Akkurat nå befinner jeg meg i leiligheten min.. i Tønsberg. Jeg har valgt å flytte hjem. Selv om jeg vet dette var det riktige valget å ta, føles det ikke sånn akkurat nå. Jeg har tatt mange tunge avgjørelser for å sitte i denne leiligheten, og det suger. Jeg kan ikke få alt vil ha, uansett hvor hardt jeg måtte ønske det. Jeg flyttet fra Tønsberg for 3 år siden, for jeg trengte en ny start. Er det noe jeg har lært på 3 år, så er det at man ikke kan rømme fra problemene sine. Jeg fikk aldri noe ny start i Trondheim for problemene fulgte meg, bare til en annen by..
Det har tatt meg 7 år å forstå at jeg må gjøre endringer i livet mitt om jeg noen gang skal ha det bra igjen. Jeg er lei av å være halvveis, halvveis lykkelig og halvveis ulykkelig. Jeg vil være lykkelig, og av og til kunne føle på det å være ulykkelig. Jeg må begynne å ta tak i problemene mine, jobbe med dem. Jeg har vanskeligheter for å godta hva jeg har vært gjennom, og ikke minst har jeg vanskeligheter med å godta alle problemene som har kommet med. Jeg føler meg svak, og det suger.
Jeg er lei av å leve det livet jeg har levd siden pappa døde og 22 juli. Det er akkurat derfor jeg må gjøre ting annerledes denne gangen. Jeg har skjønt at jeg ikke kan rømme fra problemene mine noe mer, for de vil alltid være der så lenge jeg ikke tar tak i dem. Jeg flytter derfor tilbake for å starte der jeg slapp taket sist. Jeg skal begynne hos psykolog igjen, noe som er et utrolig stort steg for meg. Jeg har aldri ønsket dette før, for jeg har ikke trodd at det var nødvendig. Jeg har trodd at jeg kom til å klare dette selv, noe jeg absolutt ikke har gjort.
Jeg vet jeg går en kjempe tøff tid i vente, men om det kan gi meg et normalt liv igjen er jeg klar. Som jeg skrev i et innlegg for noen måneder siden ” hvorfor være ulykkelig når du kan være lykkelig?” ja, hvorfor? Jeg vet ikke hva jeg har i vente, men jeg vet at det kommer til å bli bra til slutt. Jeg gleder meg til å føle meg som den jenta jeg var før jeg mistet pappa og opplevde 22 juli. Jeg gleder meg til å bare være meg igjen.
Selv om det var tungt å flytte fra Trondheim har jeg alltid et hjem der. Ikke nok med at jeg har et hjem, så har jeg også jobb, venner og familie der. Mitt hjem er ikke bare her i Tønsberg, det er også i Trondheim. Jeg kommer til å være like mye i Trondheim som i Tønsberg og det føles godt.
