HVORFOR GLEMMER VI TERROREN I REGJERINGSKVARTALET?

Nå skal jeg ta opp noe jeg har reagert på i mange år, men har på en måte ikke turt å si noe da jeg er redd for å tråkke på noens tær. Temaet skal jeg snakke om er veldig sårt, så det er derfor vanskelig å vite hvordan noen vil reagere. Jeg klarer likevel ikke å la det gå, for jeg synes rett og slett det er utrolig trist. For hva skjer egentlig med de som befant seg i og rundt regjeringskvartalet 22.07.2011? Hvor er de? Hvorfor glemmer vi at de også var en del av det som skjedde?

De var i fokus, helt til skytingen på Utøya startet. Etter skytingen var over ble de “glemt”, de var liksom ikke der. Det var på en måte som det aldri hadde hendt, for skytingen på Utøya ble sett på som mer brutalt. Det var snakk om ungdommer og barn. Det var uskyldige barn som ble jaktet på som om de skulle vært dyr. Klippene som senere ble vist på TV visste dere en liten brøkdel av hvordan det var. Dere fikk se litt av panikken, blodet, hylene og tårene. “Har dere sett det som skjedde på Utøya?” og ” Utøya er det verste som har skjedd oss”

Utøya var brutalt og det er fortsatt brutalt, men det var regjeringskvartalet også. Tenk å være ute for å gå en tur, eller dra på en butikk for å handle mat eller bare det å sitte på kontoret på jobben din, så smeller det plutselig en bombe. Tenk å være inne i et bygg der det plutselig eksploderer. Tenk følelsen av å ikke forstå noe. Tenk å stå inne i en butikk og plutselig treffes du av glassbiter. Tenk synet som møtte mange minuttene etter bomben smalt. Jeg husker selv hvor brutale noen av klippene som ble vist på nyhetene var, det var grusomt. Tenk redselen.

Etter å ha sett filmen om 22.juli ble jeg igjen sittende med samme følelse. Regjeringskvartalet ble nevnt, men bare i noen minutter. Det var som om det ikke var viktig, ikke like viktig som Utøya, og det gjør meg trist. 22.juli er ikke bare Utøya. 22.juli er også regjeringskvartalet. 22.juli er så mye mer, og jeg håper at vi også kan huske de som kanskje føler seg glemt og oversett. De som også sliter med angst den dag i dag. De som også mistet noen, bare ikke på Utøya. 

21 kommentarer
    1. Trur ikke du tråker på noen sis tær. Tenker det samme selv når de snakker om disse 22 juli filmene og at de skal handle om utøya. Hva med regjeringskvartalet der det hele starta? Hvorfor har disse blitt “glemt”.
      Jeg husker selv redselen jeg fikk når det hadde smelt i regjeringskvartalet om venninna mi som bodde i nærheten hadde det bra.
      Enig i at 22 juli er så mye mer en bare utøya og alle de stakkars uskyldige ungdommene og barna. Det er også voksene inn i Oslo.

    2. Helt enig, Sofie! Så bra at du bruker stemmen din til dette, for det er virkelig noe som er verdt å kjempe for. Jeg har kritisert tittel på filmen litt – den skal jo hete «Utøya 22. juli» om jeg ikke tar feil, og det utelater jo halve hendelsen.. Veldig bra at du skriver om dette!

    3. Hvor har du fått sett filmen? trodde ikke den kom før i Mars? finner ikke trailer heller…

    4. Greit at du er opptatt og berørt av hendelsen, men er det nødvendig å snakke så UTROLIG mye om d på bloggen?

    5. Amen!! Har tenkt på dette her så mange ganger selv, og synes synd på de fra regjeringskvartalet som ikke har fått like mye oppmerksomhet som alt det andre..

    6. Anonym: Hei! Er ikke det noe jeg skal få bestemme selv? 🙂 Skjønner at det er lett for deg som sitter på utsiden å komme med slike utsagn, men du må huske at vi alle er forskjellig 😀

    7. Har selv en far som jobbet i regjeringskvartalet og en mor som jobbet i nabobygget, så jeg har så og si vokst opp der. Pappa hadde faktisk tenkt seg en liten tur på jobb den dagen, men så ble han distrahert av et program som gikk på tven heldigvis. Glemmer ikke utrykket pappa da han kom hjem dagen etterpå (de måtte prøve og redde de de kunne av utstyr/etc), tror jeg aldri har sett han så sterkt preget før. Så for meg sitter det enda ganske sterkt og jeg blir fysisk uvel og angst hver gang jeg går forbi .

    8. Endelig noen som tar det opp eg har tenkt på det samme og synest at det er litt rart att dat bare er snakk om utøya bra inlegg:)

    9. Hvorfor overdriver du det skjer mye værre ting i Syria folk sulter og hører bomber hver eneste dag det er flere tusen barn og voksen som dør hver ENESTE dag. Så hvis du mener det som skjedde i utøya er ille vet du tydeligvis ikke hva som skjer i andre land. Det som skjer i Syria er 100 værre enn det som skjedde i utøya. Du burde heller værre takknemlig for at du overlevde enn og skrive hvor ille det var på bloggen din bare for og få flerre klikk

    10. Nei men herregud til enkelte kommentarer. Det er en stor forskjell på å «la det gå» og det å leve med det. Sofie vil trolig aldri kunne la det gå/glemme det, noe som absolutt er forståelig, men å leve med det, er noe hun har jobbet med og kommet veldig langt med. Blir oppriktig kvalm av enkelte. Og det å dra Syriakortet hele tiden, tror nok alle vet hva som foregår der inkl. Sofie. Syria konflikten kan ikke løses av enkeltindivider, så get it in og la det kortet hvile, og heller følg med i samfunnsfagstimene. Kanskje dere får en bredere forståelse på verdenspolitikken 🙂 og kjære Sofie, flott innlegg fra ei flott blogger !

    11. Hei, jeg ville bare si at jeg er helt enig og det er mange som mistet livet, nære venner og familie den dagen ikke bare på utøya men også i regjeringsbygget, det er sykt rart! Bra skrevet av deg

    12. Selvom jeg forstår budskapet ditt, og det lages en film som i hovedsak legger vekt på det som skjedde på utøya denne dagen, betyr nok ikke det at folk flest ikke husker bombingen av regjeringskvartalet som en forferdelig hendelse. Og at det blir lagt stor vekt på utøya i denne filmen(som jeg ikke har sett) er vel kanskje litt “naturlig” med tanke på at det ble drept 69 unge og voksne mennesker der, og som var “hovedmålet” til terroristen. Uff
      Uansett så håper jeg alle de berørte av denne dagen får like god hjelp om det var regjeringskvartalet eller utøya.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg