Vi lever i 2017 folkens, vi må virkelig ha kommet lengre enn å ha fordommer mot kjærlighet. For det er akkurat det det er, kjærlighet. Noen føler kjærlighet for det samme kjønn, og noen føler kjærlighet for det motsatte kjønn. Det er vakkert uansett. Vi bestemmer ikke hvem vi skal elske, og det er akkurat derfor vi skal godta. Vi skal godta at ikke alle menneskene rundt oss kan føle nøyaktig det samme som oss selv. Hvor kjedelig hadde ikke det vært uansett? Tenk om alle skulle vært like. La oss legge ord som “jævla homo” og “homofili er ekkelt” på hylla, og heller ta oss en liten luftetur fra kjellerleiligheten vår. La oss ikke dømme noe vi ikke vet 🙂 LIK OM DU ER ENIG <3
Klokken 02.00 natt til søndag gikk jeg gjennom regjeringskvartalet. Det er rart å tenke på at en dag for 6 år siden ble livet mitt snudd på hodet. Beviset på hva som har skjedd er fortsatt synlig. Akkurat som et arr, som alle kan se. Jeg har også arr, det er bare ikke like synlig. Mine arr gjemmes ikke bak knuste vinduer og papp som dekker til vinduene. Mine arr gjemmes bak smil, latter, humor og glede. Hadde mine arr vært like synlig som bygningen, ville dere sett tårer, redsel og frustrasjon.
Av en eller annen merkelig grunn finner jeg fred et sted jeg ikke burde kjenne uro. Det er et eller annet med akkurat dette stedet som gir meg ro. Det er ikke første gangen jeg velger denne ruten hjem, kun for å reflektere litt. Det er deilig å kunne legge bort tanker som blogg, stress og livet. Det er deilig å kunne kjenne litt på følelsen som gir meg smerte. Jeg trenger å kjenne denne følelsen. Det er min terapi. Jeg trenger ikke snakke, bare føle. Noen ganger er det nok.
I dag våknet jeg til en video dagbladet hadde lagt ut 22.juli for 5 år siden. Jeg fikk se bilder og videoer fra det mest fredfulle stedet jeg kjenner i Oslo. For 5 år siden var det alt annet enn fredfullt. Det var blod, tårer, redsel og tapte liv. Når videoen kom til Utøya måtte jeg stoppe. Jeg klarer ikke se hva jeg faktisk har vært gjennom. Jeg husker likene, redselen, sårene og blodet. Jeg husker følelsen av døden. Følelsen av og aldri skulle se mamma igjen. Hvordan kan jeg føle fred et sted der friheten ble brutalt revet vekk? Kanskje for at jeg ikke var der. Kanskje for at jeg ikke kjente redselen dere kjente. Kanskje for at jeg ikke kjente trykket av en bombe. Kanskje for at jeg ikke kjente glasskårene på kroppen min.
Jeg tenker ofte på dere, for dere ble glemt. Det var ikke brutalt nok, det var ikke vondt nok. Terroren er omtalt som “det som skjedde på Utøya”. Hva med dere ? Hvor ble dere av? Dere som var på jobb. Dere som gikk i gata. Dere som uheldigvis befant dere på feil sted til feil tid. Hvem tok vare på dere? Vi var ungdommer og barn. Vi ble skutt på og drept. Det var brutalt, og det er brutalt. Men det var en bombe også. Dere kjente også på terror. Dere mistet livet, samtidig som dere også mistet noen dere bryr dere om. Dere har slitt med angst. Dere har vært lei dere. Dere har vært sint. Akkurat som oss.
Kanskje det er derfor jeg føler fred på et sted jeg ikke burde. For jeg har glemt. Glemt hva som egentlig skjedde. Glemt at samfunnet har glemt dere. For det ikke var brutalt nok..
Jeg holdt på å skrive at dette er det siste dere hører fra meg når det kommer til denne saken her, men det er det selvfølgelig ikke. Jeg skal snakke ihjel likestilling, men jeg skal la puppedebatten få hvile litt nå. Jeg må likevel si at jeg er stolt. Jeg er stolt over Andrea og meg som bruker stemmen vår. Jeg er stolt over at vi står opp imot all hat og fordommer vi har fått. Ikke minst, jeg er stolt for at vi tør å stå for ting vi virkelig tror på.
Jeg tror på likestilling. Jeg tror på at vi kan endre samfunnet. Jeg tror på en bedre hverdag for kvinner, men også for menn. Jeg tror at vi en dag kan bare være kvinner og menn, uten å påpeke alle forskjellene mellom oss. Uten å måtte si at dette har ikke du lov til, men det har jeg. Det vil alltid være forskjeller mellom kvinner og menn, noe jeg bare synes er sjarmerende. Likevel skal det ikke være forskjeller på rettighetene våre, det er ikke sjarmerende. “Pupper kan ikke sammenlignes med likestilling” Du tar veldig feil, for selvfølgelig kan det det. Dere må huske at det finnes mange kamper å ta når det kommer til likestilling, dette er bare en av de. Jeg synes det er synd at mange velger å si at dette ikke kan være likestilling for vi går til kamp med puppene våre, det er jo AKKURAT det dette temaet handler om. Det har vært snakk om pupper og det har blitt lagt ut sensurerte puppebilder. Andrea og jeg valgte å ta denne kampen, rett og slett for at vi jenter ikke skal måtte sensurere puppene våre på lik linje med gutter. Det eneste som skiller en guttepupp og jentepupp er melkekjertler. Utenom størrelsen så er puppene våre helt like, så hvor er forskjellen?
Før jeg valgte å operere hadde kjæresten min ( som var en gutt vel og merke) større pupper enn meg. Jeg var helt flat, så om jeg forstår dere riktig så hadde jeg lov til å legge ut bilder da? Var det kanskje han som måtte dekke seg til? Siden han har større pupper enn meg? Jeg synes det er synd at det enda finnes holdninger som at jeg ikke kan delta i viktige ting som dette, for at at jeg har operert. Har silikonen tatt fra meg retten til å bruke stemmen min? Har vi virkelig ikke kommet lengre i 2017? Pupp er pupp folkens, det kan ikke sammenlignes med et kjønnsorgan. Dere som mener det må google litt mer og kanskje lære dere litt mer fakta før dere uttaler dere. Ja, en pupp kan bli sett på som seksualiserende, men det kan faen meg Morten sin six-pack også. Jeg får nok de samme følelsene av kroppen hans som han får av kroppen min, men han har mer rettigheter enn meg?
Jeg er lei av å høre om damer som ikke får amme på restauranter. Jeg er lei av å høre om fordommene de som soler seg toppløse møter. Det jeg synes er litt merkelig er at en pupp skal bli seksualisert, men det skal ikke lettkledde bilder? Ta dere en sjekk på Instagram, og dere vil finne utrolig mange. Skal dere kalle Andrea og meg for et dårlig forbilde, må dere ta resten av Instagram også. Det er ikke noe mer heldig at unge tror det er normalt å flashe rumpa si mens man ligger halvnaken i sengen som om at man viser puppene sine. Jeg vil heller se et casual bilde av puppene til datteren min, enn et bilde hun virkelig skal leke sexy på iført en liten string og en gjennomsiktig BH, det er meg da.
Likestilling kommer i mange varianter og temaer. Det er mange kamper man kan ta, og vi valgte å ta denne. Til dere som mente vi kunne gjøre det på en annen måte, virkelig? Dette var seriøst den beste måten å nå ut til folket. Vi klarte å engasjere og provosere, og det er akkurat det man må gjøre. Skal man ha en forskjell må man skape debatt, og det var nøyaktig det vi klarte. Forresten, så skal det også sies at dette absolutt ikke er den viktigste kampen å ta, men vi valgte å bry oss når det kom så mye negative reaksjoner på et bilde av en jente i bar overkropp. For hvorfor skulle det være så utrolig provoserende? Jeg sier det igjen, PUPP ER PUPP.
Helt til slutt. Dere kan ikke sammenligne dette med å gå naken eller toppløs midt i Oslo sentrum. Når har vi noen gang sagt det? Vi tok bilder hjemme, for det er som regler der de fleste går toppløse. Jeg har heller aldri sett en mann som går toppløs midt i Oslo sine gater 🙂 Hele poenget vårt var hvis ikke gutter må sladde niplene sine, hvorfor må jenter gjøre det da?
Jeg får ofte spørsmål som omhandler sex, og det er veldig mye jeg velger å ikke svare på. Hvor mange ganger Morten og jeg har sex i uka burde vel egentlig ikke være så interessant? Eller relevant for den saks skyld. Jeg tenkte uansett at jeg skulle ta opp diverse teamer en når det kommer til sex. Hva med ukens tema? Om du har et ønske om hva jeg skal skrive om, LEGG IGJEN EN KOMMENTAR <3 Denne gangen tenkte jeg å snakke om min første gang.
Jeg var dessverre alt for ung første gang jeg hadde sex som jeg har fortalt dere før. Jeg tror aldri jeg kommer til å fortelle dere hvor gammel jeg faktisk var, for hadde det vært min datter ville jeg spydd. Han var heldigvis kjæresten min, en kjæreste jeg aldri har fortalt dere om før. Jeg var veldig forelsket, og han ga meg faktisk intens kjærlighetssorg. Jeg kan enda huske smerten, så det sier vel kanskje sitt. Han var et par år eldre enn meg, og hadde derfor andre ønsker og behov enn meg. Jeg var veldig forelsket, så det ble plutselig veldig naturlig.
Jeg husker enda hvor livredd jeg var, for den berømte jomfruhinna skremte livet av meg. Skal jeg være helt ærlig med dere så husker jeg 2% fra start til slutt, så redd var jeg. Jeg hadde fått høre hvor vondt det kom til å være og at man mest sannsynlig ville begynne å blø. Jeg var livredd for å begynne å blø, for det ville vært kjempe flaut. Til min store overraskelse kjente jeg absolutt ingenting, haha. Det var ikke vondt og det var ikke godt, det var bare en stor skuffelse. Var det sånn sex skulle være ville jeg aldri ha det igjen, for da var det virkelig ikke verdt det. Det var nok bare jeg som var redd og usikker, og kanskje stengte ute hele situasjonen. Med engang jeg lærte meg å slappe av ble det mye bedre, selv om det tok lang tid. Det er faktisk bare noen år siden jeg begynte å like sex, noe som helt sikkert har med alder og erfaring å gjøre.
Noen tips til deg som skal ha sex for første gang.
♥ Ikke gjør noe du ikke vil, dette er det viktigste punktet. Vær så snill å lov meg at du ikke gjør noe du selv ikke ønsker. Det er absolutt ingen grunn til å stresse med sex, det er noe du kan ha nesten hele livet (etterhvert vil du sette mye mer pris på en god natt søvn 😉 hehe neida, joda). Jeg kan garantere at opplevelsen vil bli mye bedre om det er noe du vil, istedenfor noe du føler deg presset til å gjøre. DET ER INGEN GRUNN TIL Å STRESSE MED SEX 🙂 Jeg skulle ønske at noen fortalte meg dette.
♥ Snakk om det. Er du nervøs og redd? SI DET. Det er ingenting å skamme seg over, det er helt normalt. Bli enige på forhånd om noe er ubehagelig så er det lov å si ifra. Sex blir så mye bedre når det er åpenhet rundt, i promise. For alt du vet kan det være partneren din sin første gang også, og da kan det hjelpe mye å snakke om nervøsiteten først. Jeg kan love deg at h*n er minst like nervøs som deg, det var i alle fall min. Han måtte jo også gjøre alt av jobben, noe som sikkert er enda skumlere. Vi snakket om det på forhånd, og ble enige om å si ifra om det var noe. Jeg følte meg mye tryggere da 🙂
♥ Gjør det med en du stoler på. Det viktigste er at du føler deg trygg og komfortabel. Sex kan være utrolig sårbart og ikke minst privat, og da er det utrolig fint å dele det med en man stoler på. Jeg er utrolig glad for at min første gang var med en jeg stolte på, selv om det kanskje ikke var så bra. Det var ikke følelsen som betydde noe for meg da, men det at jeg gjorde det med en som respekterte meg og ønsket at jeg skulle ha det bra. Jeg har ikke hatt sex med så mange mennesker jeg ikke kjenner, men helt ærlig så er random sex alltid dårlig. Det er så mye bedre med en som kjenner deg, og jeg tror det vil gjøre din opplevelse mye bedre.
♥Prøv å slapp av. Tro meg, jeg vet selv hvor skremmende første gang kan være. Jeg vil si at dette henger mye sammen med punkt tre, for man vil automatisk slappe mer av om du kjenner personen. Jeg synes det er skummelt og drit kleint å ha sex med noen jeg ikke kjenner så godt i voksen alder, så det er absolutt ikke unormalt å føle seg usikker rundt mennesker man ikke kjenner. Derfor vil jeg anbefale på det sterkeste å vente til du er med en gutt/jente du virkelig liker.
♥ Ikke hør på andres skrekkhistorier. Som jeg skrev over her så var jeg livredd for at jeg alltid fikk høre hvor vondt det var når jomfruhinnen sprakk, og det er kanskje ikke så rart for det høres jo veldig dramatisk ut. Det er ikke særlig kult å høre at man kommer til å blø ut lakenet første gang man har sex, og at det kun er smerte. Sex vil være forskjellig fra person til person, så ikke stress over andres opplevelser. Jeg fikk kun høre hvor vondt det var, men jeg kjente jo ingenting? haha.
♥ Sist men ikke minst, BRUK BESKYTTELSE. Går du ikke på P-piller så er det lett å få tak i kondomer. Det er så utrolig viktig å beskytte seg under sex, ikke bare på grunn av graviditet men også kjønnssykdommer. Synes du det er kleint å kjøpe kondomer kan man få det gratis hos for eksempel helsesøster. Jeg snakker forresten veldig mye med helsesøsteren på skolen både før og etter sex, hun var virkelig til god hjelp. Anbefales <3
Daglig får jeg stygge kommentarer på denne bloggen om utseendet mitt. Hver gang jeg legger ut et Instagrambilde der rumpa mi er synlig får jeg alltid kommentarer på at jeg har liten rumpe eller #noass. Det samme skjer på bloggen. Jeg har ofte unngått å legge ut bilder der rumpa mi kanskje er litt for synlig eller litt for liten. Jeg får også høre at jeg er feit og stygg. Kommentarer om nesen min har også tikket inn. Jeg sto faktisk i speilet å studerte meg selv etter sist kommentar, for er den kanskje litt stor? Jeg hadde aldri tenkt over det selv, men kanskje det stemte. Det ser nesten litt sånn ut. Ville ikke du studert kroppen din om du hver dag hadde fått høre hva som er galt med den? Jeg er jo bare et menneske jeg også.
I alle år har bloggere har fått skyld for å skape press. De er for pene, for tynne, har alt for dyre klær og er bare operert. Jeg er absolutt ikke for å fremme operasjoner, og det er grunnen til at jeg har skrevet veldig lite om min operasjon. Jeg vil ikke påvirke en jente på 14 år til å ønske å ta silikon på grunn av at jeg har gjort det. Jeg har selv vært fast leser av mange bloggere, og jeg har selv kjent hvor stor påvirkningskraft man faktisk har. Likevel er det veldig dobbeltmoralsk at dere skylder på oss for å skape presset rundt operasjoner, for mye av grunnen til kompleksene man plutselig har fått er jo på grunn av dere. Jeg har en litt sånn “gi faen attitude” og har derfor sagt at mange av kommentarene ikke har gått innpå meg. Jeg har begynt å mislike rumpa mi på grunn av kommentarene jeg har fått, så ærlig skal jeg være. Det finnes dessverre flere tapere i denne verden enn hva vi kanskje tror. Jeg visste ikke hvor mange slemme mennesker det eksisterte før jeg fikk en blogg selv, herregud så naiv jeg har vært. Ja, du er en taper om du henger ut andre på nett. Stakkars familien din og vennene dine, om du i det hele tatt har noen.
Så om dere skal skylde på oss for å skape press, så gir jeg skylden tilbake til dere. Dere som er innom bloggere og andre sosiale medier kun for å slenge med leppa. Dere som er så misfornøyd med eget utseende at dere må tråkke ned på andres. Dere som har fått meg til å tenke at jeg har stor nese og liten rumpe. Du har skapt et press jeg aldri har kjent på før. Men vent, la meg gjette.. Jeg må takle det for jeg er en offentlig person? Dessverre, det er ikke sånn verden fungerer. Jeg håper bare at du som leser dette skjønner det presset VI må gjennomgå hver eneste dag. Det er ingen mennesker som har godt av å høre hva som er feil med eget utseendet, og det er menneskelig å ta det til seg. Jeg håper derfor at kan se hele personen neste gang du har lyst å fortelle en person at de er et dårlig forbilde på grunn av en operasjon eller andre grunner. Jeg håper du tar deg tid til å lese gjennom kommentarfeltet på hvert innlegg, kun for å se hva man faktisk må gjennomgå. Vi skaper press, men det gjør faen meg dere også.
Jeg elsker egentlig dette bilde, men jeg har aldri turt å legge det ut selv. Morten spurte om min tillatelse til å legge det ut på Instagram, og han fikk kun lov om han klipte vekk rumpa mi. Om dere går inn på Instagram-profilen hans vil dere finne det samme bildet, bare uten rumpe. Jeg sitter med klump i magen nå som jeg skal dele dette bildet, men jeg synes det er viktig at dere som lesere også forstår hvilket press VI OGSÅ må gjennomgå hver eneste dag. Hilsen ei som plutselig har begynt å mislike rumpa si.
“Du er så pen“. ” Ville gjort alt for å bli sammen med ei som deg“. Jeg husker enda hvor det kriblet i magen. HERREGUD en gutt på 19 år var forelsket i meg? Jeg husker enda hvor kjekk han var og ikke minst kul. Jeg visste at alle vennene mine kom til å misunne meg for å være sammen med en som han. Vi snakket sammen dag og natt, helt til vi bestemte oss for å møtes.
Det føltes ut som det beste valget å ta da, men mange år senere forstår jeg at jeg ble utnyttet av en voksen. Jeg vil ikke gå inn på nøyaktig hvor gammel jeg var, men jeg var et barn. Jeg var også under 16 år. Jeg vil kalle en gutt på 19 år voksen, eller ung voksen. Hva ville han egentlig med en liten fjortis jente? Jeg var så forelsket, og han lurte meg trill rundt. Han var kun ute etter en ting, og når han fikk det var jeg ikke verdt noe som helst mer. Denne hendelsen plager meg ikke den dag i dag, for vi alle vil oppleve og ikke få den kjærligheten vi kanskje ønsket og ble lovet. Vi alle vil oppleve å bli såret, og livet vil gå videre.
Det som derimot plager meg den dag i dag er å vite at jeg ikke er den eneste unge jenta som opplever dette. Det som også plager meg er at det finnes masse gutter som han, som utnytter alt for unge jenter. De er langt i fra kule som jeg engang trodde, de er noen skikkelig tapere. De får seg ikke noe på sin egen alder, og må derfor gå etter små jenter som vil forgude de. Hvem på 19 år må finne seg et barn å ligge med? Hvem vil i det hele tatt være med en alt for ung jente når man nesten er voksen selv? Jeg angrer på at jeg ikke fortalte noe til mamma, for selv om vi ikke hadde sex mot min vilje burde han absolutt fått sin straff. Jeg synes det var flaut å snakke med mamma om dette og holdt derfor kjeft. Jeg vet det er mange som synes det er tøft å snakke med foreldrene sine, så husk at du også kan snakke med helsesøster, lærer eller en annen voksenperson du kan stole på. Jeg synes det er trist å tenke på at jeg mest sannsynlig ikke er den eneste unge jenta han unyttet, og at jeg kanskje kunne ha stoppet det.
Hadde jeg funnet ut at Morten hadde vært på unge jenter hadde jeg kuttet han ut med engang, for det er ikke normalt. Det vil kanskje virke kult når man er ung, men når du blir voksen vil du innse at han kanskje ikke var så kul som du trodde. En 19 åring har jo også helt andre forventinger til et forhold enn hva en liten jente har. Jeg hadde aldri tenkt å ha samleie med han, men jeg hadde tross alt møtt mitt livs kjærlighet. Jeg kunne kanskje sagt at jeg burde visst bedre, men jeg hadde ikke de samme erfaringene da som jeg har nå. Jeg trodde det var normalt å være med mye eldre gutter, vi var jo som sagt veldig forelsket (trodde jeg).
Jeg håper du som leser dette lærer av denne historien, og virkelig forstår at det ikke er normalt at mye eldre gutter henger med alt for unge jenter. Mennesker som han burde blitt anmeldt, for det han gjorde var absolutt ikke greit. Selv om jeg var med på det, var jeg fortsatt bare et barn i forhold til han. Så vær så snill å noter deg dette !! ELDRE GUTTER SOM LIGGER MED UNGE JENTER ER IKKE NORMALT. Det er forskjell på en mann på 45 og som er med en dame på 25 og en gutt på 20 som er med små jenter på 14-15, det håper jeg du vet.
Nå er det faktisk bare noen få dager igjen til valg. Jeg gleder meg veldig mye kjenner jeg, hehe! Jeg har vært veldig frem og tilbake på hva jeg skal stemme. Jeg har lest meg opp på de to partiene det sto i mellom og funnet fordeler og ulemper. Man kan dessverre ikke være 100% enig med et parti, så man må nesten bare finne de man har mest likheter med. I dette tilfellet ble det Arbeiderpartiet. Mange vil sikkert tenkte “sjokk, hun var på AUF sin sommerleir på Utøya”. Vet dere hva? Jeg visste ikke hva AUF var når jeg dro på Utøya. Jeg kunne absolutt ingenting om politikk, og fikk faktisk kjeft av en gutt for at jeg spurte hvem Eskil Pedersen var haha.
Jeg har vokst og jeg har utviklet meg. Jeg har mine behov, og jeg har saker som jeg brenner for både personlig og for samfunnet. Jeg har mye mer likheter med arbeiderpartiet enn hva jeg har med høyre feks. Kanskje jeg hadde likt høyre bedre om de ikke hadde vært i en regjering med FRP. Hvem vet? Hvorfor jeg velger å stemme akkurat Arbeiderpartiet orker jeg ikke å kommentere, for da dukker alle disse bedrevitende menneskene opp i kommentarfeltet mitt. Det er ikke godtatt å ha forskjellige meninger, og det orker jeg faktisk ikke på en så fin dag som dette. Nå skal jeg ut å nyte resten av dagen, snakkes 🙂
Her om dagen fant jeg faktisk noe jeg fikk helt sjokk av å se. Er det noe jeg husker fra barndommen min så var det at jeg alltid fikk høre at jeg hadde arvet pappas kroppsbygning. Lange ben og en rumpe som går i ett med ryggen. Dette var aldri noe jeg tok meg nær av som barn, og heller ikke noe som påvirket meg i ungdomsårene. Som dere kanskje vet så var det puppene jeg slet med, men på den tiden så var det store puppene som var i fokus. Fokus på store pupper har vært så lenge jeg kan huske, men ikke rumpe.
Jeg skulle lage et innlegg med gamle bilder til dere, og det var da jeg kom over bilder av rumpa mi. Jeg har alltid følt at jeg har hatt liten rumpe, men jeg hadde faktisk glemt hvor ikke-eksisterende rumpe jeg hadde. Det er ikke vits å begynne med at jeg skaper press og er slem for at jeg sier at jeg hadde liten rumpe. Det er som å kjefte på meg for å kalle en banan for en banan. Jeg lo litt når jeg så på bilde av rumpa mi, for den var nesten litt søt. Det er også da jeg innså hvor mye trening faktisk hjelper, for både kropp og sjel. Treningen hjalp meg mye mer enn hva lommeboken gjorde i det jeg valgte å ta silikon. Etter jeg fikk pupper fant jeg noe nytt å klage på, mens treningen bare har gitt meg noe positivt.
Som dere ser så er det helt klart en forskjell, og jeg synes selv jeg har vært flink. Fokuset har aldri vært å få en stor rumpe, men heller en sunn kropp. Jeg lurer virkelig på hvordan 14 år gamle Sofie hadde taklet å ha denne rumpa i dagens samfunn. Jeg synes det er syk utvikling fra da jeg var ungdom, som ikke er mange år siden. Ingen av de rundt meg var opptatte av perfekte bryn, highlighter og moteklær. Dette var den tiden vi gikk i akkurat det vi ville, sminket oss som vi selv ønsket og bryn var bare bryn. Det eksisterte heller ikke noe press på den å ha den perfekte rumpe. Nå eksisterer det, og jeg skal være så ærlig å si at jeg på 22 år kjenner på dette presset. Det har vært mye jeg har vært usikker på å legge ut på grunn av kommentarer jeg kanskje kommer til å få, og mange ganger har de kommet også. Jeg har ofte fått høre at jeg har liten rumpe. Jeg har heldigvis lært meg å håndtere kommentarer om utseendet mitt, og det påvirker meg derfor ikke.
Det som påvirker meg derimot er hvordan det er å være ung i dagens samfunn. Jeg tenker faktisk ofte på det, og jeg får ofte kommentarer fra dere lesere om hvor vanskelig det kan være. Det er utrolig vondt for meg å lese, for jeg forstår virkelig at det kan være tøft. Mitt beste tips til deg er å være deg selv. Er det ikke litt kjedelig å være lik alle rundt deg? Du er unik, husk det. Gå i de klærne du selv ønsker, smink deg på din måte og ikke glemt å nyt livet. Jeg beundrer virkelig alle dere unge som må møte dette presset hver dag. Fyfaen, det kommer virkelig til å bli sterke mennesker ut av dere.
Hilsen Sofie 14 år, som ga faen at rumpa hennes ikke så ut som Kim K sin.
Vi nærmer oss Stortingsvalget med stormskritt, og samme som sist valg har jeg bestemt meg for å ikke stemme. Jeg synes det er unødvendig å stemme, og helt ærlig så vil ikke stemmen min utgjøre en forskjell. Jeg vet heller ikke noe som helst om politikk, og vet derfor ikke hvilket parti jeg skal stemme. Neida, selvfølgelig skal jeg bruke stemmen min når jeg har vært så heldig å fått en. Vi burde være evig takknemlig for at vi lever i et land med demokrati, der vår stemme er den som gjelder. Vi kan si hva vi mener, vi kan være enige og vi kan være uenige. Dette er en selvfølge for oss, men sånn er det dessverre ikke for alle. Det er så mange mennesker der ute som drømmer om de mulighetene vi har, så la oss bruke den!
Ved å ikke stemme fraskriver du deg retten fra å klage, synes jeg. Om du ikke vil være med å bidra til samfunnet, kan du heller ikke klage på valgene som blir tatt og gjort i ettertid. Det er mange som også mener at den ene stemmen ikke vil avgjøre noe som helst, men tenk om alle skulle tenkt sånn? Jeg leste faktisk en artikkel fra 2013 som startet med ” Nesten halvparten av de under 30 blir sittende i sofaen” og ” Siden 1995 er det de yngste velgerne samt 30-40 åringene som i størst grad har latt være og bruke stemmeretten sin”. Det gjør meg oppriktig trist å lese, og jeg håper virkelig at alle som har stemmerett bruker den.
Jeg så faktisk også en dokumentar på NRK1 i går, som handler om Leo som aldri har stemt før. Jeg synes den var utrolig interessant og ikke minst lærerik. Selv om den er 4 år gammel, vil jeg virkelig anbefale dere å se den HER. Om du er usikker på hva du skal stemme kan du også ta TV2 sin test HER. Jeg har ikke klart å bestemme meg helt enda hva jeg skal stemme, men det står mellom Arbeiderpartiet eller Miljøpartiet de grønne. Jeg kjenner at jeg ikke er spesielt interessert i å gå inn på hva eller hvorfor, men som dere sikkert forstår så kjemper de for saker jeg bryr meg om. Jeg synes det er interessant å høre hva leserne mine tenker å stemme og hvorfor, så om du har lyst til å dele med meg, gjerne legg igjen en kommentar 🙂
Vanligvis har jeg veldig lett for å lese mennesker, og jeg forstår ofte om noen er seriøs eller ikke. Det er selvfølgelig vanskelig å lese et menneske gjennom en anonym kommentar, men jeg klarer likevel å forstå. I går fikk jeg en kommentar som jeg helt ærlig ikke skjønte om den var ment godt eller ikke. Det sto veldig mye fint i denne kommentarer, men likevel. Likevel påpekte denne personen at jeg gikk kledd i klær som egentlig ikke var ment for min kropp, men at det var SÅ BRA at jeg bare ga faen. Det er det samme som å si “Du er stygg, men du kler det”
Siden jeg er toppblogger burde jeg vel egentlig si ” jeg gir faen, kropp er kropp”, men vet du hva? Jeg gir faktisk ikke faen. Jeg er et menneske jeg også. Jeg har komplekser med kroppen min akkurat som deg. Jeg har kanskje ikke lov å si det, for jeg er et forbilde for mange. Men vet du hva? Et forbilde for meg er noen som tør å være ærlig, og ikke bare perfekt. Ingen mennesker er perfekte, og vi alle har et eller annet vi er misfornøyd med. Jeg er absolutt ikke misfornøyd med kroppen min, men når jeg får en kommentar som indirekte forteller at jeg er chubby tenker jeg selvfølgelig over det. Nei, jeg er ikke KJEMPE TYNN, men jeg er tynn. Jeg vet ikke hvor tynn man må være for å kunne ha på seg en sort body, som jeg hadde på innlegget denne kommentaren tikket inn?
Har vi virkelig kommet dit at det finnes klær som kun er ment fort super tynne instagrammere? som du valgte å kategoriserte “denne gruppen”. Jeg reagerer også sånn på at det skal hylles så jævlig å ikke være kjempe tynn. Kan vi ikke akseptere hverandre for den vi er? Noen er tynne, noen er slanke, noen er chubby og noen er overvektige. Har det så forbanna mye å si? Må vi kategorisere kroppene våre til “super tynne instagrammere” og “YOU GO GIRL SOM VISER FREM VALKENE DINE” Kan vi ikke bare holde kjeft og la menneskene rundt oss ha den kroppen de har? Går det utover DIN hverdag at noen på Instagram er kjempe tynn? Eller at noen går i klær du ikke mener passer kroppen deres? Nei vet du hva. La oss gjøre verden til et bedre sted, og heller begynne å støtte opp hverandre istedenfor å dra ned. TAKK FOR MEG.
