde aldri forventet at jeg skulle bli tatt 4 år tilbake i tid. Så sta som jeg er har jeg bestemt meg for at dette ikke skulle få ødelegge for meg, men det er ikke alltid så lett. Jeg fikk skikkelig angst for noen dager siden, der jeg sa til bestevenninna mi at jeg ikke klarer å dra til Stockholm i desember, for hva gjør vi hvis det skjer mens vi er der? Jeg blir både sint og lei meg, for igjen ødelegger Breivik for meg. Har han ikke ødelagt nok, så skal han fortsette å ødelegge for meg,  4 år senere. Av og til føles det nesten ut som at han hjemsøker meg, og at jeg aldri kommer til å bli kvitt han. Jeg vet hvor latterlig det høres ut, tro meg.  Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mer, jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det som skjer rundt meg. Jeg fikk høre om ettervirkninger når jeg gikk til psykolog for 4 år siden, men jeg lærte aldri hvordan man skal håndtere dem. Jeg føler meg redd og hjelpesløs. Jeg ligger hver natt å venter på det, venter på den dagen det skal smelle i Norge igjen.Når og hvor skal det skje? Jeg er livredd, jeg er også livredd for å skrive dette innlegget. Jeg vet at noen vil mene at jeg ikke har grunn til å være redd lengre, og dere har kanskje rett. Men jeg kan ikke styre hodet og kroppen min. Jeg kan ikke noe for at jeg er redd