Det er en stund siden jeg har hatt spørsmålsrunde, og det har skjedd mye de siste ukene så jeg tenkte det var på tide med en ny en. Jeg tenker at det er opp til dere om jeg skal svare på video eller ikke, så dere får kommentere hva dere ønsker. Det er ikke vits å spørre om hvem som vinner Paradise Hotel, hvem som ryker og hva som skjer de neste ukene, med mindre dele betaler boten min 😉 Ellers er det bare å spørre om hva dere vil, så skal jeg svare på spørsmålene deres i løpet av helgen ♥

Jeg fikk et spørsmål om jeg kunne lage et innlegg der jeg forteller dere om mitt første inntrykk av deltakerne da jeg møtte de for første gang, noe jeg synes var en god ide. Jeg elsker når dere lesere kommer med forslag, for det er alltid gøy å få nye forslag og ideer. Så om du/dere savner noe på bloggen er det bare å rope ut ♥

Jeg møtte jentene en uke før vi sjekket inn på hotellet, og jeg merket med engang at Andrea var den jeg gikk best overens med. Jeg og Soph delte rom et par netter også, og det var hun og Andrea jeg var helt sikker på at jeg kom til å spille med der inne. Jeg og Soph gikk veldig godt overens de dagene vi var sammen på utsiden, men så havnet vi i forskjellige allianser da vi kom inn på hotellet. Det var derfor jeg var så lei meg i uke 1, for jeg følte at vi sklei mer og mer fra hverandre. Det er også grunnen til at Soph sier at hun følte seg totalt sviktet av Morten om jeg stiller meg bak han, og det var også derfor jeg sa at det er verre om jeg går bak Morten enn Andrea. Hele situasjonen var egentlig ganske rar, i og med at vi hadde gått så godt overens som det vi hadde. Jeg fikk veldig godt inntrykk av Rebecca da jeg møtte henne første gang, for hun virket så snill og grei. Når det kommer til Martine var kanskje hun den jeg fikk minst kontakt med, og jeg gruet meg veldig til å være inne på hotellet med henne. Jeg så for meg at hun var en skikkelig dramaqueen som kom til å lage masse bråk, noe hun absolutt ikke var. Det som er morsomt er at Martine er en av de jeg har best kontakt med nå, så det er litt ironisk. Hun er en veldig fin jente da, det er de alle sammen ♥

Når det kommer til guttene var jeg skikkelig misfornøyd med at jeg måtte være partner med Kevin. Jeg var helt sikker på at vi ikke hadde noe til felles, og at det kom til å være skikkelig kleint på rommet. Jeg så for meg at Kevin kun snakket om biler, tatoveringer, sex og kleine fyllehistorier, haha! Han viste seg jo å være alt annet, og jeg tror ikke jeg har møtt en mer fantastisk gutt enn Kevin ♥ Vi er veldig forskjellige, men jeg tror at det er akkurat derfor vi går så godt overens som det vi gjør. Når det kommer til resten av guttene synes jeg de virket som hyggelige og oppegående gutter. Det var jo utrolig mange som sjekket inn på en dag, så det var veldig vanskelig å danne seg et inntrykk av alle på så kort tid. Jeg synes Morten og Aleksander var de kjekkeste, også synes jeg Mathias var den som var mest hyggelig. Jeg likte Mathias veldig godt, og det var derfor veldig trist når han stilte seg bak meg på parsermonien. Alt i alt så fikk jeg et veldig godt første inntrykk av alle sammen, for det har vært en veldig fin gjeng med i år. 

Det var ikke en uke jeg var mer redd for enn Mr. and Miss Paradise. Jeg vurderte faktisk å takke nei til å være med på Paradise kun på grunn av denne uken, heldigvis gjorde jeg ikke det da, haha. På klippet som ligger ute kan dere se reaksjonen min når jeg ser hvilken uke det er, og jeg var ikke akkurat fornøyd. Som seer har jeg alltid gledet meg til denne uken, men når man er deltaker selv er det ikke spesielt morsomt. 

Det er ganske rart å tenke på at vi allerede er i uke 7, tiden har gått så fort. Det er bare 5 uker igjen av Paradise Hotel, så om litt over en måned er det over. Man merket godt på alle oss at vi begynte å nærme oss slutten, for spillet begynte virkelig å ta seg opp. Forrige uke er vel et godt eksempel på det, og jeg kan si så mye som at spillet fortsetter. Jeg tror det kommer til å være noen spennende og ikke minst intense uker på Paradise, så det er bare å følge med. Det var iallfall ganske tungt å være deltaker når vi hadde kommet så langt inn i spillet, og jeg husker hvor mye jeg gledet meg til å komme hjem til en normal hverdag. Det var vel de ukene der jeg begynte å forstå hva jeg hadde meldt meg på, og hvor tøff man faktisk må være for å holde ut. 

Nå skal jeg komme meg på trening så jeg er hjemme før dagens episode kommer ut på Viaplay. Jeg er like spent som dere på denne uken, for jeg går virkelig ut av min komfortsone på en av episodene, haha. Så dere har mye å glede dere til ♥ Vi snakkes 

Jeg husker ikke nøyaktig hvor mange måneder etter 22 juli jeg satt på bussen på vei inn til Oslo, men det var et par måneder senere. Jeg var på vei til advokaten min der jeg skulle få lese gjennom avhørene til oss overlevende, og jeg skulle snart få vite hva som hadde skjedd med Sondre. Jeg ble satt på et rom alene med en pc foran meg. Hva skulle jeg gjøre nå? Det var et søkefelt øverst til høyre, og jeg visste at jeg var noen få tastetrykk unna av å få vite nøyaktig hva som hadde skjedd med han. Ikke bare skulle jeg få vite hva som hadde skjedd med han, jeg skulle også få vite hva som hadde skjedd med de andre. Det var også mye jeg hadde glemt fra den dagen, så jeg var livredd for hva jeg kunne bli påmint. 

Jeg hadde aldri trodd jeg kunne glemme noe fra den dagen, men jeg tror kroppen og hodet valgte å stenge mye ute. Det var mye følelser og inntrykk, og jeg tror ikke kroppen klarte å håndtere alt. Jeg klarte til slutt å skrive inn navnet hans i søkefeltet, og plutselig dukket det opp masse tekst der hver setning med ordet ” Sondre” i var understreket med gul. Jeg følte meg som en robot der jeg satt, jeg leste alt av detaljer jeg bare kunne finne. Jeg prøvde å finne ut hva, når og hvorfor. Jeg analyserte samtidig som jeg bannet og gråt. Alt gikk på autopilot til det plutselig ikke var mer å lese. Det føltes ut som hjertet mitt stoppet og kroppen falt sammen, det var plutselig ingenting som ga mening mer. 

Jeg satt på bussen tilbake til Tønsberg. Jeg prøvde å fokusere på alle menneskene rundt meg, for om jeg mister fokus vil jeg knekke sammen. Jeg gikk fra å tenke på den blå strikkagenseren hun til høyre hadde på seg til hvor mange skudd som ble avfyrt. Jeg tenkte på at det snart var jul, til jeg plutselig husket beskrivelsen av blod overalt. Hvorfor kunne jeg ikke bare ha normale problemer som de andre 16-åringene jeg kjente? Hvorfor var mine problemer angst, depresjoner og traumer? Hvorfor kunne ikke bussen være fremme snart? Jeg klarer snart ikke å late som ingenting er galt mer, for akkurat nå er alt galt. De siste minuttene på bussen føltes som en evighet, og jeg husker at jeg ikke kunne gå fort nok fra busstoppen og hjem til meg. Tårene rant, det var umulig å holde de inne mer. Jeg hadde lyst til å skrike, men jeg ville ikke at noen skulle tro jeg var gal. Kanskje det var det jeg var, gal

Jeg husker mamma sa noe til meg i det jeg kom inn døren, men jeg klarte ikke å tyde hva hun sa. Det føltes ut som at bena mine skulle svikte under meg, jeg måtte legge meg NÅ. Jeg klarte å komme meg inn på rommet før jeg falt ned i sengen. Jeg lå i fosterstilling å gråt, og gråt og gråt. Var det virkelig sånn her livet skulle være? Skal jeg ligge i sengen min å gråte over venner som er drept, når jeg selv overlevde. Skal jeg noen sinne klare å leve med denne urettferdigheten jeg føler? Hvor lenge skal jeg fortsette å være redd? Når skal angsten gi seg? Det føltes ut som jeg la meg ned for å dø, for det kjentes ut som at kroppen ikke orket mer. Jeg var så langt nede at jeg skulle ønske jeg kunne dø, samtidig som jeg følte at jeg måtte være takknemlig for at jeg enda var i livet. Det var bare så jævlig vondt, og jeg visste ikke om jeg kom til å klare å ha det sånn her mer. Lengselen, savnet og urettferdigheten. Det var så vondt.

Nå har jeg akkurat kommet inn døren etter å ha vært å spist sammen med Zelia, Andrea, Stine og Gabriel. Vi alle er ganske slitne etter gårsdagens festligheter, og vi fant derfor ut at vi ikke orket å lage oss mat selv. Jeg prøvde Sudøst for første gang i dag, og jeg er ikke spesielt imponert. Veldig fin restaurant med hyggelig uteservering, men buffeten var ikke særlig imponerende. På søndager serverer de kun buffet, så jeg skal selvfølgelig ikke uttale meg om resten av menyen. Maten var veldig god, men det var alt for lite utvalgt om jeg skal være skikkelig klagete, haha. Zelia skal sove hos meg fram tirsdag, noe som er utrolig hyggelig. Vi skal ha skikkelig jentekveld i dag med god mat, godteri og film. Jeg skal prøve å komme meg på trening, men det er virkelig det siste som frister akkurat nå.

Jeg har forresten konkurranse på Instagram der du og en venn kan vinne 1000kr i soltid som avsluttes imorgen. Jeg heter Sofieenilsen på Instagram for dere som ønsker å delta i konkurransen ♥

I går fikk jeg spørsmål om jeg egentlig har tenkt over hva jeg egentlig har meldt meg på, og hvordan dette kan påvirke framtiden min. Skal jeg være helt ærlig så var ikke dette et valg jeg tenkte meg nøye om, jeg gjorde det for at jeg hadde lyst og for det føltes rett. Jeg har ikke angret for at jeg dro, for jeg har blitt kjent med så mange herlige mennesker. Jeg har også fått utfordret meg på måter jeg aldri trodde jeg skulle bli utfordret på. Det som skjer inne på Paradise er ikke akkurat noe du opplever i hverdagen, så du møter mange nye situasjoner du må håndtere. Jeg hadde aldri trodd at det å spille et spill og lyve til mennesker du bryr deg om skulle være en del av hverdagen, det er jo egentlig helt sykt, haha. 

Likevel så fikk jeg kjenne på baksiden ved å være med på et reality show på torsdag. Jeg har fraskrevet meg alt av rettigheter og TV3 “eier” meg i et helt år. De kan gjøre nøyaktig hva de vil, og det skremmer meg litt. Jeg har ingenting jeg skulle sagt, men jeg kan ikke si noe heller for jeg skrev under helt frivillig, haha. Alt i alt føler jeg likevel at jeg har tatt det riktige valget, for man må ta noen sjanser for å få til det man vil. Bloggen går bra nå, og jeg har blitt signert av Side2. Alt jeg har drømt om har jeg endelig fått til, og det føles veldig bra. Nå skal jeg gjøre alt for å gjøre bloggen enda bedre, og jeg vil veldig gjerne ha tips fra dere lesere om hva dere ønsker mer av på bloggen. Jeg har allerede mange ideer, men jeg vil veldig gjerne høre hva dere savner på bloggen ♥

Planen videre er å bygge opp bloggen, også tenker jeg meg til Los Angeles. Det er mange som tror at jeg bare diktet opp at jeg skulle gå skole i LA for å bruke det som en dekkhistorie da jeg skulle reise til Mexico, det er ikke sant. Jeg hadde kommet inn på make- up studie, og hadde bestilt meg flybillett til LA. Da jeg ble tatt med på Paradise Hotel valgte jeg å utsette skolen, men planen er å ta opp studie når ting faller på plass her hjemme i Norge. 

Nå får jeg og Andrea snart en liten gjeng som skal komme å vorse her hos oss før vi skal ut på byen. Vi skulle egentlig ha innflyttningsfest idag, men da vi inviterte over 50 stykker fant vi fort ut at vi måtte avlyse. Ingen av oss har lyst til å bli kastet ut, samtidig som at alle møbler kommer til å være ødelagt etter procjet x. Jeg er heller ikke spesielt interessert i at alle naboene skal hate oss etter kun 2 uker, så det beste er å gi seg mens leken enda er god. Vi fikk heldigvis skaffet bord på Heidis, så mange av de som var invitert på vorset møter oss der. Litt klein løsning, men det er for vårt eget beste at vi gjør dette. Jeg følte meg ikke lite dum da jeg måtte skrive et innlegg på arrangementet der jeg foreslo vors på Heidis, haha! Heldigvis ordner alt seg til slutt, selv om ikke alt gikk etter planen. 

Fikk du ta med t-skjorten du fikk utdelt til å være Linn i hjem til Norge? Eller måtte produksjonen ta den tilbake?
Produksjonen tar tilbake alt vi får av kostymer, vi får ikke ta med noe som helst hjem 🙁 Vi får ikke nattbordsbildene engang, det synes jeg er skikkelig kjipt. Hadde vært et morsomt minne å ha 🙂

Var du åpen med de andre deltagerne om at du overlevde utøya, eller holdt du det skjult?
Jeg har en ganske synlig tatovering på ankelen min, og på grunn av den ble det naturligvis spørsmål rundt dette. Jeg var ærlig med alle som spurte, og jeg tror de fleste inne på hotellet visste at jeg var på Utøya 🙂

Fikk dere lov til å dra utenfor hotellet?
Vi fikk ikke lov til dra utenfor hotellet med mindre vi skulle på date eller utflukt. Jeg er helt sikker på at vi fikk komme ut av hotellet om det virkelig var nødvendig med en liten pause, men det opplevde ikke jeg. 

Hvor er toppen du brukte i dagens episode fra?
Den er fra H&M 🙂 Er en body om du skal spørre etter den!

Jeg skjønte ikke logikken i å bytte deg og Andrea ifht kevin og Morten? Please explain..hvorfor tør du plutselig å stole så på han?
Grunnen til at jeg valgte å stille meg bak Morten var for at han var veldig usikker på om han skulle velge Andrea da de to ikke hadde noe særlig kontakt på den tiden. Jeg og Morten derimot hadde god kontakt, og han sa til meg at han kom til å velge meg 100% om jeg stilte meg bak han. Jeg skal love deg jeg var livredd den dagen, og jeg var ganske sikker på at jeg kom til å ryke for å si det sånn. Det var uansett viktig for meg å ha Andrea inne på hotellet, så jeg gjorde det jeg følte var rett for å redde henne 🙂

Måtte dere ha med egen røyk og snus på hotellet?
Snus må vi ha med selv da det ikke selges i Mexico, men røyk fikk vi når vi ville.

Hvor har du kjøpt den røde badedrakten du bruker på paradise? 
Den er fra Triana sin kolleksjon. Du kan finne nettsiden hennes HER 🙂

Hva skjer mellom deg og Morten ?
Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg får dette spørsmålet, haha! Jeg og Morten er gode venner som henger mye sammen 🙂

Hvor er den grønne hettegenseren fra?
Den er fra Monki 🙂

Som jeg nevnte i går så spilte jeg, Martine j, Andrea og Morten inn en videoblogg der vi forteller dere noen fun facts om Paradise Hotel. Jeg var egentlig litt redd for å love dere en dag videoen skulle komme ut da det gikk så dårlig sist, men denne gangen var det ingenting som gikk i mot oss, haha. Jeg håper dere liker videoen, så kan dere også komme med forslag til hva vi kan lage en videoblogg ut av neste gang. Enjoy ♥

I dag har jeg vært skikkelig fram og tilbake på om jeg skal dra på konsert eller ikke. Jeg har ikke vært helt i form i dag, så det fristet ikke så veldig mye å dra på en konsert med masse mennesker og alkohol. Jeg er som dere vet meget ubesluttsom så jeg har nå bestemt meg for å dra likevel. Jeg kommer helt sikkert til å angre om jeg ikke drar, og derfor har jeg bestemt meg for å gjøre det. Konserten har fått god omtale, og Karpe Diem lager alltid god stemning! Så jeg tror det kommer til å bli en utrolig bra kveld. Jeg skal prøve å legge ut litt snaps i kveld sånn at dere også kan være med på konserten ♥