FUCK KJÆRLIGHETSSORG

I går fortalte jeg dere at jeg har hatt skikkelig kjærlighetssorg en gang i løpet av livet mitt, og tenkte derfor å dele dette med dere. Det er jo egentlig veldig personlig for min del, men kanskje jeg kan hjelpe andre som er i samme situasjon nå. 

For noen år siden møtte jeg en gutt jeg var helt sikker på at jeg kom til å være sammen med for resten av livet. Jeg var så forelska at dere ikke vil tro det engang. Sommerfuglene jeg trodde var oppskrytt var noe jeg plutselig kjente hver eneste dag. Savnet etter han når han bare var borte noen timer var nesten utholdelig. Jeg var avhengig, og kjempe forelsket. Jeg er ganske sikker på at disse følelsene var gjensidig, og vi hadde det utrolig bra sammen. Likevel var det et eller annet som skjedde. Vi fikk det bare ikke til å funke, uansett hvor hardt vi prøvde. Eller, problemet var vel at vi ikke gjorde de riktige tingene.  Vi bare ga opp, og latet som ingenting. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det tok meg noen år å innse at dette mest sannsynlig ikke ville funke. Det var vondt, for han betydde utrolig mye for meg. Det var så vondt at jeg ikke klarte å gi slipp, selv om jeg viste at det var det eneste rette å gjøre. Jeg stakk derfor av, for jeg klarte ikke å møte sannheten. Jeg gikk en hel sommer å hadde kjærlighetssorg, for jeg skjønte hva som kom til å skje. Jeg klarte ikke å reise hjem til Trondheim, for jeg visste at det ville være slutten for oss. Jeg ble derfor igjen i Tønsberg med kjærlighetssorgen min. Jeg smilte på utsiden, men det føltes helt jævlig. Kjærlighetssorg var noe som skulle komme etter et brudd, ikke flere måneder før. Hvordan skulle jeg klare å reise hjem til leiligheten vår og pakke tingene mine? Han skulle være igjen der, uten meg. Hvordan skulle jeg klare å avslutte et kapittel som var så viktig for meg? 

Jeg klarte til slutt å reise hjem til Trondheim, og gjøre det slutt. Selv om det var vondt, var han enig. Vi begge satt med de samme følelsene, men ingen av oss hadde klart å ende det. Jeg flyttet tilbake til Tønsberg, men det tok ikke mer enn et par dager før jeg var tilbake til Trondheim igjen. Hvorfor klarte vi ikke å å gi slipp? Jeg hadde det vondt i mange måneder, for vi var kjærester uten å egentlig være sammen. Vi begge var single, og kunne gjøre akkurat hva vi ville, samtidig som vi sa “jeg elsker deg”. Jeg måtte faktisk reise hele veien til Mexico for at vi skulle klare å gi helt slipp.

Selv om det var tungt, så var dette det beste for oss. Noen ganger er det vanskelig å se det selv, men det er ikke alltid det vil funke. Vi var nok for ulike og hadde forskjellige drømmer og mål.  Nå kan jeg ikke forstå hvorfor jeg valgte frivillig å ha det vondt i flere måneder. Helt ærlig, så trodde jeg aldri at det kom til å bli bedre. Jeg trodde heller ikke at jeg kom til å klare å forelske meg på nytt, men se hvor jeg er nå. 

Jeg vil ikke tenke på hvordan forholdet hadde vært den dag i dag om vi ikke hadde gjort det slutt. Selv om det var jævlig vondt der å da, er alt bra nå. Han har det bra, og jeg har det bra. Jeg har forelsket meg på nytt, selv om jeg ikke trodde det var mulig. Alt vil ordne seg til slutt, det kan jeg love deg. Når en dør lukkes, åpnes alltid en ny. Husk det ♥