Alt du trenger er en god venn

Er det noe absolutt alle mennesker fortjener, så er det en god venn. Kanskje ikke alle mennesker, men de fleste. Jeg har ofte tenkt på hvor heldig jeg er som har så mange flotte mennesker i livet mitt, for det er så absolutt ikke en selvfølge. Jeg har venner som stiller opp uansett tid på døgnet eller hvor i verden jeg måtte befinne meg. Jeg har venner jeg kan dele godt og vondt med, og jeg har venner som alltid kommer til å være der. 

Jeg tror det finnes alt for mange “la oss dra ut vennskap”. Jeg har mange sånne venner, sånne venner man kun drikker med. Det er egentlig utrolig sært, for man har det jo så utrolig gøy sammen når man først er ute. Så hvorfor kun henge når man drikker? Jeg har heldigvis venner jeg også møter uten promille, de man kan henge med når som helst. Julie er en sånn venninne jeg bare kan henge med. Hun kan komme på besøk, vi sier egentlig ikke så mye til hverandre, men det er bare godt å ha henne der.

Tirsdag kom Julie på besøk bare for å henge. Det endte likevel opp med jaccuzi, masse godteri og en del cava. Selv om det kun var oss og vi egentlig ikke gjorde spesielt mye, så var det en utrolig morsom kveld. Jeg er bare så evig takknemlig for å ha gode venner i livet mitt, spesielt Julie og Stine. Mennesker som dere skulle det vært flere av her i verden ♥ 

 

Latskap, stygge klær og linselus

Utenom en liten tur på trening har denne dagen kun gått til å slappe av. I dag er en sånn dag der jeg helst vil ligge på sofaen å spise godteri og se en grinefilm, men når jeg ikke kan spise godteri er det ikke verdt det med en grinefilm heller. Jeg tror kroppen min trenger å ha dager som dette, da jeg aldri tar meg tid til å ligge på sofaen en hel dag. Det er ikke bare for en rastløs sjel å sløse bort en hel dag på å slappe av, men idag var det godt. 

Er det noen som tips til sunn snacks? Jeg har vært så dumt å spist noe med sukker i hver eneste dag, så jeg har skikkelig sukkersug for tiden. Så dette er en desperat Sofie som trenger noe godt å spise på NÅÅ

Jeg har virkelig overvurdert meg selv

En liten funfact om meg, når jeg blir skikkelig giret over noe slutter jeg å være realistisk. Jeg glemmer alt som heter tid, sted og penger. Når jeg søkte om skoleplass i Los Angeles tenkte jeg ikke på at jeg skulle ut å reise i 3-4 måneder rett før skolestart. Jeg vet ikke med dere men jeg er ikke millionær (enda), så hvordan jeg tenkte at jeg skulle klare å finansiere begge turene skjønner ikke jeg. Jeg tenker alltid at alt fikser seg, men kanskje ikke denne gangen. Jeg har ikke sjans til å spare til to store turer på så kort tid, det er bare å glemme. 

Etter at fornuften snakket til meg sendte jeg melding til skolen å fikk byttet til høstsemesterert, så jeg flytter til Los Angeles i august 2017. Det suger selvfølgelig å vente så lenge, men jeg tror nok at det vil føles bedre å dra dit med en sparekonto. Jeg orker ikke å komme hjem med masse gjeld, det er ikke verdt det haha. 

Tinder hack

Jeg hadde en super hyggelig kveld igår med to gode venninner. Vi satt ute til langt på natt å drakk vin ( brus på meg ;P), skravlet og spiste sjokolade. Jeg er virkelig heldig som har såå flotte mennesker i livet mitt.

Jeg fikk meg også mange nye venner i natt, takket være Jorunn og Stine. Jeg er ikke singel bare så det er sagt, jeg fikk meg bare en ufrivillig tinder konto igår. Det er veldig mange år siden jeg har vært på tinder, så det var utrolig morsomt å se hvordan det fungerer. Det var også utrolig fascinerende å se hvor mange rare mennesker det er i denne verden. Spør du om sex før du i det hele tatt har sagt noe annet til en person mangler du virkelig sosiale antenner, og det er alt annet enn sjarmerende. Bare et lite tips 😉 

Kunsten å finne balansen


Kjolen er fra H&M og genseren er fra Vero Moda. Solbrillene er fra Marc Jacbos, helt klart en av mine favoritter ♥

I dag klarte jeg å komme meg opp av sengen UTEN hjelp, noe som helt klart er en framgang. Jeg kjenner at ryggen er mye bedre enn igår, hallelujah! Men det er vel bare å fortsette å holde meg i ro, jeg vil ikke gjøre vondt verre. 

I dag får jeg besøk av ei venninne jeg ikke har sett på kjempe lenge, noe jeg selvfølgelig gleder meg masse til. De siste årene har jeg vært alt for dårlig til å holde kontakt med mennesker som betyr veldig mye for meg, noe jeg virkelig må skjerpe meg på. Jeg og Gabriel er ikke startfasen lengre, så nå trenger vi ikke å være sammen så mye som før. Jeg har aldri sett på meg selv som en som alltid er med kjæresten, for jeg er utrolig flink til å være med vennene mine også. Kanskje jeg ikke er så flink som jeg trodde. Det er viktig å ha tid til begge, ikkje saint? 

Som resten av Norge

Jeg regner med at vi ikke er alene med å spise fredagstaco? Det er egentlig ganske utrolig å tenke på hvor populært taco har blitt, det er ikke så alt for mange år siden det ble populært i Norge. Eller er det jeg som surrer? Jeg føler ikke det er såå mange år siden jeg og mamma laget taco til bestemor og bestefar for første gang. Eller… det er vel kanskje godt over 10 år siden. Jeg tror tiden går alt for fort til at jeg klarer å henge med haha. 

Nå skal jeg snart legge meg, så får jeg håpe at ryggen er bedre imorgen. Vi snakkes alle sammen ♥ ha en fin fredag!

Uheldig start på helgen

Idag våknet jeg opp til tidenes kink i ryggen, noe som egentlig var helt jævlig. Jeg klarte så vidt å komme meg opp av sengen og måtte få hjelp av Gabriel haha. Idag har jeg virkelig fått prøve meg på livet som 80 år, noe som ikke var bare enkelt. En ting er sikkert, og det er det at jeg har fått et helt nytt syn på de som har vondt i ryggen, for nå har jeg virkelig fått kjent selv hvordan det er. Det ble uansett legebesøk som endte med sykemelding og smertestillende, så da skjønner dere hvor spennende helgen min kommer til å være.

Jeg er heldigvis så utrolig heldig å ha verdens beste venninner som kommer på besøk å holder meg med selskap på dager som dette. Det skal ikke mer til en disse to før humøret er tilbake på topp, så det er herlig. Nåå skal vi bare slappe av, kose oss med taco og snakke til langt på natt. Hadde det ikke vært for tabelettene mine skulle vi tatt oss en glass vin ikveld, men jeg tror jeg står over den haha. 


Caps – Nelly / Topp – Bikbok / Shorts – Bikbok / 

PS, jeg er ikke så fresh idag hehe. Skulle gjerne tatt bilde av meg selv nå å lagt ut, men jeg velger å spare dere ♥ your welcome

Når du lengter etter stranden

Er det veldig fint å ha jacuzzi rett utenfor døren, eller hva? Nå har vi akkurat lagt oss ned på sofaen etter et par timer i luksus. Jeg har skikkelig problemer med å skrive dette innlegget da jeg holder på å sovne av. Det er ikke bare å være et B-menneske å stå opp klokken 05.00, det kan jeg love deg haha! Sånne som meg trenger 10 timer med søvn for å fungere utover dagen. Nå skal jeg bare ut en tur med hundene før jeg skal legge meg. Good natt alle sammen ♥

Jeg har lært

Jeg har lært at venner kommer og går. Det har vært venninner jeg har vært helt sikker på kom til å være i livet mitt for alltid, som forsvant. Det kan føles jævlig kjipt der og da, men etterhvert vil du se at det kanskje var for det beste. Hadde dere virkelig vært så nære venner ville dere holdt sammen. Samtidig som at vi endrer oss, og noen personligheter passer bare ikke sammen. 

Jeg har lært at ikke alle mennesker kan like meg. Jeg har alltid vært så opptatt av å bli godt likt av alle, noe som egentlig er kjempe slitsomt. Du trenger virkelig å bli godtatt av alle du møter gjennom livet, det er ikke nødvendig. Det viktigste er at du liker deg selv, og at du har mennesker rundt deg som liker deg for akkurat den du er. Du skal aldri føle at du må endre deg for å passe inn. 

Jeg har lært at det er viktig å tilgi. Du kan dessverre ikke gå gjennom livet uten å oppleve at noen sårer deg. Noen sår er dypere og vondere enn andre, men jeg tror likevel det er viktig å tilgi. Det er selvfølgelig ikke alt man skal tilgi, men for meg har det å tilgi vært nøkkelen for å komme meg videre i livet. Skal du gå rundt å være sur og lei deg for noe noen gjorde mot deg vil du nok aldri føle deg helt lykkelig, og det er synd. Du trenger ikke alltid å tilgi for at den som såret deg skal føle seg bedre, men for at DU skal føle deg bedre. 


 

Jeg har lært at voksne ikke alltid har rett. Sorry alle mammaer og pappaer der ute, men dere har dessverre ikke alltid rett. Det skal fortsatt sies at de voksne har mye rett da de har mange år med opplevelser og erfaringer bak seg, MEN det vil ikke alltid si at man kan absolutt alt i denne verden som enkelte tror. Det er alltid godt med tips og råd fra noen som er eldre, men noen ganger må man prøve selv for å lære. 

Jeg har lært å godta at alle er forskjellige. Når jeg var fjortis hadde jeg veldig vanskelig med å godta at ikke alle var som meg. Jeg kunne ikke skjønne at noen ville gå i helt svarte klær med masse svart sminke og jeg kunne heller ikke forstå at noen ikke ville bruke sminke i det hele tatt, og fjortis Sofie kunne kanskje være litt direkte noen ganger. Innerst inne mente jeg nok aldri å såre noen, men det var vel bare min egen usikkerhet. En dag hadde jeg fått et dødsdikt på pulten min, noe jeg helt sikkert fortjente. Jeg tror nok ikke hun ønsket meg død, men det var vel hennes måte å uttrykke frustrasjon på haha! Jeg har heldigvis lært mye på disse årene, og nå syntes jeg det bare er kjempe kult at ikke alle er like. Mitt tips til deg er å bli kjent med noen du tror ikke vil passe deg i det hele tatt, du kan få deg en positiv overraskelse. 

Helt til slutt har jeg lært noe som er utrolig viktig, og det er det å ta vare på de du har rundt deg. Du vet aldri når du kan miste en du bryr deg om, og jeg kan love deg at du ikke har lyst å angre på noe. Man skal selvfølgelig ikke være hysterisk, for det er hverken bra for deg eller de rundt deg. Jeg har i alle fall lært at det er unødvendig å krangle over små bagateller og si ting man egentlig ikke mener. Det føles så mye bedre å si jeg er glad i deg

 

En rastløs sjel

Jeg har ikke vært hjemme mer enn et par timer, og jeg er allerede rastløs. Jeg vet ikke helt hvor denne rastløsheten kommer fra og hvorfor den er så sterk. Jeg får ofte høre at jeg rømmer probleme mine, men jeg tror ikke det er sånn det er. Jeg har jo egentlig ingen problemer, det er bare mye jeg holder for meg selv. Og jeg kan vel ikke rømme fra meg selv, kan jeg? 

Jeg tror det er så enkelt som at jeg er en veldig rastløs person av natur, i tillegg til at jeg har kommet til et punkt i livet der jeg ønsker å gjøre noe annet enn det hverdagen har å by på. Jeg er bare 21 år, likevel har jeg allerede bodd i Tromsø, Tønsberg og Trondheim. Noen vil nok mene at jeg er gal, men jeg syntes egentlig at jeg er tøff. Jeg har virkelig lært så mye på bare det å flytte rundt. Jeg har virkelig måtte omstille meg, samtidig som jeg har måtte lære meg å takle situasjoner jeg ikke kjente til. 

Jeg har nå bodd i Trondheim i 3 år, og jeg er allerede klar for å flytte til Oslo. 3 år er så absoluttt ikke en lang periode, bare lang nok til at jeg lengter etter noe nytt. Jeg har ikke lyst å bo i Trondheim for resten av livet å lure på hvordan det hadde vært om jeg hadde flyttet til Oslo, så hvorfor skal jeg det? Hvorfor skal vi hindre å gjøre noe vi virkelig ønsker? Det gir ikke mening. Jeg tror det er veldig mange der ute som ikke er fornøyd med livet sitt, likevel gjør man ikke noe med det. Man er dritt lei jobben sin, forholdet fungerer ikke lengre og man henger med venner som egentlig ikke er venner, bare for at det er det vi er vandt til.

Man vet aldri når livet kan ta slutt, så hvorfor skal du gjøre ting som ikke gjør deg lykkelig? Jeg lever litt i en frykt for å ikke ha opplevd nok, for det var akkurat dette jeg følte veldig på under skytingen på Utøya. Jeg var veldig lei meg for alle tingene jeg trodde jeg ikke kom til å oppleve, og jeg kan love dere at den følelsen virkelig sugde. Jeg føler også veldig på et ansvar, et ansvar å leve for de som ikke fikk muligheten. Det er akkurat derfor  jeg velger å flytte på meg. Det er derfor jeg velger å bruke pengene mine på å reise. Det er derfor jeg har bestemt meg for å ta et år i Los Angeles. Det er også derfor jeg ikke stresser med å utdanne meg, for det er ikke det jeg ønsker enda.

Jeg er bare 21 år, likevel blir jeg fortalt hver eneste dag at jeg burde begynne å studere, jeg må kjøpe meg en leilighet, jeg må begynne å roe meg litt mer ned. Hvorfor ? Det er nå jeg har muligheten til å virkelig leve livet, så hvorfor ikke gjøre det? Det skal nok bli noe av meg også en dag, men om jeg finner ut av det når jeg er 21 år eller 26 har vel ikke så mye å si. Har det vel?