Måned: november 2017

Jeg har gått på NAV av og på siden jeg var 18 år gammel. Ikke fast, men av og på. Som dere vet har jeg slitt med mye, og noen ganger ikke klart å jobbe. Jeg tror den lengste perioden jeg har vært hjemme er vel 5 måneder, der jeg bare lå i sengen. Jeg er i en slik periode nå igjen, men bloggen får meg opp. Eller opp og opp, akkurat nå ligger jeg på sofaen. MEN dere forstår hva jeg mener. Jeg prøver så godt jeg kan å fungere, selv om det er utrolig tungt. Jeg går ikke på NAV nå lengre, om dere måtte tro det.

Jeg har slitt masse med mat, faktisk begge veiene.Jeg har vært i perioder der jeg nesten ikke spiste for å bli tynn nok, og jeg har vært i perioder der jeg spiste så mye at jeg lå i fosterstilling å kastet opp. Takk gud for at jeg ikke er der mer. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg tror helt ærlig ikke at noen kan elske meg. Jeg får vel kritikk for at jeg sier dette, men jeg føler bare at det er helt umulig å elske meg. Jeg har så mange problemer, og det er alltid noe nytt med meg. Hadde noen filmet min hverdag å vist dere, så ville dere nok forstått. Det er uansett en utrolig ubehagelig følelse, og nesten sånn at jeg venter på at jeg skal bli forlatt. Jeg hadde ikke dømt han, for jeg vet med 100% sikkerhet at jeg ikke hadde klart å vært sammen med en som meg. 

Selv om jeg høres ut som verdens mest negative menneske nå, så klarer jeg nesten alltid å finne en løsning. Tenk alt jeg har vært gjennom, og hvor langt jeg har kommet meg. Det har aldri vært et alternativ å gi opp, uansett hvor mye det har fristet. Uansett hvilket problem jeg har hatt så har jeg funnet en løsning på det. Som dere sikker forstår så har jeg enda mange løsninger å finne, men ikke alt kan ikke komme på en gang. Man må bare være tålmodig. 

Jeg har flyttet 15 ganger i løpet av livet mitt, er ikke det VELDIG mye? Jeg fikk sjokk nå som jeg satt meg ned for å telle, haha. For et kaos, ikke rart jeg er rastløs. 

Min største drøm er å etterhvert kunne flytte på en gård der jeg skal ha to hunder, to hester og en geit. 

Dette tror jeg faktisk jeg aldri har fortalt, men jeg har bodd på en gård i mange år. Den perioden jeg hadde hest bodde jeg på gården som besteforeldrene mine har. Jeg har vært en skikkelig stalljente, for dere som ikke tror det 🙂 Jeg hadde faktisk veldig mye ansvar til at jeg var så ung, litt morsomt å se tilbake på. 

Jeg takler ikke ørevoks og buser. Jeg vet at det har blitt snakket om hvor redd jeg er for å ha buse i nesa, og at jeg sjekker speilet minst 30 ganger om dagen for å vite at jeg ikke har buse. MEN jeg tror faktisk ikke dere vet hvor ekstremt det er. Jeg er livredd for å ha buse i nesa, og de gangene jeg har det blir jeg direkte uvel og kjempeflau. Noen ganger blir jeg så flau at jeg går i dusjen for å unngå mennesker som kanskje har sett busa mi, slik at de IKKE kommenterer det når jeg kommer ut igjen, haha. Jeg vasker også ørene mine fire ganger om dagen, noen ganger fem. Jeg hater ørevoks, det er så ekkelt.

Jeg sliter med angst, selv om jeg er flink til å skjule det. Det verste jeg vet er mennesker som skal komme å kommentere angsten min, og fortelle meg at jeg ikke har angst for at jeg var med på Paradise Hotel. Bare en ting dere, det er ikke sånn at jeg på død og liv ønsker å ha angst. Kunne jeg våknet opp i morgen å vært kvitt den for alltid ville det virkelig vært den beste dagen i mitt liv. Angst kommer i mange forskjellige varianter, og det er ikke sånn at man MÅ være sengeliggende for at man har angst. Man kan fungere så og si normalt, noe jeg gjør. Fortell meg en ting, hvordan kan man IKKE ha angst etter alt jeg har vært gjennom? Bare et lite spørsmål. 

Den siste tiden har jeg fått masse spørsmål om hvordan det går med Morten og meg. Er det slutt? Er det på grunn av han at jeg skal flytte? Jeg kan forstå at noen av dere er nysgjerrige, men jeg føler at jeg har svart på dette spørsmålet hundre ganger. Nei, det er ikke slutt mellom oss. Det har ingenting med oss å gjøre at jeg ønsker å flytte, det er bare livet generelt. Men jeg skal være helt ærlig med dere nå, noe jeg dessverre ikke har vært på mine tidligere svar. Jeg har vært 90% ærlig med dere, for sannheten er at mange ble sure på meg når jeg blogget så mye om Morten. Det jeg ikke har fortalt dere er at jeg ønsker at forholdet mitt skal være litt mer privat enn hva det er nå. 

Hvorfor? For det er absolutt ikke lett å ha et så offentlig forhold som det jeg har hatt. Jeg føler selv jeg har delt alt for mye, og jeg har virkelig fått lære at det er ikke noe jeg kommer til å gjøre i fremtiden. Det var faktisk så ille en periode at jeg daglig fikk kommentarer om at Morten var utro. Dette var den perioden jeg fortalte på bloggen hvor lykkelig jeg var sammen med han. Det som er litt morsomt er at alle disse kommentarene sluttet med engang jeg nesten ikke nevnte han på bloggen mer. Det var så ekstremt en periode at jeg lot meg påvirke av alle kommentarene jeg fikk. Jeg begynte nesten å tro på at kjæresten min hadde kysset andre jenter, og det er ikke et sted jeg ønsker å være. SELVFØLGELIG har ikke Morten kysset andre jenter, men etter så mange kommentarer tok usikkerheten meg. 

Jeg har vanskeligheter med å tro at noen faktisk ønsker andre så vondt, at de vil ødelegge et fremmed menneske sin lykke, men så feil kan man faktisk ta. Denne bloggen skal på ingen måte ødelegge mellom Morten og meg, og det var akkurat derfor det føltes rett med mindre Morten på bloggen. Enkelte mennesker er dessverre gale, og det beviser kommentarene jeg fikk i Trondheim. Jeg ble FOTOGRAFTER da jeg gikk inn i gangen til eksen min for å vente på at noen skulle slippe meg inn. Noen gjenkjente gulvet hjemme i leiligheten hans å påsto at jeg hadde sovet over, mens sannheten var at jeg var å leverte utstyr til Celine. Man blir hele tiden dømt og analysert, og noen ganger får man bare så utrolig nok.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg vet dere savner at Morten tar plass på denne bloggen, men akkurat nå er det viktigste å gjøre det beste for oss. Jeg tenkte likevel at vi kunne gjøre noe som kunne vært litt moro. Hva med at dere spør Morten om spørsmål? Sånn at han kan ha en spørsmålsrunde her på bloggen? Om dere synes dette virker gøy, kan dere legge igjen spørsmål i kommentarfeltet. Så ser vi hvor mange som kommer inn, og er engasjementet stort nok svarer han på de når han har tid 🙂

Jeg skulle finne noen fine bilder av Morten og meg, som btw er kjempevanskelig. Hvorfor? For vi er IKKE søte eller fine på bilder sammen. SE PÅ DETTE. Det er faktisk så stygt at det nesten blir litt søtt <3 haha.

Denne dagen er så spesiell. Den har nå vært spesiell i 8 lange år. Det er som en rar og vond påminnelse på at jeg ikke har en pappa. Eller jeg har en, men han er død. Han er ikke eksisterende. Det er alltid like spesielt å gå i butikkene dagene før farsdagen, for jeg blir alltid påmint at jeg ikke har noen å kjøpe til. Julie ringte pappaen sin i går, og dere kan tro jeg ble misunnelig der de planla hvordan dagen i dag skulle være. “Bare kom innom du, trenger ikke en gave. Det er selskapet som betyr noe” Han hadde så rett, det er selskapet som betyr noe. 

I fjor feiret jeg farsdag for første gang på 7 år, bare at det var en annen sin pappa. Jeg trodde det skulle være vondt, men egentlig var det bare godt. Det var godt å kunne delta på en dag jeg vanligvis ikke får være med på. Det var godt å føle seg inkludert i noe så mange tar som en selvfølge. For de betydde det kake og selskap, for meg betydde det alt i verden. Så hvordan feirer jeg farsdagens et år senere? Jo, det skal jeg fortelle dere. Fyllesyk på bussen hjem fra Trondheim, med en sovende Celine på fanget mitt. Selv om denne dagen er ganske kjip, og jeg hater dager og høytider som minner meg på at pappa faktisk er død, så går det likevel greit. Hvorfor? For jeg har lært meg å akseptere at han er død, og at livet på en eller annen måte må gå videre. Han vil jo alltid være her, selv om jeg ikke kan se han. Det som også er viktig å huske er at selv om jeg ikke kan delta på dager som dette, så hadde jeg i alle fall en pappa som elsket meg. Det er ikke en selvfølge for alle dessverre. Jeg har også mange gode minner å se tilbake til på dager som dette, noe som heller ikke er en selvfølge for alle.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Så må vi ikke glemme at jeg har verdens beste mamma, og hun får jeg feire. Tenk alle dere der ute som ikke får delta på morsdagen, noe jeg er så heldig å få gjøre. Jeg har mistet det umistelige, men likevel har jeg så mange grunner til å være glad. Så kjære pappa. Selv om ikke du er her. Selv om jeg ikke kan spise kake og kjøpe deg en gave, så vil alltid minne våre være her. Det som er så godt med minner er at ingen kan ta de fra meg, uansett hvor fjerne og gamle de måtte være. Du vil alltid være en del av meg, og det er godt å vite. Jeg håper dere feirer oppe i himmelen med kake og gaver. Så håper jeg at alle dere som har en far å feire i dag, husker å sette pris på han. Nyt dagen sammen, legg vekk telefonen og spis masse kake. Gratulerer med dagen til alle fedre der ute ♥

Hva er egentlig lykke? Jeg har alltid trodd at jeg har visst hva som har gjort meg lykkelig, men i senere tid har det vist seg at fokuset mitt har vært helt feil. Reise, utforske, flytte og være spontan. Jeg har kjent på følelsen av å skulle dø, og akkurat der og da angret jeg på alt jeg ikke hadde gjort. Alle sjansene jeg ikke tok. Jeg tror det er akkurat det som har fått meg til å tro at jeg blir lykkelig av å alltid være spontant og gjøre nye ting. Jeg er lykkelig der og da, men den er jo aldri langvarig. 

Det er ikke før nå jeg har forstått hva ekte lykke er. Det er ikke et luksusliv fylt med reiser andre bare kan drømme om, det er å være rundt mennesker som betyr noe for meg. Lykke er de små tingene man tar for gitt. Tacokveld med gode venner. Tilbringe tid med familie. Kunne dra ut på en lørdag for å feire livet og vennskapet. Kjærlighet. Søndager på sofaen med serie og godteri i skålen. Lykke er det å en dag skulle kjøpe seg et hus der man skal starte sin egen familie. Det å ha en hund som alltid møter deg i døren i det du kommer hjem. Det å kunne glede seg til jul, for så å telle dager til sommer. Bare det at jeg er frisk burde gjøre meg lykkelig.

Hverdagen er lykke. Det vanlige liv er lykke. Kanskje det er akkurat derfor jeg ønsker så sterkt å flytte tilbake til Trondheim, der jeg har min hverdag. Tenk alle tingene jeg tok for gitt sist jeg bodde der, for det var ikke bra nok. Jeg måtte bo i en større by der det skjedde mer, jeg måtte ha en flyplass rett ved meg som kunne ta meg hvor som helst her i verden. Jeg måtte ha spenningen og jeg måtte være spontan. Det skulle gjøre meg så lykkelig. Se hvor jeg er nå. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er litt merkelig at jeg aldri har sett det før, men kanskje livet måtte endre seg drastisk før jeg skulle klare å se det. Nå mangler det bare å kunne begynne å åpne seg mer. Jeg har allerede begynt litt, på et sted jeg aldri trodde jeg skulle klare å åpne meg. Sannheten er at det gjorde forbanna vondt å være brutalt ærlig, men noen ganger trenger man å være ærlig mot seg selv for å klare å bli lykkelig. Jeg kjenner at jeg har fått nok av å føle meg konstant ulykkelig, og det er akkurat derfor jeg skal begynne å fokusere på de viktige tingene. Jeg skal begynne å åpne meg mer og nyte hverdagen. Akkurat nå er det ikke noe annet som er viktigere.