Kategori: Samfunn

I går skulle jeg egentlig ha let’s talk about sex, men jeg skal ærlig innrømme at jeg glemmer rutiner når jeg er på ferie. Jeg tenkte derfor å ta det i dag istedenfor, og temaet skal være åpent forhold. For dere som ikke vet hva det er så er det når man er i et forhold, men man har likevel lov til å ligge rundt med andre om man måtte ønske det. 

Spørsmålet er, kunne jeg vært i et åpent forhold? Svaret er helt klart ja, om jeg ikke hadde vært forelsket i gutten. Hadde jeg vært forelsket i han hadde ikke behovet for å møte andre gutter vært der. Hadde jeg ikke vært forelsket hadde det nok vært motsatt igjen. Jeg sier ikke at dette er fasiten, det er bare mine personlige mening. Jeg ville vel og merke aldri blitt sammen med en jeg ikke var forelsket i, men dette er om jeg skulle satt det helt på spissen. Kanskje man ikke kan kalle det for et forhold heller, men en du har ekstra god kontakt med?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg kunne aldri delt Morten med noen nå, det ville nok knust hjertet mitt på lik linje som om han skulle vært utro mot meg. Likevel synes jeg det er kult med de som velger å være annerledes, og ikke alltid følge dette A4 skjemaet samfunnet vårt har skapt. Er det noen der ute som ønsker å dele kjæresten sin med noen andre, hvorfor skal den personen ikke få lov? Hvorfor skal vi alltid bry oss så mye om hva alle andre gjør? Det går jo ikke utover deg på noen som helst måte. 

Da jeg hadde tinder fikk jeg forespørsel fra en dritkjekk gutt om jeg ønsket å være med på trekant med han og dama. Fulle meg tenkte at dette var spennende, mens edrue meg slettet matchen, haha. Jeg tror det ville vært rart å skulle involvere seg seksuelt og følelsesmessig med et kjærestepar. De har sin historie, sin kjærlighet så har dere meg da. Følte kanskje ikke at jeg hadde funnet min plass der? Så nei takk, dette kunne jeg nok aldri vært en del av.

Jeg synes det er bra at sex har utviklet seg til noe annet enn hva det var for mange mange år siden. Sex før ekteskap og en sexpartner passer ikke alle, og det er derfor det er så bra at det er muligheter for alle. Ønsker du å ha åpnet forhold godtar jeg deg for den du er, for hvem har egentlig rett til å fortelle deg at forholdet du har er feil? Føles det rett for deg og din partner har du svaret der. Jeg forstår at andre har et annet synspunkt på forhold enn hva jeg har, og for noen er ikke det å bare forholde seg til en partner rett. Jeg kunne aldri gjort det, men jeg respekterer de som velger å gjøre det. 

Har dere møtt Celine? Ikke? Da skal jeg fortelle dere litt om henne. Celine er verdens snilleste hund. Hun elsker mennesker. Logrer og til og med smiler når jeg kommer hjem. Hun hopper ofte av glede. Hun er veldig sosial og skal gjerne hilse på alle. Hun kan noen ganger være litt for engasjert og ivrig om hun møter på andre mennesker. Det kan noen ganger være ubehagelig når hun hopper på meg og andre. Ikke på grunn av aggresjon, men på grunn av at hun har klør. Hun har skapt rift på huden min og andres flere ganger, noe som kanskje ikke er så unormalt? 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette er Bob. Han minner meg om Celine på mange måter, bare litt større. Bob er også som Celine, han elsker å hilse på mennesker. Han kan bli glad og ivrig når han møter på forbipasserende. Han har også laget en rift, akkurat som Celine. Forskjellen er at Bob må bøte med livet. Han har nå satt i varetekt i 2 år for å bli dødsdømt på grunnlag av at han er en hund. Han hopper, han logrer og han vil så gjerne hilse på. 

Bob har blitt undersøkt flere ganger, der to sakkyndige veterinærer har forklart i retten at han ikke er aggressiv eller nervøs. Han har heller ingen fortid som beskriver han som noe annet enn snill og god. Han har vært på kennel eller rettere sagt varetekt i 2 år, der de kun har positive ting å si om Bob. Likevel er ikke det nok, for nå må Bob bøte med livet for å ha oppført seg som en helt normal hund. 

Velkommen til verdens beste land. Landet vi må være redde for at hundene våre skal oppføre seg som en hund skal. Landet der en politimann kan bestemme om hunden din skal leve eller ikke. Han kjenner ikke Celine eller Bob, han bare dømmer ut fra en oppførsel han har sett den ene gangen. 

Jeg er heldig, for denne saken handler ikke om Celine, den handler om Bob. Som hundeeier vet jeg at jeg ville gjort alt i min makt for å redde livet til Celine om hun skulle blitt dødsdømt for noe så urettferdig. Så la oss hjelpe. La oss redde Bob. La oss snakke ihjel denne saken, og kjempe for Bob som ikke har en stemme. 

JEG OPPFORDRER ALLE TIL Å DELE DETTE INNLEGGET SÅNN AT VI SAMMEN KANSKJE KLARER Å REDDE BOB. DET HAR VIST SEG GANG PÅ GANG HVILKEN MAKT SOSIALE MEDIER HA, LA OSS VISE DET IGJEN. JEG OPPFORDRER OGSÅ ALLE TIL Å LIKE BOB SIN FACEBOOK-SIDE HER. 

#REDDBOB ♥

DU KAN SIGNERE FOR BOB HER

Det er torsdag og igjen duket for en ny runde med “Let’s talk about sex“. Denne gangen har jeg bestemt meg for å gå inn på et tema som jeg vet er tungt for mange, og det er akkurat derfor jeg vil snakke om det. Jeg vil gjøre et viktig tema litt mindre kleint og ubehagelig, for hva er det egentlig som er så skummelt med herpes? 

De aller fleste har vel hørt om Klamydia? Tenkte meg det. De fleste av oss har enten blitt smittet selv eller vet om noen som har hatt denne sykdommen. Klamydia er en veldig vanlig kjønnssykdom, men visste dere at også herpes sammen klamydia og HPV er en av våre vanligste kjønnssykdommer? I følge folkehelseinstituttet går 50-80 % av befolkningen gjennom en primærinfeksjon av HSV-1 (munnsår) som barn. I aldersgruppen 20-40 år har 20-40 % antistoffer mot HSV-2 ( oppstår som oftest på kjønnsorganet) 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Her kommer det som ikke veldig mange vet, og det er at over halvparten av de smittede får aldri noen symptomer på herpes, og lever derfor uvitende om sykdommen man har. En av de kan være deg, eller meg. Jeg begynte derfor å tenke på, hva om jeg har smittet noen med herpesen min? Det vet jeg faktisk ingenting om. For herpes kan smitte uten at man har synlige utbrudd. Det vil altså si at viruset er til stedet i hundens slimhinner uten å lage synlige sår. Disse “usynlige” utbruddene er vanskelig å oppdage, og hele 70% smittes av “usynlige” utbrudd.

Det er med andre ord ganske normalt å ha herpes, det er faktisk like normalt som å ha klamydia. Det er akkurat derfor det er så viktig å sjekke seg regelmessig om man er seksuelt aktiv. Ikke bare på grunn av disse kjønnssykdommene, men av mange grunner. Jeg tror de aller fleste av oss vil vite at vi er helt friske, sånn at vi slipper å smitte noen andre kun for at vi har vært late. Etter å ha lest om herpes i noen dager nå, har jeg også bestemt meg for å dra å sjekke meg. For hva om jeg er den prosentandelen jeg snakker om over her? 

Så hva skjer om jeg har herpes? Jeg skal være så ærlig å si at tanken skremmer meg, og jeg vil selvfølgelig ikke synes det er kjempekult å ha en kjønnssykdom. Likevel tenker jeg at det er en helt normal sykdom, og ikke noe jeg burde skamme meg over. Det finnes medisiner mot det, og det er også mye lettere å ha kontroll over herpesen om jeg faktisk vet at jeg har det. Et lite tips til dere som bor i Oslo-området; sex og samfunn er åpent mandag til torsdag 15.19.00. Her får alle opp til 25 år gratis time og behandling. Jeg har selv vært der å sjekket meg tidligere, og det er et bra og ikke minst genialt tilbud for oss unge 🙂

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er så lei av å lese ” jeg har valker og er lykkelig” og ” bra du ikke er sånn Instagram-tynn” “jeg elsker at du ikke er kjempe tynn selv om du har en stor blogg”. HVA SÅ OM JEG HADDE VÆRT KJEMPETYNN? Jeg er så forbanna lei av at vi skal mase om kroppsstørrelser hele tiden, både i og utenfor butikken.

Jeg er lei av å lese artikler der folk kjefter på kleskjeder for at de ikke passer inn i størrelse medium og må gå opp til en large eller ekstra large. Den siste tiden har vi fått høre at journalister og bloggere er sinte fordi de ikke finner klær i den størrelsen de mener de bør ha i norske kjedebutikker. Ut av dette skapes visstnok et kroppspress, fordi de mener at størrelsene ikke stemmer med virkeligheten. En størrelse medium er ikke alltid en størrelse medium, fordi kleskjedene opererer med ulike størrelsesskalaer per i dag. Noen ganger må man opp, noen ganger må man ned. Temmelig normalt, spør du meg. Så: Unnskyld meg, hvem skaper egentlig presset? Er det dere som konstant klager på hvordan kroppen deres ser ut og er misfornøyde, eller er det kleskjedene som produserer klærne? Jeg har mange ganger opplevd å gå opp en størrelse i enkelte plagg. Likevel har jeg ikke gått ut i media og kjeftet av den grunn. Noen plagg er mindre i størrelsen, andre er større, og alle klær kan ikke passe alle. Hvorfor er det ingen som klikker når det går den andre veien? Hvorfor skaper ikke butikkene kroppspress når de lager en t-skjorte i størrelse small som egentlig kunne passet en person i størrelse medium?

Selvsagt er det kjipt når man ikke finner klær som man selv føler passer. Det er vondt å føle at man ikke passer inn. Men bør noe så idiotisk som en størrelse på et klesplagg vippe deg fullstendig av pinnen? Jeg mener nei. Selvfølgelig er det ikke kult å føle at man er “jævlig feit”, men det er faen ikke kult å føle at man er ” jævlig tynn” heller. Jeg gikk i klasse med ei jente som daglig fikk høre dette. Hun var veldig tynn, og vet dere hva hun også var? Knust. Hun gråt til meg nesten hver eneste dag for at hun desperat prøvde å legge på seg på grunn av alle kommentarene hun fikk. Hun følte seg helt jævlig på grunn av mennesker som rakket ned på kroppen hennes. Hun var så lei av å få kommentarer som “æsj, så tynn du er” eller ” du ser ut som et skjelett”. Hvorfor er dette OK å si til noen, men ikke ” du ser ut som en flodhest?” Begge setningene er like sårende og absolutt ikke greit å si til et annet menneske.

Det er så vidt lov til å snakke om trening og sunt kosthold på grunn av at noen kan føle på kroppspresset, men skaper vi ikke press med å konstant snakker om kropp uansett? Jeg har ALDRI vært så opptatt av kroppen min, men det er kanskje ikke så rart når det alltid er noen som er ute i media for å fortelle hva som er OK og ikke.

Vi har enten vært der selv, eller hatt noen venner som man har hentet dagen derpå med håret til alle kanter og høyhælene i hånda. Det er ikke uvanlig i dagens samfunn at jentene sprer beina mens guttene løper desperat etter. Jeg lurer virkelig på hva som hadde skjedd om vi hadde holdt på som dette for flere tiår siden, det hadde vært litt moro å vite. Det er vel ingen hemmelighet at det enda henger igjen, for jenter som har sex med gutter på byen får lett kallenavnet hore. Hva skjer med guttene? De er helten, selvfølgelig. Det er jo veldig sjarmerende med en gutt som har hatt sex med alle venninnene dine, så for all del girls, enjoy. 

Er det virkelig sånn at man kan kalle en jente for en “hore” på grunn av at hun har sex med gutter som ikke er kjæresten? NEI NEI NEI. En hore eller rettere sagt prostituert en noen som selger seksuelle tjenester for penger. Dere kan lese mer om det HER, om du fortsatt kaller noen for hore på grunn av antall sexpartnere. Jeg har aldri vært spesielt fan av one night stand. Det er ikke for at jeg har vært redd for å bli stemplet eller hva andre skal tenke om meg, det er rett og slett for at jeg synes det er drit kleint. De få gangene jeg har gjort det har jeg alltid hatt lyst til å synke under jorda dagen etter, for hva sier du egentlig til et menneske du bare har en ting til felles med? “Hei hei, bra sex i går”. Det er jo egentlig bare løgn, for jeg har aldri hatt en bra one night stand før. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvorfor er det egentlig sånn at vi ender opp med one night stand? Er det bekreftelsen eller behovet, eller kanskje litt begge deler? Personlig har det vært behovet for min del, og kanskje litt bekreftelse. Det er jo alltid fint å vite at noen vil ha deg, er det ikke? Det kan jo også være det at man møter noen man synes er attraktiv og hyggelig, og da er det vel ikke så rart å ønske noe mer med denne personen? Jeg har aldri forstått meg på mennesker som hater på de som velger å ha sex med ukjente, for hva er egentlig problemet? Hvorfor skal vi bry oss om hva andre velger å gjøre med sitt liv og sin kropp? Det er nesten litt fascinerende å se hvor mye tid og energi enkelte bruker på å bry seg om andre, det må være slitsomt. Til syvende og sist så er jo sex bare sex? 

Det er jo heller ikke alle som ønsker noe seriøst eller å binde seg til et annet menneske, så hvorfor skal de dømmes for å utfylle sine behov på lik linje med oss som har kjæreste? Jeg kjenner mange som ikke ønsker et forhold, og er det ikke da veldig feil å dømme de for at de kanskje finner noen etter byen natt til søndag? eller på tinder? Jeg synes det er helt utrolig at vi enda dømmer folk etter hva de velger å gjøre på privaten. Man er like mye verdt om man har hatt sex med 4 eller 100, så vær så snill på legg de holdningene fra 1950 på hylla. 

Jeg har bare et lite spørsmål, for det er utrolig variert hvordan vi mennesker definerer et one night stand. Jeg mener det er når du har sex med en person bare en gang, og kanskje aldri snakker med h*n igjen. Hva mener du?

Det har tatt tid å komme i treningsrutiner igjen etter Mexico. Det tok meg faktisk 6 måneder før jeg klarte å komme meg tilbake til mine normale rutiner. Hva er egentlig motivasjon bak dette? Jo, det er at jeg skal reise til Los Angeles. Miljøet og utelivet i L.A godtar deg ikke om du ikke er perfekt, og det har selvfølgelig påvirket meg. Jeg er redd for å være den som får beskjed av vakten at jeg ikke kommer inn, og har derfor begynt å jobbe med formen min. Ikke for å slanke meg, men rett og slett for å stramme opp det som har forfalt litt etter 6 måneder med fyll og usunn mat. Miljøet i L.A fikk meg til å føle meg som dritt sist jeg var der, og jeg har derfor bestemt meg for å gjøre noe med det. 

Det er egentlig sykt å tenke på hvor påvirket man blir, og det er litt morsomt at dere lesere tror at mange av oss bloggere ikke kan ha dårlig selvtillit og kan ha komplekser med ting vi også. Problemer er bare at vi ikke kan fortelle det, for da er vi dårlige forbilder. Jeg får bare være et dårlig forbilde da, for når alt kommer til alt så er jeg bare ærlig. Hvorfor oppsøker jeg et miljø som får meg til å føle meg som dritt? Jeg vet egentlig ikke. Det gir meg på en måte en form for aksept, samtidig som det får meg til å ville ha mer. Hvorfor tar jeg ikke bare avstand? For utelivet i L.A er virkelig noe av det beste jeg har opplevd. De 10 dagene jeg var i L.A var de 10 beste dagene, selv om jeg følte meg som dritt 50% av tiden. Gir det mening? Sikkert ikke.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg fikk derfor motivasjon til å begynne å trene og spise sunt igjen. Jeg reiser ikke før om 5 måneder, men likevel sitter jeg her å stresser. Jeg skjønner selv hvor syk denne verden jeg oppsøker er, og hvor utrolig teit det er at jeg lar meg påvirke så hardt. Til syvende å sist så er jeg bare et menneske jeg også, så det er kanskje ikke så unormalt. 

Hva hadde skjedd om 14 år gamle Sofie, hadde vært 14 år i 2017 og ikke 2010? Hadde dere godtatt meg uten perfekte bryn og contouring? Ville jeg vært bra nok selv om jeg ikke hadde møtt opp i skolen med min nye Mac og Louis Vuitton veske. Hadde det vært OK at bryna mine ikke hadde sett ut som Kylie Jenner sine? Hadde det vært greit å ikke trene, for å så la være å legge ut bilde av den perfekte kroppen iført Calvin Klein undertøy på Instagram? Hadde det vært OK å ikke hatt en familie som hadde råd til å ta meg med på masse ferier hver eneste sommer, slik at jeg kunne legge ut et bilde på Instagram som gjorde feeden min perfekt. Hadde det vært OK å bare vært meg?

Jeg synes oppriktig synd på dere som må vokse opp å føle på dette presset hver eneste dag. Press har alltid eksistert, men ikke på denne ekstreme måten. Livet skal være så perfekt. Eller, det trenger ikke å være perfekt, men det MÅ likevel se sånn ut på Instagram. Det er viktig å kunne skryte av sminken sin og de perfekte brynene. ENDELIG kan du legge ut bilde av eyeliner din du brukte godt over en time på. Til slutt fikk du maset deg til en Louis Vuitton veske til 14.000kr, for en helt vanlig fra H&M er ikke bra nok. Det er så forbanna skummelt å skille seg ut, så man gjør alt for å være akkurat som alle andre. Er det ikke kjedelig? Hvorfor har verden blitt sånn at 14 år gamle Sofie ikke hadde vært bra nok? Kun for at hun ikke hadde hatt de perfekte brynene? Helt ærlig, hadde dere godtatt meg? 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det begynner å bli en stund siden jeg hadde “Let’s talk about sex” på bloggen, så jeg tenkte at det var på tide med et nytt innlegg og et nytt tema. Denne gangen vil jeg ta opp pinlige hendelser under sex, for det er sikkert veldig moro å høre om. Det er nok veldig mange som vil kjenne seg igjen også, vil jeg tro. Jeg husker første gangen jeg opplevde noe pinlig, jeg var helt sikker på at jeg var den eneste i verden som hadde opplevd akkurat dette. Det viste seg jo senere at det ikke stemte, haha. 

1. Dette var en gutt jeg ikke kjente så alt for godt, som jeg hadde vært betatt av en stund. Venninnen min og kompisen hans lå på naborommet som var meeeget lytt. Jeg presterte å få tidenes underlivsfis ( hahah sorry for tidenes kleineste ord, men jeg følte det jeg vanligvis sier var litt drøyt å ta med på bloggen). Det ble ganske kleint mellom oss to, for jeg ble utrolig klein av det. I tillegg til at de i naborommet begynte å le skikkelig, ååh 🙁 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

2. Vi ble fersket av moren hans. Hadde jeg blitt fersket av mamma hadde det vært helt grusomt, men å bli fersket av noen andre sin mor er enda verre. Vi hadde ikke dyne, så moren hans så oss begge to helt nakne. Jeg kjenner jeg blir helt uvel av å skrive om det nå, det var så grusomt at jeg tror ikke jeg kan beskrive det engang. 

3. Jeg har aldri vært spesielt fan av å ha sex etter byen, rett og slett for at nattmat og søvn frister mye mer. Jeg presterte derfor å sovne av. Jeg følte meg så slem dagen etterpå, for jeg tror jeg hadde dødd innvendig om det hadde vært motsatt. Tenk å sovne mens man har sex, haha. 

4. Til vanlig synes jeg det å prompe er kjempe flaut. Jeg blir flau når andre promper også, selv om jeg ikke vet helt hvorfor. Uansett hvor trygg jeg er på de rundt meg, så promper jeg bare ikke. Dere kan derfor tro jeg hadde lyst til å synke under jorden å aldri komme tilbake igjen da jeg klarte å prompe under akten, mens begge var UNDER dyna. 

5. Jeg har dessverre opplevd alt for mange som har sagt veldig spesielle ting under sex. En av de utga seg for å være et dyr (OMG, haha), så hadde vi en som løp rundt på rommet å lekte supermann for at han selv synes han kom fort. Han kalte seg for veldig spesielle navn som hadde med “speed” å gjøre. Så har vi en annen en som skulle leke at han var faren min, ÆÆSJ hvem gjør sånt :-((

6. Av en eller annen merkelig grunn så har jeg det med å si et annet navn. Det kan være et navn jeg ikke har bekjentskap til engang, det bare kommer. Det har skjedd flere ganger at jeg har sagt et helt annet navn, og det setter virkelig demper på stemningen. Hadde ikke blitt så happy jeg heller om noen hadde kalt meg for “Mona”, haha. 

Jeg har bare et lite spørsmål til dere. Hvordan kan dette være mer rett? 

Enn dette?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi lever i 2017 folkens, vi må virkelig ha kommet lengre enn å ha fordommer mot kjærlighet. For det er akkurat det det er, kjærlighet. Noen føler kjærlighet for det samme kjønn, og noen føler kjærlighet for det motsatte kjønn. Det er vakkert uansett. Vi bestemmer ikke hvem vi skal elske, og det er akkurat derfor vi skal godta. Vi skal godta at ikke alle menneskene rundt oss kan føle nøyaktig det samme som oss selv. Hvor kjedelig hadde ikke det vært uansett? Tenk om alle skulle vært like. La oss legge ord som “jævla homo” og “homofili er ekkelt” på hylla, og heller ta oss en liten luftetur fra kjellerleiligheten vår. La oss ikke dømme noe vi ikke vet 🙂 LIK OM DU ER ENIG <3

Klokken 02.00 natt til søndag gikk jeg gjennom regjeringskvartalet. Det er rart å tenke på at en dag for 6 år siden ble livet mitt snudd på hodet. Beviset på hva som har skjedd er fortsatt synlig. Akkurat som et arr, som alle kan se. Jeg har også arr, det er bare ikke like synlig. Mine arr gjemmes ikke bak knuste vinduer og papp som dekker til vinduene. Mine arr gjemmes bak smil, latter, humor og glede. Hadde mine arr vært like synlig som bygningen, ville dere sett tårer, redsel og frustrasjon. 

Av en eller annen merkelig grunn finner jeg fred et sted jeg ikke burde kjenne uro. Det er et eller annet med akkurat dette stedet som gir meg ro. Det er ikke første gangen jeg velger denne ruten hjem, kun for å reflektere litt. Det er deilig å kunne legge bort tanker som blogg, stress og livet. Det er deilig å kunne kjenne litt på følelsen som gir meg smerte. Jeg trenger å kjenne denne følelsen. Det er min terapi. Jeg trenger ikke snakke, bare føle. Noen ganger er det nok. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag våknet jeg til en video dagbladet hadde lagt ut 22.juli for 5 år siden. Jeg fikk se bilder og videoer fra det mest fredfulle stedet jeg kjenner i Oslo. For 5 år siden var det alt annet enn fredfullt. Det var blod, tårer, redsel og tapte liv. Når videoen kom til Utøya måtte jeg stoppe. Jeg klarer ikke se hva jeg faktisk har vært gjennom. Jeg husker likene, redselen, sårene og blodet. Jeg husker følelsen av døden. Følelsen av og aldri skulle se mamma igjen. Hvordan kan jeg føle fred et sted der friheten ble brutalt revet vekk? Kanskje for at jeg ikke var der. Kanskje for at jeg ikke kjente redselen dere kjente. Kanskje for at jeg ikke kjente trykket av en bombe. Kanskje for at jeg ikke kjente glasskårene på kroppen min. 

Jeg tenker ofte på dere, for dere ble glemt. Det var ikke brutalt nok, det var ikke vondt nok. Terroren er omtalt som “det som skjedde på Utøya”. Hva med dere ? Hvor ble dere av? Dere som var på jobb. Dere som gikk i gata. Dere som uheldigvis befant dere på feil sted til feil tid. Hvem tok vare på dere? Vi var ungdommer og barn. Vi ble skutt på og drept. Det var brutalt, og det er brutalt. Men det var en bombe også. Dere kjente også på terror. Dere mistet livet, samtidig som dere også mistet noen dere bryr dere om. Dere har slitt med angst. Dere har vært lei dere. Dere har vært sint. Akkurat som oss. 

Kanskje det er derfor jeg føler fred på et sted jeg ikke burde. For jeg har glemt. Glemt hva som egentlig skjedde. Glemt at samfunnet har glemt dere. For det ikke var brutalt nok..