NOEN TANKER RUNDT DENNE BRANSJEN

Det er utrolig hvor mye man tenker og reflekterer når man sitter helt alene i en bil i over 17 timer. Jeg kjenner likevel at jeg hadde skikkelig godt av det, for jeg kjente på tanker og følelser som jeg ikke har orket å ta tak i tidligere. Dere vet jo hvordan jeg er når det kommer til å snakke om hvordan jeg har det, og den siste tiden så har jeg hatt det så bra så jeg har vært redd for å kjenne på ting som kan være vanskelig. Jeg har vært så redd for å ta tak i problemer, for jeg har ikke ønsket å gjøre noe som kan endre hvordan jeg har det akkurat nå. En av de tingene jeg virkelig tenkte over er hvordan jeg har endret meg som menneske de siste årene, både på gode godt og vondt.

Jeg tror kanskje jeg var litt for rebell i hele 2017 og store deler av 2018, for jeg fikk til slutt så nok av meg selv og de kjipe kommentarene, at jeg trakk meg helt tilbake. Jeg sluttet å mene noe, og var livredd for å legge ut noe som kunne provosere, misforståes eller gjøre at noen følte for å ta meg. Det ble derfor lettere å ikke mene noe, for på den måten er det ingen som kan “arrestere” deg. Jeg hadde det ikke bra med meg selv, og det ble derfor ekstra vanskelig med kjipe kommentarer, stormer og kritikk. Alle som kjenner meg på privaten vet at jeg er en person med sterke meningen, jeg sier i fra når noe er urettferdig og jeg har aldri vært redd for hva noen måtte tenke og tro om meg. På sosiale medier er jeg ganske annerledes, for jeg har vært livredd for å bli misforstått eller at noen skal være sint på meg.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg føler det har blitt en veldig kultur der alle skal være så perfekte, aldri si noe feil eller ha egne meninger for å ikke miste samarbeidspartnere eller tape ansikt. Det er så viktig å være 100% korrekt hele tiden utad, men finnes det egentlig noen mennesker der ute som er 100% perfekte hele tiden? Som aldri gjør feil? Som aldri er et dårlig forbilde for de rundt seg? Eller som aldri gjør noe som sårer andre? Jeg forstår jo hvorfor så mange har blitt usikker, for med en gang man gjør en feil så kommer vi rett på denne “cancel culture” der folk skal avfølge og sende mail til samarbeidspartnere. Det er lite rom for å tråkke feil, til tross for at det er noe alle mennesker gjør, uavhengig jobb eller hvilken type person du er. Selvfølgelig har noen mer ansvar enn andre, men absolutt alle mennesker tråkker feil i løpet av livet, det er jo også den eneste måten man virkelig lærer på.

Jeg har gjort mye jeg aldri ville gjort den dag i dag, men jeg har også lært av feilene mine. Både her på bloggen, men også på privaten. Jeg har jo lyst til å vise dere hvem jeg er både på godt og vondt, og om det gjør at noen ikke liker meg eller reagerer på meningene mine, så ønsker jeg heller det, fremfor å bli likt for noe jeg egentlig ikke er. Det er trygt og godt å ikke mene noe særlig, eller å stå opp for seg selv når man føler seg urettferdig behandlet, men jeg kjenner meg ferdig med det. Jeg skal sakte men sikkert begynne å finne tilbake til den jeg egentlig er, og ikke være så redd for at noen skal mislike meg. Samtidig som at jeg skal fokusere på de positive tingene, og jeg er ferdig med å legge energien min på ting som ikke gir meg noe. De tingene jeg ikke kan gjøre noe med, det som gir meg unødvendig stress og en dårlig følelse. Jeg har lært så mye de siste månedene, og jeg gleder meg til at dere skal få bli litt bedre kjent med meg igjen <3