Helt ærlig, så tror jeg faktisk at 20-årene er de beste årene i livet ditt. Det er nå vi skal lære, utforske og utvikle oss. Vi skal oppleve å gå fra det å være ungdom til å bli en voksen. Noen av oss vil snart stifte familie og kjøpe hus, mens andre vil enda feste og studere. 20-årene kan oppleves så forskjellig, noe jeg merker veldig godt i min vennekrets. Jeg har noen som allerede har fått seg leilighet, mann og barn. Så har vi resten av oss som fester, sover lenge, trener, jobber og melder seg på Paradise Hotel (hehe). Selv om jeg bare er 22 år gammel (nesten 23), så er det et par ting jeg har lært i løpet av livet. og som jeg gjerne vil at alle dere som er og nærmer seg min alder også skal vite.
Ha kontroll på pengene dine.
Penger løser ikke alle problemer, men det er SÅ viktig å ha kontroll over økonomien sin. Husk at penger og god økonomi er noe du vil trenge for resten av ditt liv , og det er akkurat derfor det er så viktig å ha kontroll over pengene dine. Jeg fikk lære den harde veien, og brukte opp over 500.000 av erstatningen min på pupper, klær, sminke og annet tull. TENK om jeg hadde spart alle de pengene, da hadde jeg hatt så mye penger jeg kunne spyttet inn i en leilighet. Vi begynner å bli så voksen nå, så vær så snill å se viktigheten av penger. Du trenger ikke å dra ut å spise hver eneste helg, du må ikke alltid på kino eller ha den dyreste designer vesken. Jeg kan love deg at det føles så mye bedre å faktisk spare penger istedenfor å bruke de.
Man kommer ingen vei med å gjøre den samme feilen to ganger.
Gjennom hele livet skal vi ta valg som ender opp med å være feil for oss. Vi kommer til å angre, gråte og være oppgitt. MEN det er hva vi gjør etterpå som er så viktig. I svært få tilfeller vil det lønne seg å gjøre den samme feilen om igjen, og jeg vil derfor anbefale å starte på nytt istedenfor. Livet er fult av muligheter, man må ikke alltid oppsøke de man allerede har prøvd. Eller hva? 😉
Det er ikke antall venner du har som betyr noe.
Jeg husker før hvor viktig det var for meg å ha mange venner, slik at alle rundt meg skulle se at jeg var populær. Jeg hadde mange venner, men få jeg kunne kalle for en ekte venn. Som dere kanskje har forstått nå så har jeg valgt ut de vennene jeg ønsker å ha i livet mitt, og antallet er ikke så stort da jeg ofte føler meg alene i storbyen. Likevel er det ikke det som betyr noe, men hvem jeg faktisk har i livet mitt. Jeg tror ikke dere vet hvor fantastiske vennene mine er, og jeg unner virkelig alle å ha slike mennesker i livet sitt. Etterhvert vil også du finne ut at det ikke er antall venner som teller, men hvem som faktisk er der når du trenger de mest. Det er også viktig å se verdien i vennskapene dine, og behandle de menneskene som bryr seg om deg bra.
Du må faktisk jobbe for det du vil ha.
Jeg tror ikke jeg er alene med å ha angret over hvor lite seriøst jeg tok for eksempel videregående? Jeg vil håpe og tro at alle på min alder nå vet verdien av det og faktisk jobbe hardt, og hvor utrolig viktig det er. Ingenting i livet kommer gratis, med mindre du er en bortskjemt drittunge (alt for mange av de dessverre). Om du går på videregående akkurat nå, vil jeg virkelig anbefale deg å bare bite tennene sammen og holde ut. Husk at det er den innsatsen du gjør NÅ som skal ta deg videre i livet. Det er så utrolig kjipt å ikke komme inn på den skolen eller linjen man ønsker for at man ikke tok videregående seriøst nok. Man MÅ jobbe hardt for å oppnå det man vil her i livet, og det vil du også etterhvert erfare.
Det er OK å ikke alltid ha rett.
Personligheten min har alltid vært en utfordring for meg, da jeg alltid har vært veldig sta. Det er ingen hemmelighet at jeg ELSKER å ha rett, og kan ofte forsette diskusjonen selv om jeg har forstått at jeg har tapt for lenge siden. Jeg var mye verre da jeg var yngre, for på den tiden var det virkelig verdens undergang å skulle ta feil. Nå har jeg forstått at det er OK å ikke alltid vite hva som er rett, og at det faktisk er ganske flaut å alltid skal være den som vet best. Jeg tror også at jeg og mange av dere er i en alder der vi gjerne ønsker å ha rett, og mange ganger tror vi vet alt. Noe vi faktisk ikke gjør. Vi er bare i begynnelsen av 20-årene, og vi må derfor være åpen for å kunne høre andres synspunkter på saker og ting. Det er også viktig å kunne svelge et par kameler noen ganger, selv om man kanskje innerst inne vet at man har rett. Det handler om å gi og ta, ikke sant?
Stå opp for meningene dine
Det verste jeg vet er mennesker som ikke har egne meninger. Beklager alle jeg fornærmer nå, men ANER dere hvor viktig det faktisk er å kunne stå opp for seg selv? Du kan ikke leve etter å tilfredsstille alle andre hele tiden, da vil du aldri bli lykkelig selv. Stå for det du tror på, og forstå hva du er verdt. Du vil etterhvert møte så mange situasjoner der det er viktig å faktisk kunne si i fra. Det er ikke greit at sjefen forskjellsbehandler de ansatte. Det er ikke OK at vennene dine behandler deg dårlig og det er ikke farlig å si ifra når noen gjør noe feil.
Hva ville du fortalt den yngre utgaven av deg selv?
