Det føles ut som at uansett hvor jeg snur meg så ser jeg nyforelsket kjærestepar, giftemål, barn og familielivet. Jeg har jo kommet veldig i den alderen der jeg er midt mellom alt. Noen av vennene mine er fult opptatt med familielivet, mens noen er ute å fester hver eneste helg. Det er en litt rar alder å være i, om jeg kan si det sånn? Er det et sted jeg kanskje har følt meg litt alene, så er det at jeg ikke søker eller ønsker noen av de tingene som menneskene rundt meg gjør. Jeg kjenner ingenting når jeg ser en baby, ja de er søte, men det stopper på en måte der. Jeg har ikke sett for meg hvordan bryllupet mitt skal være, og jeg vet helt ærlig ikke om jeg noen ganger har søkt eller ønsket det typiske familielivet.
Jeg vet så vidt hva jeg vil gjøre om et år, så det å skulle planlegge eller ønske noe som kanskje skjer om mange år klarer jeg ikke. Jeg vet at det er mange som kanskje ikke ønsker barn eller familielivet akkurat nå, men de aller fleste jeg har snakket med har en plan. De skal ha barn innen en viss alder, også skal de være gift. Jeg vet ikke om jeg vil ha barn en gang, og jeg klarer i alle fall ikke å se for meg når jeg eventuelt skulle startet å planlegge eller bestemme meg for en alder når det eventuelt skulle ha skjedd. For å være helt ærlig med dere så vil jeg bare være ung så lenge jeg er det. Jeg føler at alle aldre har sin sjarm, men at vi noen ganger stresser oss gjennom. Da jeg var ungdom ville jeg bare være voksen. Jeg ville begynne med sminke, begynne med stringtruser, få meg kjæreste og leve som en voksen.
Etter at jeg hadde blitt “voksen” så var det jo normalt å flytte inn sammen med kjæresten sin, og det hadde nesten vært rart på min alder å ha en kjæreste uten å være samboer. Når man endelig hadde fått til å flytte sammen, så er det viktig å planlegge å kjøpe noe sammen. Alt skal noen ganger skje så fort, og jeg føler at man stresser så mye for å få til alt man ønsker i livet. Jeg tror helt ærlig man noen ganger glemmer å nyte akkurat her og nå, og hele tiden bare tenker på fremtiden. Jeg vet ikke om noe av det jeg skriver akkurat nå gir mening, eller om det bare er jeg som tenker og føler det sånn. Jeg vet heller ikke hva jeg vil med dette innlegget, men det er bare noe jeg har tenkt mye på den siste tiden. Jeg føler meg bare noen ganger litt alene, og jeg har så alt for mange ganger fått høre at jeg må planlegge fremtiden. Planlegge med tanke på jobb, hus, bil, familie, barn and you name it. Jeg kjenner i alle fall for min del at jeg bare ønsker å leve her og nå, også løser vel ting jeg på en eller annen måte.. ❤️
Bra skrevet Sofie, tror det viktigste man gjør er å se hva man selv føler for til en hver tid❤️ Keep doing u boo!!
Kloke tanker, bra å stoppe opp litt og kjenne etter hva man selv vil
Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, jeg må ofte “stoppe opp” og minne meg selv på å nyte akkurat her og nå… Ikke stress med fremtiden, for er det noe jeg har erfart, så er det at den kommer fort nok uansett. De gangene jeg virkelig trenger å minne meg selv på å chille, så hører jeg på Trace Adkins sang, You’re gonna miss this… Det er ikke slik musikk jeg normalt sett hører på, men den gir meg en oppvekker og får meg til å innse at jeg må slutte å stresse over fremtiden
Hei Sofie.
Jeg er mye eldre enn deg, og har aldri tenkt på når jeg bør få barn og når jeg bør bli samboer med noen. Du har god tid, og kan slappe av, selv om folk rundt deg får barn og samboer.