ER JEG FLAU OVER FORTIDEN MIN?

Det virker som utrolig mange misforstår det jeg skriver på bloggen. Som jeg oppfatter mange av kommentarene jeg har fått den siste tiden så tror mange av dere at jeg er flau over å være fra Tromsø? Jeg får ofte kommentarer som “hvorfor later du som at du ikke er fra Tromsø?” Er du flau over fortiden din?” Du er vant til midnattsolen, du er jo fra Tromsø”.

Ja, jeg er fra Tromsø. Jeg er også fra Tønsberg. Nei, jeg er absolutt ikke flau over fortiden min. Som jeg har nevnt før så er mamma fra Tromsø og pappa er fra Tønsberg. Jeg har bodd mange år i Tromsø, så jeg kan snakke nordlending. Jeg snakker dialekt når jeg er i Tromsø, men det er kun når jeg er i Tromsø. Jeg ser ikke på meg selv som en nordlending, selv om jeg er det. De årene vi bodde i Tromsø var seriøst de verste årene i mitt liv, og jeg har aldri hatt det så tungt før. Det var et utrolig vanskelig miljø, med press fra alle kanter. Det å flytte til Tønsberg er noe av det beste jeg har gjort, og jeg er evig takknemlig for at røtter som er derfra.

Det er i Tønsberg jeg har store deler av livet mitt, og det er her jeg føler meg hjemme. Ja, halve familien min er fra Tromsø. Jeg har bodd i Tromsø, men det er fortsatt ikke der jeg føler meg hjemme. Jeg har aldri følt meg hjemme der, og jeg kommer nok aldri til å ville føle meg hjemme der heller. Resten av familien er fra Tønsberg, så hvordan noen av dere kan mene at jeg er mer fra Tønsberg enn Tromsø kan jeg ikke forstå. Jeg er like mye fra begge stedene, men jeg føler meg ikke som en nordlending. Jeg har min egen dialekt med en god blanding av både søring og nordlending, som de fleste kanskje hører.

Jeg håper dere har fått oppklart det dere lurer på. Så håper jeg at dere forstår at jeg er hverken flau av å være fra Tromsø eller fortiden min. Det at jeg klager på midnattssol er rett og slett for at jeg ikke er vant til dette mer. Det er over 8 år siden jeg bodde i Tromsø, så jeg er naturligvis ikke vant til at det er lyst døgnet rundt mer.

Siste innlegg