For snart 7 år siden kunne jeg ha blitt drept. Jeg kunne blitt revet bort fra livet som 16-åring. Jeg kunne vært død nå. Jeg hadde ikke hatt mulighet til å skrive dette innlegget til dere. Jeg har kjent på følelsen av å skulle dø. Hvordan føles det egentlig å skulle dø? Den følelsen jeg husker sterkest var alle tingene jeg ikke satt pris på, og alle tingene jeg ikke hadde turt å gjøre. For vet du egentlig hvor heldig du er? Sånn helt seriøst, tenk deg godt om nå.
Du er enten født i Norge, eller så har du fått tillatelse til å bo her. Norge er ikke et perfekt land, men om du virkelig tenker deg om så har vi det VELDIG bra. Vi kan bli syk uten å måtte bekymre oss over hvordan vi skal klare å betale sykehusoppholdet. Vi kan også være syk på den måten at vi er hjemmeværende, men likevel får penger slik at vi kan leve. Nei, det er ikke så mye penger, men det er faktisk penger. Vi bor i et trygt og godt land. Vi trenger ikke å være redd for bomber utenfor hjemmet vårt. Selv om det finnes fordommer i Norge også, så har du lov til å være deg selv. Du har lov til å være homofil og du har lov til å være født i feil kropp. Behandler kjæresten din deg som dritt? Du har lov til å forlate h*n. Du har lov til å bestemme over din egen fremtid og hvem du skal være sammen med. Tenker du noen gang over at alle disse tingene ikke er en selvfølge? Tenker du noen ganger over hvor heldig du egentlig er?
Kanskje du fikk en dårlig karakter på skolen, eller kanskje du ikke har klart å komme deg på skolebenken igjen. Kanskje du er i et forhold du egentlig ikke vil være i. Eller kanskje du rett og slett sliter uten å vite nøyaktig hva grunnen er. Vet du hva? Absolutt alt kan fikses. Mennesker som forteller deg noe annet har ikke funnet troen selv, jeg lover deg. Jeg har vært på bunn. Jeg har slitt og sliter enda med angst. Jeg har hørt og sett døde mennesker. Jeg har fryktet for livet mitt. Jeg har i ettertid ønsket meg død, for problemene har virket for store. Helt til jeg har innsett at problemene egentlig ikke er så store. Helt til jeg har innsett hvor heldig jeg egentlig er.
Det hjelper å reise vekk fra trygge gode Norge. Jeg får alltid en virkelighetsjekk hver gang jeg er ute å reiser. Verden er ikke like trygg og god som den er i Norge. Verden er brutal, og noen ganger veldig vanskelig. De siste dagene har jeg innsett hvor utrolig heldig jeg er og hvor utakknemlig jeg noen ganger kan være. Jeg er ikke en av de som går rundt på stranden å selger smykker til turister for å kunne kjøpe meg mat. Jeg bor ikke i et falleferdig trehus. Jeg er ikke undervektig på grunn av lite næring. Jeg trenger ikke å bekymre meg om jeg har nok penger til å kunne forsørge barna mine. Ja, jeg har en tung bagasje, men dette er en bagasje jeg kan gjøre noe med.
Jeg deler mye på bloggen, men det som blir alt for privat holder jeg helt for meg selv. Mine innerste tanker deler jeg ikke med noen, rett og slett for at det gjør vondt. Den siste tiden har jeg hatt det veldig tungt, noe som forårsaket angstanfallet jeg fikk for noen dager siden. I går fikk jeg en skikkelig knekk der jeg satt å gråt i timesvis til Morten. Jeg ville gi opp. Jeg ville også gi opp bloggen, for jeg følte ikke at jeg taklet alle stygge kommentarene mer. Den siste perioden har det vært helt ekstremt, og jeg skal være så ærlig å si at det har gått innpå meg. Morten ba meg derfor om å sperre kommentarfeltet for en liten periode, men først var ikke dette noe jeg ønsket da jeg vil kommunisere med dere som ønsker meg godt.
Etter et døgn med tenking og en lang samtale med Anne-Brith fant jeg ut at jeg faktisk skal sperre kommentarfeltet i noen dager. Jeg trenger å komme meg på bena, slik at jeg takler alle kommentarene som kommer. Det er vondt å føle at man blir sparket når man allerede ligger nede, men det er ingen andre som kan gjøre noe med dette enn meg selv. Jeg bestemmer selv hvordan jeg skal ha det, og det er akkurat derfor jeg nå stenger ut negativiteten rundt utseendet, kroppen og personligheten min. Jeg klarer ikke mer, ikke akkurat nå.
Nå skal jeg finne tilbake til meg selv, og huske på alle grunnene jeg har for å være takknemlig. Livet er ikke alltid så kjipt som man skal ha det til. Jeg kunne faktisk vært død den dag i dag, men jeg lever. Er ikke det god nok grunn til å være lykkelig, så vet ikke jeg..
