Dette året vil være annerledes enn fjoråret og alle årene før der. Jeg er 100% bestemt og sikker på at 2018 vil bli et helt fantastisk år med masse muligheter. Hvordan vet jeg egentlig det? Rett og slett for at jeg har bestemt meg for at 2018 skal bli mitt år. Jeg skal blant annet starte med å kutte ned mine nyttårsforsetter, for man har dessverre ikke mulighet til å leve opp til 10 forskjellige lovnader som man gir seg selv. Jeg orker ikke disse typiske “Jeg skal begynne å trene”, “begynne å spise sunt”, “nyte livet”, “slutte å snuse eller røyke”, “drikke mindre alkohol” og ” reise masse”. Vet dere hva? Jeg er så lei av å høre disse nyttårsforsettene, for de er så standar. Det er ikke noe eget som du virkelig ønsker deg, det har bare blitt en vane å si slike ting. Man lover seg selv ting man tror man vil ha, men så vil man innerst ikke ha det. Hvordan vet jeg det? Helt ærlig dere, Hadde du virkelig ønsket å få en trent kropp så hadde du jobbet for dette uten å måtte love deg selv det på nyttårsaften.
Jeg har også vært en av de som har lovet meg selv teite ting, kun for å gjøre det. Jeg har derfor bestemt meg for at i år skal jeg KUN ha mål som jeg faktisk kan og vil oppnå. Det er ikke vits å love seg selv ting man egentlig ikke ønsker, hvorfor skal man gjøre det? Jeg har TO mål som jeg skal dedikere hele året mitt til, og jeg gleder meg til å ta dere med på denne reisen. Det er nå jeg skal vise dere at man kan få til AKKURAT det man vil, om man bare vil det nok 🙂
♥ Få en enda bedre blogg. Jeg skal jobbe hardt for å gjøre bloggen min enda bedre. Jeg skal skrive innlegg som treffer enda flere, jeg skal ta gode bilder og jeg skal ha godt innhold. Jeg skal også tjene mer enn hva jeg tjener nå. Hei hei janteloven 🙂
♥ Spare til bolig. Det er vanskelig å kjøpe seg bolig når jeg ikke har hatt en stabil inntekt over lengre tid. Jeg kan dessverre ikke gjøre så mye med lover og regler til bankene, men jeg kan fortsatt spare. Neste år skal jeg virkelig spare som en gud, slik at jeg kan kjøpe meg noe eget med engang banken tillater det 😀 wheey!!
Jeg synes selv innlegg som dette er moro å lese, så jeg tenkte derfor å dele litt privat informasjon med dere. Noe av dette er veldig rart, ekkelt og frekt, så nå får dere virkelig bli kjent med meg på både godt og vondt, haha. Enjoy <3
‘ NYC <3
♥.På ferie tenker jeg ikke over hva jeg spiser, og bestiller akkurat det jeg har lyst på. Du ser ikke meg med en salat, det kan jeg love deg! Jeg spiser også godteri hver eneste dag, hehe ups.
♥.Dette er jo veldig ekkelt da, men de få gangene jeg sover alene er det så sykt digg å kunne prompe under dyna om jeg føler for det. Det er så sykt kjipt å måtte holde igjen prompen når Morten sover over. Jeg kunne aldri funnet på å prompe mens han også lå der, noe som hadde vært utrolig ekkelt og ikke minst ganske slemt. Det er derfor ganske koz de få gangene jeg kan.
♥.Det beste jeg vet på en grå dag er å ligge i sengen, se en deprimerende film for å så avslutte kvelden med noen triste sangen. På en slik dag gjør jeg absolutt ingenting, utenom å spise. Deilig
♥.Jeg ELSKER å stalke folk på Instagram, og dette er gjerne noe jeg kan gjøre i timesvis. Det er ikke noe som er mer morsomt enn å stalke, hehe. Det eneste som er kjipt er at jeg ofte klarer å like et bilde som ble lagt ut for 17 uker siden 🙂
♥.Chilicheese, ååh nam <3 Det som er litt rart er at jeg ikke likte dette før, men nå er jeg altså helt frelst. Jeg pleier ofte å bestille meg hele to pakker, i tillegg til en burger, hehe ups.
♥.Dette høres kanskje litt rart ut, men jeg ELSKER å dra innom kondomeriet bare for å se. De har alltid så mye rart og spennende der. Jeg pleier derfor i ny og ne å titte innom kondomeriet når jeg er ute å shopper. Den siste tiden har jeg kjøpt alt for mange udugelige ting, ikke verdt det. Kanskje jeg til slutt ender opp på «syke samlere» etter noen år med shopping på kondomeriet, HAHA.
♥.Noen dager etter trening er det faktisk så digg å dra innom Yummy Heaven bare for å unne seg noe godt etter en hardt treningsøkt. Dere burde absolutt teste dette, det føles SÅ bra.
♥. Denne er ganske frekk, men jeg liker å snike på bildene til andre. Dette gjør jeg kun til mine nærmeste vel og merke, så du trenger absolutt ikke være redd for at jeg skal stjele telefonen din om du møter meg. I starten av forholdet til Morten og meg tok jeg meg friheten til å ta en titt på telefonen hans, der jeg fant flere bilder av en jente jeg aldri hadde sett før. Jeg måtte derfor ringe Martine Johansen for å høre hvem dette er, og det viste seg å bare være en venninne. Ja, jeg hører selv hvor frekt dette er, haha!
De siste dagene har jeg fått mye kritikk for kroppen min, og for hva jeg velger å bruke pengene mine på. Jeg har fått kritikk for at jeg går i stygge klær og ser harry ut. Jeg har fått kritikk for at klærne jeg bruker ikke passer min kropp.
Kanskje jeg går i klær som ikke passer kroppen min, kanskje jeg er småfeit i noens øyne, kanskje jeg ser harry ut, kanskje jeg ikke er kjempetynn og kanskje jeg velger å bruke pengene mine på unødvendige ting som dyre vesker. Men jeg har et spørsmål til deg som føler for å fortelle meg dette. Påvirker min kropp, min klesstil og hva jeg bruker pengene mine på din hverdag? Jeg håper svaret er nei, men om svaret faktisk er ja synes jeg oppriktig synd på deg. Hvorfor? For det må være utrolig slitsomt å bruke så mye tid og energi på et menneske du ikke kjenner.
Har du noen ganger tenkt over at jeg har den kroppen jeg har, for at jeg liker den? Selvfølgelig er det noe jeg ikke er fornøyd med, men slike “plager” tror jeg vi alle har. Men alt i alt så liker jeg den. Når jeg kjøper klær så tenker jeg ikke “dette var stygt” eller “herregud så harry”. Jeg tenker enten at det er sykt fint, eller noe jeg elsker å bruke. Hadde jeg kledd på meg noe for å så tenkte at det enten ikke passer kroppen min eller at det var harry, så hadde jeg ikke tatt på meg de klærne jeg bruker.
Jeg vet at jeg ikke kan endre en hel verden, men kanskje jeg kan endre ditt syn på andre mennesker. For et par år siden var jeg også en som alltid måtte kommentere andre. “Hvorfor spiser hun godteri når hun egentlig burde spise et eple?”, “hvem vil ha blått eller rosa hår?” eller “hvordan kan hun gå med slike bukser?”. Jeg hadde en mening om alt og alle rundt meg. Det kom en dag der jeg plutselig innså at jeg hadde helt feil fokus, for hvorfor skulle jeg bruke så mye tid og energi på mennesker jeg ikke kjenner engang? Hvorfor skal JEG bestemme hva som er rett og galt for andre? Selv om det er viktig for meg å ha en trent kropp, så betyr ikke det at alle ønsker det. Selv om jeg ikke liker rosa og blått hår, så vil det ikke si at det er stygt av den grunn. Min mening er ikke fasiten, noe jeg er evig takknemlig for.
Det er alt fra 15-20.000 mennesker innom denne bloggen, og det sier seg kanskje selv at ikke alle vil synes at jeg er pen, tynn, har fine klær og skriver tekster som treffer. Dere alle er forskjellige, med forskjellige personligheter, smaker og meninger. Og vet du hva? Det er akkurat det som gjør deg unik, og ikke som alle andre. Vær deg selv, og gjør ting DU liker. Du er bra nok, uansett om noen prøver å få deg til å tro noe annet. Jeg kan love deg at du vil komme akkurat dit du vil, med å bare være deg selv. Tro på at du er bra nok, og du vil til slutt ikke bry deg om hva alle andre sier. Jeg er så forbanna lei av janteloven og enkelte sitt behov for å konstant trykke ned andre.
For jo, du er faktisk god nok. Jeg er også god nok. Du kan få til AKKURAT det du vil, akkurat som jeg kan få til det jeg vil. Du trenger ikke å trykke ned andre for å føle deg bedre. Du trenger heller ikke å fortelle andre hva de skal gjøre, de er ikke her for å tilfredsstille deg. Kanskje det var unødvendig av meg å kjøpe en dyr veske, men hadde ikke du gjort nøyaktig det samme om du hadde hatt penger til det? Kanskje ikke en veske, men noe annet du virkelig ønsker deg? Jeg er så lei av at vi skal trykke ned mennesker som følger drømmene deres. Hvorfor er det sånn at man ikke skal få lov til å unne seg dyre og unødvendige ting, når man har jobbet for det? Hvorfor er det slik at man alltid skal tenke på de som ikke har penger, og de som ikke har råd? Verden er dessverre ikke slik at man kan tilfredsstille alle. Nesten alle har startet på samme sted, og noen av oss har valgt å gå andre veier. Hvorfor skal det straffes og trykkes ned på?
En ting er sikkert. Hadde jeg hatt en toppleilighet og en Ferrari kan jeg love dere at jeg hadde vist den frem. Hvorfor skal man gjemme ting man har jobbet hardt for? Hvorfor kan vi ikke bare akseptere hverandre? Vet dere hva? F*CK janteloven. Jeg er så forbanna lei av den, og lei av mennesker som konstant lever etter å tilfredsstille janteloven. Vi lever i 2017 dere, vi burde virkelig ha kommet lengre.
PS; Tenk om du hadde brukt all tid og energi du bruker på å irritere deg over andre mennesker, på deg selv? Prøv å fokuser på deg selv istedenfor, og jeg kan love at det vil ta deg akkurat dit du vil i livet <3 Bare en liten ting til. Jeg vet ikke om dette er sant eller ikke, men jeg har hørt at mange lo av Kygo da han startet å lage musikk. Om det er sant, så håper jeg han ler tilbake nå. Det må være utrolig kleint å være de menneskene som lot sin usikkerhet gå utover han, for se hvor langt han har kommet nå 🙂
Har du alltid hatt tonefall når du snakker? Legger merke til det i hver eneste snap Jeg tror nok det har noe med at jeg har blanding av veldig mange dialekter som har forskjellige tonefall i seg. Det varierer veldig fra hvilke ord og setninger jeg sier, hehe 🙂 Men jeg har hatt det hele livet ja. Det er litt moro at ingen har kommentert det før nå egentlig. Sofieeec på Snapchat forresten ♥
Hvilket kamera bruker du til å ta bilder med? Sony A68 med 3 forskjellige linser. 30mm, 1,4 fra Sigma. 50mm, 1,8 og 18-250mm, 3,5.
Hva jobber Morten egentlig med? Samme som meg, sosiale medier 🙂
Det virker som du tjener mer enn Morten. Lever han på deg, betaler du mer, eller betaler dere like mye? Det gjør jeg, helt klart. Det ligger mer penger i blogg, og det er nok lettere for meg å skaffe penger enn hva det er for han. Jeg betaler derfor mer enn han, i og med at det blir rettferdig. Det hadde vært rart om vi skulle betale like mye, når jeg er den som tjener mest. MEN Morten betaler han også, det er absolutt ikke slik at jeg forsørger han.
Kjøpte du de Yeezy skoene du la ut på snap? Nei, det gjorde jeg ikke. Jeg er fortsatt veldig usikker om jeg skal kjøpe de eller ikke, da jeg har VELDIG lyst på de. Jeg synes det er litt mye å betale så mye for et par sko, som er overpriset som bare det. Det koster vel rundt 2900kr, og på denne butikken tar de hele 12.000kr! Det er par sko liksom, som kommer til å bli veldig stygge etterhvert. Såå njææ, tror ikke det er verdt det.
Hva het butikken du så Yeezy skoene? Flight Club og Stadium Goods
Hvor mye penger har du brukt på New York turen? Før jeg byttet tingene jeg hadde kjøpt meg så var det ikke langt unna 100.000. Nå har jeg vel brukt ca 65.000kr. Det er ikke så dyrt å reise til New York om dere måtte tro det, men jeg har kjøpt meg et par dyre ting som gjør summen ganske høy.
Er det mye sjalusi i forholdet til Morten og deg? Nei, det er det ikke. Ingen av oss er spesielt sjalu av oss, noe jeg er veldig glad for. Jeg tror de som er ekstremt sjalue enten er veldig usikker på seg selv, eller så har de rett og slett ikke rent mel i posen selv. Det viser seg ofte at de som er utro kan være mye sjalu, rett og slett for at de vet hva de selv er i stand til å gjøre. Jeg kunne ALDRI vært sammen med noen som hadde vært ekstremt sjalu. Skal man være i et forhold må man stole på hverandre, til det motsatte er bevist.
Hvorfor godkjenner du ikke kommentarer om at Morten er utro? Rett og slett for at jeg begynner å se meg lei av slike kommentarer. Jeg orker ikke å gi disse menneskene oppmerksomhet, og vil derfor ikke godkjenne kommentarene deres. Er Morten utro skal jeg personlig kåre han til å være verdens flinkeste til å gjemme utroskap. Vi er så mye sammen at det er rett og slett umulig for han å være utro. Da må han i så fall snike seg ut etter at jeg har sovnet, og snike seg tilbake igjen før jeg våkner. Dette høres veldig slitsomt ut, og noe aldri Morten hadde orket å gjøre 🙂 Han sovner nesten alltid før meg også, søren altså.. ;PP
Var det deg Martine Lunde mente når hun skrev innlegget om hvordan dere deltakere hadde behandlet hun etter finalen? Nei, det var det ikke. Det morsomme er at jeg likevel fikk skylden, as always. Det var en periode under PH der det virket som det var en vane å gi Andrea og meg skylden for absolutt alt. Uansett hvem som skrev innlegg så fikk jeg kommentarer “fyfaen så slem du er, jævla mobber”. Jeg skal absolutt ikke si at jeg har vært bare grei etter PH, men det er det INGEN som har vært. Vi er bare mennesker vi også, og ikke alle taklet å se hva som ble sagt og gjort på tv i ettertid. Jeg fant jo tross alt en video der en av deltakerne snakket veldig nedlatende om meg på YouTube, vet ikke hvor mye bedre det er? Uansett, Martine og jeg har alltid vært gode venner. Hun er en av få jeg enda har kontakt med den dag i dag, og jeg vil se på hun som en av mine nærmeste ♥
Hvordan har dere det i New York? Vi har det SÅ bra ♥ Jeg ELSKER New York. Jeg hadde lenge planer om å flytte hit, og plutselig begynte jeg å vurdere de planene igjen. Jeg tror jeg liker New York bedre enn L.A. Menneskene her er veldig hyggelige, og ikke like overfladiske som mange av de i L.A er. Jeg kjenner ikke helt at jeg er der at jeg ønsker å ta masse dop og få meg en sugardaddy som kjøper dyre vesker til meg for at jeg ligger med han. Alle i L.A er jo selvfølgelig ikke sånn, men vi fikk oppleve litt av hvert sist vi var der, haha.
Har du hooket noen andre PH-deltakere utenom Morten? Nei, det har jeg ikke. Jeg var ganske forelsket i Alexander Lekka for maaange år siden. Vi har visst hvem hverandre er i en del år nå, så jeg kan si at jeg fikk sjokk når han plutselig dukket opp på TV-skjermen, hehe 🙂
I og med at du har vært i L.A, har du hatt sex med en kjent person? Det er greit at jeg deler mye på bloggen, men et sted går grensen min. Kanskje, kanskje ikke 🙂
Har du hatt sex med det samme kjønn? Nei, det har jeg ikke 🙂
Har du opplevd å blitt sjekket opp av det samme kjønn før? Njææ, det tror jeg ikke. Kanskje det har skjedd, uten at jeg har lagt merke til det? haha. Jeg fikk en kommentar her på bloggen fra ei jente som veldig gjerne ville ta meg med ut på date. Om den kommentaren var ekte eller ikke har jeg absolutt ingen anelse om. Så jeg må nok si nei.
Er det sant at Kevin har vært forelsket i deg? Er det derfor han ikke er på besøk mer? Ikke som jeg vet, nei? Kevin og jeg har alltid vært bffffs, og han betyr uendelig mye for meg. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle klikke så bra med en gutt med masse tatoveringer, MEN det gjorde jeg. Kevin er ikke like mye på besøk på grunn av jobb, enkelt og greit.
Hvordan er forholdet til Morten og deg nå? i og med at dere hooket andre etter at dere kom hjem? Vi var jo ikke kjærester da vi kom hjem, så det er ingen av oss som er sure for det 🙂
Jeg har tenkt mye de siste dagene, som dere kanskje vet på grunn av gårsdagens innlegg. Jeg har bestemt meg for å bytte Chanel vesken, for selv om jeg har jobbet og fortjent denne, så er det ikke noe jeg trenger akkurat nå. Jeg skal til Bali om bare tre uker, også til Los Angeles i februar. Jeg ble derfor enig med meg selv om at jeg IKKE skulle kjøpe den vesken før etter L.A slik at jeg ikke bare kaster masse penger ut av vinduet. Jeg hadde planlagt å kjøpe meg en veske denne turen, men ikke en til 50.000kr. Det er litt skummelt å plutselig ha råd og mulighet, for da gjør man slike impulse kjøp som jeg gjorde her om dagen. Jeg har vært å plukket meg ut TO vesker jeg skal kjøpe istedenfor, som forresten er KJEMPEFINE! Jeg gleder meg så til å vise dere ♥ Vet dere hva det beste er? På grunn av at jeg har byttet hettegenseren og nå skal bytte vesken, får jeg to vesker og en t-skjorte til nesten halvparten av prisen. Jeg sparer 22.00kr! Er ikke det en god deal, så vet ikke jeg 😉
Jeg tror jeg går litt crazy med penger nå, for jeg har aldri hatt tilgang til masse penger. Eller.. Jeg har hatt erstatningen min, men den har jeg ikke kunne brukt bare for moro (selvom jeg har gjort det noen ganger). Mamma var alenemor som måtte forsørge tre barn helt alene, så det sier seg vel kanskje selv at jeg ikke har vokst opp med masse penger rundt meg. Jeg hadde aldri de dyre tingene mange av de andre i klassen hadde. Selv om det var kjipt akkurat der og da, har det likevel lært meg viktigheten av penger. Det virker kanskje ikke sånn i og med at jeg brukte 60.000 på under to timer, MEN jeg tok til fornuft til slutt. Jeg har også lært meg at det ikke er masse penger som gjør en lykkelig, for jeg var alt annet enn ulykkelig som barn. Selv om jeg ikke fikk Wesc genser og min egen PC, og til og med måtte dele rom med mamma til jeg ble 11 år gammel, SÅ HAR JEG HATT VERDENS BESTE BARNDOM. Jeg har hatt verdens beste mamma som alltid har stilt opp for meg. Hun har betydd alt for meg, og er et menneske jeg virkelig ikke kunne klart meg uten. Takk for at du er du ♥
Det er vel ingen hemmelighet at jeg har vært mye lei meg den siste tiden. Jeg har lenge lurt på hva jeg skal gjøre for å få det bedre. Det er mange som har foreslått psykolog, men det er ikke noe som funker for meg. Psykolog er ikke for alle, og jeg tror kanskje det er noe vi må begynne å innse. Det funker nok for veldig mange, men det har ikke funket for meg. Jeg har derfor bestemt meg for å begynne å tenke annerledes, for tankegangen har utrolig mye å si. Ser man negativt på livet, kan jeg love deg at livet ditt vil bli negativt. Vi styres av tankene våre, og det er nok der min største feil ligger. Våkner jeg opp å føler at livet er dritt, lar jeg disse tankene komme. Jeg gjør ingenting for å endre tankegangen min, noe som gjør dagen min enda kjipere. Jeg har derfor bestemt meg for å prøve ut et helt nytt prosjekt, og se hvordan dette funker.
I en hel uke skal jeg tenke positivt på ABSOLUTT ALT. Jeg tror det kan være veldig vanskelig å skulle være positivt 24/7, da det er menneskelig å være negativ i ny og ne. Likevel har jeg lyst å se hvordan hverdagen og livet utvikler seg om man kun ser positivt på situasjoner man vanligvis ville sett negativt på. Jeg skal selvfølgelig oppdatere dere, slik at dere kan være med på min nye reise. Dette blir spennende, og noe jeg virkelig gleder meg til å prøve!
♥ Starte dagen med å fortelle meg selv tre positive ting om meg selv og livet mitt
♥ Sette meg et konkret mål som jeg skal jobbe målrettet for hver eneste dag denne uken
♥ Bli flinkere til å gi og ta imot komplimenter.
♥ Alltid se en løsning uansett hva som skjer
♥ Le eller smile når dumme ting skjer
♥ Slutte å irritere meg så mye over små teite ting som absolutt ikke er verdt å bruke energien sin på
♥ Ikke irritere meg over kommentarer som prøver å trykke meg ned
♥ Fortelle meg selv hvor heldig jeg er som har denne bloggen, vennene mine, kjæresten og familien min. Jeg skal slutte å være utakknemlig når jeg har så mye å være lykkelig over.
♥ Ikke tenke negativt om andre mennesker.
Det blir veldig spennende å se om jeg faktisk merker en forskjell. Kanskje dere også merker en forskjell? Ønsk meg lykke til 🙂
Det er så mye dere ikke vet, så mye dere ikke ser. Jeg skulle så gjerne ønske jeg klarte å si noe, men jeg klarer ikke. Jeg føler for å skrike, men det er et eller annet som holder meg igjen. Noen ganger føles det ut som om jeg begynner å bli gal. Hvor lenge klarer egentlig et menneske å holde så mye inni seg, før det sprekker? Jeg har hatt mine sammenbrudd, men de har bare vart i noen timer eller et par dager. Jeg har aldri fått en skikkelig breakdown, men jeg føler den nærmer seg.
Det er mange år siden jeg har følt at det hadde vært OK å dø. Kanskje jeg har sagt det i sinne eller frustrasjon, men følelsen har aldri vært der. Jeg var så forbanna heldig å få livet i gave hele to ganger, så hvor kommer denne utakknemligheten fra? Hvorfor klarer jeg ikke å sette pris på alt det gode i livet? Hvorfor våkner jeg opp noen ganger å føler at jeg bare kunne sovnet inn? Har jeg virkelig latt dette gå så langt? Er det mørketiden som er tøffere denne gangen? Er det vinterdepresjonen som er mer brutalt enn vanlig?
Jeg sover nesten ikke, og sovetablettene frister mer enn vanlig. Jeg var helt avhengig av disse før, og er derfor livredd for å komme tilbake dit igjen. Jeg sover derfor på dagen. Hva skjer så? Jeg føler meg som et udugelig menneske som ikke klarer å komme meg opp før klokken 12.00, når jeg egentlig burde ha kommet meg opp klokken 09.00. Jeg er konstant trøtt, redd og lei meg. Hvorfor jeg er plaget med alt dette akkurat nå har jeg ingen svar på, det bare skjer. Det bare er der på en måte.
Hadde det ikke vært for bloggen så hadde jeg ikke hatt en eneste grunn til å stå opp av sengen. Aldri hadde jeg trodd at denne bloggen skulle være det som fikk meg opp om dagen. Likevel er jeg evig takknemlig for at jeg har noe som får meg til å ønske å stå opp. Noe som gir meg motivasjon. Noe som gir meg glede, men også sinne og frustrasjon. Jeg tror og vet at alt vil ordne seg til slutt. Jeg må bare holde ut litt til. Ta vare på meg selv og kroppen min, så skal vi se at alt blir bra til slutt.. ♥
Tenkte jeg skulle slenge med et bilde fra en fin dag. Jeg var lykkelig og hadde alle grunner for å være lykkelig. Jeg har jo egentlig alle grunner for å være lykkelig, jeg må bare minne meg selv på det. Det er litt rart det der. Hvordan kan man ha så mye, men likevel føle seg så tom og ensom. Hva er det som mangler i en verden der man har alt? En pappa? Et liv uten terror? Kjærlighet? Hvem vet..
Kunne du vært sammen med ei som er 16? Nei, det kunne jeg ikke. Det er nok alt for ungt.
Hva jobber du med? Jeg jobber med sosialemedier.
Hva synes foreldrene dine om at du var med på PH? De var først veldig skeptiske når jeg fortalte dem at jeg skulle være med, men etterhvert synes de det var helt greit.
Føler du noen ganger at bloggen blir litt mye? At det kan være litt slitsomt til tider? Bloggen tar veldig mye tid. Hver gang vi skal gjøre noe eller uansett hva som skjer, kommer bloggen først.
Kjenner du noen som skal være med på PH 2018? I do 😉
Synes du Sofie har flat rumpe? Sofie har ikke flat rumpe. (Her sier jeg også særlig Morten ;PPPppppPP)
Hvor ofte sjekker du snaps fra fans? Har hatt åpen snap en stund nå! Svarer på de aller fleste føler jeg. Setter kjempestor pris på all den gode tilbakemelding fra dere. Jeg heter Mortenbotten på Snapchat 🙂
Hva er det verste med Sofie? Det må være som vi begge har sagt mange ganger før, at hun er så sta. Det kan derfor være veldig slitsomt når jeg også er det.
Skulle du ønske Sofie hadde større pupper? Sofie trenger ikke noe større pupper, de er bra som de er.
Kunne du tenkt deg å vært med på Paradise Hotel igjen? Hadde jeg fått muligheten hadde jeg nok takket ja.
Hvordan så du ut før du begynte å trene? Kan du vise før og etterbilde?
Husk å add; Sofieeec og Mortenbotten på Snapchat om du vil være med å stille spørsmål <3
I dag fikk jeg tilsendt bilde av graven til pappa. Familien er å legger ned blomster på graven til pappa i dag, for han fyller år. Hele 53 år skulle pappa blitt, det er helt merkelig å tenke på. Skal jeg være helt ærlig med dere så hadde jeg glemt pappa sin bursdag, og dette er ikke første gangen. Han er ikke en del av livet mitt mer, så datoer som dette glemmes. Misforstå meg rett, selvfølgelig er han en del av meg, bare ikke hverdagen min.
Jeg føler meg nesten litt slem for at han blir glemt, men samtidig ikke. Jeg tror at pappa vil at livet mitt skal gå videre, og det er utrolig deilig at han ikke påvirker hverdagen min på lik linje som han gjorde før. Selvfølgelig har jeg dager som er ekstra tung. Jula suger for jeg mangler en pappa, en som veldig mange tar som en selvfølge. Det suger på de dagene jeg savner han så mye at det gjør vondt. Det suger de dagene jeg virkelig trenger han, og han ikke er her. Men likevel klarer jeg å se hvor vakkert livet egentlig er. Så vakkert at jeg glemmer at pappa skulle blitt 53 år. Så vakkert at noen andre må minne meg på at pappa har bursdag.
Kanskje det ikke er greit av meg å si, men jeg er bare ærlig. Så synes jeg også det er utrolig flott å vise at livet går videre, selv om det utenkelige skjer. Man tenker alltid at man aldri vil klare seg, men det gjør man. Alt ordner seg til slutt, det lover jeg. Hadde noen sagt til meg at pappaen min kom til å dø, hadde jeg gitt opp før det hadde skjedd. Jeg hadde tenkt at jeg aldri hadde klart å komme meg igjennom noe så brutalt, men det gjorde jeg. Selv i en hverdag uten et menneske som er så viktig for meg er livet forbanna vakkert. Og vet dere hva? Jeg er ikke lei meg i dag. Jeg er bare glad. Glad for at jeg fikk 14 år sammen med pappaen min. Glad for at jeg hadde en pappa som brydde seg om meg. Glad for at jeg fortsatt kan smile, på en dag som dette.
Kjærlighet.. det er så vakkert, men samtidig så skummelt. Det er på en måte så rett og så bra. Det føles så utrolig godt, og ikke minst ekte. Så hva er det som egentlig er så skremmende? Det er et eller annet med meg som gjør at jeg konstant trekker meg unna. Du får komme inn, men aldri helt inn. Vil jeg noen gang slippe deg helt inn? Vil jeg noen gang tillate et annet menneske å komme så nært at hjertet mitt kan knuses på bare noen få sekunder?
Da vi kom hjem fra Mexico valgte Morten og jeg å ikke ha kontakt, og akkurat da føltes det som det rette valget å ta. Han måtte finne ut av sitt, og jeg av mitt. Det var en liten stund vi ikke hadde kontakt, og selv om jeg savnet han var jeg egentlig bare lettet. Lettet over at jeg ikke måtte forholde meg til følelser.Lettet over at han ikke kunne såre meg. Lettet over at kjærligheten ikke tok meg denne gangen. Trodde jeg.
Jeg kunne plutselig ikke være utro eller rømme til Mexico slik jeg hadde gjort før. Ja, jeg var faktisk “utro” med en jeg hadde god kontakt med i mange år (for lenge siden vel og merke), slik at han kunne dumpe meg. Det høres nok helt sykt ut, men jeg var livredd for å føle meg alene og sårbar. Jeg måtte derfor få han til å kutte kontakt med meg, slik at jeg slapp å ta dette valget. Jeg er så redd for kjærligheten at jeg gjør de rareste ting for å unngå den, likevel kommer den. Jeg har virkelig følt for å være singel de siste årene, men så har jeg plutselig funnet meg selv hodestups forelsket. Det har aldri vært et ønske, det har bare skjedd.
Det har skjedd så mye i livet mitt som gjør meg redd for kjærligheten. Det er ikke at jeg har fått hjertet mitt knust av kjærlighetssorg, men terror og en død pappa. Livet har lært meg at det er skummelt å elske, for en dag kan kjærligheten forsvinne. Plutselig skal et menneske som har vært hele livet ditt være borte. Det er skummelt. Jeg stenger derfor mennesker rundt meg ute, slik at de aldri skal kunne såre meg på den måten igjen. Jeg var lenge sint på pappa for at han var borte. Hvordan kunne han forlate oss? Hvordan kunne han la meg føle det slik, dag og natt?
Hvordan skal man egentlig klare å være sammen med et menneske som aldri gir 100%? Hvordan skal man egentlig klare å tenke “oss for alltid” med et menneske som ikke vil slippe deg helt inn? Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Jeg forstår om Morten hadde forlatt meg. Jeg hadde aldri holdt ut med et menneske som meg, så han skal virkelig ha klapp på skulderen for å ha vært sammen med meg i 8 måneder.
Tenk at jeg faktisk ønsket at Morten skulle forsvinne ut av livet mitt, for at jeg var redd for å bli elsket igjen. Det er vondt at kjærlighet skal være så forbanna vanskelig for meg, for det er absolutt ikke et ønske jeg har. Jeg vil klare å slippe mennesker innpå meg, men jeg klarer bare ikke. Jeg er livredd. Så livredd at jeg på et tidspunkt ønsket at Morten ikke skulle elske meg. “Vær så snill å ikke elsk meg“
