Jeg skulle ikke bli forelsket. Jeg nektet. Jeg prøvde å nekte. Kanskje kroppen min visste at dette ikke var bra. Kanskje kroppen min prøvde å stoppe meg fra å få kjærlighetssorg. Kanskje kroppen visste at du og meg, det går ikke. Ikke nå.

Jeg spør meg selv ofte. Prøvde vi hardt nok? Hvorfor ga vi opp? “Jeg klarer ikke mer”. Klarte jeg egentlig mer? Det er så vondt. Jeg trodde virkelig ikke man kunne kjenne at hjerte har det vondt, men det kan man faktisk. For hvert slag, gjør det vondere og vondere. Du er enda min, men ikke min. Hvorfor utsetter vi oss for denne smerten med å fortsatt ha kontakt? Hvorfor er det så vanskelig å gi slipp? 

Hvorfor er det sånn at man noen ganger ikke klarer å få det til å fungere? Er man for ung? Tar livet forskjellige retninger? Er det samfunnet som har endret seg? Har det blitt sånn at det er enklere å gi opp istedenfor å kjempe for det? Er det Tinder, Instagram, Snapchat og Facebook som har ødelagt? Hvem skal vi skylde på? Hvorfor går det ikke, når man er så forbanna forelska. Hvorfor går det ikke når du elsker en høyere enn noe annet. Hvorfor? Kan ikke vi få det til å fungere så finnes det ingen for alltid. Du var min for alltid. For alltid eksisterer faen meg ikke. 

Dette innlegget er som dere sikkert forstår gammelt. Nøyaktig litt under et år siden. Det har vært i arkivet en god stund, uten noen tanker om å publisere. Dette skrev jeg i sengen, en regnfull søndag. Jeg kan enda huske dagen og hva jeg hadde på meg. Jeg var så lei meg. Hele kroppen gjorde vondt. Det er lenge siden jeg har kjent en så intens smerte. Det føltes rett og slett som at livet aldri ville bli bra igjen. Hjertet mitt var knust. 

Det er mange som spør meg om kjærlighetssorg, og det er akkurat derfor jeg ønsket å dele dette innlegget. Jeg ville vise dere at jeg også har vært langt nede. Jeg ville vise dere at det er okei å ha det vondt. Det er normalt, og noen ganger må man kjenne på de vonde følelsene. La det komme ut. Så vil jeg sende deg en klem, og si at alt ordner seg til slutt. For det gjør det <3


Louvre-pyramiden og Jardin des Tuileries

Som dere kanskje har sett på Snapchat(sofieeec) så tar vi livet i Paris helt med ro. Vi har enda 5 dager igjen her, så vi har god tid til alt vi skal gjøre. Jeg har aldri hatt god tid på en ferie, noe som har gjort at jeg føler meg mer på jobb enn på ferie. Det har vært stress hver eneste dag for det er så mye man skal se og gjøre, sånn er det ikke denne gangen. Det er så deilig å endelig kunne slappe av, jeg koser meg sånn. For første gang på flere måneder føler jeg meg uthvilt. Det er så deilig. 

I dag kom vi oss ikke ut døren før nærmere 3, noe som var helt greit. Vi har ikke så alt for mange planer i dag, men litt. Jeg skal dokumentere hele dagen slik jeg gjorde i går. Det virker som dere liker å se litt hverdag, og ikke bare de typisk oppstilte bloggerbildene mine. Personlig liker jeg de bildene best, men det er jo dere som er leserne mine og ikke meg. Vi hadde en veldig fin dag i går også, selv om jeg ble dyttet av en franskmann…. Jeg skal ikke si hva jeg tenker eller mener, haha. Vi prøvde også makroner for første gang i går, er ikke det litt rart? Jeg føler alle har spist eller spiser makroner, utenom oss da. Jeg synes sjokolademakronen var veldig god, men Morten klarte ikke å spise den. Vi hadde veldig forskjellige meninger, og jeg filmet heldigvis reaksjonen vår. Den kommer med på vloggen. 

Vi tar gjennomsnittlig 300 bilder i løpet av en dag, og det som er morsomt er at 90% av de ser sånn her ut. Det er ikke sånn at jeg har lyst til å ta så mange bilder, men det tar så utrolig mange bilder før ansiktet og kroppen min klarer å samarbeide. Så her har dere den egentlig sannheten bak feriebildene mine 🙂 Det er litt morsomt når jeg får kommentarer som “inspo”. Dere skal vite at vi har tatt alle disse bildene før bildet ble inspo, haha.

I går skulle jeg egentlig ha let’s talk about sex, men jeg skal ærlig innrømme at jeg glemmer rutiner når jeg er på ferie. Jeg tenkte derfor å ta det i dag istedenfor, og temaet skal være åpent forhold. For dere som ikke vet hva det er så er det når man er i et forhold, men man har likevel lov til å ligge rundt med andre om man måtte ønske det. 

Spørsmålet er, kunne jeg vært i et åpent forhold? Svaret er helt klart ja, om jeg ikke hadde vært forelsket i gutten. Hadde jeg vært forelsket i han hadde ikke behovet for å møte andre gutter vært der. Hadde jeg ikke vært forelsket hadde det nok vært motsatt igjen. Jeg sier ikke at dette er fasiten, det er bare mine personlige mening. Jeg ville vel og merke aldri blitt sammen med en jeg ikke var forelsket i, men dette er om jeg skulle satt det helt på spissen. Kanskje man ikke kan kalle det for et forhold heller, men en du har ekstra god kontakt med?

Jeg kunne aldri delt Morten med noen nå, det ville nok knust hjertet mitt på lik linje som om han skulle vært utro mot meg. Likevel synes jeg det er kult med de som velger å være annerledes, og ikke alltid følge dette A4 skjemaet samfunnet vårt har skapt. Er det noen der ute som ønsker å dele kjæresten sin med noen andre, hvorfor skal den personen ikke få lov? Hvorfor skal vi alltid bry oss så mye om hva alle andre gjør? Det går jo ikke utover deg på noen som helst måte. 

Da jeg hadde tinder fikk jeg forespørsel fra en dritkjekk gutt om jeg ønsket å være med på trekant med han og dama. Fulle meg tenkte at dette var spennende, mens edrue meg slettet matchen, haha. Jeg tror det ville vært rart å skulle involvere seg seksuelt og følelsesmessig med et kjærestepar. De har sin historie, sin kjærlighet så har dere meg da. Følte kanskje ikke at jeg hadde funnet min plass der? Så nei takk, dette kunne jeg nok aldri vært en del av.

Jeg synes det er bra at sex har utviklet seg til noe annet enn hva det var for mange mange år siden. Sex før ekteskap og en sexpartner passer ikke alle, og det er derfor det er så bra at det er muligheter for alle. Ønsker du å ha åpnet forhold godtar jeg deg for den du er, for hvem har egentlig rett til å fortelle deg at forholdet du har er feil? Føles det rett for deg og din partner har du svaret der. Jeg forstår at andre har et annet synspunkt på forhold enn hva jeg har, og for noen er ikke det å bare forholde seg til en partner rett. Jeg kunne aldri gjort det, men jeg respekterer de som velger å gjøre det. 

Etter mye om og men har jeg klart å blitt enig med meg selv om at det beste er å operere. Jeg vet ikke om jeg har fortalt dere dette, men jeg har ganske dårlig syn. Jeg er derfor avhengig av å bruke linser, noe jeg begynner å bli ganske lei av. Jeg har i mange år vurdert å operere øynene mine, men det er et eller annet som gjør at jeg ikke tør. Hva om noe går galt? Hva om jeg blir blind? Operasjonen i seg selv virker jo veldig skummel, det er øynene mine det er snakk om. Likevel har jeg nesten kun hørt positivt om det, og sjansen for at det går galt er veldig liten. 

Det er akkurat derfor jeg har bestemt meg for å operere, for det er ganske slitsomt å være avhengig av linser. Om du har erfaring med laseroperasjon, del gjerne dine erfaringer med meg. Takk på forhånd ♥


Genser – Bershka //  Bukse – Carlings // Sko – River Island

I går hadde vi en skikkelig fin dag der vi egentlig bare utforsket Paris. Vi filmet ikke, tok nesten ikke bilder og jeg vlogget selvfølgelig ikke. Selv om det var skikkelig deilig med en liten fridag fra kameraer og sosiale medier så skal jeg seriøst skjerpe meg. Jeg liker å se på vlogger selv, og jeg vil selvfølgelig gi dere det beste. Vloggen fra Dubai kommer senere i dag, men som jeg sa på Snapchat i går så er veldig mange av klippene borte. Den ble derfor litt random, men også litt kul. Jeg ble fornøyd med hva jeg klarte med så lite materiale. Over til noe helt annet, jeg får utrolig mye oppmerksomhet på grunn av skoene mine. Folk snakker åpenbart om de, mjauer når jeg går forbi og 9/10 kommenterer skoene mine. I Norge er jo disse skoene ganske vanlig, så dette hadde jeg ikke forventet meg. Jeg fikk mye oppmerksomhet i går om jeg kan si det sånn, haha. 

I dag er planen å dra på museumet der Mona Lisa henger, og se på Louvre-pyramiden. Etter det skal vi besøke Jardin des Tuileries parken og gjøre noe helt sykt kult etterpå. Jeg gleder meg til å vise dere <3 Som dere sikkert har lagt merke til hver gang jeg er ute å reiser så har jeg sagt “jeg er såå forelsket i denne byen”, ikke denne gangen. Det er litt rart, for det skal nesten ingenting til før jeg virkelig forelsker meg i en by. Men Paris liker jeg bare ikke. Misforstå meg rett, det er fint her, men jeg tror ikke jeg kunne reist tilbake. Jeg føler ikke det er noe spesielt her, så synes jeg Franskmennene ødelegger opplevelsen litt med å være så utrolig frekke og avvisende. Vi får krysse fingrene for noen bedre dager, så snakkes vi senere 🙂 Har dere noen ønsker til hva dere vil se mer av når jeg er ute å reiser? Gjerne si ifra ♥

ANNONSE

KONKURRANSE!! Morten og jeg gir deg sjansen til å vinne en HEL ukes opphold til deg og venn på en av Lapoint sine surfecamper, for å lære deg å surfe. Dere får bo på valgfri surfecamp på Bali. Surfing er noe av det kuleste jeg har gjort, og nå har også en av dere muligheten til å få en like kul opplevelse som oss. Hvem har ikke lyst å reise til Bali? Kanskje vi sees? 

Det eneste du trenger å gjøre for å være med i trekningen er å svare på et enkelt spørsmål; Lapoint har åpnet ny surfecamp på Bali i år, hvor ligger denne? Svaret sendes til [email protected] og vinneren annonseres på min Insta-story 23.10. LYKKE TIL ♥

Som jeg nevnte tidligere i dag så var vi borte ved Eiffeltårnet så sent at vi fikk se det både på dagtid og kveldstid, noe jeg virkelig anbefaler. Har man ikke så mange dager i Paris slik at man kan dra dit senere en dag, anbefaler jeg å gjøre sånn som vi gjorde. Det blir ikke mørkt før rundt 6-7 her, så ikke dra dit alt for tidlig med mindre du er et veldig tålmodig menneske. Noe ingen av oss er, hehe. 

I går ble det en veldig rolig dag for vår del, noe begge synes var helt OK etter mye reising. Som dere kanskje så på Snapchat (sofieeec) så lagde vi taco i går. Aner dere hvor glad jeg ble når jeg fant taco? herregud som jeg har savnet det. Det fristet mye mer med en avslappende kveld i leilighet med taco, istedenfor å dra ut på restaurant å spise. Det skjer ikke ofte. Vi har enda en hel uke igjen i Paris, så ingen av oss stresser med noe som helst. Vi har allerede blitt et gammelt ektepar som foretrekker kvelder hjemme i sofaen, og krangler når vi er ute å handler. Morten var ganske irritert på meg i går for at vi var på matbutikken i en time, haha. Typisk mannfolk, er det ikke? 

Håret mitt er helt jævlig, så dere skal få slippe å kommentere det hver eneste dag. Jeg er ikke blind, så jeg ser dette godt selv. Jeg har allerede ordnet frisørtime til bare et par dager etter jeg kommer hjem, for det er ikke spesielt kult å gå rundt å se slik ut. Extensionsene mine er alt for gamle, i tillegg til sol og bading så har de rett og slett blitt for slitte. Håret mitt derimot? Sliter med å ta til seg farge etter at jeg bleket det, og er derfor mye lysere enn extensionsene mine. Sånn, da har vi oppklart dette 🙂


Genser – Zara // Skjørt – Bershka // Negler –  Lashes by Kasja

Utenom en skikkelig hårkrise koser jeg meg veldig her i Paris. I går bestemte vi oss for å ta en titt på Notre Dame, som var veldig veldig fint. Køen ser mye verre ut enn hva den egentlig er, så ikke la dette skremme dere for å ta turen inn. Etter litt sightseeing bestemte vi oss for å se på Eiffeltårnet, for å være ekte turister. Det er jo noe man bare må se når man først er i Paris. Vi kom ganske sent på dagen så vi fikk se tårnet både på dagtid og kveldstid, noe som virkelig anbefales. Det var jo såå fint om kvelden. 

Over til noe jeg synes er skikkelig negativt med Paris og generelt Frankrike vil jeg tro? Hva skjer med å være så bestemt på å snakke språket sitt? Jeg forstår at dere forventer at de som flytter hit skal gi en innsats for å lære seg språket deres, men turister? På bare en dag har jeg møtt så mange frekke franskmenn (de fleste er eldre), for at jeg ikke snakker språket deres. Hun ene på apoteket begynte å si høyt foran alle “BONJOUR, BONJOOOUR, BOONJOOOOUR” til meg for at jeg sa “hello”. Man skulle trodd jeg ikke forsto noe som helst, i og med at hun måtte si dette gjentatte ganger på en meget spesiell måte. Det er greit å ha respekt for språket sitt, men det må da virkelig gå noen grenser. Hva om resten av verden skulle holdt på likt? hvor ville vi vært da? Nei vet du hva, skikkelig minus til Frankrike for å være så frekke og respektløse for at man ikke kan språket deres. NÅ skal jeg ut å nyte denne dagen, snakkes 🙂

Jeg får ofte spørsmål om vennene mine, familien min og Morten leser bloggen. Det som er litt morsomt, er at det er kun et fåtall av mine nærmeste som faktisk leser bloggen min (utenom mamma da, hun er min største fan, haha). De trykker seg inn, for å så trykke seg ut igjen. Jeg forstår de veldig godt, for mine aller nærmeste vet jo absolutt alt som skjer i livet mitt. Alt som står på bloggen vet de allerede, og da er det på en måte ikke vits å lese noe de allerede vet. Morten er jo en av disse, og han er kanskje den som er minst engasjert i bloggen min. Kanskje ikke så rart når vi er sammen nesten hver eneste dag? 

Jeg er på ingen måte sur eller skuffet for at Morten ikke tar seg tid til å lese bloggen, han gjør jo så mye annet for meg. Han tar så og si alle bildene mine, han hjelper meg ofte med og redigere både bilder og videoer. Han skriver også innlegg om jeg har behov for det. Når han hjelper meg så mye ellers, synes jeg det blir helt feil av meg å tvinge han til å lese noe som er totalt uinteressant for han. Han leste ikke blogg før vi ble sammen, så hvorfor skal han plutselig gjøre det nå? Morten elsker fotball, men det skjer faktisk ikke at jeg ser en fotballkamp sammen med han. Da ligger jeg heller i sengen å ser Gossip Girl eller noe som er litt mer givende 🙂