I dag har jeg virkelig fått testet alt som heter tålmodighet og styrke. Jeg vet ikke helt hva Gabriel tenkte med, men han tok meg med i den bratteste bakken på hele skisenteret. Jeg har stått på slalomski en gang før, og det var for et år siden haha. Jeg tror han fikk litt dårlig samvittighet stakkars, da han fant meg gråtende dynka i masse snø. Ja, jeg gråt. Jeg tror det har mye med at jeg er sliten og at jeg kun har sovet 3 timer etter nattevakt, for vanligvis skal det mer til. Men i dag skulle det absolutt ingenting til, og livet føltes helt meningløst mens jeg kjempet meg ned de bratte bakkene.
Jeg har sikkert falt 100 ganger, jeg tror jeg har forstuet tommelen min og kroppen verker. MEN FYFAEN så godt det føltes når jeg tok meg i nakken, og bestemte meg for å slutte og sutre og komme meg ned bakken. Og vet dere hva? Jeg fikk det til også, uten og falle. Det er en av de egenskapene jeg liker mest med meg selv, det at jeg nesten aldri gir opp. Gabriel spurte sikkert 100 ganger om han skulle få noen til å hente meg med scooter, men jeg nektet. Jeg skulle komme meg ned, og jeg klarte det også. Det viser igjen hvor viktig det er å aldri gi opp, uansett hva det er. Målet kan være mye nærmere enn hva man tror.
Wow, kult! Stå på
Så flink! viktig å aldri gi opp ja, for man klarer det meste til slutt. Og det viste du jo i dag også ^^
Det er bra gjort, altså! Er forferdelig i det det står på! Man er sliten, får det ikke til og tårene vil ikke holde seg tilbake, haha. Men er sykt digg når man har klart det og kan dra hjem og legge seg!
Kjempe fine bilder
Å det er jo utrolig kult at du fikk det til da!
Du burde være super stolt 
lindabr: Helt enig
Henriette Celin: Helt sant