🍏🍋🥑🍞🍔🍟🍿🍫

Ååh som jeg elsker helg ❤️ Jeg er seriøst så takknemlig for at helgefølelsen ikke har gitt seg, selv om hverdagen min er ganske lik om det er mandag eller fredag. Jeg har nok klart å bevare den for at jeg alltid unner meg noe godt i helgene, og gjerne spiser ekstra god mat som taco eller pizza. Jeg elsker jo også godteri, så det er helt klart høydepunktet med helgen. Jeg har jo fått tilsendt over 20 kilo fra CandyPeople, så jeg har alt for mye godteri som må spises 😅 Bra det er jul snart, si.

Som dere ser så skal vi kose oss denne helgen med taco, pizza og annet digg. Jeg har også kjøpt mitt favoritt potetgull (etter flaming hot Cheetos vel og merke) som jeg skal kose meg med i dag. Jeg har klart å spise begge posene med Cheetos, og ettersom at det koster 70 kroner for en så skal jeg ikke bestille meg ny med det første. Denne handelen kom forresten på 1050 kroner.

Er det en ting jeg alltid har vært ganske sikker på at aldri kom til å skje, så var det at jeg skulle flytte hjem igjen. Jeg har vært selvstendig så lenge jeg kan huske, og har elsket å ha mitt eget. Som dere vet så er jeg jo også litt kontrollfreak, så jeg liker å ha det på min måte. Alt fra interiør til rydding skal helst skje på min måte, eller ingen sin måte. Ja, jeg er nok både litt kjip og irriterende, men jeg har alltid likt å få viljen min. Jeg var derfor veldig usikker på hvordan jeg kom til å håndtere å bo hjemme igjen, og hvordan jeg kom til å takle å måtte endre på alt. Det skulle ikke lengre være mitt hjem, og jeg skulle plutselig flytte inn til noen andre.

“Hjem til mamma” vil selvfølgelig alltid føles som hjem, men etter å ha bodd alene i 7 år så skaper man sitt eget. Jeg må jo også innrømme at det ikke akkurat var drømmen å flytte hjem i en alder av 25 år, da jeg hadde sett for meg at livet mitt kom til å være veldig annerledes enn hva det er akkurat nå. Likevel så må jeg si at jeg er takknemlig for at alt ble som det ble, og for at jeg har tatt de valgene jeg har tatt. Jeg har jo ikke flyttet hjem for å bo her for alltid, men for en periode der jeg skal gjøre alle de tingene jeg har drømt om i mange år. Jeg føler meg ekstremt heldig som har denne muligheten, samtidig som at jeg endelig får tilbringe mye tid sammen med de menneskene som betyr mest.

Jeg kommer mest sannsynlig aldri til å flytte hjem igjen, så jeg skal nyte den tiden jeg har her. Jeg har fått en skikkelig ro som jeg ikke har kjent noen andre steder, og jeg får endelig til å fokusere på de tingene som gjør meg bra. Jeg kunne selvfølgelig ikke levd sånn her for alltid, men det er viktig å sette pris på de tingene man har akkurat her og nå. Jeg har nesten ikke sett mamma siden jeg flyttet hjemmefra, og det samme gjelder egentlig hele familien min. Jeg har vært alt for dårlig til å prioritere dem, så det føles godt at de er i nærheten. Jeg koser meg skikkelig for tiden, og det er godt å ikke ha alt av ansvar hengende over seg. Jeg stortrives med å bo hjemme, og jeg er bare så takknemlig for at jeg får den tiden her i fantastiske Tromsø <3

Mamma har alltid vært en sånn person som har blitt elsket av alle. Hun har for eksempel alltid barn rundt seg, og er den personen nesten hele familien ringer til når det er noe. Jeg har prøvd mange ganger å fortelle henne at hun må huske seg selv oppi det hele, men jeg tror bare noen mennesker er sånn. Mamma er og har alltid vært tvers igjennom god, noe som automatisk gjør at mennesker tiltrekker seg henne. Det morsomme er at det ikke bare er mennesker, men dyr også. Da jeg fikk Celine bodde jeg hjemme, og Celine var nok mer glad i mamma enn hva hun var i meg. Jeg var jo bare ungdom, så hun fikk nok litt mer den rollen som “eier”. Da vi flyttet til Trondheim ble jeg hennes nærmeste, og siden det har Celine vært ekstremt avhengig av meg. Hun elsker menneskene rundt meg, men har hun mulighet til å sitte på mitt fang eller være rundt meg så er det alltid det hun velger også.

Det er derfor veldig morsomt å se hvor mye hun har søkt til mamma etter at vi flyttet hjem. Hun elsker å være rundt henne, og sitter seriøst å venter på henne helt til hun kommer hjem fra jobb. Hver eneste gang hun hører en bil eller stemme utenfor så spretter hun opp, og står å venter ved døren. Jeg trodde aldri jeg skulle få oppleve å se at Celine søker til noen andre enn meg, men hun er altså helst frelst av mamma. Jeg dømmer henne ikke, for jeg hadde selv valgt mamma fremfor meg selv 10 av 10 ganger 😂Jeg har med andre ord blitt byttet ut, og det var virkelig ikke noe jeg hadde forventet. Nå vet jeg jo at Celine alltid har vært veldig glad i mamma, men jeg har vært hennes number one (liker jeg å tro selv). Så det er litt morsomt å se hvordan Celine venter på henne hele dagen, men nesten ikke bryr seg om jeg drar bort, haha.. Jeg kjenner likevel at jeg er veldig takknemlig for det ettersom at jeg skal reise en del frem og tilbake de neste årene, og det er fint å se at hun har slått seg så til ro her ❤️🐶

Tatt fra Pintrest 

Etter at jeg selv gikk gjennom et brudd så har jeg fått veldig mange spørsmål om “hvordan komme over han?“, “hvordan takle å se han sammen med en ny?“, “hva om han finner noen andre?” og “hvordan er det å møte noen andre etter et brudd?“. Jeg har hatt litt problemer med å kunne gi noen svar på disse spørsmålene da jeg langt i fra føler at jeg sitter på noen fasit, og for at mitt siste brudd var et ganske fint brudd om jeg kan si det sånn? Det har ikke vært noe krangling eller vonde følelser, som jeg er evig takknemlig for den dag i dag.

Jeg skal ikke skryte på meg at alle brudden jeg har gått gjennom har vært “enkle”, for det har de absolutt ikke vært. Jeg tror det aller tyngste bruddet jeg opplevde var da jeg måtte gi slipp på noen jeg egentlig ville være sammen med. Det virket som at uansett hvor hardt vi prøvde og hvor mange sjanser vi ga forholdet, så fikk vi det ikke til å funke. Jeg vet ikke om det bare var feil tid eller om vi rett og slett ikke passet sammen, men det var forferdelig vondt. Det tok også lang tid før vi klarte å gi slipp på hverandre etter at vi hadde gjort det slutt, men livet gikk omsider videre. Jeg tror helt ærlig det aller viktigste er å gi det litt tid, og ikke haste inn i noe nytt for at man er redd for å være alene eller søker trøst hos noen. Jeg tror også det er viktig å kjenne på alle følelsene som kommer, og jobbe seg gjennom det.

Tatt fra Pintrest

Det å miste noen man elsker er forferdelig vondt, og den smerten kan til tider virke som at den aldri vil forsvinne. For meg har det alltid vært viktig å minne seg selv på at alt er midlertidig, og at det en gang vil kjennes okei igjen. Om du må gråte, gjør det. Er du sint, kjenn på den følelsen. Klarer du ikke å forstå hvorfor, finn svarene dine. Det viktigste tror jeg er å virkelig jobbe og bearbeide når man går gjennom sorgen, for ellers vil den nok mest sannsynlig følge deg i lang tid. Livet vil ikke bare gå videre for deg, men for han også. Jeg tror det verste man gjør er å analysere alt han gjør på sosiale medier, hvem han snakker med og hvem han liker bildene til. Er det for tøft å følge med på så anbefaler jeg bare å fjerne. Du er ikke pliktig til å følge noen på sosiale medier, og spesielt ikke om det sårer deg ❤️

Det høres kanskje ut som en “enkel” tanke, men jeg har alltid fortalt meg selv at jeg skal være glad på hans vegne, og ikke minst mine egne. Får vi det ikke til å fungere så vil jeg ønske for både min og hans del at vi møter noen som er en match. Det vil nok kanskje gjøre litt vondt når det skjer, men det vil etterhvert være din tur også. Du vil møte noen som får deg til å føle deg så spesiell igjen. En som får deg til å glemme alt du en gang var lei deg for. En som som gjør det enkelt, og en som passer deg. Selv om det kanskje virker som en helt fjern tanke nå, så vil du en dag komme dit. Når du er der vil du være takknemlig for at alt ble som det ble. Jeg tror også det er viktig å ta den tiden du trenger når det kommer til å møte noen ny, og ikke føle på presset til å begynne rett på datinglivet. Jeg har selv synes at det har vært litt rart å møte noen ny etter et langt forhold, og jeg er en sånn person som trenger å opparbeide mye tillit før jeg tør å åpne meg eller være intim med et annet menneske. Jeg har derfor ikke stresset med noe som helst, og gjør kun ting som føles rett for meg.

Tatt fra Pintrest 

En liten påminnelse.. ❤️ Livet er fantastisk. Du har så mye morsomt du skal få oppleve og lære de neste årene. Du kommer til å møte nye mennesker som inspirerer og utfordrer deg på helt nye måter. Du kommer til å skape så mange nye minner, og endelig får du ekstra god tid til å være rundt alle de fantastiske menneskene du har i livet ditt. Dra ut med vennene dine, flørt, snakk og kos deg.

Så hvordan går det sånn egentlig?
Jeg kan si så mye som at jeg har det veldig bra, og at jeg for første gang på mange år kjenner at jeg endelig klarer å slappe av og fokusere på de tingene som er viktig for meg og helsa mi. Jeg får nok med søvn, jeg spiser regelmessig, jeg får i meg nok vann, jeg får trent så mye som jeg ønsker, jeg jobber hver eneste dag og jeg kan ligge hjemme både lørdag og søndag uten å gjøre noe som helst. Jeg har godt av å hente meg selv litt inn igjen før hverdagen kommer tilbake, og jeg vet at det jeg gjør akkurat nå er veldig viktig for meg. Det er kanskje ikke det mest morsomme eller spennende, men jeg trenger det.

Hva er planene fremover?
Planene fremover er å reise litt mellom Tromsø og Oslo for jobb, og selvfølgelig møte venner. Jeg skal bli ferdig med et prosjekt dette året, og jeg skal selvfølgelig ta meg en helg eller to til Trondheim. Jeg skal være litt sammen med venner, gjøre ting som gir meg energi og skape noen morsomme minner en lørdagskveld, men utenom det så har jeg absolutt ingen planer fremover. Jeg skal virkelig fokusere på jobb nå, og planlegge alt jeg har i vente. Det er mye som skal skje med en gang jeg kommer meg til Los Angeles, og jeg har allerede bestemt meg for at jeg skal ha en Podcast der jeg kan dele hele opplevelsen med dere. Jeg føler man kan være mye mer ærlig der, og jeg tror det kunne vært veldig kult og ikke minst interessant å tatt dere med på innsiden. Festing, dating, nye bekjentskaper og alt som skjer i en ny og annerledes hverdag. Jeg vet allerede hvem gjestene skal være, og hvem jeg skal ha som min nummer to. Det er mye planlegging fremover, og jeg vet jeg kommer til å være glad for det når den tid kommer.

Hva er det som skjer akkurat nå?
Det skjer veldig lite interessant i livet mitt akkurat nå. Jeg har ingen flørt å oppdatere eller gjøre dere nysgjerrig på, jeg holder på med noe jeg ikke kan snakke om, og jeg bruker egentlig mesteparten av tiden min på å jobbe med meg selv. Ikke veldig interessant med andre ord, men vi kommer dit. Akkurat nå er jeg det viktigste i livet mitt, og det er det jeg kommer til å prioritere. Det har skjedd noe veldig stort som jeg skal dele med dere etterhvert, men nå må jeg egentlig bare late som ingenting samtidig som det opptar store deler av dagen min. Det føles nesten som at jeg lever to liv, for jeg kan ikke snakke om det, samtidig som at det er alt jeg tenker på.

For utenom en liten Halloween feiring med vennene mine så har jeg INGEN planer før jeg skal til Oslo 6 november. Jeg skal bare være der i noen dager på grunn av jobb og litt andre ting, også er det en tur til Trondheim i slutten av november. Jeg har aldri hatt en så rolig periode som det jeg har nå, men jeg liker det (på en måte). Kunne jeg valgt så hadde jeg heller vært i Los Angeles, men ettersom at det ikke er et alternativ så er det bare å nyte det jeg har akkurat her og nå ❤️

Martine har dårlig innflytelse på meg hver gang vi drikker, for hun klarer på en eller annen måte å overtale meg til å ta tatovering. Jeg har lenge vært helt bestemt på at det var nok med de to tatoveringene jeg allerede har, og har egentlig aldri vært personen som har vært så fan av tatoveringer. Jeg likte det åpenbart bedre da jeg var yngre, og jeg tok tross alt begge tatoveringene mine da jeg var rundt 16 år gammel. Selv om de har en stor betydning for meg, så ville jeg nok ikke gjort det samme i dag.

Likevel så ble jeg med på en venne-tatovering i sommer sammen med Amanda og Martine, noe som var greit ettersom at det bare var et lite hjerte på fingeren. Det er jo ikke noe hemmelighet at tatovering på fingeren ofte forsvinner, spesielt nå som vi bruker såpass mye antibac som det vi gjør. Jeg var jo veldig opptatt av å få nok bekreftelse fra tatovøren at den ikke ville være der for alltid, så jeg klarer virkelig ikke å forstå hvorfor jeg valgte å tatovere hjertet på nytt når det endelig hadde begynt å forsvinne??

Tatoveringen plager meg ikke på noen måte, og den er jo veldig søt. Jeg forstår bare ikke hva jeg tenkte når edrue meg egentlig vil at den skal forsvinne for godt? Nå vil den jo sitte enda bedre med tanke på at jeg har tatt påfyll, så jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte 😅 Er det noe jeg er hundre prosent sikker på så er det at det kommer til å være min aller siste tatovering. Nå er det nok, og det skal jeg huske å fortelle meg selv neste gang det befinner seg en tatovør på festen jeg er på, haha.

Reklame | Nelly

Sett HER / SOFIE25 gir dere 25% rabatt på alt fra NLY

Hahah neglen min :(( Det sykeste er at de er over 5 uker gamle, og ser fortsatt så bra ut.

Dere som har fulgt meg siden 2017 vet kanskje at jeg ikke var særlig redd for å stå opp for meningene mine. Jeg var ikke redd for en diskusjon, ikke redd for at noen skulle skrive dritt om meg og jeg hadde nesten blitt alt for vandt til stygge kommentarer. Jeg var nesten ikke redd for noe, noe jeg vil påstå er både bra og dårlig. Jeg delte alt for mye som jeg kunne spart meg for, og det gir meg enda vondt i magen av å se hvordan jeg frontet blogginnleggene mine 😅 Det er ikke måten jeg ville gått frem på i dag, men man lærer heldigvis av de aller fleste valgene man tar.

Jeg kjenner likevel at jeg savner noen ting med den personen jeg var i 2017, for er det noe jeg alltid har likt med meg selv så er det at jeg har vært så uredd. Det siste året derimot føler jeg at jeg har mistet meg selv veldig til det at jeg skal gjøre alt rett hele tiden. Jeg skal være et godt forbilde, være politisk korrekt og ikke gjøre noe som kan såre eller provosere noen. Sannheten er at om du skal tenke på hva alle andre føler og tenker hele tiden, så mister du deg selv litt etter litt. Selvfølgelig har jeg et ansvar med jobben jeg selv har valgt, samtidig som at jeg ikke kan gjøre alle fornøyd.

Jeg har vært så sykt frem og tilbake om jeg skulle si noe angående FIM for at jeg var redd for at noen skulle misforstå, bli sur eller at jeg skulle bli hengt ut. Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg har blitt en skikkelig pyse de siste årene, men noen ganger så må man kunne si det man mener uten å tenke på hva alle andre vil si eller tenke. Kanskje det gjør meg upopulær, men det føles godt å endelig faktisk tørre å si noe igjen. Det var en periode jeg måtte skru telefonen min på flymodus for at jeg var så stresset. Det som er så fint med sosiale medier og internett er jo at heldigvis kan fjerne seg fra det. Man kan logge av alt som skjer på nettet, noe jeg tror er viktig å gjøre litt oftere enn hva man kanskje gjør.

Jeg fikk i alle fall en så fin søndag etter at jeg klarte å koble helt ut, og ikke fokusere på alt som skjedde rundt meg. Jeg fikk nesten sett ferdig hele den nye sesongen av “YouMeHer” på Netflix, lagde meg halloumi-burger, spilte inn en YouTube-video og spiste litt sjokolade og potetgull. Hva gjorde dere i helgen? 😍

 

Jeg har fått en del spørsmål om hvordan det går med Celine etter operasjonen, så jeg tenkte derfor å komme med en liten oppdatering. Det var jo ingen hemmelighet at jeg var usikker på om jeg skulle gjennomføre operasjonen eller ikke med tanke på at Celine begynner å bli en gammel dame, men akkurat nå er jeg så takknemlig for at jeg valgte å gjøre det. Hun har hatt mye problemer rundt løpetid, så det skal bli godt å aldri måtte bekymre eller tenke på det noen gang igjen. Jeg må jo likevel innrømme at det har vært noen krevende uker, og jeg er bare så evig takknemlig for at hun begynner å bli seg selv igjen.

Arret etter operasjonen

Celine har jo også vært plaget med noe jeg alltid har kalt for “små anfall”. Det kan nesten se ut som at hun får kramper, og det kommer alltid etter at vi har vært ute å gått tur. Jeg har også fått beskjed om at hun er litt dehydrert, så for øyeblikket så gir jeg hun masse våtfor i tillegg til at jeg må gi henne vann med en sprøyte for å få henne til å drikke 🥺😂 Celine har dessverre aldri vært flink til å drikke vann, men de siste ukene har hun seriøst ikke rørt vannskålen. Vi tror jo derfor at disse “krampene” har kommet på grunn av at hun er litt dehydrert, og om det ikke gir seg etterhvert nå så må vi gjøre en videre utredning. Det er nå over to uker siden hun fikk det sist, og hun virker generelt mer kvikk og tilstedet. Det virker jo derfor som at det har hjulpet å “tvinge” i henne vann, og at det har vært det som har skapt litt problemer for henne.

Jeg krysser i alle fall fingrene for at alt er bra nå, og at både Celine og jeg kan få litt fri fra alt 😂 Hun har jo vært mye plaget i løpet av livet hennes, så håper at vi er helt ferdige nå… ❤️