I går fikk jeg oppleve noe skikkelig ekkelt. Det er lenge siden jeg har vært så redd, og samtidig følt meg så hjelpesløs. Som dere kanskje så på Snapchat så hadde Marcus og co planlagt å pranke Morten og meg på grunn av IT filmen vi hadde vært å sett på kino. De dekket derfor Andrea i solbærsaft, som btw ser helt ut som blod. Om dere ikke tror meg så kan dere adde meg på Snapchat (sofieeec), så ser dere hvor ille det faktisk så ut. Vi kom inn i en mørk leilighet med en “død” Andrea som lå midt i et blodbad. Det rare var at Morten og jeg snakket om hvordan kroppen man reagerer i krisesituasjoner, der jeg fortalte at jeg stivner til.
Aldri hadde jeg forventet at jeg skulle oppleve dette 10 minutter senere. Jeg stivnet til å ble stående i gangen å stirre på det jeg trodde var en død Andrea. Det eneste jeg klarte å si var “HÆ?”. Jeg løpte ikke bort for å sjekke puls eller hva som hadde skjedd, jeg sto bare der. Jeg håper virkelig jeg aldri må oppleve dette på ekte, for jeg kommer ikke til å klare å gjøre noe som helst. Det kan være at jeg stivnet til av synet, for sist jeg så noe lignende var 22.juli 2011. Det var så utrolig ekkelt at jeg tror ikke dere kan tenke dere til det engang. Tenk å komme hjem fra kino så finner du bestevenninnen din liggende død på stuegulvet. Det verste er jo når man ikke klarer å gjøre noe, og hadde det ikke vært for Morten som sa ” ring 113″, så tror jeg det hadde tatt lang tid før jeg hadde gjort det også.
Helt ærlig så tror jeg kanskje ikke at jeg er den beste personen å dra sånne spøker på, men det gikk overraskende bra. Selv om jeg ble fly forbanna der og da, så var det på en måte godt å vite at jeg har kommet så langt i livet at jeg takler slike hendelser. Takler er kanskje feil ord å bruke, i og med at jeg ikke klarte å gjøre noe som helst. Jeg tror likevel dere forstår hva jeg mener. Jeg skal ærlig innrømme at jeg hatet praken deres, men de fikk meg til å innse at livet kanskje ikke er så kjipt som man alltid tror. Jeg har faktisk vært i et veldig godt humør i dag, rett og slett for at jeg innså at livet faktisk har gått videre etter 22.juli.
Du kan også se alt som skjedde HER














































