I går kom Elise på besøk da vi skulle spille inn en veldig morsom video til dere. Jeg tror nok de aller fleste har sett hva vi holdt på  med i hele går, men for dere som ikke har fått det med dere så skulle vi lage pepperkakehus med bind for øynene. Julie som var dommer i videoen vår sa at det var veldig underholdene å se på, så jeg håper at det vil være like morsomt for dere som det var for henne.

Jeg får fått helt dilla på høye sokker i sneakers, og synes det er skikkelig kult. Jeg vet jeg henger veldig etter med den trenden her, men sånn er jeg jo med absolutt alt. Jeg begynner å like noe når alle andre har gått lei, haha.

Sjokolade <3 <3 gjeett hvem som har handlet 4 for 100?? hehe.

Masse godteri og ingefærshot. Det er viktig med balanse, er dere ikke enige?

Se så fint vi har fått det i gata vår. Det er skikkelig vinter her nå, og det er virkelig noe jeg savnet da jeg bodde midt i Oslo sentrum.

Noen som er gira på å spille inn YouTube-video 😍

Som dere kanskje ser så gikk det ikke så veldig bra akkurat, haha. Vi skal prøve å få redigert videoen så kjapt som overhodet mulig, slik at dere får den i løpet av uken. Vi hadde også en straff om at taperen måtte opprette seg bruker på TikTok for å så legge ut video der man bader i snø.

Jeg hadde tydeligvis denne hårsveisen i 90% av videoen uten at Julie sa noe som helst til meg. Eller…hun sa i fra rett før vi var ferdige da 🙂

Dere ser jo kanskje hvem som tapte? Det sykeste er at videoen ikke skulle deles før vi la ut YouTube-videoen, men vi begge var helt sikker på at ingen kom til å se den før vi faktisk delte at vi hadde opprettet en bruker. Jeg skjønte derfor ingenting da det begynte å tikke inn varsel fra TikTok, og desto mindre forsto jeg da videoen gikk Viral?? ALTSÅ WHAT? Det er kanskje veldig overdrevent å si “Viral”, men vi fikk 15.000 visninger på en time. Det skulle jo egentlig bare være en teit/morsom challenge, og jeg kan fortsatt ikke forstå hvordan så mange fikk den med seg uten at vi har delt noe som helst? Jeg tror TikTok fjernet videoen vår fra profilen da, for den kommer ikke opp mer 🙁 Det er nok helt sikker for at jeg er i bikini? Det var likevel morsomt så lenge det varte, så får vi se om det kommer flere videoer 😉

Reklame | annonselenker Nelly

 Bukse. HER / Sko. HER

Hei dere <3 Hvordan har dagen deres vært så langt? Jeg sto opp klokken o6.00 i dag da jeg prøver å komme meg inn i nye rutiner som rett og slett gir meg mer av dagen. Jeg kan jo egentlig “sove så lenge jeg vil”, men et liv med sånne rutiner tror jeg ikke gjør noen lykkelig. Jeg har allerede rukket å trene, jobbe og fikse meg til Elise kommer i ettermiddag. Vi skal spille inn YouTube-video der vi skal lage og dekorere pepperkakehus i blinde. Vi har bestemt oss at den som lager det styggeste pepperkakehuset må få en straff, men vi har ikke funnet ut hva helt enda. Har dere noen forsalg? 

Her om dagen fikk jeg forresten en melding på Instagram som fikk meg til å ha lyst til å dele noe med dere. Jeg fikk spørsmål om hvorfor jeg så og si aldri tok igjen eller svarte enkelte personer når de gjentatte ganger har snakket nedlatende om meg, hengt meg ut eller satt meg i et dårlig lys. Først må jeg starte med å si at jeg ikke føler at det har vært så mange situasjoner eller hendelser der det har skjedd, da har jeg i alle fall ikke fått det med meg. Men på generell basis så er jeg veldig i mot å krangle eller henge ut andre i offentligheten. Det er en ting å ha en saklig diskusjon, men det er fort noe annet når man går til “angrep” på enkeltperson. Personlig synes jeg også det er ganske kleint å bruke plattformen sin på å snakke dritt om andre, så jeg lar det bare gå.

Jeg hadde selvfølgelig stått opp for meg selv om det hadde vært noe som jeg virkelig følte var ekstremt urettferdig, men om noen synes at klesstil, væremåte, latter, hva jeg skriver om eller legger ut er teit så er ikke det noe jeg orker å bruke så mye tid og energi på. Det er ingen hemmelighet at drama skaper klikk, følgere og engasjement, men jeg vil ikke bygge opp profilen min gjennom å krangle med andre. Jeg tror nok vi alle til slutt kommer til et punkt der nok er nok, men jeg prøver virkelig så godt jeg kan å fokusere på det positive. Jeg vil heller ikke gi ut signaler om at det er OK å være ufin eller slemt mot andre over nettet, og bruker derfor tiden på å fokusere på meg selv og mine. Jeg lever veldig etter at man skal være mot andre som man vil at andre skal være mot deg, og har det egentlig ganske fint sånn!

Jeg sover alltid med et lys på når jeg er alene. Det morsomme er at det ikke er på soverommet, men enten i stua, på kjøkkenet, bade eller i gangen. Jeg tisser så og si alltid en gang i løpet av natten, og da er det så ubehagelig å stå opp når det er helt mørkt og jeg er blind uten linsene mine.

Hver gang jeg er ute å reiser så glemmer jeg nesten ALLTID å ta med meg to ting, og det som er helt merkelig er at det er de to tingene jeg bruker aller mest. Jeg glemmer linsene mine og tannbørste, altså?? Da jeg var i LA med Isabelle og Martine glemte jeg å ta med meg nye linser, så jeg endte opp med å bruke de samme i 10 dager i strekk! Det er absolutt ikke bra, men jeg fikk ikke kjøpt noe i USA da de har veldig strenge regler for det. Jeg tror ikke dere forstår hvor vondt jeg hadde på øynene mine til slutt. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan det er mulig å glemme noe man er så avhengig av??

En av grunnene til at jeg ikke ville sove over hos venner da jeg var barn var for at jeg veldig ofte tisset på meg da jeg sov. Jeg tror ikke det sluttet før jeg var sånn 7-8 år gammel, og det forklarer kanskje hvorfor jeg må løpe på do hver eneste natt den dag i dag også.

Jeg har måtte trekke to tenner helt bak, og har derfor to store mellomrom som kan være synlig når jeg smiler. Jeg husker det ble en snakkis da jeg var med på Paradise Hotel. Noe jeg selvfølgelig kan forstå da det er veldig synlig om man først legger merke til det.

Jeg har gjennom hele livet fått høre at jeg har en rar/morsom/irriterende latter. Jeg kunne sikkert gått inn for å endre den om jeg vil, men jeg synes den er litt sjarmerende jeg, haha! Det er jo bare godt at den skjærer litt i øra.

Jeg er veldig en sånn person som stresser over ting som kan skje, og gjerne de tingene som mest sannsynlig aldri vil skje, men som jeg på en aller annen måte lager til et problem. Si for eksempel om jeg skal fly til Tromsø om to uker så kan jeg begynne å stresse med at jeg ikke kommer meg avgårde for at det vil være for mye vind, jeg forsover meg, jeg glemmer at jeg skal reise den dagen and you name it. Jeg burde fått en pris for å stresse over unødvendige ting.

Jeg har begynt å se Gossip Girl igjen, og dette er 5 gangen jeg ser det. Det er nesten litt flaut å innrømme, men jeg blir seriøst aldri lei.

Har du noen hemmeligheter du vil dele?

Er det en ting jeg virkelig savner med å være barn så er det hvor uredd man er, og hvor mye selvtillit man har. Jeg hadde for eksempel aldri klatret i trær den dag i dag i frykt om å falle ned og for at jeg har skikkelig høydeskrekk, men som barn ville det ikke vært en liten del av meg som var redd engang. Jeg var nysgjerrig på verden og hva den hadde å by på, og jeg trodde jeg kunne klare alt. Du var ikke redd for å falle, for du visste at du bare kunne reise deg opp igjen. Du tenkte ikke på hva alle andre ville si og mene om deg.

Jeg savner noen ganger å være barn, for jeg merker at jo eldre jeg har blitt desto mer redd har jeg blitt for ting rundt meg. Jeg er redd for høyder, jeg er redd for å være alene, jeg er redd for å dø, jeg er redd for å miste Celine, jeg er redd for å være svak, jeg er redd for at noen andre skal se mine svakheter, jeg er redd for å dumme meg ut, jeg er redd for å bli ledd av, jeg er redd for at noen ikke skal like meg, jeg er redd for å miste noen som står meg nært, og jeg kunne fortsatt i en evighet. Listen over hva jeg er redd for er uendelig lang.

Jeg kan nok virke veldig tøff og kanskje litt kald på utsiden. Jeg er ikke spesielt kjærlig av meg, jeg gråter sjeldent, jeg er egentlig ikke en person som klemmer, jeg synes det nesten er litt ubehagelig å si at jeg er glad i noen, jeg åpner meg sjeldent opp til venner, familie og kjæreste. Klarer jeg ikke å holde tårene inne mer så låser jeg meg inn på badet slik at ingen skal se meg. Jeg kan faktisk ikke komme på noe jeg synes er verre enn å gråte foran andre. Det får meg til å føle meg så dum, liten og flau.

Det å være sterk på utsiden har vært min måte å “overleve” på. Så lenge ingen vet at jeg kan være svak, så er det heller ingen som kan komme etter meg. Jeg var også ekstremt opptatt av å vise styrke etterkant av 22 juli, for det var min måte å vise at han ikke hadde klart å ødelegge noe for meg. Det var viktigere for meg å vise andre at jeg klarte meg greit, fremfor å faktisk jobbe med det som var vondt og vanskelig. Det å gråte var å vise svakhet, men sannheten er jo at det ligger så mye styrke bak det å vise sine sårbare side.

Jeg fikk dette dekselet i kalendergave av Morten, og det var nok ment som en liten tull fra hans side, men i det jeg leste det så innså jeg hvor utrolig sant det er. Vi er så oppslukt i en verden som egentlig ikke “eksisterer”, og vi er så opptatte av å vise frem det perfekte hele tiden. Noe som egentlig er synd, for sosiale medier kunne vært så mye bedre enn hva det er akkurat nå.  Jeg har selv synes at det har vært lettere å dele mine gode dager, kule reiser og morsomme opplevelser fremfor det som er vanskelig og kanskje litt vondt. Jeg hadde en gang et stort ønske om å være en stemme som kunne være til hjelp, og dele av det som har vært vanskelig. Det ble likevel ikke sånn jeg hadde sett for meg og kanskje ønsket. Mye for at jeg er for redd, og mye for hvordan enkelte mennesker har tillat seg selv å være mot meg de gangene jeg faktisk har åpnet meg opp.

Jeg tror likevel at jeg har kommet dit at jeg har klar for å gi litt mer faen, og begynne å dele de tingene som er viktig for meg og ikke bare de dagene som er kule å følge med på. 

I går kom jeg over disse bildene som jeg synes var litt morsom å se. Jeg husker da jeg fikk vite at jeg hadde dårlig syn å måtte begynne med briller. Jeg var 12 år gammel, og nektet faktisk å bruke det da jeg var redd for at noen skulle si eller være slemt mot meg, noe som er helt fjernt å tenke tilbake på nå. Selv om jeg stresser med at jeg bare blir eldre og eldre, så er det også ganske deilig å være voksen om jeg kan kalle meg selv det?

Jeg bryr meg ikke like mye om alle andre sine meninger som jeg gjorde før. Jeg er ikke redd for å skille meg ut, og jeg hadde ikke nektet å bruke briller den dag i dag for å si det sånn. Jeg synes briller er kjempefint, og har lenge vurdert å kjøpe meg et nytt par. Jeg tror jeg var rundt 20 år da jeg kjøpte mine første briller, men jeg synes det var så ubehagelig å bruke de at jeg ga de bort. Jeg fikk høre fra mange at det tar tid å venne øynene sine på det, men har det ikke litt med hvilken type brille man kjøper også ? Jeg fikk veldig vondt i hode av å bruke mine, og følte meg skikkelig svimmel. Det ble derfor bare sånn at de ble liggende, for jeg orket ikke å venne meg på det når det bare var slitsomt å bruke det.

Jeg har veldig lyst til å begynne med briller igjen da jeg er skikkelig lei av å være avhengig av linser. Det er også ganske dyrt å skulle kjøpe nye linser hver eneste måned, så jeg ville jo spart penger i lengden på investere i noen gode briller. Jeg ville derfor høre med dere om dere har noen gode tips eller briller å anbefale? Noen som helst ikke gir deg skikkelig hodepine og følelsen av å være full, haha.

De siste årene har jeg vært veldig opptatt av å sette meg mål og følge drømmene mine, noe som har gitt meg motivasjon til å gripe dagen. Jeg skal ikke være så klisje å si at jeg våkner opp hver eneste dag og er klar for å ta over verden, men det er målene og drømmene mine som holder meg gående. Jeg husker da jeg begynte å gå til psykolog etter Utøya, og hun spurte meg om hvilke mål jeg hadde for fremtiden. Jeg var jo inne i en veldig vanskelig periode, så jeg svarte at mitt eneste mål var å klare å komme meg opp av sengen. Hun svarte noe som har vært veldig viktig for meg senere i livet, og det var at en dag så kom jeg til å klare å sette meg andre mål, og når jeg klarte å gjennomføre de så ville jeg finne tilbake til drivkraften min igjen.

Hun hadde helt rett, og det er drivkraften min som gir meg motivasjon, glede og inspirasjon. Jeg kunne aldri tenkt meg å våkne opp en dag uten å ha noe å se frem til. Enten om det er jobb, Celine, møte venner eller trening. Jeg gir meg selv en grunn til å stå, noe som igjen gjør meg lykkeligere. Jeg setter meg mål som jeg jobber hardt mot, og selv om det ikke alltid ble som jeg kanskje så for meg, så lærte jeg meg likevel noe på veien. Jeg har fått til noen av målene jeg satt meg i fjor, men jeg har enda en del jeg ønsker å få gjennomført. Det er umulig å få til alle på en gang, så man må bare ta litt og litt.

🖤 Dette kommer nok kanskje ikke som et sjokk for dere, men jeg har jo veldig lyst å dra til USA å bo der for en periode. Jeg har snakket om det så lenge jeg kan huske, og mange år før jeg fikk bli kjent med dere. Jeg skal være så ærlig å si at jeg synes det er veldig skummelt å skulle gjøre en så stor forandring, og når man er redd for noe så vil man alltid finne en unnskyldning for å ikke gjøre det. “Jeg har akkurat flyttet inn med Andrea”, “Morten og jeg skal flytte inn sammen”, “Vi har kjøpt bolig” og “Hva med Celine?”. Jeg har fortalt meg selv dette nå i snart tre år, og alltid gitt meg en ny unnskyldning for å ikke dra. Jeg tror nok det ligger mye i det at jeg er redd for forandring, og det er nok mange der ute som kjenner seg igjen. Vi mennesker hater å gå utenfor komfortsonen vår, og liker å holde oss der det er trygt og godt. Det er likevel ikke alternativ to som skaper nye muligheter, og jeg begynner endelig å føle meg klar for alternativ en.

🖤 Denne kommer nok kanskje ikke som en bombe, men jeg har veldig lyst til å skrive en bok. Jeg har delt utrolig mye med dere, men det er fortsatt mye som ikke er sagt. Jeg har aldri følt at det har vært det riktige øyeblikket for å dele, men her begynner jeg også å føle meg klar. Det er skummelt å skulle være så åpen med noe som er så sårt, men jeg har veldig troen på at det kan bli en fin historie.

🖤 Jeg er en sånn person som ikke klarer å gjøre noe jeg ikke har interesse for, så jeg har vært ekstremt treig med å komme i gang med YouTube. Det morsomme er at jo mer jeg har satt meg inn i det, desto mer har jeg fått interesse for det. Jeg gikk fra å synes YouTube var kjedelig til å virkelig ELSKE det. Det er jo så morsomt, og en veldig genial måte å dele med andre på. Jeg skal derfor satse enda mer på YouTube, og prøve så godt jeg kan å skape bra og interessant innhold til dere.

🖤 Det er ikke bare YouTube jeg vil jobbe mer med, men også Instagram. Jeg har gitt 100% på bloggen, så det har rett og slett ikke vært kapasitet til noe annet. Jeg har lært meg det siste året at 80% er bra nok, og når jeg gir slipp på de resterende 20 så har jeg plutselig tid til mye annet. Det er også godt å fokusere på noe annet, og ikke bare være helt oppslukt i bare en ting. Jeg elsker bloggen, men det kan jo til tider bli litt ensformig.

🖤 Jeg skal være flink til å spare masse penger, og prøve så godt jeg kan å kun bruke penger på det som er nødvendig. Jeg får vondt i magen av å tenke på hvor mye jeg har brukt de siste årene. Det er penger jeg kunne investert i noe smart, men så har jeg valgt å bruke det på tull som bare gir meg glede i noen timer.

🖤 Jeg skal også begynne å fokusere på meg selv, og jobbe mer med å utvikle meg som menneske. Hva kan jeg bli bedre på? Hvordan kan jeg være en bedre venn/kjæreste? Hva kan jeg gjøre mer for familien min? Hvordan kan jeg utvikle meg i jobben? Og viktigst av alle så skal jeg jobbe med å lære det å elske meg selv. Jeg kjenner at det føles rart ut å skrive elske, men det er så viktig å jobbe med seg selv. Selvtillit, hvordan man snakker til seg selv og være flinkere til å prioritere egen helse.

🖤 Jeg føler at mye av det jeg skriver her er ting jeg har snakket om så mye før, men jeg har altså ikke gitt slipp på drømmen om mitt eget sminkemerke. Det er bare så utrolig mye som må gjøres og fikses for å få det til, men det vil nok være verdt det til slutt. Jeg kunne også tenkt meg noe innen hår, som for eksempel ponytails? Eller så hadde lepper vært veldig kult. Hva tenker dere?

I går var Celine og jeg hjemme hos Elise for å planlegge 2020. Som jeg har fortalt dere før så er vi veldig like, og vi deler mange av de samme målene og drømmene. Jeg som har jobbet “alene” i snart tre år kjenner virkelig hvor godt det er å være rundt noen som tenker mye likt som meg, men også annerledes. Det er deilig å ha noen å diskutere, reflektere og planlegge med. Vi utfyller hverandre sine svakheter, noe jeg tror er veldig viktig om man ønsker å utvikle seg i jobben man gjør, men også som menneske. Jeg er helt sikker på at vi kommer til å skape mye bra sammen i tiden fremover, og jeg føler at det var en mening med at jeg skulle møte Elise. Vi har vært gjennom mye av det samme, og jeg tror kanskje det gjør at vi ser livet på en litt annerledes måte. Jeg har i alle fall ikke møtt noen som jeg har kjent meg så igjen i før.

Over til noe helt annet som Elise viste meg i går. Har dere lagt merke til at dere mest sannsynlig har et lite “hakk” i lillefingeren? Det kommer av hvordan vi holder mobilen vår, ALTSÅ WHAT?? Jeg har fått et skikkelig stort hakk, men jeg får det ikke like godt frem på bildene. Jeg vet ikke om dere har sett når jeg er med på “mobilsnok” på VGTV, men der fikk jeg i alle fall førsteplass for å bruke mobilen mest av alle som hadde vært der. Jeg tror jeg hadde sånn 57 timer i uka eller noe, og det forklarer jo virkelig hakket jeg har fått i lillefingeren. Fortsetter jeg sånn så vil det vel snart ikke være noe finger igjen?? haha. Det hadde forresten vært morsomt å høre om noen av dere også har et sånn “hakk” i fingeren, så vær så snill å legg igjen en kommentar å del det med oss.  

Hva har vært det vanskeligste med å jobbe som influencer så langt?
Det må nok være det at man må tåle så utrolig mye dritt, og at man på en måte bare må godta det for at man har valgt selv å være en offentlig person. Jeg har til tider grått meg i søvn og virkelig tenkt over om dette egentlig er noe for meg. Det er jo helt klart det, men det kan noen ganger være vanskeligere enn hva enkelte tror.

Var du utro i LA?
Nei, ingen var utro i LA. Jeg er så utrolig lei av å høre om dette, og det vil være første og siste gang jeg kommenterer den saken her. Til og med jentene som var singel rørte ikke en eneste en. Vi var på en skikkelig jentetur der vi bare koste oss sammen, og det skjedde absolutt ikke noe som ikke skulle skjedd.

Hva tenker du egentlig om personer som sliter psykisk og stadig blir innlagt på psykiatrisk?
Wow, det var et veldig vanskelig spørsmål å svare på. Jeg har jo selv slitt med mitt, men jeg føler på en måte at jeg ikke har erfaring til å uttale meg om akkurat det. Jeg tenker jo selv at det er utrolig vondt at det er så mange der ute som går rundt og ikke har det bra, og kanskje føler at de ikke får den hjelpen de trenger. Det er nok mange der ute som kjemper sine personlige kamper, og det er akkurat derfor jeg tenker at det er så viktig at vi ikke skal dømme noen vi ikke kjenner eller vet historien til.

Hvorfor synes du det er kleint å kysse offentlig?
Jeg har egentlig ikke et godt spørsmål på det, men jeg har bare alltid vært sånn. Jeg klarer for eksempel ikke å være med en gutt som er for “needy” der han trenger kos, kjærlighet og oppmerksomhet hele tiden. Det er ingenting som skyver meg mer unna enn det, og det er bare et eller annet med meg som ikke klarer kliss og klass. Jeg synes også det er veldig ubehagelig når andre kysser foran meg, så det er nok mye der det ligger.

Har du tips til hvordan man kan føle seg fin nok, og ikke sammenligne seg med andre?
Jeg skulle ønske jeg hadde et så godt tips at alle dere som føler på usikkerheten at dere hadde våknet opp i morgen og problemet hadde vært borte. Det er dessverre ikke så lett, og vi må rett og slett jobbe med oss selv og hvordan vi snakker om eget utseendet og kropp. Jeg kan selv ta meg i at jeg sammenligner meg med andre, og føler at jeg ikke er bra nok. Jeg har likevel prøvd å virkelig jobbe med selvtilliten de siste årene, og jeg begynt å være mye snillere mot meg selv. Er det noen som har fått meg til å føle meg dårlig så har jeg bare fjernet vedkommende fra mine sosiale medier. Jeg forteller også noen fine ting til meg selv i løpet av dagen, og er veldig opptatt med at jeg skal gi skryt når jeg gjør noe bra. Jeg gir meg selv gjerne ros for ting som ikke handler om utseendet, slik at fokuset mitt er mest på prestasjon og hvordan jeg er som menneske.

Hvorfor har du LA i bioen din på Instagram?
Jeg har bare ikke orket å fjerne det etter at jeg kom hjem, hehe.

Hvordan kan man klare å stole på noen igjen etter at de har sviktet deg?
Jeg har selv merket at jo eldre jeg har blitt jo mer har jeg lært meg å “gi” faen. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg på en bra måte, men jeg har jo selv opplevd at noen jeg virkelig stolte på gikk bak ryggen min, både kjæreste og bestevenn. Jeg tror likevel bare at man må prøve å fortelle seg at fortid er fortid, og at man ikke kan “straffe” andre mennesker for hva som har skjedd tidligere. Ikke alle mennesker er kjipe, og man må bare lære seg å stole på de rundt seg til det motsatte er bevist. Det er selvfølgelig mye lettere sagt enn gjort, men det er noe man må jobbe med. Jeg har i alle fall fått det mye bedre etter at jeg sluttet å være så sjalu som jeg var for bare noen år siden. Jeg merker også stor forskjell på forholdet jeg er i nå, sammenlignet med mine tidligere forhold.

Noen tips til å komme seg over kjærlighetssorg? 
Jeg har bare hatt skikkelig kjærlighetssorg en gang før, og da føltes det virkelig ut som at livet mitt gikk i grus. Jeg kan enda huske hvor smertefullt det var, og hvordan jeg mistet lysten til å gjøre noe som helst. Jeg trodde aldri det kom til å gå over, men så ble det litt lettere for hver dag som gikk. Jeg tror bare det er viktig å tenke på at det vil bli bedre, også må man tillate seg å være lei seg. Vær sammen med mennesker som får deg til å le, gjør morsomme ting og se fremover. Det vil bli bedre <3

Hva hadde du gjort om Morten var utro med en av dine beste venner? 
Da hadde jeg kuttet ut både Morten og denne såkalte “beste” vennen min. Det hadde jeg aldri tilgitt, virkelig ikke.

Er du fornøyd med hvordan du styrer økonomien din?
Det er regnskapsføreren som styrer økonomien min, så jeg har full tillit til han. Det har likevel vært et ekstremt dyrt år for min del, og jeg kjenner at økonomi har vært stressende for meg. Jeg hadde aldri sett for meg alle disse utgiftene som plutselig ble kastet over oss, men det ordner seg jo alltid på en eller annen måte.

Du sier du er redd for å være alene, hvordan jobber du med denne frykten? 
Jeg har ikke vært nok alene til at jeg kan svare helt på dette enda, men jeg presser meg egentlig bare gjennom det. Jeg kunne jo satt meg på første fly til Oslo eller Tromsø, og jeg skal være så ærlig å si at jeg vurderte å endre billetten min slik at jeg reiste hjem tidligere enn planlagt. Jeg satt heldigvis ned foten, og bestemte meg for at jeg skal klare det her. Jeg kommer jo ikke til å bli noe mindre redd av å unngå situasjonen, så jeg må bare venne meg på det.

Hvorfor bor Morten i Oslo? 
Han har fått jobb som krever at han er i Oslo.

Hvordan var tiden din rett etter faren din døde?
Helt jævlig. Jeg tror ikke jeg kan beskrive det på noen andre måter, for det er virkelig det verste som har skjedd meg. Jeg trodde aldri at jeg skulle klare å smile igjen, og jeg så ikke akkurat så veldig lyst på livet.

Hvilken utdannelse har du?
Jeg har bare fullført videregående, så jeg har ingen utdannelse.