FLYTTING, BOLIGKJØP OG EN HEMMELIGHET

♥ Grunnen til at jeg flyttet fra Tromsø var rett og slett for at miljøet her var ganske tøft. Jeg husker enda hvor stor overgangen fra Tromsø til Tønsberg var, og jeg kjenner at jeg er evig takknemlig for at jeg fikk den forandringen i livet mitt. Miljøet her påvirket meg til å være et menneske jeg ikke er eller var. Det handler nok mye om at jeg oppsøkte feil type mennesker for å være en av de kule. Det er nesten litt tragikomisk å tenke på hvor mye sånne teite ting betydde før. Det å være kul var noe som forsvant med engang jeg sluttet på videregående. Ordet kul eksiterer ikke i “voksen” alder, noe jeg er evig takknemlig for. 

♥ Apropos Tromsø. Jeg snakker jo mye nord-norsk når jeg er i Tromsø, rett og slett for at det er naturlig for meg. Jeg vokste jo opp med dialekt, men snakket alltid østlandsk? da jeg var hjemme hos pappa. Jeg husker jeg var ute å lekte med en venninne, og hun sa “jeg forstår ikke hva du sier” og etter det begynte jeg å snakke bokmål/østlandsk til alle vennene mine. Jeg har jo vært åpen før med at jeg ikke følte meg hjemme i Tromsø, og at Tønsberg alltid har vært hjemmet mitt. Det er derfor naturlig for meg at jeg snakker sånn som jeg gjør, så kan jeg bytte over til nord-norsk når jeg snakker med mamma. 

♥ Er det en ting jeg synes er skikkelig dritt med denne jobben, så er det at man alltid må være så sykt perfekt. Du skal gjøre alt riktig til alle tider, eller så har du en haug av mennesker etter deg som skal fortelle alt du har gjort galt. Det jeg også synes er veldig synd er at man alltid skal påpeke feilene andre gjør, men det snakkes nesten aldri om når noen gjør noe bra. Det handler vel kanskje om at det ikke gir like mye klikk, likes og oppmerksomhet? Vi mennesker elsker jo drama og tragedier. Jeg kjenner jeg er evig takknemlig for at jeg ikke hadde blogg da jeg var 18-19 år, for jeg har endret meg veldig som person siden den gang.

♥ Er det ikke rart hvordan man kan gå rundt å holde på en hemmelighet, og nesten ingen vet hva som har skjedd? Jeg er generelt veldig åpen av meg, men det er noe jeg ikke har turt å dele ut i offentligheten. Spør du meg så er det ikke alt man skal dele med alle, med mindre man er 100% sikker på at det vil være mange delte meninger, frekke kommentarer og sinte mennesker. 

♥ Jeg tror jeg har fortalt det før? men Morten og jeg har blitt enig om å kjøpe rundt Januar 2020. Jeg har jo lyst å si opp leiligheten neste sommer for å bo siste halvår i USA, også kjøpe etter jul. Jeg kan se for meg at desember/januar er gode måneder å kjøpe leilighet? Eller er det noe jeg bare tror? Det er nesten litt skremmende å tenke på at forholdet vårt har blitt så seriøst at vi tenker å kjøpe sammen, shit! Kanskje det er barn og giftemål neste? HEHE NEIDA. 

♥ Apropos kjøpe leilighet, jeg har også lyst til å begynne å spare til en hytte. Jeg har faktisk mer lyst på hytte enn jeg har lyst på leilighet, er ikke det litt crazy? hehe. 

♥ I dag fikk jeg opp “minner” på Snapchat, og jeg trodde faktisk jeg skulle le meg ihjel av det ene som dukket opp. For et år siden skulle jeg sende et litt utfordrende bilde til Morten som jeg klarte å legge på MYSTORY! Jeg oppdaget det heldigvis med en gang, men det var #angst.