Hvem hadde egentlig trodd at jeg kom til å reise til Trondheim i går? Ikke jeg i alle fall. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke dra, helt til Morten ba meg om å reise. Det gjør meg lykkelig å vite at jeg har en kjæreste som forstår mine behov, og ikke setter seg selv først. Han forventer ikke at han er den eneste i verden som kan gjøre hverdagen min bedre, og det er godt å vite. Han vet jeg har mange mennesker i Trondheim som jeg behøver på tider som dette, og det er godt at han ser det. Jeg kjenner på hele kroppen at det riktige valget ble tatt, jeg føler meg mye bedre allerede. Nå gleder jeg meg bare til en uke i Trondheim, og i morgen kommer resten av gjengen.
Det er et eller annet med denne byen som gjør meg så lykkelig. Selv om jeg mest sannsynlig aldri kommer til å bo her igjen, så føler jeg meg så hjemme. Jeg er så mange fine minner her, som alltid vil være med meg videre. Noen av minnene vil nok være borte for alltid, men det er greit. Det er alltid plass for å skape nye, er det ikke? Nå skal jeg snart dra å besøke en veldig spesiell person som ikke vet at jeg kommer, hehe. Jeg forteller dere senere <3
I morgen kommer resten av gjengen <3 jeg gleder meg
Kan du legge ut “kjærestebildene som aldri kom på bloggen”?
<33
kos deg i trondheim <3
koselig
Anonym: Hadde jeg bare hatt noen, haha! Får begynne å ta vare på de stygge bildene 🙂
Ååå, jeg har akkurat samme greia med Trondheim etter at jeg bodde der i tre år. Fantastisk by ♥️
Hvem andre kommer til Trondheim?
<3
<3