Da jeg var 13 år gammel fikk jeg oppleve min første forelskelse, og den var så sterk at jeg gikk rundt med vondt i magen. Jeg trodde jeg hadde funnet kjærligheten i mitt liv. Han var nok ikke like forelsket i meg, for han var bare ikke utro en gang, men fire. Det var heller ikke jeg som forlot han, men han som forlot fra meg. Han var utro mot med en uke etter at jeg hadde fått telefon om at pappa var død og gjorde det slutt med meg noen uker senere.
På veldig kort tid hadde jeg mistet de to mennene i livet mitt som betydde mest for meg. Begge var borte for alltid, men bare på hver sin måte. Sorgen for pappa var selvfølgelig verst, men det var også vondt å bli sviktet av det mennesket du virkelig elsket da du trengte han aller mest. Jeg var ung, men når jeg tenker tilbake på det i dag så var det ekte kjærlighet fra min side. Jeg vet mange mener at man ikke kan finne kjærlighet når man er så ung, men jeg fikk bevist det motsatte.
Vi hadde aldri fungert i det voksne liv, og jeg er er ikke annet enn glad for at det tok slutt mellom oss. Vi var ikke rett for hverandre, og jeg hadde aldri hatt Morten om vi hadde holdt sammen. Likevel gjør det noe med deg som person å bli sviktet på den måten, det gjorde det i alle fall med meg.
Da jeg var hos han klarsynte så påpekte han at Morten og jeg hadde fått det bedre for at jeg endelig har klart å slå meg til ro, noe som virkelig stemmer. Da vi var på vårt beste i mitt forrige forhold satt jeg å så for meg den dagen det kom til å bli slutt. Jeg så for meg hvordan det kom til å bli å bo alene, sove alene og hvordan det kom til å være å ha kjærlighetssorg igjen. Det var ingen grunn til å tro at det kom til å bli slutt mellom oss, men jeg satt likevel å så for meg slutten.
Jeg har dessverre vært helt lik med Morten noe som selvfølgelig har vært veldig ødeleggene for oss. Jeg er så redd for å bli forlatt, at jeg er den som forlater om det gir mening? Jeg ser for meg det verste, slik at jeg enten har mulighet til å gå ut av forholdet før det skjer, eller at et eventuelt brudd ikke skal komme som et sjokk for meg. Jeg MÅ være forberedt slik at jeg ikke skal ha det slik 13 år gamle Sofie hadde det.
Jeg innså heldigvis etterhvert at jeg ikke kunne holde på slik mer, for da ville jeg aldri klare å finne kjærlighet med noen uansett hvor rett eller bra det var. Jeg begynte derfor å jobbe med problemet, og plutselig var Morten og jeg på et helt nytt sted i forholdet vårt. Jeg hadde glemt hvor bra vi kunne ha det, for jeg var alt for opptatt av å beskytte meg selv for å ikke bli såret. Jeg kan ikke la fortiden min ødelegge fremtiden, og jeg vet at jeg aldri hadde tilgitt meg selv om jeg hadde mistet Morten for at jeg var redd for å slippe han inn ♥
Det er mange måneder siden jeg hadde sånne tanker sist, og for aller første gang så ser jeg faktisk en fremtid istedenfor en avslutning. Jeg kan se for meg at vi en gang gifter oss, får barn og kjøper hus sammen. Jeg kan se for meg for alltid, og det er så fint.
Shit dette traff meg alt for godt… Jeg sliter med akkurat det samme, og det er ødeleggende for forholdet jeg er i 🙁 I blant dytter jeg kjæresten bort fordi jeg er så sikker på at han skal slå opp med meg uansett, og jeg trenger konstante bekreftelser på at han ikke skal noe sted. Dette tærer veldig på oss. Takk for at du er så åpen så jeg føler meg mindre alene <3
<3 <3 <3 masse klemmer til deg
Off vet sånn hvordan du har det, jeg hsr det litt slik enda, å vi har vært sammen i 5år, traff han ds jeg var 16år. Jeg går enda å “venter” på den dagen det skal være over. Kan fort ligge å tenke på kvelden å begynne å gråte av tanken på at han skal gå i fra meg. Det er ikke mye godt å ha det slik for han betyr alt for meg. ❤ godt du har kommet lenger enn meg 😂
Håper virkelig at du finner ut av det <3 Det er utrolig kjipt å gå rundt å ha det sånn!
Herregud, dette er faktisk helt likt min egen situasjon! Bare jeg var 16 år. Ikke bare var han utro men også voldelig, og jeg lot han.
Nå som jeg tenker tilbake på det var det ekte kjærlighet fra min side. Det er den sterkeste kjærligheten jeg har opplevd. Ikke fra han selvsagt men fra meg. Men den var vond og grusom.
Jeg mistet ikke pappa, eller noen nære familiemedlemmer slik som deg (stor klem til deg<3) men ellers er det veldig likt med min nåværende kjæreste. Jeg har endelig forstått at jeg ikke kan ha de tankene og at kjæresten min nå, ikke er i nærheten av min forrige
Utrolig godt å høre at du kom deg ut av et slikt forhold, for det der fortjener ingen! Jeg sender deg masse masse klemmer <3
Kjenner meg igjen i det du sier. Og når jeg leste nå så fikk jeg litt flashback fra da eksen min var utro. Jeg er glad for at du fant Morten og at dere har det fint og kan se en fremtid. Det unner jeg deg virkelig etter all motgang du har hatt opp igjennom!
Håper en dag det samme vil skje meg 🙂
<3 <3 <3 <3
Det vil det!
Så fint et innlegg❤️
<3 <3 <3
Dette traff meg så mye, at jeg fellte en tåre. U go girl, jeg heier på deg❤️
<3 <3 <3 <3
Fint innlegg. <3
Og så trist alt det du opplevde som bare 13åring. Men så flink du er og ikke minst bra for deg at du klarte å finne ut av "problemet" og jobbe med det sånn at du og Morten kan ha det bra, på ordentlig. Jeg sitter enda fast der at jeg er alt for redd til å bli forlatt så tenker ofte på å gjøre det slutt bare fordi jeg ikke vil bli forlatt.
Håper du også finner ut av det til slutt.. <3
Det var trist å lese , men også noe bra å lese 🙂
Jeg lurer på om du har noen tips til å komme ut av en slik boble som du har vært i ? Jeg er selv i en slik boble å jeg prøver å komme meg ut av den, men det er virkelig ikke lett, så lurte på om du hadde noen tips 🙂
Skal jeg være helt ærlig så vet jeg ikke. Jeg føler selv at jeg bare kom til det punktet, om det gir mening? Uansett, masse lykke til <3